Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Jeg kjenner jeg begynner å bli lei av alle de gode rådene jeg får når jeg er gressenke..

"Jeg tror du burde begynne med rutiner og struktur på henne..." - kan noen fortelle meg hvorfor jeg skal feks få rutine på søvnen hennes når hun varierer når hun er trøtt osv. Jeg legger henne selvfølgelig når hun er trøtt pg lar henne sove så mye hun vil..

"Hvis du er sliten, så må du bare gå og legge deg.." - og hvem skal da passe ungen som ikke bestandig sover?

Jeg tror ikke jeg har mista hormonene enda jeg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner jeg begynner å bli lei av alle de gode rådene jeg får når jeg er gressenke..

"Jeg tror du burde begynne med rutiner og struktur på henne..." - kan noen fortelle meg hvorfor jeg skal feks få rutine på søvnen hennes når hun varierer når hun er trøtt osv. Jeg legger henne selvfølgelig når hun er trøtt pg lar henne sove så mye hun vil..

"Hvis du er sliten, så må du bare gå og legge deg.." - og hvem skal da passe ungen som ikke bestandig sover?

Jeg tror ikke jeg har mista hormonene enda jeg :lol:

Argh! :lol: Er rart så mange råd man får så fort man får seg en unge :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner jeg begynner å bli lei av alle de gode rådene jeg får når jeg er gressenke..

"Jeg tror du burde begynne med rutiner og struktur på henne..." - kan noen fortelle meg hvorfor jeg skal feks få rutine på søvnen hennes når hun varierer når hun er trøtt osv. Jeg legger henne selvfølgelig når hun er trøtt pg lar henne sove så mye hun vil..

"Hvis du er sliten, så må du bare gå og legge deg.." - og hvem skal da passe ungen som ikke bestandig sover?

Jeg tror ikke jeg har mista hormonene enda jeg :lol:

Det høres så kjent ut! "alt løser seg med rutiner - det er bare..."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så irriterende med alt dette rutine-gnålet! Man blir like sprø av det som søvnmanglen i seg selv :aww:

Vi har forresten lagt Isa på eget rom! Det gikk mye bedre for henne enn for meg. Nå meg jo ligge våken og lytte etter lyder og lure på om lyder jeg hører er henne, eller om det er vinden, naboen eller hva. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner jeg begynner å bli lei av alle de gode rådene jeg får når jeg er gressenke..

"Jeg tror du burde begynne med rutiner og struktur på henne..." - kan noen fortelle meg hvorfor jeg skal feks få rutine på søvnen hennes når hun varierer når hun er trøtt osv. Jeg legger henne selvfølgelig når hun er trøtt pg lar henne sove så mye hun vil..

"Hvis du er sliten, så må du bare gå og legge deg.." - og hvem skal da passe ungen som ikke bestandig sover?

Jeg tror ikke jeg har mista hormonene enda jeg :lol:

Det Jeg ikke klarer forstå er hvorfor det visstnok er mindre stressende å stresse med rutiner. For meg virker det fryktelig slitsomt. Bedre å erkjenne kaoset og gjøre det beste ut av det, så faller brikkene på plass. Sånn fungerte det i alle fall best hos oss.

Klem til Marie :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så godt å lese at andre også har det sånn, legger ungen når den er trøtt og ikke styrer med rutinere som på død og liv må holdes. Her er det umulig å følge klokka på annet enn mat, hun spiser stort sett når som helst. :lol: Trodde liksom vi var de eneste som ikke får strenge rutiner til å fungere. Jeg er for at barn skal ha en forutsigbar dag, at de vet sånn ca hca som skjer i hvilken rekkefølge - men jeg klarer hvertfall ikke å leve etter klokka, spesielt ikke når jeg er alene med henne fra 7 til 16 og 18 til 22.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så godt å lese at andre også har det sånn, legger ungen når den er trøtt og ikke styrer med rutinere som på død og liv må holdes. Her er det umulig å følge klokka på annet enn mat, hun spiser stort sett når som helst. :lol: Trodde liksom vi var de eneste som ikke får strenge rutiner til å fungere. Jeg er for at barn skal ha en forutsigbar dag, at de vet sånn ca hca som skjer i hvilken rekkefølge - men jeg klarer hvertfall ikke å leve etter klokka, spesielt ikke når jeg er alene med henne fra 7 til 16 og 18 til 22.

