Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

attachicon.gifImageUploadedByTapatalk1391019758.361505.jpg

Sånn ligger vi for tiden mens vi ser på The Vikings :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Aldeles nydelig :wub:

Hønemoralarm:

Ungen kjennes varm ut, temp på 37,9. Forsåvidt ingenting å bli hønemor for, men! Jeg har nettop skiftet tørr blei nr to i dag. Ikke to på "rappen" men likevel. Etter fire timer så bør bleie være skikkelig våt når hun har fått endel melk?

Følger med temp og matlyst i kveld tenker jeg. Jeg er syk, hatt et par dager med feber og halsvondt og sånt igjen, så er vel ikke utenkelig at hun er på vei til å bli dårlig. Men liker veldig dårlig tørre bleier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle navn blir vel populære før eller siden, bare man venter lenge nok! :lol:

Ikke alle. Dagfart og Oddmar sitter langt inne hos folk. Men Emilie, Emma, Otilie, Julie og Sofie og mange flere, var veldig gammeldagse da jeg var liten. Nå er det jo de som er populære, så noen navn går i sykluser. Lurer på om Bjørg, Randi og Berit kommer på moten igjen, jeg :D

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Febern kom snikende ja. Fått i henne greit med væske syns jeg, så neppe noen stor fare for noe som helst. Formen er litt slapp men ellers ok. Så da avventer vi det meste.

Nå syns jeg forkjølelsen snart skal forlate huset, febern kom snikende på meg og. Bonden er heller ikke i form.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke alle. Dagfart og Oddmar sitter langt inne hos folk. Men Emilie, Emma, Otilie, Julie og Sofie og mange flere, var veldig gammeldagse da jeg var liten. Nå er det jo de som er populære, så noen navn går i sykluser. Lurer på om Bjørg, Randi og Berit kommer på moten igjen, jeg :D

Det gjør de nok. Man må bare vente på at generasjonen som bærer de navnene i dag skal dø ut. Det regnes som normalt at navn har 110år sykluser. For ingen vil kalle opp barnet sitt etter ei gammal grandtante. Men når ingen lengre kjenner noen med disse navnene blir de populære igjen. Jeg kommer nok til å protestere den dagen jeg evt får et barnebarn/oldebarn ved navn Jan, Kjell eller Grete! Så da blir jeg vel som gamle kjærringer flest. Legger meg oppi ting jeg ikke har noe med :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rar dag. Levert Tuva til dagmamma tante Anja og søskenbarnet hennes for første gang. Som regel når de passer er det jo fordi jeg må rekke noe. Nå har jeg hele dagen til.. skolearbeid. Veldig rart :P

Det måtte selvsagt dokumenteres:

1620793_10152138528647225_558997655_n.jp

1560373_10152138528712225_819673616_n.jp

1660776_10152138528857225_1729238854_n.j

Vogna stod klar, det samme gjorde egen skittentøyskurv, kurv til Tuvamat og Tuvarting, etc.. Noen gleder seg visst :)

1655836_10152195076601718_1714880398_n.j

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Holy shit! La ungene i 7-8 tida i går. De sovna ikke med en gang, men det tok ikke altfor lang tid heller. Klokka 9 på morran ble jeg vekket av mannen som lurte på om jeg ville ha frokost. Hører da litt pludring fra våkne unger i sprinkelsengene...DE HAR IKKE SPIST I NATT! Så den nattavvenninga har jo gått over all forventning. Har jo ikke gjort noe som helst :P Sikkert bare én natt med flaks :aww:

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jeg kjempe lei meg :( Det gjør direkte vondt i hele kroppen og jeg vet ikke helt hvor jeg skal snu meg. Vært på møte med BUP, diagnosen på småen er klar. Og hvem er årsaken til diagnosen og alle problemene? Jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jeg kjempe lei meg :( Det gjør direkte vondt i hele kroppen og jeg vet ikke helt hvor jeg skal snu meg. Vært på møte med BUP, diagnosen på småen er klar. Og hvem er årsaken til diagnosen og alle problemene? Jeg...

Neimen i alle dager :console::hug: Hvordan kan de være sikre på det? (Unnskyld at jeg spør, ikke out ting du ikke vil altså! :hug: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Enits :hug: Det er en grusom beskjed å få, men du må ikke la det knekke deg! Ingen kan gjøre noe annet enn det en til enhver tid føler er det riktige for seg og sitt barn, og så får det de konsekvensene det får av og til. Men det inntrykket jeg har fått av deg er at du gjør alt du kan for din datter og du er en god mor.Du må bare kjempe videre, gi din datter trygghet og støtte og hjelpe din datter alt du kan og så går det bra til slutt! :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg fått hentet meg litt inn igjen. Hele greien var nokså uventet og tok meg på sengen så til de grader.

Jeg velger å tro at dette uansett er den beste reaksjonen å kunne jobbe med og få kontroll på, kontra den hun ville hatt om jeg ikke hadde tatt de valgene jeg hadde. Så får tiden vise om det er riktig :) Det ville vært stor omsorgssvikt og mer til om jeg ikke tok de valgene som gjør at vi står der vi gjør idag. Men nå vet jeg hva "problemet" vårt er, og vet mer om hvordan jeg kan møte henne på de. Så får vi jobbe jevnt og trutt sammen fremover :)

Takk for klemmer og gode ord, det hjalp veldig :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når kan jeg forvente at vekta stabilisere seg etter fødselen? Litt spent på "sluttresultatet" kan man si :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Tror ikke det finnes noe fasitsvar, selve babyvekta er jo borte fort, men noen som ammer går jo ned så lenge de ammer, mens andre ikke går ned et gram.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke det finnes noe fasitsvar, selve babyvekta er jo borte fort, men noen som ammer går jo ned så lenge de ammer, mens andre ikke går ned et gram.

Kjedelig :P

Menmen.. Får bare fortsette å veie meg og følge med :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:gaah: Ikke hiss deg opp over bagateller - det er ikke verd det. Puste! *telle baklengs fra 101* :aww: Valium anyone?

@Enits :hug: Så sort hvitt er det heldigvis sjelden, selv om du helt sikkert føler det slik nå. :hug:

Enits :hug: Signerer det Raksha skriver. Det er sjeldent så sort-hvitt, men kanskje det føles ekstra sånn i dag når man får alt i fleisen? :hug:

@Enits :hug:

Mødre legger ofte ekstra skyld på sine skuldre og oppfatter alt som sin skyld. Jeg er sikker på at det ikke er så sort/hvitt som du føler.

Du elsker barnet ditt og gjør alt du kan. Som de fleste av oss.

Nei, det er nok ikke så sort hvitt som jeg føler det idag. Men det er ikke mulig å komme unna det faktum at min sykdom og de valgene jeg har måttet ta som følge av den har påvirket henne negativt. Men det ville vært mer negativt om hun ble tvunget til å stå i det sammen med meg. Er heller ingen garantier for at vi ikke hadde hatt noen utfordringer om oppveksten hennes var normal heller. Vi må bare jobbe med de utfordringene vi har fått og gjøre det beste av det.

Nå har hun vært veldig uheldig uansett, for når moren ikke var i stand til å ta seg av henne så sviktet også faren. Men nå er alle på banen og alle er like opptatt av å gjøre det som er riktig og best for henne. Så får vi håpe det fortsetter på den måten når hun nå igjen skal gjennom et nytt skolebytte til høsten.

Setter pris på omtanken og de gode ordene, det hjelper når det stormer som verst :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...