Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Orker ikke se slikt, for det er helt umulig for meg å respondere med en gang når jeg er alene :(

Edit: Det hjelper så ****** lite at jeg kan få hjelp klokka 20 når det er NÅ de skriker og har gjort det i 2,5 timer!

Kjære kjære Wed, sånn er det for alle mødre med flere barn, særlig tvillinger. Jeg er helt sikker, hundre prosent overbevist, om at du gir dine barn all den trygghet de trenger og den responsen de behøver, selv om du ikke klarer å bære to barn som skriker samtidig. Du er der for de, du gir kroppskontakt, du er en GOD forelder. Stor klem :console:

  • Like 2
  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Veldig interessant, men samtidig tenker jeg at det er godt vi alle har overlevd og vokst opp rimelig traumefritt selv om sikkert både mor og far har vært fullstendig irresponsiv fra tid til annen :P

Det tror jeg du har helt rett i. Ingen kan gi babyen sin 100% oppmerksomhet hele tiden, det er rett og slett en umulighet.

Skrevet

Veldig interessant, men samtidig tenker jeg at det er godt vi alle har overlevd og vokst opp rimelig traumefritt selv om sikkert både mor og far har vært fullstendig irresponsiv fra tid til annen :P

Du misforsto ;) Det er nettopp det videoen og forskninga på feltet på dette viset viser, irresponsivitet fra tid til annen i seg selv gjør ingen skade, fordi barn selv er såpass søkende etter respons at det raskt trøstes når responsen kommer (slik som skjer med babyen på videoen), men det man i selv slike små eksperimenter viser hvor skadelig det kan være å gå over lang lang lang tid (altså mye mye mye mer enn man etisk sett kan sjekke i eksperimenter, men man kjenner jo til naturlige kasus med dette, ala barnehjemsbarna i Romania), og at det er viktig å fange opp. Perfekt respons til enhver tid er umulig, og det vil på et annet vis potensielt være uheldig, fordi vi som voksne aldri vil få 100% perfekte og kontante responser på våre følelsesuttrykk ;)

Skrevet

Det tror jeg du har helt rett i. Ingen kan gi babyen sin 100% oppmerksomhet hele tiden, det er rett og slett en umulighet.

Og ikke bra heller, og det er en fullstendig misforståelse av hva den videoen snakker om :)

  • Like 1
Skrevet

Takk :flowers::cry:

Føler meg helt ubrukelig noen ganger.

Tror du ikke at grunnen til det nettopp ligger i de egenskapene som gjør deg til en god mor? Fordi du ønsker å respondere til ethvert behov barna dine har, hele tiden. Du trenger absolutt ikke føle deg ubrukelig, og jeg tror ALLE foreldre føler seg utilstrekkelige innimellom, det er faktisk sånn det er med barn. Som denne professoren sa på slutten av videoen (veldig forenklet) - barn blir stresset av å ikke bli møtt med noen respons når de ønsker det/er kontaktsøkende. Men det går fint det, så lenge de får muligheten til å komme ut av den tilstanden ved at de blir møtt og respondert til - selv om ikke det skjer øyeblikkelig! Det er når de aldri får mulighet til å komme ut av tilstanden nettopp ved at de aldri opplever å bli sett og hørt og deres behov blir møtt at det er skadelig. Du møter barna dine sine behov og er en tilstedeværende forelder selv om det er umulig å bære begge to, eller trøste begge to like mye samtidig! Du kan være trygg på at du er en god mamma for de fine fine guttene dine du :)

  • Like 4
Skrevet

Puh. Godt. De sier det som regel blir folk av tvillinger også, så satser på det også gjelder mine. Selv om jeg ikke har blekksprutarmer og fire øyne.

Edit: Tusen takk, Aya :flowers:

  • Like 1
Skrevet (endret)

Det tror jeg du har helt rett i. Ingen kan gi babyen sin 100% oppmerksomhet hele tiden, det er rett og slett en umulighet.

Og DET skal heller ikke babyer ha! Vi skal ikke møte de på alle behovene sine, selv om vi kunne. Vi skal avvise de, vi skal være urettferdige og menneskelige av og til, ellers blir de ikke rustet for livet.

Seriøst, vi får ikke alltid med oss hvilke behov de har, og avviser uten at vi vet det. Det er helt ok og bra.

Linken klikker jeg ikke på, den virker fæl?

Her avverget vi nettopp tur til legevakta. Var på butikken da han stappet en stein langt oppi nesa. Fikk den ikke ut, og det begynte å blø og gjøre vondt. Oh joy = 70 kilo mat på vogna med misfornøyd unge oppi, pese hjem for å vente på at faren kommer hjem med bil. Mens vi venter så hopper han og smeller hodet oppi kjøleskapsdøra, går rett i bakken og får seg en skikkelig donaldkul der i tillegg. Geeze Louise... Like før mannen kommer hjem blir han blid, og sier at steinen er borte. Lord knows hva som skjedde, men helt greit at vi slapp turen kjenner jeg. Barnetv nå. Eller, Bernhard på Netflix. Puh!

edit: telefonskriverier som måtte vaskes.