Enig! Nå begynner Tuva å få gode rutiner, men allikevel styrer de. Husker noen bekjente som alltid jobbet livet av seg for å få ungene til å holde seg våkne til sju, for noen dager var de trøtte tidligere. Her kan vi fint legge seks om hun er trøtt da. Eller åtte. Vi får en mye hyggeligere kveld om vi ser ungen an litt..

Edit: Har forståelse for at det hos noen er best med rutiner og, da. Men at man skal presse på rutiner på folk som har det greit som det er, forstår jeg ikke..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig! Nå begynner Tuva å få gode rutiner, men allikevel styrer de. Husker noen bekjente som alltid jobbet livet av seg for å få ungene til å holde seg våkne til sju, for noen dager var de trøtte tidligere. Her kan vi fint legge seks om hun er trøtt da. Eller åtte. Vi får en mye hyggeligere kveld om vi ser ungen an litt..

Edit: Har forståelse for at det hos noen er best med rutiner og, da. Men at man skal presse på rutiner på folk som har det greit som det er, forstår jeg ikke..

Det kommer nok veldig an på livssituasjonen og hvordan man er som person selv. Jeg er ikke et rutinemenneske - vanemenneske ja, men jeg har aldri "fulgt klokka" om jeg ikke må. Mens andre syns det er grusomt å leve slik jeg gjør. Heldigvis er Bonden på samme måte, så da funker det for oss - så får vi jo se hvordan det blir etterhvert. Man kan ha gode rutiner uten å følge klokka slavisk, og så lenge man har "rekkefølgen" sånn nogenlunde inne så blir det forutsigbart for barnet. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt for faste leggetider på barn, men ikke på babyer. Hvordan styrer man søvnen til noen som er 6,5 mnd liksom?

så har man alle disse som absolutt skal fiske frem om jeg er sliten osv, for å så slenge tilbake at de husker godt hvordan det var med småbarn og hvor sliten man var.. Folk jeg kjenner og vet at far i huset var hjemme hver dag fra kl 4, og de hadde foreldrene hans i nabohuset 20m unna. Det finnes ikke sammenlignbart engang :P

"Det er jo bare..," shit folk :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen ting jeg reagerer på er st helsesøster mente at for å få tiø at hun la seg samme tid hver kveld, så skulle jeg bare ordne henne og gå i senga til fast tid hver kveld og være i senga til hun sovnet. Uansett hvor lang tid det tok..

Men hvis voksne sliter med søvn, så anbefaler de at man ikke skal ligge våken i senga lenge osv.

Er det liksom så mye bedre at feks en baby skal herje i senga i 2 timer før den sovner?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helsesøster her er gull verd sånn, hun ser at ikke Ida funker med strenge klokkerutiner, så hun sier at vi må finne ut hva som funker for oss og henne, og at det er det som er riktig. :wub: Når jeg "klager" over at jeg aldri får henne til å sove før 22tiden, så sier hun at "ja, men husker du da dere ikke var i seng før 4?" da virker ikke 22 så ille likevel :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kom på noe akkurat nå og det kan hende det er litt dumt. Først vil jeg si at alt det rutinemaset med babyer er slitsomt og jeg er helt enig i alt. Men sånne rutiner som at man sitter sammen og spiser rundt kjøkkenbordet, man spiser alltid i den høye stolen, man bader/får på pysj/har et eller annet koselig rituale på badet før man legger seg etc, det er vel fine rutiner. Er det ikke? Altså, gjentakelser og gjenkjennelser skaper trygghet. Høres ikke det lurt ut? Barn lærer ikke klokka før i 2-3 klasse, så det med klokkeslettene haster vel ikke så fært. Viktigere med rekkefølgen, spør du meg. :D

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kom på noe akkurat nå og det kan hende det er litt dumt. Først vil jeg si at alt det rutinemaset med babyer er slitsomt og jeg er helt enig i alt. Men sånne rutiner som at man sitter sammen og spiser rundt kjøkkenbordet, man spiser alltid i den høye stolen, man bader/får på pysj/har et eller annet koselig rituale på badet før man legger seg etc, det er vel fine rutiner. Er det ikke. Altså, gjentakelser og gjenkjennelser skaper trygghet. Høres ikke det lurt ut?  Barn lærer ikke klokka før i 2-3 klasse, så det med klokkeslettene haster vel ikke så fært. Viktigere med rekkefølgen, spør du meg. :D

Det er ikke slike rutiner jeg er imot. Jeg er veldig for slike rutiner!

