Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Me want one! Rosa takk :D:lol: Med tak. :aww:

Kan fåes med innebygde høytalere med tre muligheter: Vuggesanger, mammastemme som sier "nå er det natt, sove godt" 3428 ganger etter hverandre og et siste alternativ, sånn sildrejungelhokuspokuslyd som skal virke søvndyssende, men egentlig er irriterende. En robothånd sørger for å stappe inn smokker, bre over dyner og stryke over hoder og massetasser. Alt inkludert.

  • Like 4
  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Kan fåes med innebygde høytalere med tre muligheter: Vuggesanger, mammastemme som sier "nå er det natt, sove godt" og et siste alternativ, sånn sildrejungelhokuspokuslyd som skal virke søvndyssende, men egentlig er irriterende. En robothånd sørger for å stappe inn smokker, bre over dyner og stryke over hoder og massetasser. Alt inkludert.

:lol: Hvit støy er genialt på små trollebarn, brukt det myyyye. Men kosinga vil jeg gjøre selv. :icon_redface: Men mammas stemme med "legg deg ned" som kan starte før jeg rekker å komme inn, det hadde vært noe. Men kan den skifte bleie og sjekke feber uten å vekke barnet så vil jeg gjerne ha det :D

Skrevet

:lol: Hvit støy er genialt på små trollebarn, brukt det myyyye. Men kosinga vil jeg gjøre selv. :icon_redface: Men mammas stemme med "legg deg ned" som kan starte før jeg rekker å komme inn, det hadde vært noe. Men kan den skifte bleie og sjekke feber uten å vekke barnet så vil jeg gjerne ha det :D

Ikke noe problem. Det går an å bruke lasertermometer, da. Og bleieskiftet tar du nok helst selv, det også :)

Skrevet

Og en oversetter som tolker uforståelig sutregråt av stuptrøtt barn som bare ikke vil/ får sove - hadde gjort seg. :aww:

  • Like 1
Skrevet

Og en oversetter som tolker uforståelig sutregråt av stuptrøtt barn som bare ikke vil/ får sove - hadde gjort seg. :aww:

Husker vi satt sammen med en mamma og hennes halvannetåring på toget en gang. Jeg hadde en lang samtale med jentungen om at de hadde vært oppi et fly og noe greier. Mammaen ble mektig imponert over at jeg forsto alt jenta sa, for det gjorde ellers ingen andre enn mora. Det var ikke så vanskelig, for jeg hadde hatt en sånn en selv for noen år siden. De fleste konsonanter var erstattet med j eller ikke i det hele tatt, ellers var det faktisk ganske riktig språk :lol: Men gråtespråket til en halvannetåring, er nok for eksperter :wub:

  • Like 1
Skrevet

Som motvekt til topp ti verste lyder, så kommer lyden av barnet som synger og pludrer mens hun leker litt for seg selv veldig høyt på topp ti av beste lyder i verden :wub:

  • Like 5
Skrevet

Jeg har tydeligvis ikke født barn og fått de mammahormonene enda, jeg syns det bare høres ut som noen barn er ekstremt gode til å trene foreldrene sine hvis de får dem til å plukke opp smokk og andre ting de kaster 20-30 ganger for å få oppmerksomhet når de har lagt seg :lol: .

  • Like 5
Skrevet

Jeg har tydeligvis ikke født barn og fått de mammahormonene enda, jeg syns det bare høres ut som noen barn er ekstremt gode til å trene foreldrene sine hvis de får dem til å plukke opp smokk og andre ting de kaster 20-30 ganger for å få oppmerksomhet når de har lagt seg :lol: .

Nå blir det nok slik at man velger hvilke konflikter man vil ta med sitt barn og noen ville kanskje tatt denne kampen, andre ikke. Akkurat idag ville jeg nok sagt det samme som deg, men jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å se på det en helt annen måte om et år.

  • Like 3
Skrevet

Nå blir det nok slik at man velger hvilke konflikter man vil ta med sitt barn og noen ville kanskje tatt denne kampen, andre ikke. Akkurat idag ville jeg nok sagt det samme som deg, men jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å se på det en helt annen måte om et år.