Endret av Mari
Skrevet

Dobbelposter... Nå har de endelig sovna. Men veldig lett, så rykker til av hver bevegelse jeg gjør. Er nok overtrøtte. Tror jeg takker ja til hjelp klokka 20 likevel, så får jeg hvertfall dusja.Resten av kvelden og natta blir plankekjøring, og i morgen kommer mannen hjem.

Edit: Ikke dobbelpost likevel gitt. Så ekkelt Mari! Og samtidig litt komisk... :aww:

  • Like 1
Skrevet

Linken klikker jeg ikke på, den virker fæl?

Her avverget vi nettopp tur til legevakta. Var på butikken da han stappet en stein langt oppi nesa. Fikk den ikke ut, og det begynte å blø og gjøre vondt. Oh joy = 70 kilo mat på vogna med misfornøyd unge oppi, pese hjem for å vente på at faren kommer hjem med bil. Mens vi venter så hopper han oppi kjøleskapsdøra, går rett i bakken og får seg en skikkelig donaldkul der i tillegg. Geeze Louise... Like før mannen kommer hjem er blir han blir, og sier at steinen er borte. Lord knows hva som skjedde, men helt greit at vi slapp turen kjenner jeg. Barnetv nå. Eller, Bernhard på Netflix. Puh!

Jeg synes ikke linken er fæl, det er en demonstrasjonsvideo som viser hvordan barn reagerer når en vanligvis veldig responderende mor møter det med "flatt" ansikt, og hvor raskt det kommer tilbake igjen i normaltilstand når mor responderer igjen. God bedring til Heljar, og himmel og hav, hva ER det med barn og stappe ting i nesa? Han er en skikkelig Lisbeth (og Marikken) unge, for de som tar den referansen! Hvordan går det med hodet hans etter baderomsuhellet forresten?

  • Like 1
Skrevet

Her avverget vi nettopp tur til legevakta. Var på butikken da han stappet en stein langt oppi nesa. Fikk den ikke ut, og det begynte å blø og gjøre vondt. Oh joy = 70 kilo mat på vogna med misfornøyd unge oppi, pese hjem for å vente på at faren kommer hjem med bil. Mens vi venter så hopper han oppi kjøleskapsdøra, går rett i bakken og får seg en skikkelig donaldkul der i tillegg. Geeze Louise... Like før mannen kommer hjem er blir han blir, og sier at steinen er borte. Lord knows hva som skjedde, men helt greit at vi slapp turen kjenner jeg. Barnetv nå. Eller, Bernhard på Netflix. Puh!

Dere har "fest" hver dag, dere :P

Skrevet

What Aya said, enkelt og greit :) Det er ingen som sier at foreldre må respondere kontant og perfekt hver eneste gang et barn uttrykker et eller annet behov, for det blir unaturlig og uheldig i lengden. Det er det den videoen viser, de reaksjonene som et barn får er vonde å se, men, det er også lett å reparere.

Og ja, videoen viser noe som kalles still face experiment, det er et mål på tilknytningsstil (barnet i videoen er godt eksempel på et trygt tilknyttet barn), og det er en veldig forenklet versjon av eksempelvis fremmed rom-eksperimentet, begge bygger på samme mekanismer om å skape et visst ubehag hos barnet for så å reparere igjen. Hadde ikke barn tålt det hadde man aldri fått lov til å forske på den måten, noe vi heldigvis får lov til, siden det er viktig informasjon man får :) Vi gjorde en tredje variant av dette, beregnet på eldre barn (over 4 år gamle) på studiet jeg jobbet for :)

Skrevet

Ja, det er litt komisk, Wednesday. Ikke så ekkel den i dag heldigvis, mest stress og pes.

Jeg synes ikke linken er fæl, det er en demonstrasjonsvideo som viser hvordan barn reagerer når en vanligvis veldig responderende mor møter det med "flatt" ansikt, og hvor raskt det kommer tilbake igjen i normaltilstand når mor responderer igjen. God bedring til Heljar, og himmel og hav, hva ER det med barn og stappe ting i nesa? Han er en skikkelig Lisbeth (og Marikken) unge, for de som tar den referansen! Hvordan går det med hodet hans etter baderomsuhellet forresten?

Jeg tar referansen, og ja! Han er det. Det er andre gangen en stein går i nesa. Første gangen var i barnehagen, og de mente at runden var så kjipt at den var preventiv. Jaja, får håpe denne runden var preventiv da.

Hodet går det bra med, med unntak av den nye kulen da. Natten gikk etter boka, så vi er ikke bekymret. Skal følge med, legevakta sa at hjerneting kan ta litt tid, men jeg tror det går greit. Igjen minnes jeg den lyden. Urk...

