Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Nå blir det nok slik at man velger hvilke konflikter man vil ta med sitt barn og noen ville kanskje tatt denne kampen, andre ikke. Akkurat idag ville jeg nok sagt det samme som deg, men jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å se på det en helt annen måte om et år.

Det gjør kanskje jeg om jeg får barn også ;) . Var det ikke noe forskning noen sider tilbake her på at man ikke kan "trene" barn under en viss alder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Jeg sa det samme for ca. 3 år siden. Nå velger jeg mine kamper med omhu. Det betyr ikke at hun alltid får det som hun vil, eller at hun styrer hverdagen her. Men det er litt som med enkelte hunder, at det er ikke alltid det er lurt å gå rett inn i en konflikt, kanskje er det greit med litt list og lempe, eller bare velge å ikke ta den kampen, eller ignorere. L er to og et halvt, og vi har sikkert hundre sånne "skal jeg gidde å ta denne kampen" hver dag (litt satt på spissen, men ikke veldig...). Etter hvert tenker man kanskje ikke på hva som er mest pedagogisk riktig i hver enkelt situasjon, men mer på om helheten er ok for alle parter :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tydeligvis ikke født barn og fått de mammahormonene enda, jeg syns det bare høres ut som noen barn er ekstremt gode til å trene foreldrene sine hvis de får dem til å plukke opp smokk og andre ting de kaster 20-30 ganger for å få oppmerksomhet når de har lagt seg :lol: .

Men hvis de prøver å få oppmerksomhet så er det vel fordi de trenger oppmerksomhet, da... Det er utrolig rart at vi har sånn omsorg og forståelse for hundene våre, mens vi umiddelbart tenker at ungene våre prøver å ta rotta på oss og være utspekulerte når de forsøker å kommunisere og få trøst eller kos eller andre former for oppmerksomhet. Det er lenge siden Dr. Spock bok om barneoppdragelse (lederkskapsøvelser overfor barn) var ledende på området og i alles bokhyller ... Heldigvis!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Men hvis de prøver å få oppmerksomhet så er det vel fordi de trenger oppmerksomhet, da... Det er utrolig rart at vi har sånn omsorg og forståelse for hundene våre, mens vi umiddelbart tenker at ungene våre prøver å ta rotta på oss og være utspekulerte når de forsøker å kommunisere og få trøst eller kos eller andre former for oppmerksomhet. Det er lenge siden Dr. Spock bok om barneoppdragelse (lederkskapsøvelser overfor barn) var ledende på området og i alles bokhyller ... Heldigvis!

Nå er det vel slik at om man sammenligner smokkekasting med eks en hund som kaster en leke rundt så hadde man vel ikke gitt hunden oppmerksomhet (annet enn å fjerne leken) som en del av oppdragelsen.

Men jeg skjønner poenget ditt, og kunsten er vel å lære seg når det er ramp og når det er et behov (kos, nærhet eller annet).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis de prøver å få oppmerksomhet så er det vel fordi de trenger oppmerksomhet, da... Det er utrolig rart at vi har sånn omsorg og forståelse for hundene våre, mens vi umiddelbart tenker at ungene våre prøver å ta rotta på oss og være utspekulerte når de forsøker å kommunisere og få trøst eller kos eller andre former for oppmerksomhet. Det er lenge siden Dr. Spock bok om barneoppdragelse (lederkskapsøvelser overfor barn) var ledende på området og i alles bokhyller ... Heldigvis!

Så når en 6 åring står sammen med en voksen som står og prater med en annen person og 6 åringen ikke er en del av samtalen og av den grunn avbryter og avbryter og holder på og styrer på sånn ca hver gang i tilsvarende setting så er det helt greit? :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at små barn har krav på mye oppmerksomhet, men med alderen har de godt av å vente litt..

Jeg kan godt be A vente for nå snakker jeg med xxx , og så spør jeg han hva han ville si når de voksne har sagt det de ville si.

Når han var mindre - typ baby - var han stort sett hovedfokus.

Jeg tenker at vi menneskemammaer er ganske like dyremammaer der, vi faser det stort sett ut naturlig.

