Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

det varte i ganske nøyaktig en time ja :P

Så ble han brått veldig blid, helt av seg selv, og veldig veldig hes...

Jeg også ble helt meg selv.

Nå gjorde jo jeg dette nesten hver dag, det var fordi jeg klødde i huden. Var vist vanlig for atopiske barn vistnok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det OK å ta med ettåringen på tivoli? Noen som spør om vi vil være med. Er det lavere musikk på ettermiddagen feks? Hun har vel ikke så mye glede av ting der, men tenker hun synes at farger og lys og sånn er spennende. Jeg har bare vært på tivoli på kveldstid på sånn ungdomsgreier og da husker jeg det var forferdelig høy musikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg også ble helt meg selv.

Nå gjorde jo jeg dette nesten hver dag, det var fordi jeg klødde i huden. Var vist vanlig for atopiske barn vistnok.

det er heldigvis ikke så ofte med A, og har neppe noe med atopisk eksem å gjøre. Han trodde bare han kunne oppføre seg som han ville og slippe unna med det.

Det kunne han ikke, og det var visst veldig krise å måtte dra hjem. Det kjipe med toseter er at han klarer å slå meg i mens jeg kjører, men jeg ble god på å kjøre bil med krakilsk unge det første leveåret hans :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det OK å ta med ettåringen på tivoli? Noen som spør om vi vil være med. Er det lavere musikk på ettermiddagen feks? Hun har vel ikke så mye glede av ting der, men tenker hun synes at farger og lys og sånn er spennende. Jeg har bare vært på tivoli på kveldstid på sånn ungdomsgreier og da husker jeg det var forferdelig høy musikk.

Prøv? :) Merker jo fort om hun ikke synes det er noe kjekt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har bestemt oss for Emmaljunga Edge Duo :)

Jeg driver allerede og planlegger hva jeg skal ha av utstyr, men blir nok ikke noe handling før etter ultralyd om 6 uker. Men uansett, har også tenkt å gå for enten Edge Duo eller Mondial De Luxe, og det er såpass mye å spare på å kjøpe i Sverige at jeg tror vi skal gjøre det. Forhåpentligvis er alt annet litt billigere der også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg driver allerede og planlegger hva jeg skal ha av utstyr, men blir nok ikke noe handling før etter ultralyd om 6 uker. Men uansett, har også tenkt å gå for enten Edge Duo eller Mondial De Luxe, og det er såpass mye å spare på å kjøpe i Sverige at jeg tror vi skal gjøre det. Forhåpentligvis er alt annet litt billigere der også :)

Veldig moro å se på utstyr. På Edge Duo sparer man ca 1600kr ved kjøp i Sverige, så det er litt penger

Jeg fant ingen store forskjeller på Mondial De Luxe bortsett fra farger og at den koster noen tusenlapper mer.

Hører mange skryter av Emmaljunga, så jeg gleder meg til å teste den selv. De ser veldig fine ut :)

Vi har ventet lenge med handling, men vi er litt trege av oss. Har handlet litt klær, men det er først nå vi har startet på utstyr. Og jeg er 6 mnd i neste uke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men er redd hun blir så gira at hun synes det er kjekt selv om det er høy lyd? Hun har en tendens til å bli litt... gira :lol:

Jeg har sett unger med svære hørselsvern på festival. Men det er kanskje litt overkill for én ettermiddag :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett unger med svære hørselsvern på festival. Men det er kanskje litt overkill for én ettermiddag :lol:

Det er sant, det har jeg også sett :P Kanskje vi skal ta turen, er bare fem minutter å trille bort. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en diskusjon med min kjære om dagen angående barnehageplass. Hun mener ungene godt kan sendes i bhg fra de er 10 mnd imens jeg ønsker å vente til de er 18 mnd, eller i det minste til de er mer mobile enn de er ved 10 mnd alder. Hva synes dere/hva har dere gjort?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en diskusjon med min kjære om dagen angående barnehageplass. Hun mener ungene godt kan sendes i bhg fra de er 10 mnd imens jeg ønsker å vente til de er 18 mnd, eller i det minste til de er mer mobile enn de er ved 10 mnd alder. Hva synes dere/hva har dere gjort?

Her har vi ikke noe valg. Barnehageopptaket er i august. Det er alt for få barnehageplasser så vi må bare ta den plassen man er heldig å få i det året man har krav på plass. Jeg synes vi har hatt flaks fordi hun er født sånn at hun er 15 måned ved barnehage start.

Naboen min har barn født i september og vil være 23 måneder når hun har krav på barnehageplass. Det ideelle ville selvsagt å starte i barnehage når barnet er klar for det uavhengig av alder, men verden er ikke sånn.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en diskusjon med min kjære om dagen angående barnehageplass. Hun mener ungene godt kan sendes i bhg fra de er 10 mnd imens jeg ønsker å vente til de er 18 mnd, eller i det minste til de er mer mobile enn de er ved 10 mnd alder. Hva synes dere/hva har dere gjort?

Min begynte i barnehagen 10 mnd gammel på grunn av tidspunkt, studier og annet moro (samlivsbrudd) som skjedde på den tiden.

Han reiste seg og gikk rundt med støtte på den tiden, men lærte seg raskt å gå da.

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en diskusjon med min kjære om dagen angående barnehageplass. Hun mener ungene godt kan sendes i bhg fra de er 10 mnd imens jeg ønsker å vente til de er 18 mnd, eller i det minste til de er mer mobile enn de er ved 10 mnd alder. Hva synes dere/hva har dere gjort?

