Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Jeg kjenner jeg begynner å bli lei av alle de gode rådene jeg får når jeg er gressenke..

"Jeg tror du burde begynne med rutiner og struktur på henne..." - kan noen fortelle meg hvorfor jeg skal feks få rutine på søvnen hennes når hun varierer når hun er trøtt osv. Jeg legger henne selvfølgelig når hun er trøtt pg lar henne sove så mye hun vil..

"Hvis du er sliten, så må du bare gå og legge deg.." - og hvem skal da passe ungen som ikke bestandig sover?

Jeg tror ikke jeg har mista hormonene enda jeg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner jeg begynner å bli lei av alle de gode rådene jeg får når jeg er gressenke..

"Jeg tror du burde begynne med rutiner og struktur på henne..." - kan noen fortelle meg hvorfor jeg skal feks få rutine på søvnen hennes når hun varierer når hun er trøtt osv. Jeg legger henne selvfølgelig når hun er trøtt pg lar henne sove så mye hun vil..

"Hvis du er sliten, så må du bare gå og legge deg.." - og hvem skal da passe ungen som ikke bestandig sover?

Jeg tror ikke jeg har mista hormonene enda jeg :lol:

Argh! :lol: Er rart så mange råd man får så fort man får seg en unge :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner jeg begynner å bli lei av alle de gode rådene jeg får når jeg er gressenke..

"Jeg tror du burde begynne med rutiner og struktur på henne..." - kan noen fortelle meg hvorfor jeg skal feks få rutine på søvnen hennes når hun varierer når hun er trøtt osv. Jeg legger henne selvfølgelig når hun er trøtt pg lar henne sove så mye hun vil..

"Hvis du er sliten, så må du bare gå og legge deg.." - og hvem skal da passe ungen som ikke bestandig sover?

Jeg tror ikke jeg har mista hormonene enda jeg :lol:

Det høres så kjent ut! "alt løser seg med rutiner - det er bare..."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så irriterende med alt dette rutine-gnålet! Man blir like sprø av det som søvnmanglen i seg selv :aww:

Vi har forresten lagt Isa på eget rom! Det gikk mye bedre for henne enn for meg. Nå meg jo ligge våken og lytte etter lyder og lure på om lyder jeg hører er henne, eller om det er vinden, naboen eller hva. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner jeg begynner å bli lei av alle de gode rådene jeg får når jeg er gressenke..

"Jeg tror du burde begynne med rutiner og struktur på henne..." - kan noen fortelle meg hvorfor jeg skal feks få rutine på søvnen hennes når hun varierer når hun er trøtt osv. Jeg legger henne selvfølgelig når hun er trøtt pg lar henne sove så mye hun vil..

"Hvis du er sliten, så må du bare gå og legge deg.." - og hvem skal da passe ungen som ikke bestandig sover?

Jeg tror ikke jeg har mista hormonene enda jeg :lol:

Det Jeg ikke klarer forstå er hvorfor det visstnok er mindre stressende å stresse med rutiner. For meg virker det fryktelig slitsomt. Bedre å erkjenne kaoset og gjøre det beste ut av det, så faller brikkene på plass. Sånn fungerte det i alle fall best hos oss.

Klem til Marie :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så godt å lese at andre også har det sånn, legger ungen når den er trøtt og ikke styrer med rutinere som på død og liv må holdes. Her er det umulig å følge klokka på annet enn mat, hun spiser stort sett når som helst. :lol: Trodde liksom vi var de eneste som ikke får strenge rutiner til å fungere. Jeg er for at barn skal ha en forutsigbar dag, at de vet sånn ca hca som skjer i hvilken rekkefølge - men jeg klarer hvertfall ikke å leve etter klokka, spesielt ikke når jeg er alene med henne fra 7 til 16 og 18 til 22.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så godt å lese at andre også har det sånn, legger ungen når den er trøtt og ikke styrer med rutinere som på død og liv må holdes. Her er det umulig å følge klokka på annet enn mat, hun spiser stort sett når som helst. :lol: Trodde liksom vi var de eneste som ikke får strenge rutiner til å fungere. Jeg er for at barn skal ha en forutsigbar dag, at de vet sånn ca hca som skjer i hvilken rekkefølge - men jeg klarer hvertfall ikke å leve etter klokka, spesielt ikke når jeg er alene med henne fra 7 til 16 og 18 til 22.