Det gjør kanskje jeg om jeg får barn også ;) . Var det ikke noe forskning noen sider tilbake her på at man ikke kan "trene" barn under en viss alder?

Skrevet

Jeg sa det samme for ca. 3 år siden. Nå velger jeg mine kamper med omhu. Det betyr ikke at hun alltid får det som hun vil, eller at hun styrer hverdagen her. Men det er litt som med enkelte hunder, at det er ikke alltid det er lurt å gå rett inn i en konflikt, kanskje er det greit med litt list og lempe, eller bare velge å ikke ta den kampen, eller ignorere. L er to og et halvt, og vi har sikkert hundre sånne "skal jeg gidde å ta denne kampen" hver dag (litt satt på spissen, men ikke veldig...). Etter hvert tenker man kanskje ikke på hva som er mest pedagogisk riktig i hver enkelt situasjon, men mer på om helheten er ok for alle parter :P

  • Like 2
Skrevet

Jeg har tydeligvis ikke født barn og fått de mammahormonene enda, jeg syns det bare høres ut som noen barn er ekstremt gode til å trene foreldrene sine hvis de får dem til å plukke opp smokk og andre ting de kaster 20-30 ganger for å få oppmerksomhet når de har lagt seg :lol: .

Men hvis de prøver å få oppmerksomhet så er det vel fordi de trenger oppmerksomhet, da... Det er utrolig rart at vi har sånn omsorg og forståelse for hundene våre, mens vi umiddelbart tenker at ungene våre prøver å ta rotta på oss og være utspekulerte når de forsøker å kommunisere og få trøst eller kos eller andre former for oppmerksomhet. Det er lenge siden Dr. Spock bok om barneoppdragelse (lederkskapsøvelser overfor barn) var ledende på området og i alles bokhyller ... Heldigvis!

  • Like 2
Skrevet

 

Men hvis de prøver å få oppmerksomhet så er det vel fordi de trenger oppmerksomhet, da... Det er utrolig rart at vi har sånn omsorg og forståelse for hundene våre, mens vi umiddelbart tenker at ungene våre prøver å ta rotta på oss og være utspekulerte når de forsøker å kommunisere og få trøst eller kos eller andre former for oppmerksomhet. Det er lenge siden Dr. Spock bok om barneoppdragelse (lederkskapsøvelser overfor barn) var ledende på området og i alles bokhyller ... Heldigvis!

Nå er det vel slik at om man sammenligner smokkekasting med eks en hund som kaster en leke rundt så hadde man vel ikke gitt hunden oppmerksomhet (annet enn å fjerne leken) som en del av oppdragelsen.

Men jeg skjønner poenget ditt, og kunsten er vel å lære seg når det er ramp og når det er et behov (kos, nærhet eller annet).

Skrevet

Jeg tenker at små barn har krav på mye oppmerksomhet, men med alderen har de godt av å vente litt..

Jeg kan godt be A vente for nå snakker jeg med xxx , og så spør jeg han hva han ville si når de voksne har sagt det de ville si.

Når han var mindre - typ baby - var han stort sett hovedfokus.

Jeg tenker at vi menneskemammaer er ganske like dyremammaer der, vi faser det stort sett ut naturlig.

Man spretter ikke bort til ungen hver gang ungen vil ha mamma lengre ettersom de vokser til. .

  • Like 4
Skrevet

Nå er det vel slik at om man sammenligner smokkekasting med eks en hund som kaster en leke rundt så hadde man vel ikke gitt hunden oppmerksomhet (annet enn å fjerne leken) som en del av oppdragelsen.

Men jeg skjønner poenget ditt, og kunsten er vel å lære seg når det er ramp og når det er et behov (kos, nærhet eller annet).

Å fjerne smokken er sannsynligvis noen hakk verre enn å ta fra hunden en leke. Vår datter på 3 droppet suttekluten i sommer/høst, og det var en stor affære for henne. Det ville aldri falt oss inn å ta den vekk med makt.

