Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Huff wed :(:hug: Vi har en tulleperiode med søvn her og. Hun vil sove - vil veldig, prøver alt hun kan men blir frustrert når hun ikke får til.

Meen hun hilser og sier at hun har en fjasete mamma - det er litt artig.

http://youtu.be/U5jPDeBxguk

man begynner jo å le selv av den latteren , selv på morgenkvisten :lol:

Herlig!

@soelvd : den fødte hestevisker :wub:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

@raksha :lol: Søt!

Var på helsestasjonen i dag. 73 cm og 9,4 kg. Store gutter nå! Også treffer vi alltid på en som vi pleier å snakke med der. Hun jobber der, men er ikke helsesøster... Hun kommer alltid med så dustete råd! Hun spurte hvordan det gikk, og vi fortalte om nattskrekken. At de hyler etter leggetid. Klagde ikke eller noe, bare sa at vi pleide å ta ungen opp og bære rundt på han til det er over. Men nei, det er da bare å la han ligge i senga å hyle, må skjønne! Men det er da virkelig ikke noe problem for oss å bare ta han opp. Er jo mye verre for oss også å bare la han ligge. Er ikke gøy å høre på. Fatter ikke hvorfor vi blir rådet til å gjøre ting som strider mot alt av instinkter! Hun har sagt veldig mange teite ting før også.

Anyway, i dag gikk legginga knirkefritt :D (Nesten.)

Den der holdningen sitter så utrolig godt fast i mange, særlig litt eldre folk. Vet ikke hvor mange ganger moren min fortalte meg at unger tåler da å gråte litt. Jeg forsto aldri hvorfor de skulle ligge å gråte, er det noen vits i at små babyer skal ha det vondt da?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den der holdningen sitter så utrolig godt fast i mange, særlig litt eldre folk. Vet ikke hvor mange ganger moren min fortalte meg at unger tåler da å gråte litt. Jeg forsto aldri hvorfor de skulle ligge å gråte, er det noen vits i at små babyer skal ha det vondt da?!

Ja, ikke sant. Denne damen er ikke gammel heller. Og vi ba ikke engang om råd :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Magen vokser, og jeg teller uker til ordinær ultralyd - bare drøye 3 uker til nå :D

Nesten 15 uker på vei:

145-kveld.jpg

Bildet er tatt på kvelden, og den er ikke fullt så stor på morgenen, men det har helt klart kommet frem en mage de siste par ukene :D

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så masse pes fra endel mennesker om hvor teit rosa er og hvor unødvendig det er med rosa på jentebarn (ikke her, men alle andre steder). Nesten så det er en kul trend å være anti-rosa og anti-babyblå. Vel, jeg er en skikkelig sucker for baby-rosa og synes hun er supersøt i det, gruer meg til hun kan bestemme selv :lol: Kjøpte bergans-dress til halv pris i dag, den var såå fin!

1544565_10152285729302225_33254696189805

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anti rosa? For en greie. Det er en farge liksom, vi trenger ikke tillegge den så mye makt enten den er på gutter eller jenter.

Men det kan godt hende Tuva blir som H, han liker rosa veldig godt, og velger rosa tøy før annet som regel. Enn så lenge iallfall for her er det han som får pes for rosa av de andre barna, ikke foreldrene hans. Bare innimellom riktignok og heldigvis. Han er tøff som står i det, sier i mot og fortsetter å ville ha på seg rosa bling Hello Kitty solbriller på barnehagen. Det snur nok om ikke så lenge vil jeg tro. Det synes jeg er trist da fordi da går det forbi rosa, men jeg kunne ikke brydd meg mindre over hva andre kler ungene sine i.

Rart at folk legger så mye i en farge.

Jeg synes ikke rosa er en spesielt fin farge, men herregud, det er liksom bare det det er. En farge. Like mye for gutter som for jenter som for hunder som for voksne. Ingenting smitter gjennom rosa.

Tuva er en supersøt rosa karamell hun! :heart:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anti rosa? For en greie. Det er en farge liksom, vi trenger ikke tillegge den så mye makt enten den er på gutter eller jenter.

Men det kan godt hende Tuva blir som H, han liker rosa veldig godt, og velger rosa tøy før annet som regel. Enn så lenge iallfall for her er det han som får pes for rosa av de andre barna, ikke foreldrene hans. Bare innimellom riktignok og heldigvis. Han er tøff som står i det, sier i mot og fortsetter å ville ha på seg rosa bling Hello Kitty solbriller på barnehagen. Det snur nok om ikke så lenge vil jeg tro. Det synes jeg er trist da fordi da går det forbi rosa, men jeg kunne ikke brydd meg mindre over hva andre kler ungene sine i.

Rart at folk legger så mye i en farge.

Jeg synes ikke rosa er en spesielt fin farge, men herregud, det er liksom bare det det er. En farge. Like mye for gutter som for jenter som for hunder som for voksne. Ingenting smitter gjennom rosa.

Tuva er en supersøt rosa karamell hun! :heart:

de andre barna ( og pappaen) har nådd inn til A.

Rosa er UT! Jenteleker er UT! Alt skal være tøft og guttete.

Jeg som var redd for å få jente fordi jeg ikke forstår pynting og dukkelek synes det er litt trist faktisk.