Enig! Nå begynner Tuva å få gode rutiner, men allikevel styrer de. Husker noen bekjente som alltid jobbet livet av seg for å få ungene til å holde seg våkne til sju, for noen dager var de trøtte tidligere. Her kan vi fint legge seks om hun er trøtt da. Eller åtte. Vi får en mye hyggeligere kveld om vi ser ungen an litt..

Edit: Har forståelse for at det hos noen er best med rutiner og, da. Men at man skal presse på rutiner på folk som har det greit som det er, forstår jeg ikke..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig! Nå begynner Tuva å få gode rutiner, men allikevel styrer de. Husker noen bekjente som alltid jobbet livet av seg for å få ungene til å holde seg våkne til sju, for noen dager var de trøtte tidligere. Her kan vi fint legge seks om hun er trøtt da. Eller åtte. Vi får en mye hyggeligere kveld om vi ser ungen an litt..

Edit: Har forståelse for at det hos noen er best med rutiner og, da. Men at man skal presse på rutiner på folk som har det greit som det er, forstår jeg ikke..

Det kommer nok veldig an på livssituasjonen og hvordan man er som person selv. Jeg er ikke et rutinemenneske - vanemenneske ja, men jeg har aldri "fulgt klokka" om jeg ikke må. Mens andre syns det er grusomt å leve slik jeg gjør. Heldigvis er Bonden på samme måte, så da funker det for oss - så får vi jo se hvordan det blir etterhvert. Man kan ha gode rutiner uten å følge klokka slavisk, og så lenge man har "rekkefølgen" sånn nogenlunde inne så blir det forutsigbart for barnet. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt for faste leggetider på barn, men ikke på babyer. Hvordan styrer man søvnen til noen som er 6,5 mnd liksom?

så har man alle disse som absolutt skal fiske frem om jeg er sliten osv, for å så slenge tilbake at de husker godt hvordan det var med småbarn og hvor sliten man var.. Folk jeg kjenner og vet at far i huset var hjemme hver dag fra kl 4, og de hadde foreldrene hans i nabohuset 20m unna. Det finnes ikke sammenlignbart engang :P

"Det er jo bare..," shit folk :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen ting jeg reagerer på er st helsesøster mente at for å få tiø at hun la seg samme tid hver kveld, så skulle jeg bare ordne henne og gå i senga til fast tid hver kveld og være i senga til hun sovnet. Uansett hvor lang tid det tok..

Men hvis voksne sliter med søvn, så anbefaler de at man ikke skal ligge våken i senga lenge osv.

Er det liksom så mye bedre at feks en baby skal herje i senga i 2 timer før den sovner?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helsesøster her er gull verd sånn, hun ser at ikke Ida funker med strenge klokkerutiner, så hun sier at vi må finne ut hva som funker for oss og henne, og at det er det som er riktig. :wub: Når jeg "klager" over at jeg aldri får henne til å sove før 22tiden, så sier hun at "ja, men husker du da dere ikke var i seng før 4?" da virker ikke 22 så ille likevel :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kom på noe akkurat nå og det kan hende det er litt dumt. Først vil jeg si at alt det rutinemaset med babyer er slitsomt og jeg er helt enig i alt. Men sånne rutiner som at man sitter sammen og spiser rundt kjøkkenbordet, man spiser alltid i den høye stolen, man bader/får på pysj/har et eller annet koselig rituale på badet før man legger seg etc, det er vel fine rutiner. Er det ikke? Altså, gjentakelser og gjenkjennelser skaper trygghet. Høres ikke det lurt ut? Barn lærer ikke klokka før i 2-3 klasse, så det med klokkeslettene haster vel ikke så fært. Viktigere med rekkefølgen, spør du meg. :D

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kom på noe akkurat nå og det kan hende det er litt dumt. Først vil jeg si at alt det rutinemaset med babyer er slitsomt og jeg er helt enig i alt. Men sånne rutiner som at man sitter sammen og spiser rundt kjøkkenbordet, man spiser alltid i den høye stolen, man bader/får på pysj/har et eller annet koselig rituale på badet før man legger seg etc, det er vel fine rutiner. Er det ikke. Altså, gjentakelser og gjenkjennelser skaper trygghet. Høres ikke det lurt ut?  Barn lærer ikke klokka før i 2-3 klasse, så det med klokkeslettene haster vel ikke så fært. Viktigere med rekkefølgen, spør du meg. :D

Det er ikke slike rutiner jeg er imot. Jeg er veldig for slike rutiner!

