Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

31 fullgåtte uker imorgen! Og sånn ser magen ut nå:

305-red.jpg

Til helga skal vi på babyshopping, og jeg gleder meg :D Har endel klær + bilstol og (snart) vogn, men alt annet mangler.

Har ferie nå, men skal etter planen fortsette å jobbe 100 % fra neste uke. Formen har egentlig vært topp frem til nå (faktisk mye bedre enn før jeg ble gravid), men nå sliter jeg med dårlig nattesøvn, kvalme og uggenhet, samt at jeg innimellom får litt vondt i rygg/bekken hvis jeg har vært i mye aktivitet. Så det spørs om ikke det blir en delvis sykemelding frem til permisjonen med tanke på hva slags jobb jeg har. Skal på 32 ukerskontroll om en uke, så får vi se da :)

Ellers koser jeg meg med å lese om deres små her inne, og gleder meg til min lille mageboer kommer :D

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

For et årsiden, ganske nøyaktg, så gikk jeg i land fra båten og kjente at det skjedde ting i magen. :ahappy: Riene hadde nok holdt på en stund, men på dette tidspunktet kom de med omtrent 7 min mellomrom - selv om jeg fornketet det hardt. :lol:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Arkan: Ikke så hyggelig og lese at lillegutt har kolikk. Håper inderlig det gir seg snart, og stor klem til dere! :hug:
Som Mari med fler alltid sa til meg; det blir så utrolig mye bedre! :flowers: I mellomtiden håper jeg dere klarer å gjøre situasjonen best mulig for alle, og at dere får hjelp om dere skulle trenge det.


Da har lille bilhatern min faktisk kommet seg 460 mil hver vei vestover og tilbake, mer eller mindre problemfritt. Jeg er imponert!
Riktignok med innlagt overnatting på halveiene, som var ganske nødvendig. Men da har vi til gjengjeld tatt det som en ferietur og kost oss litt ekstra på veien.
Slektstreff og bryllup gikk også strålende, vi var nok ganske heldige med hvordan bryllupet var lagt opp, og at det var lekerom der. I tillegg møtte vi verdens skjønneste 4 årige gutt som tok seg av Johanne hele kvelden. :wub:
Men ja jeg ble litt svett av å passe på henne, så det er kanskje ikke det bryllupet jeg har vært mest tilstede og avslappet i, og vi fikk noen praktiske utfordringer, men Johanne har vært så flink og storkost seg. Er en liten festløve skjult bak den første sjenertheten. :ahappy:
Og fint for meg at mine søskenbarn og tanter/onkler endelig har fått møtt henne!

Så var det jo et høydepunkt og endelig få møte Soelvd og Tuva da, etter at vi ble kjent i graviditeten gjennom denne tråden. :ahappy:
Jentene fant hverandre og storkoste seg på lekeland!

1233481_10152583236876399_19229596166584

10513373_10152544653752225_6821879725497

7356_10152583236901399_65469219310363916

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå griner jeg nesten snart.. Er ikke meninga at jeg skal få fullføre skolen.. Gubben har ikke mulighet til å ordne noe permisjon i det halvåret. Barnehagene her er stappfull, men kunne jo søke og få svar i november/desember.

Så da er tilrettelegging på skola og dagmamma igjen. Tilrettelegging fra januar til mars er ikke så enkelt, og å finne en god dagmamma på et sted man ikke kjenner noen er heller ikke enkelt..

Det ER mye enklere me hund altså :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hurra for Ida! En stor dag!

Nå griner jeg nesten snart.. Er ikke meninga at jeg skal få fullføre skolen.. Gubben har ikke mulighet til å ordne noe permisjon i det halvåret. Barnehagene her er stappfull, men kunne jo søke og få svar i november/desember.

Så da er tilrettelegging på skola og dagmamma igjen. Tilrettelegging fra januar til mars er ikke så enkelt, og å finne en god dagmamma på et sted man ikke kjenner noen er heller ikke enkelt..