Nå har jeg bare hatt barn i 7 år og bare to stykker, og det er min erfaring med unger (punktum). :) Men det jeg har oppdaget er at det ALDRI har lønt seg å tenke at ungene gjør ting for å være ekle eller rampete, eller for å utfordre eller få oss til å danse etter vår deres pipe. Jeg skal ærlig innrømme at tankene går i de baner innimellom, men det fører ikke til gode ting å tenke slik, tvert imot! Å prøve å forstå og møtes på halvveien er mye mer konstruktivt.

(Kanskje jeg ikke husker helt hva du skrev, @raksha , men slik oppfattet jeg situasjonen)

I tilfellet med smokken og ungen på litt over året som skal sove (og jeg synes jeg leste noe om begynnelse feber/sykdom også) så blir det beinhardt å skulle si at nå får du sove uten smokken. Men la oss si at Rak tenker at nå skal datteren lære hvor dumt det er å kaste ut smokken og ta vekk smokken neste gang, etter en advarsel selvsagt. Hva skjer? Kommer barnet til å synes det er som fortjent og legge seg til å sove, eller har Rak nettopp eskalert situasjonen til en konflikt? Og hvordan skal hun løse den? Skal hun 1) gi tilbake smokken, 2) ta ungen med ut på stua for å roe ned, eller 3) la datteren gråte seg i søvn uten smokken?

Dette er en typisk situasjon hvor utenforstående har lett for å synse uten å tenke igjennom situasjonen, og i tillegg kommer selvsagt dette med at unger på ett år har rett på å få oppmerksomhet når de ber om det. Det skulle bare mangle. Det er helt greit å bli irritert og lei og ha lyst til å hevne seg i form av å fjerne smokken, men derfra til å faktisk gjøre det er ikke noe bra.

  • Like 5
Skrevet

Så når en 6 åring står sammen med en voksen som står og prater med en annen person og 6 åringen ikke er en del av samtalen og av den grunn avbryter og avbryter og holder på og styrer på sånn ca hver gang i tilsvarende setting så er det helt greit? :lol:

Nei, det jeg snakket om var en ett-toåring :) Men 6-7-åringer er ganske overbevisende når det gjelder å vise hvem som har mest behov for å bli hørt først .. :teehe:

  • Like 1
Skrevet

Dette er en typisk situasjon hvor utenforstående har lett for å synse uten å tenke igjennom situasjonen, og i tillegg kommer selvsagt dette med at unger på ett år har rett på å få oppmerksomhet når de ber om det. Det skulle bare mangle. Det er helt greit å bli irritert og lei og ha lyst til å hevne seg i form av å fjerne smokken, men derfra til å faktisk gjøre det er ikke noe bra.

Jeg har egentlig lyst til å diskutere dette, men føler meg litt kneblet både av at det virker upopulært å prøve å diskutere uten at man har barn selv, OG at jeg tror det blir ekstremt personlig for de som har små barn. Så får vel heller legge den ballen død og ha en hyggelig søndags kveld :) .

  • Like 2
Skrevet

Helt kurrant diskusjon, og det får konsekvenser her og, er grenser for hvor mange ganger jeg plukker den opp, men et barn på 16 mnd husker ikke så fryktelig langt tilbake selv om hun skjønner handling = konsekvenser sånn grovt, for hun skjønner det bare grovt, og hukommelsen er ikke som vår at hun husker at for to mnd siden så tok mamma smokken og satt med ryggen til lenge fordi hun kasta den ut gang på gang. Og når jeg da blir sur, virkelig sur og irritert så er ikke det et spesielt godt utgangspunkt for å lære henne ting, og så sant jeg har smokker så jeg slipper å lage noe big deal utav det med å skru på lys og flytte på seng så får hun ikke mer respons enn at jeg bare dytter en ny smokk inn.

Men jeg er jo også sånn som mener at er ikke ungen trøtt nok, eller det virker som det er noe som plager den, så har det lite hensikt å krangle om å være i senga da,spesielt om jeg selv er trøtt og sliten, ender bare med gråt og sure miner fra begge parter. Så jeg plukker henne opp om hun er like våken etter så og så lang tid og så finner vi på noe annet en liten stund (hun leker for seg selv) og så prøver vi igjen. Er det noe som plager, så prøver vi å løse det, noen ganger er det kun kos med mammaen som fikser sånt, da får hun det. Vi har lite problemer med legging om kvelden heldigvis, er søvnen gjennom natta som er greia her, og da tjener vi alle på at vi ikke sliter oss (meg) ut på å krangle ved leggetid om det løser seg av seg selv om hun får være oppe 20 min til (innen rimelighetens grenser). Er hun trøtt nok så sovner hun kjapt.

