Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Takk. Det blir nok mest bare Brage til hverdags :)

Åå, fikk ikke med meg navnene. Brage er så utrolig fint. Og vi tåler mange, mange flere babybilder altså :ahappy:

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Når har du termin?

17. august. Ble flyttet frem 2 dager i forhold til forrige ultralyd, og 1 dag i forhold til estimert fra dato, så ganske stabilt :)

Når har du?

  • Like 1
Skrevet

17. august. Ble flyttet frem 2 dager i forhold til forrige ultralyd, og 1 dag i forhold til estimert fra dato, så ganske stabilt :)

Når har du?

Termin 20. august :ahappy: Så da får vi se hvem som klekker først :P

  • Like 2
Skrevet

Ett bilde til, bare fordi! Brage Alexander heter han :)

1958316_10152294911782165_196780843_n.jp

Han ser veldig fornøyd ut! Så søt og så fint navn :)

Skrevet

Det går sikkert fint! @soelvd, hadde ikke du også den bekymringen?

Denne fikk jeg ikk med meg, takk @Marie

Tuva snudde seg heller ikke, første kontroll var i uke 32 eller noe sånt og da begynte jeg å bekymre meg for. Jeg leste alt jeg kom over og jeg bekymret meg i evigheter. Jeg brukte masse, masse energi på å bekymre meg. Jeg ville heller ikke ha noen av delene, men hva hvis det ble sånn? Ville jeg heller ha keisersnitt? Kunne jeg få det? Kunne jeg kreve det? Forberede en tale kanskje? Sannheten er at de aller, aller, aller fleste barna snur seg rett vei, at leger og div. maser om det så tidlig er for meg uforståelig. Leste litt statistikk på det og det er virkelig sånn at de aller fleste snur seg. Jeg leste meg i hjel og bestemte meg for hva jeg følte og mente om saken i tilfelle det kom til det og slo meg til ro på den måten. Men egentlig var det bare tull, de fleste snur seg jo :) Jeg har forøvrig en del venninner som har vært i samme situasjon og brukte masse energi på å stresse og styre, alle babyene snudde seg. Tuva snudde seg i uke 37-38 :) Det kommer til å gå helt fint :)

Ja, jeg håper jo at han finner det for godt å snu seg... Han har tydeligvis funnet en veldig behagelig stilling for han har holdt seg til den den i et par mnd. i allefall :) Det at han tydeligvis har lagt seg godt tilrette, og at jeg lå i seteleie, gjør at hverken legen eller jeg har veldig store forhåpninger til at han kommer til å flytte seg... Statestikk og graviditet er ikke min sterkeste side etter både trisomi 18 og MA i løpet av de siste to årene, så jeg har nok lett for å forvente det verste når det kommer til mageboeren :icon_redface: Men det kan jo være at han er mer intelligent enn mammaen sin, og skjønner at han er på villspor :P

Hva bestemte du deg for dersom Tuva ikke snudde seg? Jeg tror at jeg kommer til å kjempe for keisersnitt, men vet at sykehuset gjør det de kan for å overbevise om at setefødsel er det beste :hmm:

Skrevet

Ja, jeg håper jo at han finner det for godt å snu seg... Han har tydeligvis funnet en veldig behagelig stilling for han har holdt seg til den den i et par mnd. i allefall :) Det at han tydeligvis har lagt seg godt tilrette, og at jeg lå i seteleie, gjør at hverken legen eller jeg har veldig store forhåpninger til at han kommer til å flytte seg... Statestikk og graviditet er ikke min sterkeste side etter både trisomi 18 og MA i løpet av de siste to årene, så jeg har nok lett for å forvente det verste når det kommer til mageboeren :icon_redface: Men det kan jo være at han er mer intelligent enn mammaen sin, og skjønner at han er på villspor :P

Hva bestemte du deg for dersom Tuva ikke snudde seg? Jeg tror at jeg kommer til å kjempe for keisersnitt, men vet at sykehuset gjør det de kan for å overbevise om at setefødsel er det beste :hmm:

:hug: Huff håper lille mageboern snur seg snart, så du slipper bekyrmingen.