Det jeg tenker mye på var at jeg likte veldig godt at Sophia var nesten 2 år når hun startet ( Jaran vil være 18 mnd, og det er bare 50% plass) var at hun hadde fått såpass mye språk og språkforståelse, og var så flink til å gå og komme seg rundt at det var ikke noe problem med å si ifra om noe var greit og hun lot seg ikke bli "glemt" i mengden. Jeg får skikkelig vondt av å gå forbi småbarnsavdelingen og se små babyer på bakken som ikke kommer seg noe sted og at det ikke står noen der med dem :aww: Jeg liker tanken på at de kan gjøre seg forstått og har modnet litt mer i hodet før noen som ikke kjenner barnet mitt skal ta vare på det. Jeg hadde IKKE klart å sende verken Sophia 10 mnd eller Jaran 10 mnd i barnehage, ihvertfall ikke fulle dager :|

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Det jeg tenker mye på var at jeg likte veldig godt at Sophia var nesten 2 år når hun startet ( Jaran vil være 18 mnd, og det er bare 50% plass) var at hun hadde fått såpass mye språk og språkforståelse, og var så flink til å gå og komme seg rundt at det var ikke noe problem med å si ifra om noe var greit og hun lot seg ikke bli "glemt" i mengden. Jeg får skikkelig vondt av å gå forbi småbarnsavdelingen og se små babyer på bakken som ikke kommer seg noe sted og at det ikke står noen der med dem :aww: Jeg liker tanken på at de kan gjøre seg forstått og har modnet litt mer i hodet før noen som ikke kjenner barnet mitt skal ta vare på det. Jeg hadde IKKE klart å sende verken Sophia 10 mnd eller Jaran 10 mnd i barnehage, ihvertfall ikke fulle dager :|   

Du tenker nok veldig likt som meg, jeg har jo jobbet på småbarnsavdeling selv og har måttet kjefte på kollegaer som har latt en ti mnd gammel baby sitte igjen ute på bakken på vinteren uten å være særlig mobil mens h*n tok med seg eldre barn inn for å lage istand mat.. Ikke minst er det jo også en "belastning" på avdelingen føler jeg når de i mange tilfeller må bære rundt på barnet store deler av dagen.

Kommer nok til å sloss for 18 mnd iallefall..

Heldigvis begynner hun selv å jobbe på småbarnsavdeling til uken (tidligere kun vært på stor avdeling) så håper kanskje hun ser hva jeg mener da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle gjerne ventet til Ida er et par tre år før barnehage. Men desverre må jeg ut i jobb/skole og da må vi ha pass til henne. Dagmammatilbudet her er heller dårlig, så antakeligvis blir det barnehage fra hun er 1 år.

Men jeg har også jobbet i barnehager, og i de småbarnsavdelingene jeg har vært innom har det ikke vært en ekstra "belastning" at noen av barna ikke er så mobile, småbarnsavdelingene skal være lagt opp til nettopp det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det ikke sånn at barn som ikke går ikke er mobile, og mange barn er godt over året før de begynner å gå.

A pratet når han begynte, men han gikk ikke før ved juletider.

Han begynte når han var 11 måneder og hadde korte dager frem til han var 13 måneder. Og jeg valgte deretter 80% frem til han var 3 år, selv om det selvfølgelig svei grådig økonomisk.

Jeg står i en særposisjon og er velsignet med en stilling som gjør at jeg faktisk kan legge opp arbeidsdagen etter når A våkner om morgenen og jobbe kortere eller lengre dager etter hvordan han har det. De aller aller fleste har ikke den muligheten og det går stort sett veldig bra.

Har man mulighet og psyke til å være kjempelenge hjemme med barnet er jo selvfølgelig det bra, men jeg tror mange av oss har godt av å få oss ut i arbeidslivet, også for barnets del.

Jeg er en bedre mor når jeg får brukt hodet og dagen min på noe annet enn å være mamma, det merket jeg fort når jeg begynte å jobbe igjen. Da får jeg savnet han litt og jeg får brukt andre sider av meg selv, noe som gjør meg mer harmonisk.

Jeg merket etter 13 måneder permisjon at jeg mistet rett og slett meg selv litt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle gjerne ventet til Ida er et par tre år før barnehage. Men desverre må jeg ut i jobb/skole og da må vi ha pass til henne. Dagmammatilbudet her er heller dårlig, så antakeligvis blir det barnehage fra hun er 1 år.

Men jeg har også jobbet i barnehager, og i de småbarnsavdelingene jeg har vært innom har det ikke vært en ekstra "belastning" at noen av barna ikke er så mobile, småbarnsavdelingene skal være lagt opp til nettopp det.

Nå er ikke babyen vår født enda, men hun vil være 13 mnd når hun starter i barnehagen.

Har ikke mulighet til å ta et ekstra år hjemme. Så får en heller se på muligheter for å jobbe litt mindre en periode, men det spørs litt det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke babyen vår født enda, men hun vil være 13 mnd når hun starter i barnehagen.

Har ikke mulighet til å ta et ekstra år hjemme. Så får en heller se på muligheter for å jobbe litt mindre en periode, men det spørs litt det også.

Ikke sant, Ida blir 1 år 10 dager før start, om det er oppstart den 15. Er langt i fra alle som KAN være hjemme mer, vi har ikke mulighet pga økonomi, men kommer jo til å gjøre det vi kan for at hun ikke skal ha fulle uker og fulle dager.

Men jeg er litt misunnelig (på best mulig måte :lol: ) på de som kan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...