Det ER mye enklere me hund altså :lol:

Så kjedelig :( krysser fingrene for deg og ønsker seg lykke til! Det ordner seg nok!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå griner jeg nesten snart.. Er ikke meninga at jeg skal få fullføre skolen.. Gubben har ikke mulighet til å ordne noe permisjon i det halvåret. Barnehagene her er stappfull, men kunne jo søke og få svar i november/desember. Så da er tilrettelegging på skola og dagmamma igjen. Tilrettelegging fra januar til mars er ikke så enkelt, og å finne en god dagmamma på et sted man ikke kjenner noen er heller ikke enkelt.. Det ER mye enklere me hund altså :lol:

Men æsj da! Kan du ikke få pressa gubbe litt?

Hipp hipp hipp hurraor Ida! Håper det kommer noen bursdagsbilder :D

Her planlegges navnefest og jeg blir helt svett, godt det bare skal gjøres en gang :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men æsj da! Kan du ikke få pressa gubbe litt?

Hipp hipp hipp hurraor Ida! Håper det kommer noen bursdagsbilder :D

Her planlegges navnefest og jeg blir helt svett, godt det bare skal gjøres en gang :P

Det er absolutt ikke gubben sin feil.. Snakket med nav i dag, og gubben kan søke om full fødselspermisjon. Problemet er at ukene hans starter i mars. For å søke om utsettelse, må han først ta ut min 6 uker. For å få ta ut de ukene, må jeg "ut i arbeid". Men jeg har ingen skole eller jobb å hå ut i. Det betyr at gubben ikke får tatt ut permisjon og dermed får heller ikke søkt om utsettelse av den tiden han har igjen. Han kan heller ikke ta ulønnet permisjon siden lånekassa ikke betaler så godt at vi klarer oss bare på det..

Skal ringe skolen i neste uke, og høre om de har mulighet til å hjelpe med med litt tilrettelegging.. I alle fall de ukene gubben er ute på sjøen og jeg har vanlig skole, så får jeg evt bare skrive Bach. Oppgaven min selv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Krutsi jeg synes jo hele det systemet er helt håpløst. Men hvis han tar av fedrekvoten trenger ikke du være i aktivitet, og det skal han kunne gjøre inni din permisjon. Gubben her skal ta tre uker av fedrekvoten i oktober nå. Så skal vi ha noe gradert i januar begge to før han tar resten av fedrekvoten og deler av fellesdelen. Hvis du studerer så oppfyller du jo aktivitetsplikten. :) Jeg blir helt forvirra av hele systemet, håper dere finner en løsning!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Krutsi jeg synes jo hele det systemet er helt håpløst. Men hvis han tar av fedrekvoten trenger ikke du være i aktivitet, og det skal han kunne gjøre inni din permisjon. Gubben her skal ta tre uker av fedrekvoten i oktober nå. Så skal vi ha noe gradert i januar begge to før han tar resten av fedrekvoten og deler av fellesdelen. Hvis du studerer så oppfyller du jo aktivitetsplikten. :) Jeg blir helt forvirra av hele systemet, håper dere finner en løsning!

Men gubben har ikke krav på fedrekvote siden jeg ikke har krav på foreldrepenger.. Jeg er nemlig bare student og sløver om dagene, så det var vist ikke godt nok.. Heller ikke at jeg har vært i jobb ved siden av og tjent nok, fordi vaktene mine ikke har vært ofte nok..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men gubben har ikke krav på fedrekvote siden jeg ikke har krav på foreldrepenger.. Jeg er nemlig bare student og sløver om dagene, så det var vist ikke godt nok.. Heller ikke at jeg har vært i jobb ved siden av og tjent nok, fordi vaktene mine ikke har vært ofte nok..

Kjenner jeg blir så sur på deres vegne. Fars rett til permisjon burde jo ikke henge sammen med mors rett og det bør legges opp til at studenter med barn får ferdig studiet på en smidig måte! Her skal far ha en del av felleskvoten og ha må oppgi en grunn for dette. Mor trenger ikke kom med en grunn, men hvis far vil ha mer enn fedrekvota må han ha en grunn.