Men det evigvinnende maset om legging til riktig tid, stå opp i riktig tid, sove dupp riktig osv. Det synes jeg er vanskelig, fordi jeg føler at jeg får jo ikke styrt lilletupp på noen måte allikevel..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ungene her har selv skapt "rutiner" når de er blitt litt større, det kom veldig naturlig. Frem til da var det også sånn "Møte opp, nikke, smile, dra" på helsestasjonen :P

Jeg har jo slitt med litt omvendt problem enn noen kanskje, men han sover jo så mye... Nevnte det, og hvordan det var vanskelig å gjøre noe som helst (Han sover ikke i vogna. Han kan sove i bilen og i hvilken som helst seng, men ikke i vogn og det må ikke være masse bevegelser rundt han, bakgrunnstøy fra andre rom er ok.) for han MÅ virkelig sove, og det er noen gode timer på dagen. Når man da er kronisk syk og ikke har noen til å være barnevakt eller familie/far til å kunne hjelpe er det vanskelig mtp oppfølging av spesialister, sykehus, fastlege osv.... Sa det vel egentlig bare for å blåse ut, men ble nesten sintere når jeg fikk høre at svare var enkelt "Bare å holde han våken eller la han sovne til slutt i vogna" Jah. Overtrøtt unge som HYLER fordi han MÅ sove er gøy.... Han sovner sikkert til slutt av utmattelse, men det er jo bare ****** mot han!

Samme HS sa forresten til legen av vi måtte måle han på nytt fordi han var altfor stor til å være et år. Når legen sa det stemte så spurte HS hva man skulle gjøre. Legen så ekstremt oppgitt ut og spurte tilbake hva hun hadde til forslag for guttebarn som var for lange ifølge skjemaet hennes :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde ikke rutiner på ting ( altså klokkerutiner ) før barnehage og da kom det Av seg selv. Jeg ble også mer sliten av andres mas enn av ungen.

A ville ikke sove i går.

Jeg sa han fikk lov til å være våken hele natten om han ville, mot at han lå helt stille!

Det tok 5 min før han sov tungt :lol:

I still outsmart him! *Moahahaha*

Vi koser oss masse for tiden selv om jeg er litt lei av å fiske :wub:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helsesøster hadde jeg nesten glemt allerede. Utrolig kort tid de er i livene våre egentlig. Vår var helt ok da, men ikke så mye til hjelp med søvnproblemene.

Med J måtte vi ha veldig strenge rutiner for å hjelpe kroppen til å få en klokke på en måte. Det hjalp veldig, men syntes jo de som bare kan se ann og legge når ungen er trøtt osv. er heldigere. Og vi gjør det mer sånn nå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her ser vi an ungen, og guess what - det funker. Vi er heldige sånn, og det vil jeg ikke ødelegge ved å stresse med klokka og strenge rutiner. Han tar natta mellom syv og ni, og har mer eller mindre et eget mønster på hvordan natta går. Dagtid er det null struktur. Noen ganger er han våken tre timer i strekk, andre ganger én. Å holde en trøtt unge til å være våken, eller tvinge han til å sove (how?), er ganske dødfødt syns jeg. Da blir det bare ukoselig stemning for oss alle. De fleste kjøper det argumentet der. Vi har det veldig koselig, vi, uten noen klokke eller andre rutiner.

Helsesøster her er helt ok. Maser noe skrekkelig om at jeg må legge han masse på magen, til tross for at han er helt aldersadekvat. Var på fire måneders fysioterapigruppe i forrige uke. Brage fulgte boka på hvor langt de skal ha kommet motorisk. De andre ungene var på seksmåneders stadie i forhold til mageleie. Hvorfor i alle dager er det bedre?! Det er da ingen konkurranse. Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor de maser sånn med at ungen må trene på mageleie når den åpenbart hater det... Nå går det bedre, han blir ikke sur med en gang, så da er det litt hyggeligere. Likevel, hvorfor stresse sånn når ungen tross alt er aldersadekvat uten å stresse med det? Grmpf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer nok veldig an på livssituasjonen og hvordan man er som person selv. Jeg er ikke et rutinemenneske - vanemenneske ja, men jeg har aldri "fulgt klokka" om jeg ikke må. Mens andre syns det er grusomt å leve slik jeg gjør. Heldigvis er Bonden på samme måte, så da funker det for oss - så får vi jo se hvordan det blir etterhvert. Man kan ha gode rutiner uten å følge klokka slavisk, og så lenge man har "rekkefølgen" sånn nogenlunde inne så blir det forutsigbart for barnet. :)

Enig. Og noen må jo faktisk, om de må tilbake til rutiner. Når Tuva var ett og hos dagmamma måtte vi inn med noen morgenrutiner og sånn, da kunne hun jo ikke leve helt etter egen tone.

