Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Når det nærmet seg fødselen for min mor, gjorde hun det slik at ingen kunne skrive på facebook veggen hennes, så tok hun det bort etter at hun fikk annonsert selv at babyen var kommet og ok (:

Ja vet det er mange som Gjør det men det burde ikke Være nødvendig. ..

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

  • Like 1
  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Ja vet det er mange som Gjør det men det burde ikke Være nødvendig. ..

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

Nei, det burde ikke det i det hele tatt..

Min mor gjorde det just in case, familien vår liker å være først til alt og er noen sladrekjerringer hele gjengen, så hun viste hun måtte gjøre det slik at hun kunne si det selv ;p

Skrevet

Sperret så ikke folk kunne tagge meg og havne på "min side" på fb før fødsel, men hjalp jo ikke når ene svigersøstern skrev "etellerannet blitt tante!" - selv om hun ikke skrev navnet mitt så, så jo alle som fulgte med henne det og la sammen to og to. :lol: Fjernet det fra newsfeeden min med en gang jeg så det, vi fikk ikke tak i min mor og stefar før det hadde gått noen timer, og jeg ville ikke ha ting på fb før de var informert.

Skrevet

A hadde feber igjen i natt så da var det ingenting å lure på lengre.

Veldig pigg nå da!

@ : stakkars Sophia :lol: Det er ikke så lett å forstå når man er liten hehe

Skrevet

Jeg tror ikke det er mareritt. Da hadde det vel vært mulig å vekke han og få kontakt? Det er akkurat som om han er helt bevisstløs. Øynene er åpne og han hyler jo, men han reagerer ikke på noe jeg sier eller gjør. Utrolig ekkelt egentlig. Leste litt om det, og alle symptomer stemmer med nattskrekk, bortsett fra alderen. Det er visst noe helt annet enn mareritt. Jeg tror jeg skal ta en tur til helsestasjonen i morgen og spørre om de har noen råd.

Og det er helt lov å misunne ;) Synes nesten godt man kan ha grunn til det nå. Det er moro med to :) De har oppdaget hverandre, og hver gang de passerer hverandre mens de åler seg rundt her, får de latterkrampe :lol: De ligger ofte på magen og ser på hverandre, og da høres det ut som de har lange samtaler. De "snakker" og lytter annenhver gang :)

Vi hadde også en periode med det der, alle "symptomene" var som i beskrivelsene av nattskrekk, bare at hun egentlig var "for liten". Anbefalingene er vel å bare holde dem, ikke vekke eller uroe eller stresse. Hos oss varierte det litt hva som virket. Enten satt vi bare der og holdt henne, eller så vekket vi henne forsiktig, og da var det som om hun ikke visste det hadde hendt. Hos oss skjedde det hver natt, på omtrent samme tid etter leggetid, og varte noen måneder, før det plutselig gav seg i forbindelse med at vi jobbet en del med leggerutiner/ligge i egen seng/lå inne hos henne til hun sovnet osv (har skrevet om det tidligere)

Skrevet

Vi hadde også en periode med det der, alle "symptomene" var som i beskrivelsene av nattskrekk, bare at hun egentlig var "for liten". Anbefalingene er vel å bare holde dem, ikke vekke eller uroe eller stresse. Hos oss varierte det litt hva som virket. Enten satt vi bare der og holdt henne, eller så vekket vi henne forsiktig, og da var det som om hun ikke visste det hadde hendt. Hos oss skjedde det hver natt, på omtrent samme tid etter leggetid, og varte noen måneder, før det plutselig gav seg i forbindelse med at vi jobbet en del med leggerutiner/ligge i egen seng/lå inne hos henne til hun sovnet osv (har skrevet om det tidligere)

Ah. Hver natt? Huff :( Har bare skjedd to ganger her, med lang tid mellom. Vi har egentlig veldig gode leggerutiner nå. Legger dem mellom sju og åtte og da sover de i rundt 12 timer. Så tror ikke det er det som er problemet her...

Skrevet

Ah. Hver natt? Huff :( Har bare skjedd to ganger her, med lang tid mellom. Vi har egentlig veldig gode leggerutiner nå. Legger dem mellom sju og åtte og da sover de i rundt 12 timer. Så tror ikke det er det som er problemet her...