Man spretter ikke bort til ungen hver gang ungen vil ha mamma lengre ettersom de vokser til. .

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vel slik at om man sammenligner smokkekasting med eks en hund som kaster en leke rundt så hadde man vel ikke gitt hunden oppmerksomhet (annet enn å fjerne leken) som en del av oppdragelsen.

Men jeg skjønner poenget ditt, og kunsten er vel å lære seg når det er ramp og når det er et behov (kos, nærhet eller annet).

Å fjerne smokken er sannsynligvis noen hakk verre enn å ta fra hunden en leke. Vår datter på 3 droppet suttekluten i sommer/høst, og det var en stor affære for henne. Det ville aldri falt oss inn å ta den vekk med makt.

Nå har jeg bare hatt barn i 7 år og bare to stykker, og det er min erfaring med unger (punktum). :) Men det jeg har oppdaget er at det ALDRI har lønt seg å tenke at ungene gjør ting for å være ekle eller rampete, eller for å utfordre eller få oss til å danse etter vår deres pipe. Jeg skal ærlig innrømme at tankene går i de baner innimellom, men det fører ikke til gode ting å tenke slik, tvert imot! Å prøve å forstå og møtes på halvveien er mye mer konstruktivt.

(Kanskje jeg ikke husker helt hva du skrev, @raksha , men slik oppfattet jeg situasjonen)

I tilfellet med smokken og ungen på litt over året som skal sove (og jeg synes jeg leste noe om begynnelse feber/sykdom også) så blir det beinhardt å skulle si at nå får du sove uten smokken. Men la oss si at Rak tenker at nå skal datteren lære hvor dumt det er å kaste ut smokken og ta vekk smokken neste gang, etter en advarsel selvsagt. Hva skjer? Kommer barnet til å synes det er som fortjent og legge seg til å sove, eller har Rak nettopp eskalert situasjonen til en konflikt? Og hvordan skal hun løse den? Skal hun 1) gi tilbake smokken, 2) ta ungen med ut på stua for å roe ned, eller 3) la datteren gråte seg i søvn uten smokken?

Dette er en typisk situasjon hvor utenforstående har lett for å synse uten å tenke igjennom situasjonen, og i tillegg kommer selvsagt dette med at unger på ett år har rett på å få oppmerksomhet når de ber om det. Det skulle bare mangle. Det er helt greit å bli irritert og lei og ha lyst til å hevne seg i form av å fjerne smokken, men derfra til å faktisk gjøre det er ikke noe bra.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så når en 6 åring står sammen med en voksen som står og prater med en annen person og 6 åringen ikke er en del av samtalen og av den grunn avbryter og avbryter og holder på og styrer på sånn ca hver gang i tilsvarende setting så er det helt greit? :lol:

Nei, det jeg snakket om var en ett-toåring :) Men 6-7-åringer er ganske overbevisende når det gjelder å vise hvem som har mest behov for å bli hørt først .. :teehe:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er en typisk situasjon hvor utenforstående har lett for å synse uten å tenke igjennom situasjonen, og i tillegg kommer selvsagt dette med at unger på ett år har rett på å få oppmerksomhet når de ber om det. Det skulle bare mangle. Det er helt greit å bli irritert og lei og ha lyst til å hevne seg i form av å fjerne smokken, men derfra til å faktisk gjøre det er ikke noe bra.

Jeg har egentlig lyst til å diskutere dette, men føler meg litt kneblet både av at det virker upopulært å prøve å diskutere uten at man har barn selv, OG at jeg tror det blir ekstremt personlig for de som har små barn. Så får vel heller legge den ballen død og ha en hyggelig søndags kveld :) .