For noen høres sikkert dette helt vilt ut, men det funker for oss. :)

  • Like 3
Skrevet

Noe helt annet, hva sier folk om gåstoler (der hvor ungen sitter i midten og den har hjul) samt sånne hoppehusker.

Vet at vippestol etc skal brukes med måte men hva med de nevt over? Spør fordi jeg ikke har peil og lurer. Trodde det var fyfy men ser mange har det. Er et stykke frem for oss men er nysgjerrige.

Skrevet

Noe helt annet, hva sier folk om gåstoler (der hvor ungen sitter i midten og den har hjul) samt sånne hoppehusker.

Vet at vippestol etc skal brukes med måte men hva med de nevt over? Spør fordi jeg ikke har peil og lurer. Trodde det var fyfy men ser mange har det. Er et stykke frem for oss men er nysgjerrige.

Fysioterapeuten på tvillingkurset jeg var på, mente det var fyfy, og anbefalte oss å styre unna. Var for at ungene heller skulle lære å gå i eget tempo :)

  • Like 1
Skrevet

Noe helt annet, hva sier folk om gåstoler (der hvor ungen sitter i midten og den har hjul) samt sånne hoppehusker.

Vet at vippestol etc skal brukes med måte men hva med de nevt over? Spør fordi jeg ikke har peil og lurer. Trodde det var fyfy men ser mange har det. Er et stykke frem for oss men er nysgjerrige.

Gåstoler og hoppehusker var veldig fy-fy da jeg fikk min i 2012.

Var ikke bra for hofter og utviklingen deres generelt.

Skrevet

Jeg har egentlig lyst til å diskutere dette, men føler meg litt kneblet både av at det virker upopulært å prøve å diskutere uten at man har barn selv, OG at jeg tror det blir ekstremt personlig for de som har små barn. Så får vel heller legge den ballen død og ha en hyggelig søndags kveld :) .

Å diskutere barneoppdragelse på generelt grunnlag er vel greit nok, men du har rett i at det fort blir personlig og at det er vanskelig å tenke at en som ikke er forelder/har daglig omsorg for barn egentlig forstår hva det dreier seg. Det er lett å si "vær konsekvent" eller "la ungen oppdage hva som er konsekvensene for [sett inn det som passer]" når man aldri har vært tilstede og kan tenke seg hva som skjer videre, eller hvordan barnet kommer til å reagere. Det blir litt som når ikke-hundeeiere har sett på Millan og vet akkurat hva som skal til ;) (Jeg var forresten en fantastisk barneoppdrager før jeg fikk unger, bare så det er sagt :ahappy: )

Men hvis du er klar for dette så er det bare å kjøre i vei :D

Helt kurrant diskusjon, og det får konsekvenser her og, er grenser for hvor mange ganger jeg plukker den opp, men et barn på 16 mnd husker ikke så fryktelig langt tilbake selv om hun skjønner handling = konsekvenser sånn grovt, for hun skjønner det bare grovt, og hukommelsen er ikke som vår at hun husker at for to mnd siden så tok mamma smokken og satt med ryggen til lenge fordi hun kasta den ut gang på gang. Og når jeg da blir sur, virkelig sur og irritert så er ikke det et spesielt godt utgangspunkt for å lære henne ting, og så sant jeg har smokker så jeg slipper å lage noe big deal utav det med å skru på lys og flytte på seng så får hun ikke mer respons enn at jeg bare dytter en ny smokk inn.