Det var noen få netter i den perioden hun ikke hadde det, men hovedsakelig hver natt. Tror egentlig ikke det var rutinene som hjelp. Tror egentlig det forsvant av seg selv tilfeldigvis i samme periode. Hørte et tips en gang om at hvis det var et mønster med samme tid hver natt, kunne man vekke dem såvidt rett før de vanligvis begynte å skrike, så man avbrøt mønsteret. Og så legge dem igjen.

Skrevet

Om ikke annet kommer det til å bli morsomt senere, i taler og slikt Lill. :hug:

Det er det jeg trøster meg med når det står på som verst mellom dem..

@ : stakkars Sophia :lol: Det er ikke så lett å forstå når man er liten hehe

Nei, hun synes jo oppriktig at han ikke bør ha bursdag. Har skrevet ned til konfirmasjonen :lol:

Sånn for å utdype litt mer kan jeg jo si at søskenkjærligheten er veldig ikke eksisterende her i hus. Til tross for "To i tett alder for at de skal kunne blir så gode venner" som mange synes var så bra når vi fikk Jaran. Sophia liker han ikke. Hun liker ikke at han er så sar, hun liker ikke å måtte være så forsiktig rundt han og jeg ser at han irriterer henne med alt. Det kan jo komme seg senere, men de er to vidt forskjellige personlighetstyper som man ser klinsjer og jeg ser at han nå har sluttet helt å trekke mot henne (Han hadde en periode der han prøvde veldig å få aksept av henne, og det gjorde alt mye verre) og de har lite med hverandre å gjøre. De kan leke i samme rom, men aldri med hverandre på noe måte. Hun er til tider stolt av han hvis vi er på fremmede steder, men som regel er det bare litt sånn annerkjennende "Ja han er lillebroren min" opplegg. Også har hun prøvd å gi han bort til @Jankaa mange ganger :lol: Etter at han ble mobil ble ting verre, for nå klarte han å ta lekene hennes :P Til tider er det virkelig H**** på jord her fordi de klinjser så veldig med personlighetene, men jeg har nå lært meg brannslukning lenge før det skjer for å unngå situasjoner.

Skrevet

@ : nevø og niese hadde ikke noe glede av hverandre før hun ble ca 3 år. Før det synes han hun var helt unødvendig faktisk. Han prøvde å gi henne bort til meg, og etter A ble født prøvde han å bytte henne i A faktisk :lol:

Nå kan de leke sammen og har mer utbytte av hverandre. De krangler MYE fortsatt, men der er eldstemann en litt overfølsom gutt og yngstemann er ei tøff og viljesterk jente. De er så forskjellige som de kan få blitt.. Men allikevel begynner ting å lette mer og mer nå :)

Skrevet

Som før nevnt (tror jeg :P ), mine to har fortsatt ikke noen større glede av hverandre, her er det fortsatt totalt personlighetskræsj, de er så motpoler av hverandre at det er nesten latterlig at de kommer fra samme genpool. Nå har aldri guttebarnet prøvd å gi bort datterbarnet, men han har vært ganske likegyldig til søsteren sin bestandig, og det svir nok for vesla som bare vil bli godtatt og inkludert. Og jo mer hun prøver å innynde seg, jo mer avvisende blir han.. I vinterferien var første gangen på veldig lenge at de to faktisk tilbrakte tid sammen og snakket sammen uten at det var noen andre, det var så overraskende og gledelig at jeg nesten ikke turte å si noe når jeg kom hjem :P

Skrevet

Slimpropp... men det trenger jo ikke å bety noe som helst. 8 dager til termin nå.

Minner meg om da Pernille Sørensen ble spurt om slimproppen hadde gått, og hun svarte at "nei, han skal jobbe hjemme i dag". :P

Lykke til Puttiva, hvis det skjer nå!

  • Like 7
Skrevet

Slimpropp... men det trenger jo ikke å bety noe som helst. 8 dager til termin nå.

Ih spennende!! :D

Jada goory details er spennende. :D Er fremdeles så kort tid siden min kom at jeg husker mye av det der enda. Hos meg gikk sliproppen så var det småblødninger og masse aktivitet i to netter - så var det HELT stille en natt (altså - normale bevegelser - men ikke noe kynnere) og kvelden etter satte fødselen i gang.