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt kurrant diskusjon, og det får konsekvenser her og, er grenser for hvor mange ganger jeg plukker den opp, men et barn på 16 mnd husker ikke så fryktelig langt tilbake selv om hun skjønner handling = konsekvenser sånn grovt, for hun skjønner det bare grovt, og hukommelsen er ikke som vår at hun husker at for to mnd siden så tok mamma smokken og satt med ryggen til lenge fordi hun kasta den ut gang på gang. Og når jeg da blir sur, virkelig sur og irritert så er ikke det et spesielt godt utgangspunkt for å lære henne ting, og så sant jeg har smokker så jeg slipper å lage noe big deal utav det med å skru på lys og flytte på seng så får hun ikke mer respons enn at jeg bare dytter en ny smokk inn.

Men jeg er jo også sånn som mener at er ikke ungen trøtt nok, eller det virker som det er noe som plager den, så har det lite hensikt å krangle om å være i senga da,spesielt om jeg selv er trøtt og sliten, ender bare med gråt og sure miner fra begge parter. Så jeg plukker henne opp om hun er like våken etter så og så lang tid og så finner vi på noe annet en liten stund (hun leker for seg selv) og så prøver vi igjen. Er det noe som plager, så prøver vi å løse det, noen ganger er det kun kos med mammaen som fikser sånt, da får hun det. Vi har lite problemer med legging om kvelden heldigvis, er søvnen gjennom natta som er greia her, og da tjener vi alle på at vi ikke sliter oss (meg) ut på å krangle ved leggetid om det løser seg av seg selv om hun får være oppe 20 min til (innen rimelighetens grenser). Er hun trøtt nok så sovner hun kjapt.

For noen høres sikkert dette helt vilt ut, men det funker for oss. :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe helt annet, hva sier folk om gåstoler (der hvor ungen sitter i midten og den har hjul) samt sånne hoppehusker.

Vet at vippestol etc skal brukes med måte men hva med de nevt over? Spør fordi jeg ikke har peil og lurer. Trodde det var fyfy men ser mange har det. Er et stykke frem for oss men er nysgjerrige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe helt annet, hva sier folk om gåstoler (der hvor ungen sitter i midten og den har hjul) samt sånne hoppehusker.

Vet at vippestol etc skal brukes med måte men hva med de nevt over? Spør fordi jeg ikke har peil og lurer. Trodde det var fyfy men ser mange har det. Er et stykke frem for oss men er nysgjerrige.

Fysioterapeuten på tvillingkurset jeg var på, mente det var fyfy, og anbefalte oss å styre unna. Var for at ungene heller skulle lære å gå i eget tempo :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe helt annet, hva sier folk om gåstoler (der hvor ungen sitter i midten og den har hjul) samt sånne hoppehusker.

Vet at vippestol etc skal brukes med måte men hva med de nevt over? Spør fordi jeg ikke har peil og lurer. Trodde det var fyfy men ser mange har det. Er et stykke frem for oss men er nysgjerrige.

Gåstoler og hoppehusker var veldig fy-fy da jeg fikk min i 2012.

Var ikke bra for hofter og utviklingen deres generelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egentlig lyst til å diskutere dette, men føler meg litt kneblet både av at det virker upopulært å prøve å diskutere uten at man har barn selv, OG at jeg tror det blir ekstremt personlig for de som har små barn. Så får vel heller legge den ballen død og ha en hyggelig søndags kveld :) .

Å diskutere barneoppdragelse på generelt grunnlag er vel greit nok, men du har rett i at det fort blir personlig og at det er vanskelig å tenke at en som ikke er forelder/har daglig omsorg for barn egentlig forstår hva det dreier seg. Det er lett å si "vær konsekvent" eller "la ungen oppdage hva som er konsekvensene for [sett inn det som passer]" når man aldri har vært tilstede og kan tenke seg hva som skjer videre, eller hvordan barnet kommer til å reagere. Det blir litt som når ikke-hundeeiere har sett på Millan og vet akkurat hva som skal til ;) (Jeg var forresten en fantastisk barneoppdrager før jeg fikk unger, bare så det er sagt :ahappy: )

Men hvis du er klar for dette så er det bare å kjøre i vei :D

Helt kurrant diskusjon, og det får konsekvenser her og, er grenser for hvor mange ganger jeg plukker den opp, men et barn på 16 mnd husker ikke så fryktelig langt tilbake selv om hun skjønner handling = konsekvenser sånn grovt, for hun skjønner det bare grovt, og hukommelsen er ikke som vår at hun husker at for to mnd siden så tok mamma smokken og satt med ryggen til lenge fordi hun kasta den ut gang på gang. Og når jeg da blir sur, virkelig sur og irritert så er ikke det et spesielt godt utgangspunkt for å lære henne ting, og så sant jeg har smokker så jeg slipper å lage noe big deal utav det med å skru på lys og flytte på seng så får hun ikke mer respons enn at jeg bare dytter en ny smokk inn.

