Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Tuva sier tusen takk for gratulasjonene!

For ett år og én dag siden sa jeg det samme som jeg har sagt i alle år. "Guuud så teit å kalle barnet sitt for prins eller prinsesse, de er jo barn." Vel, nå er prinsessen min blitt et helt år allerede! Jeg husker også veldig godt hvordan vi satt her og meldte inn at vi ikke hadde født enda. Og når vannet gikk på morgenen var en av de første tankene mine at "Ånei, det er jo Marie sin tur! Marie burde få først!". Også husker jeg at jeg svarte Ida når hun syntes jeg burde prioritere sonen. Da var jeg godt inn i aktiv fødsel :lol:

Det siste året har vært fantastisk. Nedturene har blitt så enormt mye større enn tidligere. Men oppturene har blitt så vanvittig mye bedre også. Egentlig føler jeg rett og slett at jeg virkelig lever livet nå, på godt og vondt. Men definitivt aller, aller, aller mest godt. Tenk at det går an å spre så mye glede som det solstråla vår gjør! Uansett hvordan jeg formulerer meg er det umulig å beskrive hvor vanvittig bra det siste året har vært og hvor ufattelig glad jeg er i henne.

Fine lille Tuvatullen min :heart:

1891271_10152172516517225_868697047_n.jp

  • Like 11
Skrevet

Tuva er så fin :wub:

Ida hilser å sier at å sitte i egen stol er KULT!

12539176854_f1a30a1c09_c.jpg

Mamman hilser og sier at, ja, vi har spist grøt med blåbær i. :aww::lol:

  • Like 6
Skrevet

Hadde altfor lang samtale med Ask i dag. Jeg klarer ikke snakke så mye, men hadde ikke hjerte til å legge på.

Han forsikret seg om at jeg slappet av på sofaen og satte pris på at legene hadde gitt meg is. Han lurte fælt på om narkose var vondt og om de var snille på sykehuset. Jeg trengte ikke bekymre meg for at jeg ikke kunne løfte - han er nemlig supersterk og kunne løfte bordet for meg om jeg måtte støvsuge etter "brøytinga" til Mono og han kunne bære meg i seng om jeg var sliten.

Men tallerkenene mine håpet han jeg kunne løfte selv :lol:

Ja, også fyller Jonas 16 (!!!) år i dag. Så han pakket inn flatbrød til han, for A er så glad i flatbrød at det liker Jonas sikkert også.

Fiiine gutten min :wub:

Edit: bare se hvor sterk han er ! :)

IMG_5236.jpg

  • Like 15
Skrevet

Nå for tida har jeg en unge som stort sett er ILLSINT! Han vil nemlig krabbe, men får ikke til. Han klarer å stå på alle fire nå, men det går ikke framover. Så da forsøker han å hoppe, men går ikke det heller! AARGH! :P

  • Like 2
Skrevet

Nå for tida har jeg en unge som stort sett er ILLSINT! Han vil nemlig krabbe, men får ikke til. Han klarer å stå på alle fire nå, men det går ikke framover. Så da forsøker han å hoppe, men går ikke det heller! AARGH! :P

:lol: Stakkar!

Skrevet

Jeg liker at han er målbevisst! :lol:

Johanne er tøff! Jeg har jobbet i barnehage så jeg vet at ikke alle småbarn syntes det er gøy å ake sånn med en gang.
Idag var vi en stor bakke og akte så fort at det var gøy for oss foreldrene. Hun hvinte av fryd :ahappy:
Åhh typisk at snøen forsvinner når vi har funnet en aktivitet hun elsker over alt på jord!
Vi gikk tur også, og da trakk Balrog henne - det var også stor stas, hun lo og koset seg mye mer enn når det var vi som trakk henne. :wub:

Også har hun begynt å sortere ut legoklossene etter farger, og hun går mange skritt nå! Det er noen ganger hun velger å krabbe, men stort sett vil hun bare gå. Hun prøver å finne en løype der hun har noe å støtte seg litt inntil, men hvis det ikke er noe så bare går hun over gulvet istedet.

Må skryte litt av den fine ungen min! :heart:

Skrevet

Johanne :wub:

Ungen min er ikke så smart - får brødbiter, og får litt av brødet løs og brekker seg og jeg må inn og fjerne biten, og da kaster hun seg over resten av brødbiten igjen :aww: Brød er KULT! :lol:

  • Like 1
Skrevet

Du trenger ikke fjerne biten selv om hun brekker seg altså. Det er ikke sånn at det er tegn på at hun kveles eller noe, det er en helt vanlig del av prosessen som er å lære seg å spise. :) Ofte brekker de seg flere ganger før biten går ned, og med det flytter de maten rundt i munnen til foran på tunga. Det er helt a-ok.