Kjenner ei som fødte i seteleie, hun fikk bestemme selv (i samråd med leger) om hun ville ha keisersnitt eller ikke, og endte med å velge vanlig fødsel. Det gikk helt strålende og hun var på beina igjen etter en time. Vi trenger litt historier om når sånt går bra, syns jeg. :aww:

Skrevet

Tøtta mi satt i sete en liten periode, og jordmorstudent på St.Olavs kunne betrygge meg med det at de aller fleste setefødselene var helt uproblematiske og var ikke nødvendigvis hardere verken for mor eller barn..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Tøtta mi satt i sete en liten periode, og jordmorstudent på St.Olavs kunne betrygge meg med det at de aller fleste setefødselene var helt uproblematiske og var ikke nødvendigvis hardere verken for mor eller barn..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skal stå jordmora og ikke jordmorstudent.. Telefonen hjelper meg litt med å velge ord, og det blir ikke akkurat bedre av det :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Ei god venninne av meg fødte i seteleie, og de visste ikke at tassen kom med rompa først før han var på vei ut. Hun hadde tvert imot fått beskjed om at "hodet var godt festet", hehe. Det gikk helt fint med dem også :)

Gutten fikk littegrann hard medfart, men det hadde mer med at hele fødselen var unnagjort på under 4 (!!!) timer enn at han kom med setet først.

Skrevet

:hug: Huff håper lille mageboern snur seg snart, så du slipper bekyrmingen.

Kjenner ei som fødte i seteleie, hun fikk bestemme selv (i samråd med leger) om hun ville ha keisersnitt eller ikke, og endte med å velge vanlig fødsel. Det gikk helt strålende og hun var på beina igjen etter en time. Vi trenger litt historier om når sånt går bra, syns jeg. :aww:

Tøtta mi satt i sete en liten periode, og jordmorstudent på St.Olavs kunne betrygge meg med det at de aller fleste setefødselene var helt uproblematiske og var ikke nødvendigvis hardere verken for mor eller barn..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Ei god venninne av meg fødte i seteleie, og de visste ikke at tassen kom med rompa først før han var på vei ut. Hun hadde tvert imot fått beskjed om at "hodet var godt festet", hehe. Det gikk helt fint med dem også :)

Gutten fikk littegrann hard medfart, men det hadde mer med at hele fødselen var unnagjort på under 4 (!!) timer enn at han kom med setet først.

Godt å høre om vellykkede setefødsler, takk :flowers: Nå er jeg ikke redd for setefødsel for min egen del, jeg regner med at vondt blir det å gjøre uansett hvordan babyen kommer :P Det som bekymrer meg, er at det er en litt høyere risiko for at babyen får for lite oksygen under fødselen, siden navlestrengen kommer i klem når kroppen kommer først...

  • Like 1
Skrevet

Tidligere pleide de å gi råd om å sove med fotenden hevet når fosteret lå i seteleie. Forhør deg med JM om det er et råd du kan følge. Skulle få fosteret til å snu seg.

Skrevet

Hvordan får man tenåring til å slutte å prate med skikkelig sutrestemme hver gang den snakker til meg? Finnes det noen "snille" tips for å få det bort? Aner en uvane in the making...

(ikke min tenåring, men en som er her ofte)

Skrevet

Hvordan får man tenåring til å slutte å prate med skikkelig sutrestemme hver gang den snakker til meg? Finnes det noen "snille" tips for å få det bort? Aner en uvane in the making...

(ikke min tenåring, men en som er her ofte)

Til lillesøster :"du, jeg skjønner nesten ikke hva du sier når du snakker med sånn pipestemme jeg, hehe. Kan du ikke bare snakke med vanlig stemme til meg? :)"
  • Like 1
Skrevet

Vi skal på storbyferie i april og fått tips om at vi burde ha en reisetrille. Det er jo mye lettere å komme inn og ut av butikker og restauranter med det enn med emmaljulga city cross som er ganske stor i forhold til triller. Finnes det en trille som er liten og nett men samtidig har noe av comforten vi trenger? Hun vil jo tilbringe mye tid i den så comfort er viktig. Den må kunne legges helt ned sånn at ungen får sovet i vogna, hun er 11 måneder når vi reiser.

quinny zapp extra er verdt å titte på. Den er ikke så lett å få tak i i vanlig butikk har jeg skjønt, men jeg bestilte den på nett i dåpsgave til min svigerinne. Hun sliter heftig med bekkenet etter fødselen samt at lille på 2 mnd er svær og tung å bære med seg i bilstolen. Hun skryter veldig av vognen hvertfall. Lett å få med seg og behagelig trille. Den har også full liggestilling som mange triller ikke har :)

https://www.flust.no/barn-og-baby/barnevogn/barnevogner/quinny-zapp-xtra-trille/?gclid=CNHp9KDapr0CFaPOcgodgkEAJg