Får se om jeg ser linken etterpå. Det er bra med opplæring av nye foreldre, og ikke minst et utrolig viktig tema, men jeg ser at sånt kan gi mye unødvendig dårlig samvittighet for mange mødre. F.eks om man har fødselsdepresjon og ikke klarer å være til stede, eller møte barnet. Eller sånn som Wednesday med tvillinger. Men dette er jo ikke den type foreldre det handler om heldigvis!

Men ffs.... SOV da!

...så var vi i gang igjen...

Nei! Ååh, den følelsen når du vet freden er rett rundt hjørnet og så blir den revet vekk rett under nesa di. jeg husker den magefølelsen. :hug:

Dere har "fest" hver dag, dere :P

Ha ha! Ja, sant.

  • Like 1
Skrevet

Har vært et meget hektisk døgn. Vil egentlig bare gi et :heart: til Marie, fordi du fortjener det :flowers:

Ang. ansiktsmling og slikt, flott tips, men jeg er elendig på maling, så da ble det brått litt værre :rofl:
Vi har skrevet invitasjon, og skrev bare "kle deg ut om du vil!". Så får vi se, er en liten gutt som gleeeder seg!
Tips til Halloween-kaker? Som er skumle, kule og enkle å lage?

Skrevet

Om jeg hadde blitt lagt i en deilig seng med god dyne rundt meg, hadde jeg blitt kjempeglad og sovna momentant. HVORFOR tvinger de opp øynene igjen når de eeendelig har lukket seg?? :gaah: River meg i håret!

  • Like 1
Skrevet

Herregud, så mye sutring på meg i dag. Men de NEKTER å sove. Han ene ligger bare og titter, men han andre hylskriker hvis jeg gjør noe som helst annet enn å gå rundt og rundt kjøkkenbordet med han på armen. Noe jeg ikke klarer lenger fordi ryggen har tatt kvelden. Så nå hyler han meg rett inn i øret mens jeg sitter i sofaen. Prøvde å lage mat, men pizzaen ble brent og nå er den kald.

Skrevet

Har vært et meget hektisk døgn. Vil egentlig bare gi et :heart: til Marie, fordi du fortjener det :flowers:

Ang. ansiktsmling og slikt, flott tips, men jeg er elendig på maling, så da ble det brått litt værre :rofl:

Vi har skrevet invitasjon, og skrev bare "kle deg ut om du vil!". Så får vi se, er en liten gutt som gleeeder seg!

Tips til Halloween-kaker? Som er skumle, kule og enkle å lage?

Du kan lage spindelvev og edderkopper (og spøkelser, flaggermus osv egentlig) av hvit og mørk sjokolade som pynt på en sjokoladekake ellernoe? Bare smelte sjokoladen og sprøyte i mønster på plastikklommer også putte det i frysen/kjøleskapet alt etter hvor god tid du har. Vil du ha edderkopper med kropper som står litt opp kan du legge plastlommen over en brusflaske e.l.

Eller marshmallowspindelvev!

!2e8dc70504e0ff1a6ae48f424e873942.jpg

Varm marshmallowen i microen til det har blitt guggete, rører rundt også bruke en skje eller gaffel til å lage tråder :)

"Cakepops":

http://cakesdecor.com/cakes/34694

2e162e5afa9c79db2cbfa7bf25a5c3d9.jpg

Eller monstre! :D

8c495b056de9c1a4f9709724bb0947cd.jpg

http://kitchendreaming.com/5/post/2013/10/halloween-chocolate-cake.html

Eller marengsspøkelser?

  • Like 2
Skrevet

wed :hug: :hug:

Du gjør en kjempejobb, selv om det ikke føles slik når det er som verst. Den dagen de kommer bort bare for å gi deg en klem og legger armene rundt halsen din, så vet du at det var verdt det. Og den dagen kommer!

Skrevet

Bare griner og griner alle tre :(

Herregud, det er bare så j**** at dere skal ha det så tøft. :hug: bare :hug:

Det tar slutt, det gjør det. Ting løsner og så blir det bare bedre og bedre, enklere og enklere. Det er en mager trøst, jeg vet. Det er jo nå man lever, fremtiden eksisterer ikke. Dere er flinke og sterke, jeg vet ikke hva mer jeg kan si. Stå i dette nå, som best du kan og hold ut. Rett rundt hjørnet lysner det. :heart:

  • Like 1
Skrevet

Bare griner og griner alle tre :(

Huff, kjære kjære deg. :no: Jeg tror alle her mer enn gjerne ville gått en zillion ganger rundt kjøkkenbordet med hylende tvillinger for deg. Jeg har mest lyst til å putte unge og bikkje i bil og dure sørover, jeg har friske armer.

Håper du fikk hjelp klokken åtte.

  • Like 4
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...