Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Vi skal i bursdag til 3 åring som ønsker seg leker.. Hva søren kjøper man?

Til mitt tantebarn som ble 3 nå nettopp kjøpte jeg en hoppeball fra biltema (kostet 70kr eller noe) og den var mest stas av alt hun fikk. ellers fikk hun et krus med navnet sitt på og bord og stoler fra IKEA.

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Ang. søsken så tenker jeg at det ikke finnes noen fasit - noe er ikke bedre enn noe annet. Det viktigste er at man gjør det man kan for å gi det eller de barna man får et godt liv! Å ha søsken er ikke noen automatisk nøkkel til lykke, og det er mange problematiske søskenrelasjoner der ute.

Men, jeg var enebarn lenge før jeg fikk søsken, og ble fryktelig glad for å få søsken, og jeg er sammen med et enebarn nå som alltid har ønsket seg søsken. Derfor kommer ikke vi til å ville ha bare ett barn, det er viktig for både meg og han at de er flere. Men det trenger ikke være biologiske søsken (nå kan jo ikke jeg heller ta for gitt at jeg kan FÅ barn da, jeg har jo aldri prøvd :P), adoptivsøsken er også en brennaktuell mulighet. Jeg setter enorm pris på alle søsknene mine, selv om jeg er ganske mye eldre enn dem. Søstrene mine skiller tre år og har alltid kranglet mye, de er veldig forskjellige, og det har ikke alltid bare vært et rosenrødt forhold - men de er utrolig glade i hverandre og tett knyttet til hverandre likevel. For meg handler det om tryggheten i å være flere, blant annet. Samboeren min, som da er enebarn med veldig godt voksne foreldre, og som i tillegg er yngst av alle søskenbarn og lignende, kommer "snart" til å være helt alene igjen i familien. Det kommer aldri jeg til å være.

Skrevet

Jeg skjønner godt at en som er enebarn tenker at det hadde vært fint å ha søsken om det skjer noe alvorig i familien. Man er ikke garantert at de søsknene oppfører seg som som man ønsker. Når man står oppe i alvorlige hendelser og man har søsken, men de ikke ivolverer seg, drar på byen bringer opp arv og kutter ikontakt i stedet for å støtte, så bringer det mer frustrasjon og sorg. Da kunne man likegjerne vært alenebarn.

Tror det med søsken er et sjansespill. Virker som om man er kjempeheldig om man får søsken man har et godt forhold til. Det blir som venner fra barneskolen. De var man jo bare venner med fordi de bodde geografisk nærme, ikke nødvendigvis fordi kjemien var så superbra!

  • Like 6
Skrevet

Jeg skjønner godt at en som er enebarn tenker at det hadde vært fint å ha søsken om det skjer noe alvorig i familien. Man er ikke garantert at de søsknene oppfører seg som som man ønsker. Når man står oppe i alvorlige hendelser og man har søsken, men de ikke ivolverer seg, drar på byen bringer opp arv og kutter ikontakt i stedet for å støtte, så bringer det mer frustrasjon og sorg. Da kunne man likegjerne vært alenebarn.

Tror det med søsken er et sjansespill. Virker som om man er kjempeheldig om man får søsken man har et godt forhold til. Det blir som venner fra barneskolen. De var man jo bare venner med fordi de bodde geografisk nærme, ikke nødvendigvis fordi kjemien var så superbra!

Nettopp. Så derfor er jo ikke det ene bedre eller dårligere enn det andre, man velger ut fra egne erfaringer og følelser - og etter hva man får selvsagt. Det er jo ikke alltid et valg heller .... Som for min kusine, som ble enebarn fordi søsteren døde. Det viktigste er å gjøre det man kan for å gi barna en god og trygg oppvekst, og det finnes det faktisk ingen fasit på hvordan man skal gjøre.

Skrevet

Jeg skjønner godt at en som er enebarn tenker at det hadde vært fint å ha søsken om det skjer noe alvorig i familien. Man er ikke garantert at de søsknene oppfører seg som som man ønsker. Når man står oppe i alvorlige hendelser og man har søsken, men de ikke ivolverer seg, drar på byen bringer opp arv og kutter ikontakt i stedet for å støtte, så bringer det mer frustrasjon og sorg. Da kunne man likegjerne vært alenebarn.

Tror det med søsken er et sjansespill. Virker som om man er kjempeheldig om man får søsken man har et godt forhold til. Det blir som venner fra barneskolen. De var man jo bare venner med fordi de bodde geografisk nærme, ikke nødvendigvis fordi kjemien var så superbra!

Det var vel mye bedre forklart enn alle til sammen her. :) Og det er jo ikke rart at det er et sjansespill. Jeg selv har veldig få mennesker jeg VIRKELIG liker. Så det skal jo litt til at søster fikk akkurat en sånn personlighet som jeg orker å være med :lol:

  • Like 2
Skrevet

@Baby - hvordan går det med deg? Noen fler fødselstegn?