Men jeg er jo også sånn som mener at er ikke ungen trøtt nok, eller det virker som det er noe som plager den, så har det lite hensikt å krangle om å være i senga da,spesielt om jeg selv er trøtt og sliten, ender bare med gråt og sure miner fra begge parter. Så jeg plukker henne opp om hun er like våken etter så og så lang tid og så finner vi på noe annet en liten stund (hun leker for seg selv) og så prøver vi igjen. Er det noe som plager, så prøver vi å løse det, noen ganger er det kun kos med mammaen som fikser sånt, da får hun det. Vi har lite problemer med legging om kvelden heldigvis, er søvnen gjennom natta som er greia her, og da tjener vi alle på at vi ikke sliter oss (meg) ut på å krangle ved leggetid om det løser seg av seg selv om hun får være oppe 20 min til (innen rimelighetens grenser). Er hun trøtt nok så sovner hun kjapt.

For noen høres sikkert dette helt vilt ut, men det funker for oss. :)

Jeg hadde ikke vært et øyeblikk i tvil om å la deg passe ungene våre :D Men for øyeblikket har du sikkert nok med én :) (Vi har gjort på samme måte som du beskriver. Dessverre ville du aldri fått slike råd fra en helsesøster. Det er ganske trist.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe helt annet, hva sier folk om gåstoler (der hvor ungen sitter i midten og den har hjul) samt sånne hoppehusker.

Vet at vippestol etc skal brukes med måte men hva med de nevt over? Spør fordi jeg ikke har peil og lurer. Trodde det var fyfy men ser mange har det. Er et stykke frem for oss men er nysgjerrige.

Dette ble tatt opp på torsdag da vi var på 4-mnd kontroll med fysioterapeut og helsesøster. Sånn hoppehuske var visst ingenting "farlig" med, det var ren moro for ungene, og ingen fare å bruke. (alt med måte, selvsagt)

Gåstol var heller ikke "farlig" i den forstand at den ødela hofter og rygg, men den lærer ikke ungen å bruke rett muskler, og de kan bli holdt litt motorisk tilbake siden de ikke får den treningen i å reise seg og slikt. De sitter jo bare og beveger beina, og vips så farer de frem og tilbake.

Vurderer hoppehuske til junior om et par måneder, ser for meg at han kommer til å like det. Gåstol derimot får han ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke vært et øyeblikk i tvil om å la deg passe ungene våre :D Men for øyeblikket har du sikkert nok med én :) (Vi har gjort på samme måte som du beskriver. Dessverre ville du aldri fått slike råd fra en helsesøster. Det er ganske trist.)

Det var veldig hyggelig å høre! Utrolig nok var ped.leder i barnehagen enig med meg når jeg sa hvordan vi gjør ting for å få kveldene til å fungere. HS her har vært veldig veldig grei og har kanskje ikke kommet med slike råd, men hun har alltid sagt at vi skal gjøre det som fungerer for oss, og følge magefølelsen. Vi har vært veldig heldig med HS. Desverre slutter hun nå, og jeg gruer meg hardt til å møte en ny.

Bare veldig kjapt til @IW - klart de "trener oss" det har de jo gjort fra dag en, de gråter, vi responderer med å mate/skifte/varme/kjølened/trøste/bære you name it. Det er jo slik hele greia er - etterhvert så får de mer språk og vi trenger ikke respondere på sekundet, ting får andre konsekvenser enn det de hadde "tenkt", vi kan etterhvert forklare de kan resonere seg frem til hvordan og hvorfor. Men hele tillitten mellom barnet og omsorgspersonene bygger på at omsorgspersoner responderer på det barnet gir uttrykk for.

