Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Nå har vi akkurat vært gjennom hele regla fra å ikke kunne løfte hodet til å lære å løpe, og det blir noen blåmerker men de lærer kjempefort å ta seg for. :)

Apropos det dere snakket om tenner og feber så feiler ikke J noe annet, men det kommer 5 tenner på en gang og hun har feber og er litt pjusk... Kunne se starten på alle tennene på morgenen, så kom feberen på ettermiddagen igår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Hvor tidlig kan barn få nattskrekk? De er jo bare 7,5 måneder ennå. Men nå har det skjedd to ganger at han ene har satt i gang med helt hysterisk skriking en stund etter han har sovnet. Jeg går selvfølgelig inn og tar han opp og prøver å trøste, men det er ikke mulig å få kontakt! Han veksler mellom å være helt slapp i kroppen som om han sover, og å bli helt stiv og spent i bue under skriketoktene :( Jeg tror ikke han er våken i det hele tatt under disse "anfallene". De varer lenge, kanskje 10 minutter. Så blir han plutselig stille og helt slapp. Da legger jeg han i senga og putter inn smokken og han sover videre normalt. Hva er dette??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor tidlig kan barn få nattskrekk? De er jo bare 7,5 måneder ennå. Men nå har det skjedd to ganger at han ene har satt i gang med helt hysterisk skriking en stund etter han har sovnet. Jeg går selvfølgelig inn og tar han opp og prøver å trøste, men det er ikke mulig å få kontakt! Han veksler mellom å være helt slapp i kroppen som om han sover, og å bli helt stiv og spent i bue under skriketoktene :( Jeg tror ikke han er våken i det hele tatt under disse "anfallene". De varer lenge, kanskje 10 minutter. Så blir han plutselig stille og helt slapp. Da legger jeg han i senga og putter inn smokken og han sover videre normalt. Hva er dette??

Mareritt, antakelig. Mange inntrykk som hjernen skal bearbeide når de vokser og utvikler seg. Opplevelser som vi voksne antakelig ikke legger merke til en gang, spennende for de små. Jeg tror at det beste er å gi nærhet mens det står på. De har nok en livlig drømmeverden som de ikke er i stand til å sette ord på og bearbeide.

Forresten så misunner jeg deg nesten de to små, det høres veldig kult ut med to på en gang. (Jeg tviler ikke på at det er slitsomt likevel).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skikkelig idyll den bursdagen til Jaran forøvrig. Sophia har grini igår fordi han får gaver. :blink::teehe: Og da griner selvsagt Jaran også. Fikk gaver i posten idag også... Samme greia på nytt... Kjempegøy :P Han får ikke ha bursdag, han passer ikke til å ha bursdagskrone nemlig, hode hans er så lite :aww: Hilsen Sophia.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mareritt, antakelig. Mange inntrykk som hjernen skal bearbeide når de vokser og utvikler seg. Opplevelser som vi voksne antakelig ikke legger merke til en gang, spennende for de små. Jeg tror at det beste er å gi nærhet mens det står på. De har nok en livlig drømmeverden som de ikke er i stand til å sette ord på og bearbeide.

Forresten så misunner jeg deg nesten de to små, det høres veldig kult ut med to på en gang. (Jeg tviler ikke på at det er slitsomt likevel).

Jeg tror ikke det er mareritt. Da hadde det vel vært mulig å vekke han og få kontakt? Det er akkurat som om han er helt bevisstløs. Øynene er åpne og han hyler jo, men han reagerer ikke på noe jeg sier eller gjør. Utrolig ekkelt egentlig. Leste litt om det, og alle symptomer stemmer med nattskrekk, bortsett fra alderen. Det er visst noe helt annet enn mareritt. Jeg tror jeg skal ta en tur til helsestasjonen i morgen og spørre om de har noen råd.

Og det er helt lov å misunne ;) Synes nesten godt man kan ha grunn til det nå. Det er moro med to :) De har oppdaget hverandre, og hver gang de passerer hverandre mens de åler seg rundt her, får de latterkrampe :lol: De ligger ofte på magen og ser på hverandre, og da høres det ut som de har lange samtaler. De "snakker" og lytter annenhver gang :)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skikkelig idyll den bursdagen til Jaran forøvrig. Sophia har grini igår fordi han får gaver. :blink::teehe: Og da griner selvsagt Jaran også. Fikk gaver i posten idag også... Samme greia på nytt... Kjempegøy :P Han får ikke ha bursdag, han passer ikke til å ha bursdagskrone nemlig, hode hans er så lite :aww: Hilsen Sophia.

bare hun som får ha bursdag? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: søte Soph!

