Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Krysser fingrene for deg, @Baby ! Nå fortjener du å få henne i armene snart! Heier på dere!

Her er kynnerene kraftigere og kraftigere for hver kveld, men blir jo ikke noe mer enn bare krynnere. Irriterende nok er det såpass endringer fra dag til dag at jeg får muligheten til å tenke "kanskje i dag/natt?". Men prøver likevel å belage meg på at det enda kan gå over to uker til :ball:

Edit: fullmåne i kveld da. Dyrene er rare her. De oppfører seg smårart både ovenfor hverandre og meg. Hmm...

Skrevet

Damer! Meldeplik!

Håper alt er bra, enten babyen fremdeles er på innsiden eller om den har kommet seg på utsiden. :)

 

 

 

MÃ¥ bare skryte av helsestasjonen her - var tid for ny sjekk med fysioterapaut i dag. Og vi la ikke skjul pÃ¥ at Ida ikke vil ligge, hverken pÃ¥ rygg eller mage noe særlig, hun vil sitte og leke og har rett og slett ikke tÃ¥lmodighet til Ã¥ ligge. Fysio sÃ¥ pÃ¥ henne (og typisk nok sÃ¥ lÃ¥ hun uvanlig lenge pÃ¥ magen da) og konkluderte med at jenta er frisk og sterkere enn gjennomsnittet i rygg og magemuskler = la henne sitte. SÃ¥ da kan vi bare fortsette som vi gjør med at vi sniker inn ligg mageleietid hver dag, og selvsagt det vi kan av ryggleie. Hun gir tydelige signaler pÃ¥ nÃ¥r hun er sliten og sÃ¥ lenge vi respekterer det, sÃ¥ er det helt i orden. :ahappy:  BÃ¥de fysio og hs sa veldig tydelig at de ser an den ungen de har foran seg, de følger ikke boka slavisk.

  • Like 1
Skrevet

Dere som har unger som sliter med nattesøvnen? @Marie? Hva gjorde dere? Dere fulgte en eller annen plan? Kjenner noen som trenger hjelp.

Her er det nattskrekk igjen. Men denne gangen våkna han faktisk. Fullstendig forvirra, og slutta å skrike med en gang. Rare greier altså.

Skrevet

@raksha , det er vel strengt talt det som er å følge boka? Og godt er det! :lol: Så fint at det går så bra med lilletulla! Det er ingen krise om du poster noen nye bilder.

Fødestøv til alle som trenger det! :sorcerer:

Her er min lille fjott. Bare fordi jeg syntes det var på tide. :ahappy:

13226560894_5d0efdbc85_c.jpg

13226234375_9602fcc462_c.jpg

Dagene flyr for tiden. Han er i en så deilig periode og det er lite konflikter, koser oss masse! Han er blitt så selvstendig og stor. Jeg vil stoppe tiden.

Er irritert på barnehagen som sender ut infomail om barnehagedagen i dag klokka 10.20, og inviterer alle foreldre til å kome i barnehagen i morgen klokka 15. F*** da, det er innmari kort varsel det! Jeg kan ikke bare gå fra jobben slik, og det kan ikke Marimannen heller. Så da står H der da, spør sikkert alle sammen hvor sin mamma og pappa blir av når de andre kommer rekende inn som perler på en snor. Det føles jo bare helt grusomt! :(

Håper alt står bra til med sonenbarna og sonenforeldrene! Jeg lurker litt, men poster lite for tiden.

  • Like 6
Skrevet

Dagene flyr for tiden. Han er i en så deilig periode og det er lite konflikter, koser oss masse! Han er blitt så selvstendig og stor. Jeg vil stoppe tiden.

Fine H (og teite barnehagen! Det hadde jeg gitt beskjed om gitt). Kjente meg bare så utrolig igjen i akkurat denne. Her er det null sykdom (åkeida, litt snørr og hoste innimellom, men det tells ikke), bare godt humør og stormende jubel, og forelskelsen vokser for hver dag som går :wub: At det går an å bli så glad i og stolt av et lite menneske? Hjertet mitt svulmer! (Dritklissete, I know :lol: )

  • Like 3
Skrevet

Er det noen som vet nÃ¥r kynnere og murring er noe Ã¥ bekymre seg over? 
Gikk tur i går og det ble nok litt for hardt, måtte sitte helt i ro resten av dagen ellers ble kynnerne veldig sterke.
I dag var det bedre, var på jobb som vanlig, men da jeg skulle flytte litt snø Bare bittelitt så jeg fant inngangsdøra) så kom det tilbake.
NÃ¥ kniper og murrer det i hele magen, og det er egentlig ganske ubehagelig.
Hadde ikke dette sist, og er litt usikker på når det ikke er "normale" vondter lengre...