@SiriEveline en smokk for et barn som er vant med smokk, er mye mer enn en random leke. Smokken er en trøst og en trygghet. Du vil aldri finne en normal valp som er avhengig av en leke for å sove, for leken er nettopp bare det, en leke.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ødelegger man tillitsforholdet ved å ikke plukke opp ting de kaster når de kaster det mange, mange ganger på rad - fordi de har lært at de kan få oppmerksomhet av det? Jeg tror det kanskje er det jeg lurer på her :P .

Da tenker jeg ikke kun når de skal sove, men i andre situasjoner som f. eks om barnet sitter i stol og kaster ting fra seg, ut av en barnevogn osv.

Å ikke bytte bleie på en unge som gråter fordi den har gjort fra seg, eller nekte å ta av en varm ullgenser "fordi" er vel mer å regne som omsorgssvikt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ødelegger man tillitsforholdet ved å ikke plukke opp ting de kaster når de kaster det mange, mange ganger på rad - fordi de har lært at de kan få oppmerksomhet av det? Jeg tror det kanskje er det jeg lurer på her :P .

Da tenker jeg ikke kun når de skal sove, men i andre situasjoner som f. eks om barnet sitter i stol og kaster ting fra seg, ut av en barnevogn osv.

Å ikke bytte bleie på en unge som gråter fordi den har gjort fra seg, eller nekte å ta av en varm ullgenser "fordi" er vel mer å regne som omsorgssvikt.

Nei, det tror jeg ikke. Heldigvis, ellers hadde man jo risikert å ødelegge barnet om man mister smokken. Jeg bare forklarte hvorfor barna "trener" oss, så er det opp til de enkelte foreldre å vurdere hvilke situasjoner det er greit og ikke i.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette ble tatt opp på torsdag da vi var på 4-mnd kontroll med fysioterapeut og helsesøster. Sånn hoppehuske var visst ingenting "farlig" med, det var ren moro for ungene, og ingen fare å bruke. (alt med måte, selvsagt)

Gåstol var heller ikke "farlig" i den forstand at den ødela hofter og rygg, men den lærer ikke ungen å bruke rett muskler, og de kan bli holdt litt motorisk tilbake siden de ikke får den treningen i å reise seg og slikt. De sitter jo bare og beveger beina, og vips så farer de frem og tilbake.

Vurderer hoppehuske til junior om et par måneder, ser for meg at han kommer til å like det. Gåstol derimot får han ikke.

http://www.babyverden.no/sider/Old_sporsmal-og-svar/Helsesoster-Ebba/Utstyr/hoppehuske/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ødelegger man tillitsforholdet ved å ikke plukke opp ting de kaster når de kaster det mange, mange ganger på rad - fordi de har lært at de kan få oppmerksomhet av det? Jeg tror det kanskje er det jeg lurer på her :P .

Da tenker jeg ikke kun når de skal sove, men i andre situasjoner som f. eks om barnet sitter i stol og kaster ting fra seg, ut av en barnevogn osv.

Å ikke bytte bleie på en unge som gråter fordi den har gjort fra seg, eller nekte å ta av en varm ullgenser "fordi" er vel mer å regne som omsorgssvikt.

Jeg tror det har alt å si hvordan man gjør ting, spesielt kanskje hvor avvisende man er. En unge som kaster ned ting for å få voksne til å plukke de opp i situasjonen som du beskriver, har kanskje lyst til å leke eller kommunisere på denne måten? Eller kanskje han/hun kjeder seg og har lært at sånne ting kan føre til at hun slipper ut av vognen/stolen eller i det minste får litt underholdning. De har ikke så mange måter å fortelle hva de vil eller hvordan de føler, så det kan jo være lurt å ta slike handlinger som signaler på noe.. tenker jeg :) Og hva er egentlig galt med at barna vil ha oppmerksomhet fra omgivelsene.. det er jo et kjempebra tegn på at de er sosiale, friske og intelligente vesener. Vi burde bli smigret, ikke fornærmet :D

Når det er sagt, jeg mener ikke at man av prinsipp aldri skal vise ungene at handlinger har konsekvenser, for all del, for det har de stadig vekk. Men jeg synes mange er litt vel opptatt av å snakke om kamper og hvem som vinner når det handler om barneoppdragelse, og etter min mening fører dette til mange og unødvendige konflikter med barnet.