Her har kynneaktiviteten økt ganske mye de siste dagene, til tross for at min fysiske aktivitet slett ikke har økt. Det har pleid å være stor sammenheng med hvor mye jeg gjør i løpet av dagene, og kynneaktiviteten, men de siste dagene har det vært rimelig hyppig og kraftig helt uavhengig av alt annet.

Skrevet

@ (eller andre med erfaring fra lekeland): er det for tidlig å ta med en 2åring i lekeland i Drammen? Sånn generelt... Hvis du har vært der, da...

Skrevet

@ (eller andre med erfaring fra lekeland): er det for tidlig å ta med en 2åring i lekeland i Drammen? Sånn generelt... Hvis du har vært der, da...

Nei :)

Skrevet

Og der tok Johanne et stekebrett og smalt det oppå den gryten Ellie hadde fått lov til å slikke ut av, bang ut av det blå... Sånn apropos familiehunder og MH liksom. Ellie rakk å flytte seg, og nå er Johanne og stekebrettet på vei inn på badet. :lol:

Skrevet

@ og @ : Takk, da kanskje det blir det i helgen:)

Vi har vært der noen ganger, Oliver var vel rundt 1,5 første gangen. Kjempesuksess. :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Kolikk kan sannsynligvis forebygges. Viser en ny studie. Ved å enkelt gi ungene probiotika rett etter fødselen.

Prophylactic Probiotic May Prevent Colic in Newborns Giving term newborns daily oral supplemen- tation of the probiotic Lactobacillus reuteri DSM 17938 lessened the inconsolable cry- ing of colic and reduced the incidence of re- gurgitation and functional constipation in the first 3 months of life, according to findings from a randomized, placebo-controlled trial conducted in 9 neonatal units in Italy (Indrio F et al. JAMA Pediatr. doi:10.1001 /jamapediatrics.2013.4367 [published on- line January 13, 2014]).
After 3 months, the 238 infants who re- ceived L reuteri DSM 17938 had much reduced crying time, a significant increase in evacuation frequency and significantly fewer regurgitations compared with the 230
infants who received placebo, according to their parents’ reports. Infants who received the probiotic also had fewer pediatric emer- gency department visits and needed fewer agents to relieve gastrointestinal distress, and their parents missed fewer workdays than infants who received placebo.
Using L reuteri prophylactically also re- sulted in an estimated mean savings per pa- tient of $118.71 for the family and an addi- tional $140.30 for the community.

http://jama.jamanetwork.com/article.aspx?articleid=1832538

Skrevet

Kolikk kan sannsynligvis forebygges. Viser en ny studie. Ved å enkelt gi ungene probiotika rett etter fødselen.

Prophylactic Probiotic May Prevent Colic in Newborns Giving term newborns daily oral supplemen- tation of the probiotic Lactobacillus reuteri DSM 17938 lessened the inconsolable cry- ing of colic and reduced the incidence of re- gurgitation and functional constipation in the first 3 months of life, according to findings from a randomized, placebo-controlled trial conducted in 9 neonatal units in Italy (Indrio F et al. JAMA Pediatr. doi:10.1001 /jamapediatrics.2013.4367 [published on- line January 13, 2014]).
After 3 months, the 238 infants who re- ceived L reuteri DSM 17938 had much reduced crying time, a significant increase in evacuation frequency and significantly fewer regurgitations compared with the 230
infants who received placebo, according to their parents’ reports. Infants who received the probiotic also had fewer pediatric emer- gency department visits and needed fewer agents to relieve gastrointestinal distress, and their parents missed fewer workdays than infants who received placebo.
Using L reuteri prophylactically also re- sulted in an estimated mean savings per pa- tient of $118.71 for the family and an addi- tional $140.30 for the community.

http://jama.jamanetwork.com/article.aspx?articleid=1832538

:o Orket ikke lese forskningsengelsk. Men håper det "slår an" og blir standard innen kort tid altså - for er det SÅ enkelt å forebygge så er det jo verd det.

Skrevet

@ @ @Fillerya takk for tips! stor fare for at jeg får igjen med samme mynt ved en senere anledning så jeg tror jeg bør være snill på gavefronten... :D

@Marie Knis, skjønner hva du mener! Gidder ikke sende bikkja igjennom no MH her altså, jeg vet han er stødig i både militært øvingsfelt og på hjemmefronten :D

Tuva har for første gang satt seg opp på flatt gulv (Halleluja!!)! Og hun har begynt å reise seg etter ting og forflytte seg sidelengs! Treige lille bebisen:D

  • Like 2
Skrevet

Kolikk kan sannsynligvis forebygges. Viser en ny studie. Ved å enkelt gi ungene probiotika rett etter fødselen.