Og fine fine gutta til wed :wub: Trenger flere bilder av de to rampegutta :wub:

Vi har kjøpt pulk i dag, så da må jeg på ski. :o Har hundedrag fra en annen pulk så kanskje lup må bli trekkhund etterhvert. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regner med dere her inne skjønner det, men sier det likevel: dere som jeg har som venner på fb, om jeg skulle finne på å føde så vil jeg offentliggjøre det selv. Jeg har ikke engang offentliggjort graviditeten der. :)

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

Når det nærmet seg fødselen for min mor, gjorde hun det slik at ingen kunne skrive på facebook veggen hennes, så tok hun det bort etter at hun fikk annonsert selv at babyen var kommet og ok (:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det nærmet seg fødselen for min mor, gjorde hun det slik at ingen kunne skrive på facebook veggen hennes, så tok hun det bort etter at hun fikk annonsert selv at babyen var kommet og ok (:

Ja vet det er mange som Gjør det men det burde ikke Være nødvendig. ..

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja vet det er mange som Gjør det men det burde ikke Være nødvendig. ..

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

Nei, det burde ikke det i det hele tatt..

Min mor gjorde det just in case, familien vår liker å være først til alt og er noen sladrekjerringer hele gjengen, så hun viste hun måtte gjøre det slik at hun kunne si det selv ;p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sperret så ikke folk kunne tagge meg og havne på "min side" på fb før fødsel, men hjalp jo ikke når ene svigersøstern skrev "etellerannet blitt tante!" - selv om hun ikke skrev navnet mitt så, så jo alle som fulgte med henne det og la sammen to og to. :lol: Fjernet det fra newsfeeden min med en gang jeg så det, vi fikk ikke tak i min mor og stefar før det hadde gått noen timer, og jeg ville ikke ha ting på fb før de var informert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det er mareritt. Da hadde det vel vært mulig å vekke han og få kontakt? Det er akkurat som om han er helt bevisstløs. Øynene er åpne og han hyler jo, men han reagerer ikke på noe jeg sier eller gjør. Utrolig ekkelt egentlig. Leste litt om det, og alle symptomer stemmer med nattskrekk, bortsett fra alderen. Det er visst noe helt annet enn mareritt. Jeg tror jeg skal ta en tur til helsestasjonen i morgen og spørre om de har noen råd.

Og det er helt lov å misunne ;) Synes nesten godt man kan ha grunn til det nå. Det er moro med to :) De har oppdaget hverandre, og hver gang de passerer hverandre mens de åler seg rundt her, får de latterkrampe :lol: De ligger ofte på magen og ser på hverandre, og da høres det ut som de har lange samtaler. De "snakker" og lytter annenhver gang :)

Vi hadde også en periode med det der, alle "symptomene" var som i beskrivelsene av nattskrekk, bare at hun egentlig var "for liten". Anbefalingene er vel å bare holde dem, ikke vekke eller uroe eller stresse. Hos oss varierte det litt hva som virket. Enten satt vi bare der og holdt henne, eller så vekket vi henne forsiktig, og da var det som om hun ikke visste det hadde hendt. Hos oss skjedde det hver natt, på omtrent samme tid etter leggetid, og varte noen måneder, før det plutselig gav seg i forbindelse med at vi jobbet en del med leggerutiner/ligge i egen seng/lå inne hos henne til hun sovnet osv (har skrevet om det tidligere)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde også en periode med det der, alle "symptomene" var som i beskrivelsene av nattskrekk, bare at hun egentlig var "for liten". Anbefalingene er vel å bare holde dem, ikke vekke eller uroe eller stresse. Hos oss varierte det litt hva som virket. Enten satt vi bare der og holdt henne, eller så vekket vi henne forsiktig, og da var det som om hun ikke visste det hadde hendt. Hos oss skjedde det hver natt, på omtrent samme tid etter leggetid, og varte noen måneder, før det plutselig gav seg i forbindelse med at vi jobbet en del med leggerutiner/ligge i egen seng/lå inne hos henne til hun sovnet osv (har skrevet om det tidligere)

Ah. Hver natt? Huff :( Har bare skjedd to ganger her, med lang tid mellom. Vi har egentlig veldig gode leggerutiner nå. Legger dem mellom sju og åtte og da sover de i rundt 12 timer. Så tror ikke det er det som er problemet her...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah. Hver natt? Huff :( Har bare skjedd to ganger her, med lang tid mellom. Vi har egentlig veldig gode leggerutiner nå. Legger dem mellom sju og åtte og da sover de i rundt 12 timer. Så tror ikke det er det som er problemet her...