Skrevet

Du trenger ikke fjerne biten selv om hun brekker seg altså. Det er ikke sånn at det er tegn på at hun kveles eller noe, det er en helt vanlig del av prosessen som er å lære seg å spise. :) Ofte brekker de seg flere ganger før biten går ned, og med det flytter de maten rundt i munnen til foran på tunga. Det er helt a-ok.

Fjerner bare når den tydelig sitter "fast" og tårene sprute og ungen har tomatfarge :lol: Resten fikser hun selv. Svelger ikke enda, men spytter i det minste ut. Tydelig at det er gøy, med mat. :ahappy: Hun satt så fint og studerte meg som spiste smågodt og så veldig ut som hun også ville ha, så da var det stooor stas å få brød. Agurk hilser og sier hun at er ekkelt å holde men veeeeeeeldig godt å gnage på, men mamma må holde. :aww:

  • Like 1
Skrevet

Du trenger ikke fjerne biten selv om hun brekker seg altså. Det er ikke sånn at det er tegn på at hun kveles eller noe, det er en helt vanlig del av prosessen som er å lære seg å spise. :) Ofte brekker de seg flere ganger før biten går ned, og med det flytter de maten rundt i munnen til foran på tunga. Det er helt a-ok.

Ahaaaa... Jeg har ikke turt å gi brød jeg, nemlig :lol: Panikktilstander ved hvert minste host :aww:

Edit: Nei... Gir opp. Får ikke på de bleiene lenger jeg. De ender med å se ut som de har tatt dem på seg selv. Mye lettere da de lå stille.

  • Like 1
Skrevet

Må bare fortelle om min nevø på 4...

Han har fra før en storesøster på 6, så han gledet seg masse til å bli storebror. Etter at lillesøsteren hans ble født (for bare en uke siden, jeg er stolt :wub: ), har han snakket mye om "Når blir jeg egentlig stor?" og "Skal ikke jeg bli stor snart?". I barnehagen hadde de spurt han etter lillesøster ble født "Har du blitt storebror?" da svarte han "Nei, ikke enda."

Da han til slutt spurte mamman sin når han egentlig skulle vokse, begynte de å legge sammen to og to, fikk en lang samtale ut av det. Det viste seg at han har misforstått hele storebror-opplegget. Han har sett for seg at han over natten skulle vokse, og bli like stor som hans egen storesøster, og dermed bli storebror. Så derfor svarte han pent nei da folk spurte om han var blitt storebror, han ventet jo på at han skulle vokse :D :D :D

  • Like 9
Skrevet

Det er ikke noe problem, Wednesday. :) La de få holde brødet og bite av biter selv. De har ikke så mye tenner, så det er begrenset hvor mye de klarer å bite av. Mye bedre enn å dele opp bitene for dem.

Det skal mye til for at de setter fast noe så lenge man ikke deler opp biter til de som er sånn typisk kvele-størrelse og form.

Jeg pleide å skjære av skallet på en mango og gi H hele skiten. Kjøttet er så mykt at det er lett å holde ved å stappe fingrene inn i de. Han gnagde steinen rein han. Fin underholdning for ham, en liten pause i hverdagen for meg. :)

Her har du beskrivelse av når de har satt fast noe:

"Choking happens when a baby's airway suddenly becomes partially or fully blocked so the baby can't breathe. The signs of choking in a baby include: soft or high-pitched sounds while inhaling, weak, ineffective coughing, inability to cry or make much sound, bluish skin color, difficulty breathing (ribs and chest pull inward), and loss of consciousness if the blockage isn't cleared. A baby that is crying and/or coughing strongly is not choking, but silence or wheezing is definitely cause for concern."

Skrevet

Å få A hjem var tøffere enn jeg hadde trodd. Han har jo vært veldig bekymret og reagerer typisk nok med sinne og frustrasjon. Nå har han fri tilgang på is så jeg får litt fred, for det er jo meg det skal gå utover. Jeg har blitt BITT for første gang på ... jeg husker ikke..

Ham gråter, freser og smiler om hverandre, dette var litt store følelser for en liten gutt...

Skrevet

@Mari . Skal jeg bare gi dem en hel brødskive da? Ta av skorpen, eller la være på? Dette er skummelt, kjenner jeg :P Men de må jo nesten få mat og. Mango fikk de forresten i går. FOR no søl :lol:

Oppdager stadig noen nye utfordringer ved å ha tvillinger. De skal jo klå og kjenne på ALT som alle unger, og det er ikke alltid så greit når jeg tar kveldsstellet på gulvet i stua, med ungene liggende ved siden av hverandre. I dag måtte jeg holde tvilling 1 unna med benet mens jeg skifta på tvilling 2 :lol: Bleier er kult nemlig... Og når de ikke får lov blir de sinte!

