Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Tuva sier tusen takk for gratulasjonene!

For ett år og én dag siden sa jeg det samme som jeg har sagt i alle år. "Guuud så teit å kalle barnet sitt for prins eller prinsesse, de er jo barn." Vel, nå er prinsessen min blitt et helt år allerede! Jeg husker også veldig godt hvordan vi satt her og meldte inn at vi ikke hadde født enda. Og når vannet gikk på morgenen var en av de første tankene mine at "Ånei, det er jo Marie sin tur! Marie burde få først!". Også husker jeg at jeg svarte Ida når hun syntes jeg burde prioritere sonen. Da var jeg godt inn i aktiv fødsel :lol:

Det siste året har vært fantastisk. Nedturene har blitt så enormt mye større enn tidligere. Men oppturene har blitt så vanvittig mye bedre også. Egentlig føler jeg rett og slett at jeg virkelig lever livet nå, på godt og vondt. Men definitivt aller, aller, aller mest godt. Tenk at det går an å spre så mye glede som det solstråla vår gjør! Uansett hvordan jeg formulerer meg er det umulig å beskrive hvor vanvittig bra det siste året har vært og hvor ufattelig glad jeg er i henne.

Fine lille Tuvatullen min :heart:

1891271_10152172516517225_868697047_n.jp

  • Like 11
Skrevet

Tuva er så fin :wub:

Ida hilser å sier at å sitte i egen stol er KULT!

12539176854_f1a30a1c09_c.jpg

Mamman hilser og sier at, ja, vi har spist grøt med blåbær i. :aww::lol:

  • Like 6
Skrevet

Hadde altfor lang samtale med Ask i dag. Jeg klarer ikke snakke så mye, men hadde ikke hjerte til å legge på.

Han forsikret seg om at jeg slappet av på sofaen og satte pris på at legene hadde gitt meg is. Han lurte fælt på om narkose var vondt og om de var snille på sykehuset. Jeg trengte ikke bekymre meg for at jeg ikke kunne løfte - han er nemlig supersterk og kunne løfte bordet for meg om jeg måtte støvsuge etter "brøytinga" til Mono og han kunne bære meg i seng om jeg var sliten.

Men tallerkenene mine håpet han jeg kunne løfte selv :lol:

Ja, også fyller Jonas 16 (!!!) år i dag. Så han pakket inn flatbrød til han, for A er så glad i flatbrød at det liker Jonas sikkert også.

Fiiine gutten min :wub:

Edit: bare se hvor sterk han er ! :)

IMG_5236.jpg

  • Like 15
Skrevet

Nå for tida har jeg en unge som stort sett er ILLSINT! Han vil nemlig krabbe, men får ikke til. Han klarer å stå på alle fire nå, men det går ikke framover. Så da forsøker han å hoppe, men går ikke det heller! AARGH! :P

  • Like 2
Skrevet

Nå for tida har jeg en unge som stort sett er ILLSINT! Han vil nemlig krabbe, men får ikke til. Han klarer å stå på alle fire nå, men det går ikke framover. Så da forsøker han å hoppe, men går ikke det heller! AARGH! :P

:lol: Stakkar!

Skrevet

Jeg liker at han er målbevisst! :lol:

Johanne er tøff! Jeg har jobbet i barnehage så jeg vet at ikke alle småbarn syntes det er gøy å ake sånn med en gang.
Idag var vi en stor bakke og akte så fort at det var gøy for oss foreldrene. Hun hvinte av fryd :ahappy:
Åhh typisk at snøen forsvinner når vi har funnet en aktivitet hun elsker over alt på jord!
Vi gikk tur også, og da trakk Balrog henne - det var også stor stas, hun lo og koset seg mye mer enn når det var vi som trakk henne. :wub:

Også har hun begynt å sortere ut legoklossene etter farger, og hun går mange skritt nå! Det er noen ganger hun velger å krabbe, men stort sett vil hun bare gå. Hun prøver å finne en løype der hun har noe å støtte seg litt inntil, men hvis det ikke er noe så bare går hun over gulvet istedet.

Må skryte litt av den fine ungen min! :heart:

Skrevet

Johanne :wub:

Ungen min er ikke så smart - får brødbiter, og får litt av brødet løs og brekker seg og jeg må inn og fjerne biten, og da kaster hun seg over resten av brødbiten igjen :aww: Brød er KULT! :lol:

  • Like 1
Skrevet

Du trenger ikke fjerne biten selv om hun brekker seg altså. Det er ikke sånn at det er tegn på at hun kveles eller noe, det er en helt vanlig del av prosessen som er å lære seg å spise. :) Ofte brekker de seg flere ganger før biten går ned, og med det flytter de maten rundt i munnen til foran på tunga. Det er helt a-ok.