Men det evigvinnende maset om legging til riktig tid, stå opp i riktig tid, sove dupp riktig osv. Det synes jeg er vanskelig, fordi jeg føler at jeg får jo ikke styrt lilletupp på noen måte allikevel..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ungene her har selv skapt "rutiner" når de er blitt litt større, det kom veldig naturlig. Frem til da var det også sånn "Møte opp, nikke, smile, dra" på helsestasjonen :P

Jeg har jo slitt med litt omvendt problem enn noen kanskje, men han sover jo så mye... Nevnte det, og hvordan det var vanskelig å gjøre noe som helst (Han sover ikke i vogna. Han kan sove i bilen og i hvilken som helst seng, men ikke i vogn og det må ikke være masse bevegelser rundt han, bakgrunnstøy fra andre rom er ok.) for han MÅ virkelig sove, og det er noen gode timer på dagen. Når man da er kronisk syk og ikke har noen til å være barnevakt eller familie/far til å kunne hjelpe er det vanskelig mtp oppfølging av spesialister, sykehus, fastlege osv.... Sa det vel egentlig bare for å blåse ut, men ble nesten sintere når jeg fikk høre at svare var enkelt "Bare å holde han våken eller la han sovne til slutt i vogna" Jah. Overtrøtt unge som HYLER fordi han MÅ sove er gøy.... Han sovner sikkert til slutt av utmattelse, men det er jo bare ****** mot han!

Samme HS sa forresten til legen av vi måtte måle han på nytt fordi han var altfor stor til å være et år. Når legen sa det stemte så spurte HS hva man skulle gjøre. Legen så ekstremt oppgitt ut og spurte tilbake hva hun hadde til forslag for guttebarn som var for lange ifølge skjemaet hennes :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde ikke rutiner på ting ( altså klokkerutiner ) før barnehage og da kom det Av seg selv. Jeg ble også mer sliten av andres mas enn av ungen.

A ville ikke sove i går.

Jeg sa han fikk lov til å være våken hele natten om han ville, mot at han lå helt stille!

Det tok 5 min før han sov tungt :lol:

I still outsmart him! *Moahahaha*

Vi koser oss masse for tiden selv om jeg er litt lei av å fiske :wub:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helsesøster hadde jeg nesten glemt allerede. Utrolig kort tid de er i livene våre egentlig. Vår var helt ok da, men ikke så mye til hjelp med søvnproblemene.

Med J måtte vi ha veldig strenge rutiner for å hjelpe kroppen til å få en klokke på en måte. Det hjalp veldig, men syntes jo de som bare kan se ann og legge når ungen er trøtt osv. er heldigere. Og vi gjør det mer sånn nå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her ser vi an ungen, og guess what - det funker. Vi er heldige sånn, og det vil jeg ikke ødelegge ved å stresse med klokka og strenge rutiner. Han tar natta mellom syv og ni, og har mer eller mindre et eget mønster på hvordan natta går. Dagtid er det null struktur. Noen ganger er han våken tre timer i strekk, andre ganger én. Å holde en trøtt unge til å være våken, eller tvinge han til å sove (how?), er ganske dødfødt syns jeg. Da blir det bare ukoselig stemning for oss alle. De fleste kjøper det argumentet der. Vi har det veldig koselig, vi, uten noen klokke eller andre rutiner.

Helsesøster her er helt ok. Maser noe skrekkelig om at jeg må legge han masse på magen, til tross for at han er helt aldersadekvat. Var på fire måneders fysioterapigruppe i forrige uke. Brage fulgte boka på hvor langt de skal ha kommet motorisk. De andre ungene var på seksmåneders stadie i forhold til mageleie. Hvorfor i alle dager er det bedre?! Det er da ingen konkurranse. Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor de maser sånn med at ungen må trene på mageleie når den åpenbart hater det... Nå går det bedre, han blir ikke sur med en gang, så da er det litt hyggeligere. Likevel, hvorfor stresse sånn når ungen tross alt er aldersadekvat uten å stresse med det? Grmpf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer nok veldig an på livssituasjonen og hvordan man er som person selv. Jeg er ikke et rutinemenneske - vanemenneske ja, men jeg har aldri "fulgt klokka" om jeg ikke må. Mens andre syns det er grusomt å leve slik jeg gjør. Heldigvis er Bonden på samme måte, så da funker det for oss - så får vi jo se hvordan det blir etterhvert. Man kan ha gode rutiner uten å følge klokka slavisk, og så lenge man har "rekkefølgen" sånn nogenlunde inne så blir det forutsigbart for barnet. :)

Enig. Og noen må jo faktisk, om de må tilbake til rutiner. Når Tuva var ett og hos dagmamma måtte vi inn med noen morgenrutiner og sånn, da kunne hun jo ikke leve helt etter egen tone.