Skrevet

Det er endel du kan prøve selv for å snu babyen også. :)

Noen av mine amerikanske venner sverger til denne gjengen og har hatt hell med deres metoder. Det er snakk om hvordan du selv posisjonerer deg, ikke at du prøver å snu ham selv eller noe.

http://spinningbabies.com

http://spinningbabies.blogspot.no/2007/02/how-to-do-inversion.html

Naboen ble kalt inn til å snu sønnen. Det gikk på en to tre hos legen på sykehuset. Hun var kjempebekymret for at det skulle gjør vondt eller skade ham, men det var virkelig ikke noe stress sa hun. :)

Jeg tror det går bra uansett hva du velger jeg. :)

Skrevet

Ja, jeg håper jo at han finner det for godt å snu seg... Han har tydeligvis funnet en veldig behagelig stilling for han har holdt seg til den den i et par mnd. i allefall :) Det at han tydeligvis har lagt seg godt tilrette, og at jeg lå i seteleie, gjør at hverken legen eller jeg har veldig store forhåpninger til at han kommer til å flytte seg... Statestikk og graviditet er ikke min sterkeste side etter både trisomi 18 og MA i løpet av de siste to årene, så jeg har nok lett for å forvente det verste når det kommer til mageboeren :icon_redface: Men det kan jo være at han er mer intelligent enn mammaen sin, og skjønner at han er på villspor :P

Hva bestemte du deg for dersom Tuva ikke snudde seg? Jeg tror at jeg kommer til å kjempe for keisersnitt, men vet at sykehuset gjør det de kan for å overbevise om at setefødsel er det beste :hmm:

Skjønner veldig godt at man blir litt anspent da. Og jeg klarte jo ikke å slappe av selv, men jeg ser jo nå at jeg burde gjort det. Jeg bestemte meg for at jeg ville forsøke å få keisersnitt om det kom til det. Mest fordi min oppfatning var at keisersnitt var det beste for babyen, setefødsel best for mor (i forhold til risikoer). Igjen, prøv å ikke bruke tid på det, du har mange uker igjen til du må finne ut av det og de aller, aller fleste snur seg jo. Har de sagt noe om hvor mye fostervann du har? Jeg hadde helt normalt/litt under normalen. Har man normalt med fostervann klarer de aller fleste å snu seg, sånn jeg skjønte det. Mens om man hadde litt lite fostervann blir det mindre plass for babyen til å snu seg. :) Ellers, ta en kikk på Mari sine tips. Om noen uker kan du slappe av, vel vitende om at alle bekymringene dine var borte. For det gikk fint uansett :)

Skrevet

Noen kvelder er tøffere enn andre, da ser jeg på gamle filmer av hvor søt og uskyldig han var..

For på filmer og bilder er han alltid bare søt og uskyldig :P

th_20120102_045659.jpg

  • Like 4
Skrevet

Jeg begynner å ane et faretegn at jeg er litt for mye alenemor når jeg har babygym på stuebordet og bruker kjøkkenbordet som stellebord..

Men jeg og lilletupp har det veldig bra om dagen da :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 4
Skrevet

Tidligere pleide de å gi råd om å sove med fotenden hevet når fosteret lå i seteleie. Forhør deg med JM om det er et råd du kan følge. Skulle få fosteret til å snu seg.

Jeg sliter med halsbrann og får ikke sove uten å ha hodeenden hevet når jeg sover, men ellers en god ide. Noen mener forøvrig at det hjelper å være mest mulig i stående stilling, så rådene er litt sprikende :D

Det er endel du kan prøve selv for å snu babyen også. :)

Noen av mine amerikanske venner sverger til denne gjengen og har hatt hell med deres metoder. Det er snakk om hvordan du selv posisjonerer deg, ikke at du prøver å snu ham selv eller noe.

http://spinningbabies.com

http://spinningbabies.blogspot.no/2007/02/how-to-do-inversion.html

Naboen ble kalt inn til å snu sønnen. Det gikk på en to tre hos legen på sykehuset. Hun var kjempebekymret for at det skulle gjør vondt eller skade ham, men det var virkelig ikke noe stress sa hun. :)