*************

Da vår yngste var 1,5 til 2 år hadde vi en periode hvor hun alltid avsluttet måltidet med å kaste vannglasset og/eller tallerkenen på gulvet. Vi brukte plast, så det gikk bra sånn sett, men det var utrolig irriterende med alt vannet som havnet på gulvet. Etterhvert ble vi flinke til å fjerne vannet før hun var ferdig, men det ble allikevel mye vannsøl. Jeg har ikke peiling på hvorfor hun gjorde det - eller hvordan vi kunne forhindret det ... kanskje vi brukte kopp med lokk, husker ikke, men det var iallfall ikke noe vits å true med at hun ikke kom til å få mat/vann neste måltid eller noe ;) Istedet prøvde vi å gi atferden minst mulig oppmerksomhet. Det vi visste var at hun ikke kom til å fortsette helt til hun ble konfirmant ... og etter en stund sluttet hun helt av seg selv, og jeg hadde glemt det helt til i skrivende stund.

Hva kunne vi ha gjort annet enn å trøste oss med at hun kom til å vokse det av seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg har sett det er ganske delte meninger om det. Men både fysio og helsesøster mente at hoppehuske var greit så lenge det blir brukt med måte.

Så får man ta valget selv hva man synes om slike innretninger :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barn virker veldig sterkt på sine foreldre og det er det en grunn til. :)
Så en forelder og en utenfra vurderer jo situasjonen helt ulikt ofte...

Jeg er så glad nå jeg! Ungen min storkoste seg på teater hun! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vår yngste var 1,5 til 2 år hadde vi en periode hvor hun alltid avsluttet måltidet med å kaste vannglasset og/eller tallerkenen på gulvet. Vi brukte plast, så det gikk bra sånn sett, men det var utrolig irriterende med alt vannet som havnet på gulvet. Etterhvert ble vi flinke til å fjerne vannet før hun var ferdig, men det ble allikevel mye vannsøl. Jeg har ikke peiling på hvorfor hun gjorde det - eller hvordan vi kunne forhindret det ... kanskje vi brukte kopp med lokk, husker ikke, men det var iallfall ikke noe vits å true med at hun ikke kom til å få mat/vann neste måltid eller noe ;) Istedet prøvde vi å gi atferden minst mulig oppmerksomhet. Det vi visste var at hun ikke kom til å fortsette helt til hun ble konfirmant ... og etter en stund sluttet hun helt av seg selv, og jeg hadde glemt det helt til i skrivende stund.

Hva kunne vi ha gjort annet enn å trøste oss med at hun kom til å vokse det av seg?

Vår er 2,5 år, og gjør det støtt og stadig. :|

Men jeg klarer ikke bare å overse det altså. Jeg løfter han opp, setter han ned på gulvet og sier nei, det er ikke lov å kaste ting, og forklarer hvorfor.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barn virker veldig sterkt på sine foreldre og det er det en grunn til. :)

Så en forelder og en utenfra vurderer jo situasjonen helt ulikt ofte...

Jeg er så glad nå jeg! Ungen min storkoste seg på teater hun! :wub:

Hurra!! :D

Vi har vært på julemarked og julebuffet i dag, så dagsovingen gikk skeis, og masse inntrykk. Hennes middag besbestod av druene i waldorfsalaten, mais, fetafetaost og kokt skinke :lol:

Nå Sitter jeg limt til senga, skjedd mye i dag, da trenger hun mamma ved senga. Sånn er det med den saken. Det spretter frem nye tenner i munnen, hun lærer stadig nye ting motorisk, og det er full fart og stormende jubel når hun har fått litt tid på å bli trygg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...