Jeg er helt for faste leggetider på barn, men ikke på babyer. Hvordan styrer man søvnen til noen som er 6,5 mnd liksom?

så har man alle disse som absolutt skal fiske frem om jeg er sliten osv, for å så slenge tilbake at de husker godt hvordan det var med småbarn og hvor sliten man var.. Folk jeg kjenner og vet at far i huset var hjemme hver dag fra kl 4, og de hadde foreldrene hans i nabohuset 20m unna. Det finnes ikke sammenlignbart engang :P

"Det er jo bare..," shit folk :P

Lurer på hvor mange ganger jeg har hatt samtalen

En eller annen: "Ja, er du sliten nå da? Huff, det er så slitsomt med små, men dere kommer gjennom det. "

Jeg: "Det går egentlig veldig greit, vi tar det som det kommer og sover når det passer. :) "

En aeller annen: "Ja, dere har det nok myyyyyye lettere enn vi hadde det.... blablabla"

Så enten må vi si vi er superslitne ellers så får vi leksa om hvor mye lettere vi har det :lol: "Så bra det går bra med dere!" har jeg vel aldri hørt ;)

Jeg kom på noe akkurat nå og det kan hende det er litt dumt. Først vil jeg si at alt det rutinemaset med babyer er slitsomt og jeg er helt enig i alt. Men sånne rutiner som at man sitter sammen og spiser rundt kjøkkenbordet, man spiser alltid i den høye stolen, man bader/får på pysj/har et eller annet koselig rituale på badet før man legger seg etc, det er vel fine rutiner. Er det ikke? Altså, gjentakelser og gjenkjennelser skaper trygghet. Høres ikke det lurt ut? Barn lærer ikke klokka før i 2-3 klasse, så det med klokkeslettene haster vel ikke så fært. Viktigere med rekkefølgen, spør du meg. :D

Ja, men det er jo ikke sånne rutiner som er et pes heller, det er jo bare hyggelig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her ser vi an ungen, og guess what - det funker. Vi er heldige sånn, og det vil jeg ikke ødelegge ved å stresse med klokka og strenge rutiner. Han tar natta mellom syv og ni, og har mer eller mindre et eget mønster på hvordan natta går. Dagtid er det null struktur. Noen ganger er han våken tre timer i strekk, andre ganger én. Å holde en trøtt unge til å være våken, eller tvinge han til å sove (how?), er ganske dødfødt syns jeg. Da blir det bare ukoselig stemning for oss alle. De fleste kjøper det argumentet der. Vi har det veldig koselig, vi, uten noen klokke eller andre rutiner.

Helsesøster her er helt ok. Maser noe skrekkelig om at jeg må legge han masse på magen, til tross for at han er helt aldersadekvat. Var på fire måneders fysioterapigruppe i forrige uke. Brage fulgte boka på hvor langt de skal ha kommet motorisk. De andre ungene var på seksmåneders stadie i forhold til mageleie. Hvorfor i alle dager er det bedre?! Det er da ingen konkurranse. Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor de maser sånn med at ungen må trene på mageleie når den åpenbart hater det... Nå går det bedre, han blir ikke sur med en gang, så da er det litt hyggeligere. Likevel, hvorfor stresse sånn når ungen tross alt er aldersadekvat uten å stresse med det? Grmpf