  • Like 1
Skrevet

@Mari . Skal jeg bare gi dem en hel brødskive da? Ta av skorpen, eller la være på? Dette er skummelt, kjenner jeg :P Men de må jo nesten få mat og. Mango fikk de forresten i går. FOR no søl :lol:

Oppdager stadig noen nye utfordringer ved å ha tvillinger. De skal jo klå og kjenne på ALT som alle unger, og det er ikke alltid så greit når jeg tar kveldsstellet på gulvet i stua, med ungene liggende ved siden av hverandre. I dag måtte jeg holde tvilling 1 unna med benet mens jeg skifta på tvilling 2 :lol: Bleier er kult nemlig... Og når de ikke får lov blir de sinte!

Gi de to halve oppå hverandre eller en hel brettet brødskive. Det fikk A og det gikk strålende. Mye enklere for de å spise og de får i seg riktige mengder for munnen dems. A fikk det sånn ( med skorpe) fra han var 6 mnd.

Skrevet

:lol: Skufle unna tvilling. :P

Ja, jeg gav brødskiver med skorpe. Gjerne en litt halvtørr en. Hel pære, store eplebåter, pastaskruer. Ja, alt de viser interesse for egentlig, og som er aldersadekvat. Du kan sikkert søke på baby led weaning, det er jo et helt eget konsept. Noe som er litt komisk, for det er vel sånn unger har lært seg å spise siden tidenes morgen. :D

Skrevet

:lol: Skufle unna tvilling. :P

Ja, jeg gav brødskiver med skorpe. Gjerne en litt halvtørr en. Hel pære, store eplebåter, pastaskruer. Ja, alt de viser interesse for egentlig, og som er aldersadekvat. Du kan sikkert søke på baby led weaning, det er jo et helt eget konsept. Noe som er litt komisk, for det er vel sånn unger har lært seg å spise siden tidenes morgen. :D

Jeg fant ut at det var en egen greie lenge etterpå jeg også. Jeg innså at jeg faktisk er så gammel at jeg bare gjorde som mamma gjorde med lillesøster uten å tenke mer over det :lol:

  • Like 1
Skrevet

Genialt! :D Da blir det brødskive til frokost i morra! Har liksom tenkt at jeg må gå et førstehjelpskurs før jeg gir dem skikkelig mat :lol:

Ga E en skalk, jeg :)

  • Like 1
Skrevet

Å få A hjem var tøffere enn jeg hadde trodd. Han har jo vært veldig bekymret og reagerer typisk nok med sinne og frustrasjon. Nå har han fri tilgang på is så jeg får litt fred, for det er jo meg det skal gå utover. Jeg har blitt BITT for første gang på ... jeg husker ikke..

Ham gråter, freser og smiler om hverandre, dette var litt store følelser for en liten gutt...

:console:

A er heldig som har deg, syntes du virker som en utrolig god mor. Samme hvordan formen din er så forstår du ham så godt. Du er et forbilde for meg når ting er tøft her hjemme. :flowers:

Skrevet

:console:

A er heldig som har deg, syntes du virker som en utrolig god mor. Samme hvordan formen din er så forstår du ham så godt. Du er et forbilde for meg når ting er tøft her hjemme. :flowers:

Ehm.. Takk. Jeg føler meg jo ikke som noe unikum akkurat. Akkurat nå bedriver jeg fri barneoppdragelse for å få fred, liksom.. Vi ligger i senga og ser Øysteins blyant *rødme*

Han er ganske lett å lese. Har han savnet meg mye reagerer han med sinne når vi møtes. Ofte hjelper det å sette ord på hva han egentlig føler. Han klarer ikke det helt selv enda.

Etterhvert i dag har det kommet frem at han er sint og at jeg var dum som ble operert fordi han ble redd.

Vi har sett på tegningen av inngrepet som jeg fikk med fra legen og pratet masse om narkosen.

Og han har fått hjelpe meg med småting.

Men jeg har måttet sette hardt mot hardt og konsfiskere to sverd og frøken kanin i dag :aww:

Blir det krangling i morgen tidlig orker jeg ikke tvinge han i barnehagen. Da blir det relativt fri barneoppdragelse i morgen også kjenner jeg.

Skrevet

Hmm ja, jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare meg. Men man er så sliten noen ganger og du har vært alene med han når dere begge har vært syke. Du kunne jo bare reagert med å bli sint og urettferdig tilbake?
Jeg hadde influensa nettopp og dumpet alt jeg kunne på mannen, og syntes likevel fryktelig synd på meg selv. Det virker på meg som du klarer alt uansett hva som kommer deres vei... Håper du har samboer til hjelp nå da. :) Og godt at dere har fått pratet ut om hvorfor han var sint.

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...