Prophylactic Probiotic May Prevent Colic in Newborns Giving term newborns daily oral supplemen- tation of the probiotic Lactobacillus reuteri DSM 17938 lessened the inconsolable cry- ing of colic and reduced the incidence of re- gurgitation and functional constipation in the first 3 months of life, according to findings from a randomized, placebo-controlled trial conducted in 9 neonatal units in Italy (Indrio F et al. JAMA Pediatr. doi:10.1001 /jamapediatrics.2013.4367 [published on- line January 13, 2014]).
After 3 months, the 238 infants who re- ceived L reuteri DSM 17938 had much reduced crying time, a significant increase in evacuation frequency and significantly fewer regurgitations compared with the 230
infants who received placebo, according to their parents’ reports. Infants who received the probiotic also had fewer pediatric emer- gency department visits and needed fewer agents to relieve gastrointestinal distress, and their parents missed fewer workdays than infants who received placebo.
Using L reuteri prophylactically also re- sulted in an estimated mean savings per pa- tient of $118.71 for the family and an addi- tional $140.30 for the community.

http://jama.jamanetwork.com/article.aspx?articleid=1832538

Så utrolig bra! Det står at de får det i munnen, men vet du noe om hvordan (tror du det er løst opp i vann e.l.)

Fillern at jeg ikke visste det.. er jo ellers en stor tilhenger av probiotika...

@ @ @Fillerya takk for tips! stor fare for at jeg får igjen med samme mynt ved en senere anledning så jeg tror jeg bør være snill på gavefronten... :D

@Marie Knis, skjønner hva du mener! Gidder ikke sende bikkja igjennom no MH her altså, jeg vet han er stødig i både militært øvingsfelt og på hjemmefronten :D

Tuva har for første gang satt seg opp på flatt gulv (Halleluja!)! Og hun har begynt å reise seg etter ting og forflytte seg sidelengs! Treige lille bebisen:D

Ups det var ikke helt det jeg mente, men at MH er minst like viktig på familiehundraser :lol:

Men mest for å unngå å ende opp med en hund som ikke tåler slike ting, og det gjør jo tydeligvis din! :)

Så gøy med Tuva. :D Det haster jo ikke, men når hun først har begynt går ting sikkert veldig fort fremover :ahappy:

Alene med snups, det er utrolig hva jeg klarer *stolt veldigsjeldenalenemamma* :P

(Det vanskeligste var å dele opp den frosne hundematen med en hånd med ungen i den andre...)

Skrevet

Babyene mine er veldig kule altså. Men de er ikke så morsomme å legge :aww: De hater å sove tror jeg, og kjemper imot så lenge de klarer. Har en som sier vævævævævævææææææææææææææææææ..... Dette kan pågå i en time :P Så blir lyden svakere og svakere, og tilslutt blir det stille. Da sover han :lol:

  • Like 3
Skrevet

@Marie - jeg regner med de fikk det i form av surmelks-produkt. Det er den vanligste formen å gi probiotika i, i studier.

Skrevet

Nei :)

Nei :)

Vi har vært der noen ganger, Oliver var vel rundt 1,5 første gangen. Kjempesuksess. :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Menmenmen, er det sånn at man liksom bare slipper barnet inn også må de finne ut av ting selv, eller kan man "være med" å hjelpe til (hvis det trengs altså, skakke være helt teit)? Ser for meg masse store barn som løper og hyler og skriker og lille L som blir helt overkjørt og hoppet på... *bekymret mamma*

Skrevet

Kanskje dere har lest denne allerede folkens? Jeg synes den var veldig tankevekkende: http://mammalivet.blogg.no/1393580921_ikke_fortell_min_datt.html

Jeg syns den der er vanskelig jeg. For jeg syns man skal ha lov til å fortelle barna at de er verdens nydeligste. Det trenger de å høre, men det gjelder å balansere. En ting er å se dem for det de gjør, men er ikke mange sidene siden @ElZorro frustrerte over at hennes Tuva får høre hvor "flink" hun er til alt mulig.

Jeg har tenkt å fortelle Ida hver eneste kveld at hun er verdens nydeligste lille jente. Med helt ren samvittighet, jeg kommer også til å fortelle henne at hun er flink/tøff når hun er det, og at jeg og pappan elsker henne over alt i verden UANSETT hvor pen/flink hun er. For det er den siste der som i min verden er den vesentlige. At de blir sett også når de ikke er pene (noe som vel er poenget til bloggeren), men også når de ikke er flinke. Vi elsker dem uansett. Ikke fordi de er pene eller flinke.

Mener det var @ som skrev at hun reagerte på kommentaren Ask hadde fått om at han var flink (?) som ikke gråt i barnehagen, og Ask selv hadde reagert veldig på den, og sa han måtte få lov til å gråte når han var lei seg, eller noe i den duren. Den ene kommentaren fra Ask syns jeg var mye mye viktigere enn det blogginnlegget.

Nå roter jeg meg vel langt ut på viddene. :icon_redface: Poenget er at vi må få frem at barnet er bra nok, selv om det ikke alltid er "pent" eller "flinkt". Bloggeren har et poeng, de dagene "pen"kommentarene uteblir så merker barnet det. Det skal man faktisk huske. Men likevel skal man "se" barnet når det gjør noe spesielt, og faktisk skryte av ting det "er" helt av seg selv også.

  • Like 3
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...