Men jeg er jo også sånn som mener at er ikke ungen trøtt nok, eller det virker som det er noe som plager den, så har det lite hensikt å krangle om å være i senga da,spesielt om jeg selv er trøtt og sliten, ender bare med gråt og sure miner fra begge parter. Så jeg plukker henne opp om hun er like våken etter så og så lang tid og så finner vi på noe annet en liten stund (hun leker for seg selv) og så prøver vi igjen. Er det noe som plager, så prøver vi å løse det, noen ganger er det kun kos med mammaen som fikser sånt, da får hun det. Vi har lite problemer med legging om kvelden heldigvis, er søvnen gjennom natta som er greia her, og da tjener vi alle på at vi ikke sliter oss (meg) ut på å krangle ved leggetid om det løser seg av seg selv om hun får være oppe 20 min til (innen rimelighetens grenser). Er hun trøtt nok så sovner hun kjapt.

For noen høres sikkert dette helt vilt ut, men det funker for oss. :)

Jeg hadde ikke vært et øyeblikk i tvil om å la deg passe ungene våre :D Men for øyeblikket har du sikkert nok med én :) (Vi har gjort på samme måte som du beskriver. Dessverre ville du aldri fått slike råd fra en helsesøster. Det er ganske trist.)

Skrevet

Noe helt annet, hva sier folk om gåstoler (der hvor ungen sitter i midten og den har hjul) samt sånne hoppehusker.

Vet at vippestol etc skal brukes med måte men hva med de nevt over? Spør fordi jeg ikke har peil og lurer. Trodde det var fyfy men ser mange har det. Er et stykke frem for oss men er nysgjerrige.

Dette ble tatt opp på torsdag da vi var på 4-mnd kontroll med fysioterapeut og helsesøster. Sånn hoppehuske var visst ingenting "farlig" med, det var ren moro for ungene, og ingen fare å bruke. (alt med måte, selvsagt)

Gåstol var heller ikke "farlig" i den forstand at den ødela hofter og rygg, men den lærer ikke ungen å bruke rett muskler, og de kan bli holdt litt motorisk tilbake siden de ikke får den treningen i å reise seg og slikt. De sitter jo bare og beveger beina, og vips så farer de frem og tilbake.

Vurderer hoppehuske til junior om et par måneder, ser for meg at han kommer til å like det. Gåstol derimot får han ikke.

Skrevet

Jeg hadde ikke vært et øyeblikk i tvil om å la deg passe ungene våre :D Men for øyeblikket har du sikkert nok med én :) (Vi har gjort på samme måte som du beskriver. Dessverre ville du aldri fått slike råd fra en helsesøster. Det er ganske trist.)

Det var veldig hyggelig å høre! Utrolig nok var ped.leder i barnehagen enig med meg når jeg sa hvordan vi gjør ting for å få kveldene til å fungere. HS her har vært veldig veldig grei og har kanskje ikke kommet med slike råd, men hun har alltid sagt at vi skal gjøre det som fungerer for oss, og følge magefølelsen. Vi har vært veldig heldig med HS. Desverre slutter hun nå, og jeg gruer meg hardt til å møte en ny.

Bare veldig kjapt til @IW - klart de "trener oss" det har de jo gjort fra dag en, de gråter, vi responderer med å mate/skifte/varme/kjølened/trøste/bære you name it. Det er jo slik hele greia er - etterhvert så får de mer språk og vi trenger ikke respondere på sekundet, ting får andre konsekvenser enn det de hadde "tenkt", vi kan etterhvert forklare de kan resonere seg frem til hvordan og hvorfor. Men hele tillitten mellom barnet og omsorgspersonene bygger på at omsorgspersoner responderer på det barnet gir uttrykk for.

@SiriEveline en smokk for et barn som er vant med smokk, er mye mer enn en random leke. Smokken er en trøst og en trygghet. Du vil aldri finne en normal valp som er avhengig av en leke for å sove, for leken er nettopp bare det, en leke.

  • Like 3
Skrevet

Men ødelegger man tillitsforholdet ved å ikke plukke opp ting de kaster når de kaster det mange, mange ganger på rad - fordi de har lært at de kan få oppmerksomhet av det? Jeg tror det kanskje er det jeg lurer på her :P .

Da tenker jeg ikke kun når de skal sove, men i andre situasjoner som f. eks om barnet sitter i stol og kaster ting fra seg, ut av en barnevogn osv.

Å ikke bytte bleie på en unge som gråter fordi den har gjort fra seg, eller nekte å ta av en varm ullgenser "fordi" er vel mer å regne som omsorgssvikt.

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...