Jeg tror det går bra uansett hva du velger jeg. :)

Takk, for link :flowers: Jeg har allerede forsøkt å stå på knær, men det gjorde så vondt at jeg rett og slett gav opp... Men nå har jeg forsøkt å ligge på strykebrett ned fra sofaen. Mannen, hundene og kattene syns i det var hysterisk morsomt :w00t: Jeg syntes det var mye bedre enn å stå på knær, så det skal jeg forsøke å gjøre flere ganger pr. dag. Dog skal jeg huske å ta en tyggetablett mot halsbrann før jeg legger meg til :)

Skjønner veldig godt at man blir litt anspent da. Og jeg klarte jo ikke å slappe av selv, men jeg ser jo nå at jeg burde gjort det. Jeg bestemte meg for at jeg ville forsøke å få keisersnitt om det kom til det. Mest fordi min oppfatning var at keisersnitt var det beste for babyen, setefødsel best for mor (i forhold til risikoer). Igjen, prøv å ikke bruke tid på det, du har mange uker igjen til du må finne ut av det og de aller, aller fleste snur seg jo. Har de sagt noe om hvor mye fostervann du har? Jeg hadde helt normalt/litt under normalen. Har man normalt med fostervann klarer de aller fleste å snu seg, sånn jeg skjønte det. Mens om man hadde litt lite fostervann blir det mindre plass for babyen til å snu seg. :) Ellers, ta en kikk på Mari sine tips. Om noen uker kan du slappe av, vel vitende om at alle bekymringene dine var borte. For det gikk fint uansett :)

Jeg har ingen anelse om hvor mye fostervann jeg har, men det får jeg jo i verste fall svar på om jeg skal på UL om et par uker :ahappy: Syns uansett at det er godt å høre at jeg ikke er alene om mine tanker om keisersnitt. Hva som er tryggest for babyen er jo det viktigste :wub:

Forøvrig er det veldig gøy når du skriver at det er flere uker til jeg må finne ut av det, mens jeg har mannen her hjemme som begynner å få panikk siden det bare er 4 uker til babyen kommer :teehe:

  • Like 1
Skrevet

Nå har vi kommet hjem fra sykehuset. Vi fikk dra en dag før enn hva som var planen, for alt sto så i skjønneste orden til :) Det er veldig deilig å være hjemme kjenner jeg, og følelsen av at et nytt kapittel har begynt, er ekstra tydelig. I morgen kommer Ico hjem og, det blir spennende :)

Her er et par bilder til. Jeg er så stolt av denne lille gutten kjenner jeg :ahappy: Og de følelsene kommer vel bare til å vokse for hver dag som går. Se så fin han er da :wub:

20140322_102129.jpg

Blir mye sovebilder av han. Både fordi han sover mye, men også fordi våkenbildene gjerne ender opp sånn her :P

Jaja, kan ikke være like fotogen hele tiden :ahappy:

20140321_162956.jpg

  • Like 13
Skrevet

Jeg har ingen anelse om hvor mye fostervann jeg har, men det får jeg jo i verste fall svar på om jeg skal på UL om et par uker :ahappy: Syns uansett at det er godt å høre at jeg ikke er alene om mine tanker om keisersnitt. Hva som er tryggest for babyen er jo det viktigste :wub:

Forøvrig er det veldig gøy når du skriver at det er flere uker til jeg må finne ut av det, mens jeg har mannen her hjemme som begynner å få panikk siden det bare er 4 uker til babyen kommer :teehe:

Jeg bestemte meg for hva jeg ønsket meg, samtidig prøvde jeg å forberede meg mentalt på at begge deler kunne skje. Men igjen, det var jo egentlig tullete, de fleste snur seg og det gjorde jo Tuva. :) 4 uker er jo leeenge :rolleyes: Min mann begynte også å få panikk tidlig, husker jeg tenkte at jeg måtte sikkert kjøre til sykehuset selv fordi han ikke klarte :lol: Når vannet gikk var han så rolig, organiserte alt, passet på at jeg spiste og var så flink :ahappy: Gleder meg til å se bebisen din!

@Puttiva , forstår godt at du er stolt. Så liten og perfekt :ahappy: Så bra at alt går bra og at dere får reise hjem :)

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...