Ho mi likte heller ikke magen så godt tidligere fordi hun så ingenting mente henne. Det løsnet for oss ved at jeg bygde brystkassa hennes litt opp ved hjelp av et teppe. Da fikk hun hendene litt mer fri og oversikt. Da var det veldig gøy å gjøre noe annet enn ryggen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring med innkjøring i barnehage er at så lenge jeg er der, så vil E kun være med meg. Det vil si at hun ikke blir kjent med hverken barn eller voksne, og jo flere dager/timer jeg er der med henne, jo vanskeligere blir det for henne når jeg må gå. Det er jo nettopp fordi jeg må jobbe at hun må være i barnehage... E begynte i ny bhg i går, og jeg var der med henne hele tiden. I dag gikk jeg etter litt, og hentet henne etter 2,5 timer. Jeg dro fra en jente som var "alene" (hun ene ansatte tok seg av henne), og kom tilbake til en jente som var omringet av barn i alle aldri, og storkoste seg. Hun lo, og var med på leken. Både når de lekte med vannet, og når han ene som jobber der løp rundt omkring. Hun ville faktisk ikke hjem. Så for oss er dette løsningen for at hun skal kunne være en del av gruppen. Det er ikke noe gøy når hun blir lei seg, men jeg er 99% sikker på at det gjør at hun tørr å bli kjent med de andre. Jeg vet jo hvordan hun er når hun ikke er sjenert lengre, og det er hun ofte når jeg er der sammen med henne. Da er min mening at det er verre at hun blir vandt til at jeg skal være der sammen med henne :) det er min mening om meg og mitt barn, og jeg respekterer selvfølgelig andre som velger å løse situasjonen på en annen måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring med innkjøring i barnehage er at så lenge jeg er der, så vil E kun være med meg. Det vil si at hun ikke blir kjent med hverken barn eller voksne, og jo flere dager/timer jeg er der med henne, jo vanskeligere blir det for henne når jeg må gå. Det er jo nettopp fordi jeg må jobbe at hun må være i barnehage... E begynte i ny bhg i går, og jeg var der med henne hele tiden. I dag gikk jeg etter litt, og hentet henne etter 2,5 timer. Jeg dro fra en jente som var "alene" (hun ene ansatte tok seg av henne), og kom tilbake til en jente som var omringet av barn i alle aldri, og storkoste seg. Hun lo, og var med på leken. Både når de lekte med vannet, og når han ene som jobber der løp rundt omkring. Hun ville faktisk ikke hjem. Så for oss er dette løsningen for at hun skal kunne være en del av gruppen. Det er ikke noe gøy når hun blir lei seg, men jeg er 99% sikker på at det gjør at hun tørr å bli kjent med de andre. Jeg vet jo hvordan hun er når hun ikke er sjenert lengre, og det er hun ofte når jeg er der sammen med henne. Da er min mening at det er verre at hun blir vandt til at jeg skal være der sammen med henne :) det er min mening om meg og mitt barn, og jeg respekterer selvfølgelig andre som velger å løse situasjonen på en annen måte.

Sånn var det her også!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring med innkjøring i barnehage er at så lenge jeg er der, så vil E kun være med meg. Det vil si at hun ikke blir kjent med hverken barn eller voksne, og jo flere dager/timer jeg er der med henne, jo vanskeligere blir det for henne når jeg må gå. Det er jo nettopp fordi jeg må jobbe at hun må være i barnehage... E begynte i ny bhg i går, og jeg var der med henne hele tiden. I dag gikk jeg etter litt, og hentet henne etter 2,5 timer. Jeg dro fra en jente som var "alene" (hun ene ansatte tok seg av henne), og kom tilbake til en jente som var omringet av barn i alle aldri, og storkoste seg. Hun lo, og var med på leken. Både når de lekte med vannet, og når han ene som jobber der løp rundt omkring. Hun ville faktisk ikke hjem. Så for oss er dette løsningen for at hun skal kunne være en del av gruppen. Det er ikke noe gøy når hun blir lei seg, men jeg er 99% sikker på at det gjør at hun tørr å bli kjent med de andre. Jeg vet jo hvordan hun er når hun ikke er sjenert lengre, og det er hun ofte når jeg er der sammen med henne. Da er min mening at det er verre at hun blir vandt til at jeg skal være der sammen med henne :) det er min mening om meg og mitt barn, og jeg respekterer selvfølgelig andre som velger å løse situasjonen på en annen måte.

Takk for tilbakemelding, skjønner veldig godt hva du mener. :)

Og så koselig det må ha vært og se så bra hun hadde det!

Det er jo sånn at de alltid foretrekker "primær tilknytningspersoner" og at andre er gode nok, først når de ikke er der lenger. Men da er det jo fint hvis de har vært i nærheten en tid, så de er litt kjente likevel.

Det jeg sliter med er at de presser en mor som syntes det er feil, til å gå fra et lite barn i barnehagen som ikke har blitt trygg der enda. Da blir det som at barnet blir overlatt til fremmede på en helt ny plass, og det er også snakk om barn uten språk. Selv om det er tøft for deg å gå, så valgte du det selv og ble forhåpentligvis ikke presset ut av dra mot din vilje. Jeg tror akkurat det har mye å si både for foreldre og barn som merker det hvis foreldrene syntes dette er fortvilende. Vet ikke om jeg forklarer bra nok. Det er forskjell på å dra men vite at det er riktig selv om barnet blir lei seg, og å dra når det overhodet ikke føles riktig enda.