Skrevet

Du trenger ikke fjerne biten selv om hun brekker seg altså. Det er ikke sånn at det er tegn på at hun kveles eller noe, det er en helt vanlig del av prosessen som er å lære seg å spise. :) Ofte brekker de seg flere ganger før biten går ned, og med det flytter de maten rundt i munnen til foran på tunga. Det er helt a-ok.

Fjerner bare når den tydelig sitter "fast" og tårene sprute og ungen har tomatfarge :lol: Resten fikser hun selv. Svelger ikke enda, men spytter i det minste ut. Tydelig at det er gøy, med mat. :ahappy: Hun satt så fint og studerte meg som spiste smågodt og så veldig ut som hun også ville ha, så da var det stooor stas å få brød. Agurk hilser og sier hun at er ekkelt å holde men veeeeeeeldig godt å gnage på, men mamma må holde. :aww:

  • Like 1
Skrevet

Du trenger ikke fjerne biten selv om hun brekker seg altså. Det er ikke sånn at det er tegn på at hun kveles eller noe, det er en helt vanlig del av prosessen som er å lære seg å spise. :) Ofte brekker de seg flere ganger før biten går ned, og med det flytter de maten rundt i munnen til foran på tunga. Det er helt a-ok.

Ahaaaa... Jeg har ikke turt å gi brød jeg, nemlig :lol: Panikktilstander ved hvert minste host :aww:

Edit: Nei... Gir opp. Får ikke på de bleiene lenger jeg. De ender med å se ut som de har tatt dem på seg selv. Mye lettere da de lå stille.

  • Like 1
Skrevet

Må bare fortelle om min nevø på 4...

Han har fra før en storesøster på 6, så han gledet seg masse til å bli storebror. Etter at lillesøsteren hans ble født (for bare en uke siden, jeg er stolt :wub: ), har han snakket mye om "Når blir jeg egentlig stor?" og "Skal ikke jeg bli stor snart?". I barnehagen hadde de spurt han etter lillesøster ble født "Har du blitt storebror?" da svarte han "Nei, ikke enda."

Da han til slutt spurte mamman sin når han egentlig skulle vokse, begynte de å legge sammen to og to, fikk en lang samtale ut av det. Det viste seg at han har misforstått hele storebror-opplegget. Han har sett for seg at han over natten skulle vokse, og bli like stor som hans egen storesøster, og dermed bli storebror. Så derfor svarte han pent nei da folk spurte om han var blitt storebror, han ventet jo på at han skulle vokse :D :D :D

  • Like 9
Skrevet

Det er ikke noe problem, Wednesday. :) La de få holde brødet og bite av biter selv. De har ikke så mye tenner, så det er begrenset hvor mye de klarer å bite av. Mye bedre enn å dele opp bitene for dem.

Det skal mye til for at de setter fast noe så lenge man ikke deler opp biter til de som er sånn typisk kvele-størrelse og form.

Jeg pleide å skjære av skallet på en mango og gi H hele skiten. Kjøttet er så mykt at det er lett å holde ved å stappe fingrene inn i de. Han gnagde steinen rein han. Fin underholdning for ham, en liten pause i hverdagen for meg. :)

Her har du beskrivelse av når de har satt fast noe:

"Choking happens when a baby's airway suddenly becomes partially or fully blocked so the baby can't breathe. The signs of choking in a baby include: soft or high-pitched sounds while inhaling, weak, ineffective coughing, inability to cry or make much sound, bluish skin color, difficulty breathing (ribs and chest pull inward), and loss of consciousness if the blockage isn't cleared. A baby that is crying and/or coughing strongly is not choking, but silence or wheezing is definitely cause for concern."

Skrevet

Å få A hjem var tøffere enn jeg hadde trodd. Han har jo vært veldig bekymret og reagerer typisk nok med sinne og frustrasjon. Nå har han fri tilgang på is så jeg får litt fred, for det er jo meg det skal gå utover. Jeg har blitt BITT for første gang på ... jeg husker ikke..

Ham gråter, freser og smiler om hverandre, dette var litt store følelser for en liten gutt...

Skrevet

@Mari . Skal jeg bare gi dem en hel brødskive da? Ta av skorpen, eller la være på? Dette er skummelt, kjenner jeg :P Men de må jo nesten få mat og. Mango fikk de forresten i går. FOR no søl :lol:

Oppdager stadig noen nye utfordringer ved å ha tvillinger. De skal jo klå og kjenne på ALT som alle unger, og det er ikke alltid så greit når jeg tar kveldsstellet på gulvet i stua, med ungene liggende ved siden av hverandre. I dag måtte jeg holde tvilling 1 unna med benet mens jeg skifta på tvilling 2 :lol: Bleier er kult nemlig... Og når de ikke får lov blir de sinte!