Jeg er helt for faste leggetider på barn, men ikke på babyer. Hvordan styrer man søvnen til noen som er 6,5 mnd liksom?

så har man alle disse som absolutt skal fiske frem om jeg er sliten osv, for å så slenge tilbake at de husker godt hvordan det var med småbarn og hvor sliten man var.. Folk jeg kjenner og vet at far i huset var hjemme hver dag fra kl 4, og de hadde foreldrene hans i nabohuset 20m unna. Det finnes ikke sammenlignbart engang :P

"Det er jo bare..," shit folk :P

Lurer på hvor mange ganger jeg har hatt samtalen

En eller annen: "Ja, er du sliten nå da? Huff, det er så slitsomt med små, men dere kommer gjennom det. "

Jeg: "Det går egentlig veldig greit, vi tar det som det kommer og sover når det passer. :) "

En aeller annen: "Ja, dere har det nok myyyyyye lettere enn vi hadde det.... blablabla"

Så enten må vi si vi er superslitne ellers så får vi leksa om hvor mye lettere vi har det :lol: "Så bra det går bra med dere!" har jeg vel aldri hørt ;)

Jeg kom på noe akkurat nå og det kan hende det er litt dumt. Først vil jeg si at alt det rutinemaset med babyer er slitsomt og jeg er helt enig i alt. Men sånne rutiner som at man sitter sammen og spiser rundt kjøkkenbordet, man spiser alltid i den høye stolen, man bader/får på pysj/har et eller annet koselig rituale på badet før man legger seg etc, det er vel fine rutiner. Er det ikke? Altså, gjentakelser og gjenkjennelser skaper trygghet. Høres ikke det lurt ut? Barn lærer ikke klokka før i 2-3 klasse, så det med klokkeslettene haster vel ikke så fært. Viktigere med rekkefølgen, spør du meg. :D

Ja, men det er jo ikke sånne rutiner som er et pes heller, det er jo bare hyggelig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her ser vi an ungen, og guess what - det funker. Vi er heldige sånn, og det vil jeg ikke ødelegge ved å stresse med klokka og strenge rutiner. Han tar natta mellom syv og ni, og har mer eller mindre et eget mønster på hvordan natta går. Dagtid er det null struktur. Noen ganger er han våken tre timer i strekk, andre ganger én. Å holde en trøtt unge til å være våken, eller tvinge han til å sove (how?), er ganske dødfødt syns jeg. Da blir det bare ukoselig stemning for oss alle. De fleste kjøper det argumentet der. Vi har det veldig koselig, vi, uten noen klokke eller andre rutiner.

Helsesøster her er helt ok. Maser noe skrekkelig om at jeg må legge han masse på magen, til tross for at han er helt aldersadekvat. Var på fire måneders fysioterapigruppe i forrige uke. Brage fulgte boka på hvor langt de skal ha kommet motorisk. De andre ungene var på seksmåneders stadie i forhold til mageleie. Hvorfor i alle dager er det bedre?! Det er da ingen konkurranse. Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor de maser sånn med at ungen må trene på mageleie når den åpenbart hater det... Nå går det bedre, han blir ikke sur med en gang, så da er det litt hyggeligere. Likevel, hvorfor stresse sånn når ungen tross alt er aldersadekvat uten å stresse med det? Grmpf