Men jeg trodde studier var godt nok. Håper det løser seg for dere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratiulerer så mye med dagen til lille (store!) Ida! For ei skjønn lita jente du er, det er helt sykt hvor fort tiden går. Grattis til foreldrene dine også, denne dagen er veldig spesiell for de også. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner jeg blir så sur på deres vegne. Fars rett til permisjon burde jo ikke henge sammen med mors rett og det bør legges opp til at studenter med barn får ferdig studiet på en smidig måte! Her skal far ha en del av felleskvoten og ha må oppgi en grunn for dette. Mor trenger ikke kom med en grunn, men hvis far vil ha mer enn fedrekvota må han ha en grunn.

Men jeg trodde studier var godt nok. Håper det løser seg for dere!

Vi studenter gjør ingenting om dagene vi, ikke så viktig med oss.. Hadde jeg derimot vært naver, så hadde vel alt ordnet seg *sukk*

Menmen.. Det ordner seg nok.. I værste fall får jeg bare ta et år permisjon til, og så være hjemme med tøtta.. Evt så bytter vel min mor og svigermor på å bo her hos meg i ukedagene mens gubben er borte slik at jeg får komme meg på skolen..

Det virkelige ene tingen som har gått helt uproblematisk var å lage ungen.. Etter det har det jammen meg vært mye hodebry :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært på besøk i barnehagen idag og det gikk kjempebra! Hun lekte og koste seg med de andre barna, tok kontakt med de voksne og hjalp til å rydde.

Men jeg er så irritert på meg selv!
Har lovet meg selv at jeg skal holde på det jeg føler om at jeg ikke vil gå hvis hun gråter. Jeg har lest en artikkel som forklarer veldig godt hvorfor barnet slutter å gråte når trygghetspersonen blir borte, men at de fremdeles kan være veldig stresset. (NB. de skiller på sår gråt og "sutring")
(Nå kommer jeg ikke inn på sidene til tilknytningspedagogene der artikkelen ligger, og det er også veldig irriterende for jeg trenger å lese den igjen, og skulle veldig gjerne delt den!)

Så jeg sitter i en veldig hyggelig samtale med det som blir Johanne sin tilknytningsperson i barnehagen. Og jeg starter å forklare at det jeg gruer meg til er å måtte gå hvis hun gråter. Tanken min var å fortsette med å forklare om det jeg har lest, og at hvis hun gråter vil vi heller bli litt til og se om vi kan få henne opptatt av noe annet før jeg prøver igjen. Men når jeg begynner å si det, ble jeg avbrutt med at det måtte jeg bare forberede meg på, og at de også kom til å si når jeg skulle gå - og da måtte jeg bare gå.
Og til det svarer jeg ingenting! Det var jo nå jeg skulle si det, så jeg slipper å grue meg til barnehagestarten. Jeg er f aen så dum og sint på meg selv. Det er jo ikke akkurat for sent å ta det opp første dagen istedet, men nå har jeg jo akkurat bevist at jeg ikke klarer å stå opp for det jeg mener når det trengs. *Skuffet over meg selv*

Edit: Nå virker endelig linken!

Artikler om barnehagestart:

http://www.tilknytningspedagogene.no/tilknytningsbloggen/tilknyttet-oppvekst/422-qikke-ga-mammaq

http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Var-med-barnet-i-barnehagen-den-forste-hele-uka-3433044.html#.U-E_afl_vZF

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke alle griner ved levering heller da. For vår del stortrivdes han fra dag en. Lykke til :)

Det hadde vært det beste, lov å håpe! :)

Vi har vært gjennom en tilvenning før, til "dagmamma" / Bestemor da hun var 10 mndr. Men fordi vi tok det helt i hennes tempo og gav henne all tid hun trengte så har hun alltid bare vinket glad og ikke grått en eneste gang. Jeg kjenner henne så godt og vet at hun blir varm i trøya, men også at hun er ekstremt mammadalt i starten og trenger mye tid... Så det er viktig for meg at barnehagen gir oss det. :) Og da trenger jeg tydeligvis å skjerpe meg litt for å klare å formidle det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...