Skrevet

Er det noen som vet nÃ¥r kynnere og murring er noe Ã¥ bekymre seg over? 

Gikk tur i går og det ble nok litt for hardt, måtte sitte helt i ro resten av dagen ellers ble kynnerne veldig sterke.

I dag var det bedre, var på jobb som vanlig, men da jeg skulle flytte litt snø Bare bittelitt så jeg fant inngangsdøra) så kom det tilbake.

NÃ¥ kniper og murrer det i hele magen, og det er egentlig ganske ubehagelig.

Hadde ikke dette sist, og er litt usikker på når det ikke er "normale" vondter lengre...

Ring jordmoren din imorgen du, så du får en time med henne isteden, for det er like vanlig som ikke vanlig alt ettersom hvordan svangerskapet er, for alle har jo forskjellige svangerskap. Jeg hadde kynnere med første masse men hadde en overaktiv livmor som likte å tørrtrene på fødselen, mens gang nr to var murringer og kynnere sirene på at NÅ måtte jeg ta det helt med ro.

Skrevet

Ring jordmoren din imorgen du, så du får en time med henne isteden, for det er like vanlig som ikke vanlig alt ettersom hvordan svangerskapet er, for alle har jo forskjellige svangerskap. Jeg hadde kynnere med første masse men hadde en overaktiv livmor som likte å tørrtrene på fødselen, mens gang nr to var murringer og kynnere sirene på at NÅ måtte jeg ta det helt med ro.

Ja, tenkte Ã¥ ringe i morgen :)  

Men det er så lenge til i morgen, og jeg er ikke flink til å vente :P

Skrevet

Ja, tenkte Ã¥ ringe i morgen :)  

Men det er så lenge til i morgen, og jeg er ikke flink til å vente :P

Beina opp og bruk dette som en unnskyldning som totalt avslapping :aww: 

Skrevet

Beina opp og bruk dette som en unnskyldning som totalt avslapping :aww:

Ikke flink til det heller :lol:  

(joda, prøver i allefall :sleep:  Har ikke tenkt Ã¥ spolere det denne gangen ogsÃ¥)

Skrevet

@Mari i følge "boka" sÃ¥ skal de ikke fÃ¥ sitte noe særlig før de kan sette seg opp selv. Og mange er hysteriske pÃ¥ det, men de sa at de sÃ¥ an individet :)  Hun har styrken til det, men har ikke knekt koden, og har ingen interesse av det. Holder vi igjen beina nÃ¥r hun ligger pÃ¥ rygg sÃ¥ setter hun seg opp innimellom. :lol: Rare rare ungen min :wub:

 

Er det noen som vet nÃ¥r kynnere og murring er noe Ã¥ bekymre seg over? 
Gikk tur i går og det ble nok litt for hardt, måtte sitte helt i ro resten av dagen ellers ble kynnerne veldig sterke.
I dag var det bedre, var på jobb som vanlig, men da jeg skulle flytte litt snø Bare bittelitt så jeg fant inngangsdøra) så kom det tilbake.
NÃ¥ kniper og murrer det i hele magen, og det er egentlig ganske ubehagelig.
Hadde ikke dette sist, og er litt usikker på når det ikke er "normale" vondter lengre...

Mensenmurringer kan være skummelt. Ring jordmor og hør om det ikke roer seg i løpet av natta, og ring selv om det er natt, ikke vent til i morgen om det ikke roer seg.  :hug:

Skrevet

@Wednesday Vi har alltid slitt med nattesøvn, og vi får ikke gjort noe med det. Det løser seg litt etterhvert. Forhåpentligvis :P Neida, stor fremgang fra hvordan det var, men langt ifra bra nok.