Ho mi likte heller ikke magen så godt tidligere fordi hun så ingenting mente henne. Det løsnet for oss ved at jeg bygde brystkassa hennes litt opp ved hjelp av et teppe. Da fikk hun hendene litt mer fri og oversikt. Da var det veldig gøy å gjøre noe annet enn ryggen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring med innkjøring i barnehage er at så lenge jeg er der, så vil E kun være med meg. Det vil si at hun ikke blir kjent med hverken barn eller voksne, og jo flere dager/timer jeg er der med henne, jo vanskeligere blir det for henne når jeg må gå. Det er jo nettopp fordi jeg må jobbe at hun må være i barnehage... E begynte i ny bhg i går, og jeg var der med henne hele tiden. I dag gikk jeg etter litt, og hentet henne etter 2,5 timer. Jeg dro fra en jente som var "alene" (hun ene ansatte tok seg av henne), og kom tilbake til en jente som var omringet av barn i alle aldri, og storkoste seg. Hun lo, og var med på leken. Både når de lekte med vannet, og når han ene som jobber der løp rundt omkring. Hun ville faktisk ikke hjem. Så for oss er dette løsningen for at hun skal kunne være en del av gruppen. Det er ikke noe gøy når hun blir lei seg, men jeg er 99% sikker på at det gjør at hun tørr å bli kjent med de andre. Jeg vet jo hvordan hun er når hun ikke er sjenert lengre, og det er hun ofte når jeg er der sammen med henne. Da er min mening at det er verre at hun blir vandt til at jeg skal være der sammen med henne :) det er min mening om meg og mitt barn, og jeg respekterer selvfølgelig andre som velger å løse situasjonen på en annen måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring med innkjøring i barnehage er at så lenge jeg er der, så vil E kun være med meg. Det vil si at hun ikke blir kjent med hverken barn eller voksne, og jo flere dager/timer jeg er der med henne, jo vanskeligere blir det for henne når jeg må gå. Det er jo nettopp fordi jeg må jobbe at hun må være i barnehage... E begynte i ny bhg i går, og jeg var der med henne hele tiden. I dag gikk jeg etter litt, og hentet henne etter 2,5 timer. Jeg dro fra en jente som var "alene" (hun ene ansatte tok seg av henne), og kom tilbake til en jente som var omringet av barn i alle aldri, og storkoste seg. Hun lo, og var med på leken. Både når de lekte med vannet, og når han ene som jobber der løp rundt omkring. Hun ville faktisk ikke hjem. Så for oss er dette løsningen for at hun skal kunne være en del av gruppen. Det er ikke noe gøy når hun blir lei seg, men jeg er 99% sikker på at det gjør at hun tørr å bli kjent med de andre. Jeg vet jo hvordan hun er når hun ikke er sjenert lengre, og det er hun ofte når jeg er der sammen med henne. Da er min mening at det er verre at hun blir vandt til at jeg skal være der sammen med henne :) det er min mening om meg og mitt barn, og jeg respekterer selvfølgelig andre som velger å løse situasjonen på en annen måte.

Sånn var det her også!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring med innkjøring i barnehage er at så lenge jeg er der, så vil E kun være med meg. Det vil si at hun ikke blir kjent med hverken barn eller voksne, og jo flere dager/timer jeg er der med henne, jo vanskeligere blir det for henne når jeg må gå. Det er jo nettopp fordi jeg må jobbe at hun må være i barnehage... E begynte i ny bhg i går, og jeg var der med henne hele tiden. I dag gikk jeg etter litt, og hentet henne etter 2,5 timer. Jeg dro fra en jente som var "alene" (hun ene ansatte tok seg av henne), og kom tilbake til en jente som var omringet av barn i alle aldri, og storkoste seg. Hun lo, og var med på leken. Både når de lekte med vannet, og når han ene som jobber der løp rundt omkring. Hun ville faktisk ikke hjem. Så for oss er dette løsningen for at hun skal kunne være en del av gruppen. Det er ikke noe gøy når hun blir lei seg, men jeg er 99% sikker på at det gjør at hun tørr å bli kjent med de andre. Jeg vet jo hvordan hun er når hun ikke er sjenert lengre, og det er hun ofte når jeg er der sammen med henne. Da er min mening at det er verre at hun blir vandt til at jeg skal være der sammen med henne :) det er min mening om meg og mitt barn, og jeg respekterer selvfølgelig andre som velger å løse situasjonen på en annen måte.

Takk for tilbakemelding, skjønner veldig godt hva du mener. :)

Og så koselig det må ha vært og se så bra hun hadde det!

Det er jo sånn at de alltid foretrekker "primær tilknytningspersoner" og at andre er gode nok, først når de ikke er der lenger. Men da er det jo fint hvis de har vært i nærheten en tid, så de er litt kjente likevel.

Det jeg sliter med er at de presser en mor som syntes det er feil, til å gå fra et lite barn i barnehagen som ikke har blitt trygg der enda. Da blir det som at barnet blir overlatt til fremmede på en helt ny plass, og det er også snakk om barn uten språk. Selv om det er tøft for deg å gå, så valgte du det selv og ble forhåpentligvis ikke presset ut av dra mot din vilje. Jeg tror akkurat det har mye å si både for foreldre og barn som merker det hvis foreldrene syntes dette er fortvilende. Vet ikke om jeg forklarer bra nok. Det er forskjell på å dra men vite at det er riktig selv om barnet blir lei seg, og å dra når det overhodet ikke føles riktig enda.