Det barnet dette skjedde med igår hadde det ikke bra etter moren gikk heller. Det de sa om at hun kom til å rose seg, stemte ikke.

Idag har J og jeg vært nesten hele dagen i barnehagen sammen. På morgenen var det mye gråt fra de andre og da trivdes verken jeg eller hun noe særlig. ikke de ansatte heller tror jeg! Den gråten er veldig sterk. Da tok hun meg i hånda og gikk til porten og syntes at vi skulle gå hjem. Jeg leverte noen ark med info og da fikk jeg endelig sagt at jeg ikke vil at de skal tvinge meg til å gå før det føles riktig. De pratet det bare bort og sa at jeg fikk manne meg opp. Følte meg ikke hørt i det hele tatt, derfor tok jeg i litt mer og sa jeg at jeg kom til å ta med meg ungen å gå hvis det skjedde. Da begynte de endelig høre på meg og spørre litt mer rundt hva jeg tenkte, og forklare litt bedre hva de tenkte.

Ble mye bedre etter det! :) Hun sov der og det gikk ganske fint. Ellers syntes hun det er spennende, men litt overveldende, i tillegg måtte jekslene velge å komme akkurat nå, så vi har en ganske sliten jente her!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tilbakemelding, skjønner veldig godt hva du mener. :)

Og så koselig det må ha vært og se så bra hun hadde det!

Det er jo sånn at de alltid foretrekker "primær tilknytningspersoner" og at andre er gode nok, først når de ikke er der lenger. Men da er det jo fint hvis de har vært i nærheten en tid, så de er litt kjente likevel.

Det jeg sliter med er at de presser en mor som syntes det er feil, til å gå fra et lite barn i barnehagen som ikke har blitt trygg der enda. Da blir det som at barnet blir overlatt til fremmede på en helt ny plass, og det er også snakk om barn uten språk. Selv om det er tøft for deg å gå, så valgte du det selv og ble forhåpentligvis ikke presset ut av dra mot din vilje. Jeg tror akkurat det har mye å si både for foreldre og barn som merker det hvis foreldrene syntes dette er fortvilende. Vet ikke om jeg forklarer bra nok. Det er forskjell på å dra men vite at det er riktig selv om barnet blir lei seg, og å dra når det overhodet ikke føles riktig enda.

Det barnet dette skjedde med igår hadde det ikke bra etter moren gikk heller. Det de sa om at hun kom til å rose seg, stemte ikke.

Idag har J og jeg vært nesten hele dagen i barnehagen sammen. På morgenen var det mye gråt fra de andre og da trivdes verken jeg eller hun noe særlig. ikke de ansatte heller tror jeg! Den gråten er veldig sterk. Da tok hun meg i hånda og gikk til porten og syntes at vi skulle gå hjem. Jeg leverte noen ark med info og da fikk jeg endelig sagt at jeg ikke vil at de skal tvinge meg til å gå før det føles riktig. De pratet det bare bort og sa at jeg fikk manne meg opp. Følte meg ikke hørt i det hele tatt, derfor tok jeg i litt mer og sa jeg at jeg kom til å ta med meg ungen å gå hvis det skjedde. Da begynte de endelig høre på meg og spørre litt mer rundt hva jeg tenkte, og forklare litt bedre hva de tenkte.

Ble mye bedre etter det! :) Hun sov der og det gikk ganske fint. Ellers syntes hun det er spennende, men litt overveldende, i tillegg måtte jekslene velge å komme akkurat nå, så vi har en ganske sliten jente her!

Veldig deilig å se at det gikk så bra denne gangen også :)

Ellers tenker jeg at det er vel få barnehageansatte (med peiling) som tvinger foreldrene til å gå? Begge barnehagene E har gått i har de ansatte spurt om jeg synes det er OK å gå "nå". Har heldigvis ikke følt meg presset på noen som helst måte. :) Var jo ekstra tøft å gå i fra E da hun var kun 9 mnd gammel, men hun syntes det var helt greit. Ikke noe gråting eller noe, hun stortrivdes da også :)

Så bra at du fikk sagt i fra! Da løser det seg helt sikkert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...