@Baby da? Hvordan går det?

Skrevet

Lykke til Puttiva :)

Ja, jeg regner med noe sånt @2ne men håper jo selvsagt på at det blir bedre med tiden @Loke , men det er ikke noe jeg tar for gitt. Jeg ser at de er så enormt forskjellige, så de får bli som de blir :) Også passer jeg på å skille lekene i hver sin stue... :P

Skrevet

Slimpropp... men det trenger jo ikke å bety noe som helst. 8 dager til termin nå.

Spennende! :D Her gikk slimproppen tirsdag kveld, torsdag morgen gikk vannet :ahappy: Lykke til!

Skrevet

Den lille damen her tror jeg kan bli festlig etterhvert. Gav henne en pærebit etter middag, mens hun åpenbart forventet å få brødskive, for pære var ille, spesielt å ta på, og også smake på. Full krise! Tok henne opp av stolen mens jeg lette etter mer brød, og satte henne hylende i stolem og gav henne brødskiva - vips - blid unge! :lol: Viktig å vite hva man vil. :wub:

  • Like 1
Skrevet

Flere deilige fødselsdetaljer...

Det var åpenbart ikke hele slimproppen som hadde gått i dag tidlig :| At folk ikke kan merke den, er for meg uforståelig.... :icon_redface:

Skrevet

Flere deilige fødselsdetaljer...

Det var åpenbart ikke hele slimproppen som hadde gått i dag tidlig :| At folk ikke kan merke den, er for meg uforståelig.... :icon_redface:

...og etter den oppdagelsen startet riene her. :lol: Lykke til uansett når det blir.

Skrevet

Ih spennende! :D 

 

Jada goory details er spennende. :D Er fremdeles så kort tid siden min kom at jeg husker mye av det der enda. Hos meg gikk sliproppen så var det småblødninger og masse aktivitet i to netter - så var det HELT stille en natt (altså - normale bevegelser - men ikke noe kynnere) og kvelden etter satte fødselen i gang.

 

@Baby da? Hvordan går det?

Jeg tror jeg har rier sånn nesten hver dag jeg. :P. Men så stopper det opp. Slimproppen min gikk for over en uke siden.

39 uker nå. Maya ble født 38+4 og Natalie 39+2 så nå Bør det skje noe snart.

Men de sier jo at nr 3 er en luring så...

Det er sykt tungt nå, bekken og rygg er vondt hele tiden. Klarer ikke Gjøre noe. Stikker og har nedpress. For ikke å snakke om andre intime plager som jeg ikke skal plage dere med. :P

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

Skrevet

Hang in there - @Baby! Husker jeg hadde nedtelling jeg, men ikke til termin, men til 12 dager (eller hva som er maks) over termin :lol: For da var jeg helt sikker på at hun ville være ute. :lol:

Skrevet

Dobbeltposter litt jeg..

Må bare fortelle. :)

I kveld når Maya skulle legge seg så var det pappan som gikk ned med henne så jeg spurte om jeg fikk nattakos før hun gikk. Men nei det fikk jeg ikke, men babyen få kos sier hun også kommer hun å kysser meg på magen. ♡

Her er forresten et bilde fra barnehagen. ♡

post-172-1394668002,846_thumb.jpg

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

  • Like 5
Skrevet

I natt våknet jeg av at Hannamannen la seg intill og strøk meg over magen. I dagmorges fortalte han at han hadde hatt en vond drøm om barnet og trengte å kjenne at magen var der enda. Ikke så greit alltid å være vordende pappa heller :wub:

  • Like 6
Skrevet

I natt våknet jeg av at Hannamannen la seg intill og strøk meg over magen. I dagmorges fortalte han at han hadde hatt en vond drøm om barnet og trengte å kjenne at magen var der enda. Ikke så greit alltid å være vordende pappa heller :wub:

Det bekreftes fra mannen her også!

  • Like 1
Skrevet

Flere deilige fødselsdetaljer...

 

Det var åpenbart ikke hele slimproppen som hadde gått i dag tidlig  :| At folk ikke kan merke den, er for meg uforståelig....  :icon_redface:

Jeg merket aldri noe av at slipproppen gikk.. Når vannet gikk derimot :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...