Det barnet dette skjedde med igår hadde det ikke bra etter moren gikk heller. Det de sa om at hun kom til å rose seg, stemte ikke.

Idag har J og jeg vært nesten hele dagen i barnehagen sammen. På morgenen var det mye gråt fra de andre og da trivdes verken jeg eller hun noe særlig. ikke de ansatte heller tror jeg! Den gråten er veldig sterk. Da tok hun meg i hånda og gikk til porten og syntes at vi skulle gå hjem. Jeg leverte noen ark med info og da fikk jeg endelig sagt at jeg ikke vil at de skal tvinge meg til å gå før det føles riktig. De pratet det bare bort og sa at jeg fikk manne meg opp. Følte meg ikke hørt i det hele tatt, derfor tok jeg i litt mer og sa jeg at jeg kom til å ta med meg ungen å gå hvis det skjedde. Da begynte de endelig høre på meg og spørre litt mer rundt hva jeg tenkte, og forklare litt bedre hva de tenkte.

Ble mye bedre etter det! :) Hun sov der og det gikk ganske fint. Ellers syntes hun det er spennende, men litt overveldende, i tillegg måtte jekslene velge å komme akkurat nå, så vi har en ganske sliten jente her!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tilbakemelding, skjønner veldig godt hva du mener. :)

Og så koselig det må ha vært og se så bra hun hadde det!

Det er jo sånn at de alltid foretrekker "primær tilknytningspersoner" og at andre er gode nok, først når de ikke er der lenger. Men da er det jo fint hvis de har vært i nærheten en tid, så de er litt kjente likevel.

Det jeg sliter med er at de presser en mor som syntes det er feil, til å gå fra et lite barn i barnehagen som ikke har blitt trygg der enda. Da blir det som at barnet blir overlatt til fremmede på en helt ny plass, og det er også snakk om barn uten språk. Selv om det er tøft for deg å gå, så valgte du det selv og ble forhåpentligvis ikke presset ut av dra mot din vilje. Jeg tror akkurat det har mye å si både for foreldre og barn som merker det hvis foreldrene syntes dette er fortvilende. Vet ikke om jeg forklarer bra nok. Det er forskjell på å dra men vite at det er riktig selv om barnet blir lei seg, og å dra når det overhodet ikke føles riktig enda.

Det barnet dette skjedde med igår hadde det ikke bra etter moren gikk heller. Det de sa om at hun kom til å rose seg, stemte ikke.

Idag har J og jeg vært nesten hele dagen i barnehagen sammen. På morgenen var det mye gråt fra de andre og da trivdes verken jeg eller hun noe særlig. ikke de ansatte heller tror jeg! Den gråten er veldig sterk. Da tok hun meg i hånda og gikk til porten og syntes at vi skulle gå hjem. Jeg leverte noen ark med info og da fikk jeg endelig sagt at jeg ikke vil at de skal tvinge meg til å gå før det føles riktig. De pratet det bare bort og sa at jeg fikk manne meg opp. Følte meg ikke hørt i det hele tatt, derfor tok jeg i litt mer og sa jeg at jeg kom til å ta med meg ungen å gå hvis det skjedde. Da begynte de endelig høre på meg og spørre litt mer rundt hva jeg tenkte, og forklare litt bedre hva de tenkte.

Ble mye bedre etter det! :) Hun sov der og det gikk ganske fint. Ellers syntes hun det er spennende, men litt overveldende, i tillegg måtte jekslene velge å komme akkurat nå, så vi har en ganske sliten jente her!

Veldig deilig å se at det gikk så bra denne gangen også :)

Ellers tenker jeg at det er vel få barnehageansatte (med peiling) som tvinger foreldrene til å gå? Begge barnehagene E har gått i har de ansatte spurt om jeg synes det er OK å gå "nå". Har heldigvis ikke følt meg presset på noen som helst måte. :) Var jo ekstra tøft å gå i fra E da hun var kun 9 mnd gammel, men hun syntes det var helt greit. Ikke noe gråting eller noe, hun stortrivdes da også :)

Så bra at du fikk sagt i fra! Da løser det seg helt sikkert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...