Ah, kjipt :/ Ikke vi som sliter med det, tenkte bare å samle noen tips til søstra mi og ungen hennes.

Skrevet

Ah, kjipt :/ Ikke vi som sliter med det, tenkte bare å samle noen tips til søstra mi og ungen hennes.

Mitt beste tips er å sove når ungen sover, så de henger sammen selv. Og få sykemelding ol. sånn at en av dem kan være hjemme. Ellers er det ingen av de gode tipsene som funka her, ting har mest gått seg til litt etter litt av seg selv.

Skrevet

Ei venninne hadde en del problemer. Mye løste seg for dem ved hjelp av teknikker i boken "Sove uten gråt". Her har det bedret seg enormt med tiden. Jeg vet ikke helt når det skjedde at det ble så enkelt å få han i seng. :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Mitt beste tips er å sove når ungen sover, så de henger sammen selv. Og få sykemelding ol. sånn at en av dem kan være hjemme. Ellers er det ingen av de tipsene som funka her, ting har mest gått seg til litt etter litt av seg selv.

Ja, regner med det går seg til. Helsestasjonen hadde visst ikke hatt noe særlig fornuftig å komme med. Så vanskelig det der, soving :P Ho er hjemme ennå og skal være det en stund tror jeg. Mannen kan ikke hjelpe noe særlig for ungen blir krakilsk. Og vanskelig å sove samtidig, for hadde vært greit å være litt sammen med den andre ungen også :/

Edit: @Kiyomi. Takk for boktips! Jeg har tro på at det finnes bøker for ethvert problem :D Denne skal foreslås.

Skrevet

@raksha jeg mente at det å se an individet er å følge boka. :) Det står jo det overalt, at det er store individuelle forskjeller når det gjelder det meste. Var bare det jeg mente. :)

Takk, Pippin & Symra! Han er den gode gutten min, det er helt sikkert. :heart:

  • Like 2
Skrevet

@ Mari : H er så søøøt! Så godt at alt er idyll for tiden :)

Sender maaaaassse fødestøv til de som trenger det.

Skrevet

Ah, kjipt :/ Ikke vi som sliter med det, tenkte bare å samle noen tips til søstra mi og ungen hennes.

 

Den boken som ble nevnt "Sove uten grÃ¥t" av Elisabeth Pantley er uten tvil et godt verktøy. Det er endel gode tips der som er absolutt verdt Ã¥ fÃ¥ med seg, men det var ingenting revolusjonerende for min egen del. Det var ikke løsningen om du skjønner. Den ga meg dog litt ro med at noen barn bare er slik. 

  • Like 1
Skrevet

Den boken som ble nevnt "Sove uten gråt" av Elisabeth Pantley er uten tvil et godt verktøy. Det er endel gode tips der som er absolutt verdt å få med seg, men det var ingenting revolusjonerende for min egen del. Det var ikke løsningen om du skjønner. Den ga meg dog litt ro med at noen barn bare er slik.

Jeg leste første kapittel og så innså jeg at det var alle andre som hadde problemer med at vi delte seng, sovnet sent og sov lenge. Det var selvfølgelig slitsomt å aldri få sovet nok, men det ble enda mer slitsomt å prøve å "passe inn".

Nå mangler det bare at jeg kommer tilbake i "normal" døgnrytme også istedenfor å sitte oppe mange timer etter han har lagt seg bare fordi det er så fint å være litt alene... :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Dere som har unger som sliter med nattesøvnen? @Marie? Hva gjorde dere? Dere fulgte en eller annen plan? Kjenner noen som trenger hjelp.

Her er det nattskrekk igjen. Men denne gangen våkna han faktisk. Fullstendig forvirra, og slutta å skrike med en gang. Rare greier altså.

Hvor gammel er babyen? Det første vi gjorde var jo at hun måtte bli frisk, er de sikre på at babyen ikke plages med noe? Det tok jo lang tid, men etterhvert følte vi oss sikre på at hun hadde vært bra en stund, men innså at sovingen ikke kom til å bli bedre helt av seg selv. Hun hadde jo aldri "lært" det.. Så da tok vi skikkelig tak i det, og det hjalp. Kan skrive mer om det senere, rekker ikke nå :)

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...