Men det måtte jo komme :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, altså, det er ikke sånn at det er krise om det går i noe annet enn rosa her, hun går jo i mange farger, men JEG liker rosa og på mange høres det ut som rene barnemishandlingen. For da setter man de i kjønnsroller og det er ikke måte på. Når hun blir stor nok til å velge selv skal hun få velge akkurat det hun vil av farger, men inntil videre nyter jeg å få plukke ut det jeg liker :lol:

Forøvrig lilla i dag!

10257806_10152286622537225_8812870091709

@Irenen for en heeeeerlig liten bump du har fått :ahappy:

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er anti-babyrosa like mye som jeg er anti-babyblå og anti-gul. Jeg personlig kan ikke fordra fargen, ferdig snakka. Hva Tuva måtte få av klær som er babyrosa blir brukt (jeg fikk bittelitt hull i tenna og diabetes av hentesettet som ble strikket av svigermor, men men), men jeg personlig kjøper babyrosa klær til T like lite som jeg kjøper det til meg selv (jeg benytter sjangsen mens jeg fremdeles har noe å si :D ). Hva andre måtte kle barna sine i bryr jeg meg veldig lite om, barn er vakre i seg selv, ikke pga klærne de har på seg.

Den der kjønnsrolledebatten og farger faller jo på sin egen urimelighet, at det går an å tilegne farger så mye makt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes at navn er spennende, så jeg tenkte å dele tips med dere vordende foreldre. :rofl:

Hvis du ønsker noe nytt og trendy, gå for navn fra denne listen. De 30 første fornavn, som har lavest gjennomsnittsalder i befolkningen 1. januar 2014:

http://ssb.no/169858/de-30-forste-fornavn-som-har-lavest-gjennomsnittsalder-i-befolkningen-1.januar-2014

Hvis du ønsker noe litt gammeldags hvor du er garantert at barnet ikke kommer til å gå i samme klasse som tre andre med samme navn, så er det bare å velge fra denne listen. De 30 første fornavn, som har høyest gjennomsnittsalder i befolkningen 1. januar 2014:

http://ssb.no/169856/de-30-forste-fornavn-som-har-hoyest-gjennomsnittsalder-i-befolkningen-1.januar-2014

PS. Ville kanskje unngått nr. 1 på herresiden på siste liste.

:rofl: Hehe, jeg synes at det er ganske artig å se hvordan navnetrendene endrer seg, og det illustrerer jo disse listene ganske godt. Det var noen navn på den siste listen som jeg ble overrasket over, men det er nok fordi jeg kjenner yngre mennesker med disse navnene og tenker ikke på dem som så veldig gammeldagse. :)

---------

Når det gjelder farger så hadde nok mine foreldre sett frem til å ha en liten en å kle i rosa da jeg kom til verden, men med eldre brødre så synes jo ikke jeg at rosa var særlig kult. Dukker var også skikkelig teite. Ville jo være som brødrene mine. :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er anti-babyrosa like mye som jeg er anti-babyblå og anti-gul. Jeg personlig kan ikke fordra fargen, ferdig snakka. Hva Tuva måtte få av klær som er babyrosa blir brukt (jeg fikk bittelitt hull i tenna og diabetes av hentesettet som ble strikket av svigermor, men men), men jeg personlig kjøper babyrosa klær til T like lite som jeg kjøper det til meg selv (jeg benytter sjangsen mens jeg fremdeles har noe å si :D ). Hva andre måtte kle barna sine i bryr jeg meg veldig lite om, barn er vakre i seg selv, ikke pga klærne de har på seg.

Den der kjønnsrolledebatten og farger faller jo på sin egen urimelighet, at det går an å tilegne farger så mye makt?

Ja, det er nettopp det, merkelig at vi skal tilegne farger så mye makt. Smaken er som baken, noen liker babyrosa, noen liker nøytralt, noen synes ungene er knæsj i gult. Samma søren det vel, etterhvert får de meninger om det selv uansett, da må de jo få gjøre hva de vil. Å ikke like rosa fordi rosa ikke er fint forstår jeg (egentlig ikke, men prinsipielt forstår jeg :P ), men å ikke like rosa fordi vi visstnok gir barna så ufattelig mange holdninger og meninger og vi er ditten og datten og det ene med det andre bare fordi de har på seg rosa? Nei, der ramler jeg av.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg bestilt minnie jakke, fleceteppe og sklie til Maya

Også blir det minnie kake til bursdagen. Her er det nemlig minnie for alle penga. ;)

I dag blir det en tur til legen med Noor. Hun er så tett og sliter med å puste. :/

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Magen vokser, og jeg teller uker til ordinær ultralyd - bare drøye 3 uker til nå :D

Nesten 15 uker på vei:

145-kveld.jpg

Bildet er tatt på kvelden, og den er ikke fullt så stor på morgenen, men det har helt klart kommet frem en mage de siste par ukene :D

Oi, for en fin babymage :ahappy:

Sånn så aldri jeg ut, så ut som jeg hadde svelget en badeball fra uke 12, og nå er jeg (straks) i uke 22 og ser ut som jeg har slukt en enda større badeball :lol:

Kommer til å revne innen termin :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...