  • Like 1
Skrevet

@Mari . Skal jeg bare gi dem en hel brødskive da? Ta av skorpen, eller la være på? Dette er skummelt, kjenner jeg :P Men de må jo nesten få mat og. Mango fikk de forresten i går. FOR no søl :lol:

Oppdager stadig noen nye utfordringer ved å ha tvillinger. De skal jo klå og kjenne på ALT som alle unger, og det er ikke alltid så greit når jeg tar kveldsstellet på gulvet i stua, med ungene liggende ved siden av hverandre. I dag måtte jeg holde tvilling 1 unna med benet mens jeg skifta på tvilling 2 :lol: Bleier er kult nemlig... Og når de ikke får lov blir de sinte!

Gi de to halve oppå hverandre eller en hel brettet brødskive. Det fikk A og det gikk strålende. Mye enklere for de å spise og de får i seg riktige mengder for munnen dems. A fikk det sånn ( med skorpe) fra han var 6 mnd.

Skrevet

:lol: Skufle unna tvilling. :P

Ja, jeg gav brødskiver med skorpe. Gjerne en litt halvtørr en. Hel pære, store eplebåter, pastaskruer. Ja, alt de viser interesse for egentlig, og som er aldersadekvat. Du kan sikkert søke på baby led weaning, det er jo et helt eget konsept. Noe som er litt komisk, for det er vel sånn unger har lært seg å spise siden tidenes morgen. :D

Skrevet

:lol: Skufle unna tvilling. :P

Ja, jeg gav brødskiver med skorpe. Gjerne en litt halvtørr en. Hel pære, store eplebåter, pastaskruer. Ja, alt de viser interesse for egentlig, og som er aldersadekvat. Du kan sikkert søke på baby led weaning, det er jo et helt eget konsept. Noe som er litt komisk, for det er vel sånn unger har lært seg å spise siden tidenes morgen. :D

Jeg fant ut at det var en egen greie lenge etterpå jeg også. Jeg innså at jeg faktisk er så gammel at jeg bare gjorde som mamma gjorde med lillesøster uten å tenke mer over det :lol:

  • Like 1
Skrevet

Genialt! :D Da blir det brødskive til frokost i morra! Har liksom tenkt at jeg må gå et førstehjelpskurs før jeg gir dem skikkelig mat :lol:

Ga E en skalk, jeg :)

  • Like 1
Skrevet

Å få A hjem var tøffere enn jeg hadde trodd. Han har jo vært veldig bekymret og reagerer typisk nok med sinne og frustrasjon. Nå har han fri tilgang på is så jeg får litt fred, for det er jo meg det skal gå utover. Jeg har blitt BITT for første gang på ... jeg husker ikke..

Ham gråter, freser og smiler om hverandre, dette var litt store følelser for en liten gutt...

:console:

A er heldig som har deg, syntes du virker som en utrolig god mor. Samme hvordan formen din er så forstår du ham så godt. Du er et forbilde for meg når ting er tøft her hjemme. :flowers:

Skrevet

:console:

A er heldig som har deg, syntes du virker som en utrolig god mor. Samme hvordan formen din er så forstår du ham så godt. Du er et forbilde for meg når ting er tøft her hjemme. :flowers:

Ehm.. Takk. Jeg føler meg jo ikke som noe unikum akkurat. Akkurat nå bedriver jeg fri barneoppdragelse for å få fred, liksom.. Vi ligger i senga og ser Øysteins blyant *rødme*

Han er ganske lett å lese. Har han savnet meg mye reagerer han med sinne når vi møtes. Ofte hjelper det å sette ord på hva han egentlig føler. Han klarer ikke det helt selv enda.

Etterhvert i dag har det kommet frem at han er sint og at jeg var dum som ble operert fordi han ble redd.

Vi har sett på tegningen av inngrepet som jeg fikk med fra legen og pratet masse om narkosen.

Og han har fått hjelpe meg med småting.

Men jeg har måttet sette hardt mot hardt og konsfiskere to sverd og frøken kanin i dag :aww:

Blir det krangling i morgen tidlig orker jeg ikke tvinge han i barnehagen. Da blir det relativt fri barneoppdragelse i morgen også kjenner jeg.

Skrevet

Hmm ja, jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare meg. Men man er så sliten noen ganger og du har vært alene med han når dere begge har vært syke. Du kunne jo bare reagert med å bli sint og urettferdig tilbake?
Jeg hadde influensa nettopp og dumpet alt jeg kunne på mannen, og syntes likevel fryktelig synd på meg selv. Det virker på meg som du klarer alt uansett hva som kommer deres vei... Håper du har samboer til hjelp nå da. :) Og godt at dere har fått pratet ut om hvorfor han var sint.

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...