Det var noen få netter i den perioden hun ikke hadde det, men hovedsakelig hver natt. Tror egentlig ikke det var rutinene som hjelp. Tror egentlig det forsvant av seg selv tilfeldigvis i samme periode. Hørte et tips en gang om at hvis det var et mønster med samme tid hver natt, kunne man vekke dem såvidt rett før de vanligvis begynte å skrike, så man avbrøt mønsteret. Og så legge dem igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om ikke annet kommer det til å bli morsomt senere, i taler og slikt Lill. :hug:

Det er det jeg trøster meg med når det står på som verst mellom dem..

@ : stakkars Sophia :lol: Det er ikke så lett å forstå når man er liten hehe

Nei, hun synes jo oppriktig at han ikke bør ha bursdag. Har skrevet ned til konfirmasjonen :lol:

Sånn for å utdype litt mer kan jeg jo si at søskenkjærligheten er veldig ikke eksisterende her i hus. Til tross for "To i tett alder for at de skal kunne blir så gode venner" som mange synes var så bra når vi fikk Jaran. Sophia liker han ikke. Hun liker ikke at han er så sar, hun liker ikke å måtte være så forsiktig rundt han og jeg ser at han irriterer henne med alt. Det kan jo komme seg senere, men de er to vidt forskjellige personlighetstyper som man ser klinsjer og jeg ser at han nå har sluttet helt å trekke mot henne (Han hadde en periode der han prøvde veldig å få aksept av henne, og det gjorde alt mye verre) og de har lite med hverandre å gjøre. De kan leke i samme rom, men aldri med hverandre på noe måte. Hun er til tider stolt av han hvis vi er på fremmede steder, men som regel er det bare litt sånn annerkjennende "Ja han er lillebroren min" opplegg. Også har hun prøvd å gi han bort til @Jankaa mange ganger :lol: Etter at han ble mobil ble ting verre, for nå klarte han å ta lekene hennes :P Til tider er det virkelig H**** på jord her fordi de klinjser så veldig med personlighetene, men jeg har nå lært meg brannslukning lenge før det skjer for å unngå situasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ : nevø og niese hadde ikke noe glede av hverandre før hun ble ca 3 år. Før det synes han hun var helt unødvendig faktisk. Han prøvde å gi henne bort til meg, og etter A ble født prøvde han å bytte henne i A faktisk :lol:

Nå kan de leke sammen og har mer utbytte av hverandre. De krangler MYE fortsatt, men der er eldstemann en litt overfølsom gutt og yngstemann er ei tøff og viljesterk jente. De er så forskjellige som de kan få blitt.. Men allikevel begynner ting å lette mer og mer nå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som før nevnt (tror jeg :P ), mine to har fortsatt ikke noen større glede av hverandre, her er det fortsatt totalt personlighetskræsj, de er så motpoler av hverandre at det er nesten latterlig at de kommer fra samme genpool. Nå har aldri guttebarnet prøvd å gi bort datterbarnet, men han har vært ganske likegyldig til søsteren sin bestandig, og det svir nok for vesla som bare vil bli godtatt og inkludert. Og jo mer hun prøver å innynde seg, jo mer avvisende blir han.. I vinterferien var første gangen på veldig lenge at de to faktisk tilbrakte tid sammen og snakket sammen uten at det var noen andre, det var så overraskende og gledelig at jeg nesten ikke turte å si noe når jeg kom hjem :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slimpropp... men det trenger jo ikke å bety noe som helst. 8 dager til termin nå.

Minner meg om da Pernille Sørensen ble spurt om slimproppen hadde gått, og hun svarte at "nei, han skal jobbe hjemme i dag". :P

Lykke til Puttiva, hvis det skjer nå!

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slimpropp... men det trenger jo ikke å bety noe som helst. 8 dager til termin nå.

Ih spennende!! :D

Jada goory details er spennende. :D Er fremdeles så kort tid siden min kom at jeg husker mye av det der enda. Hos meg gikk sliproppen så var det småblødninger og masse aktivitet i to netter - så var det HELT stille en natt (altså - normale bevegelser - men ikke noe kynnere) og kvelden etter satte fødselen i gang.

@Baby da? Hvordan går det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lykke til Puttiva :)

Ja, jeg regner med noe sånt @2ne men håper jo selvsagt på at det blir bedre med tiden @Loke , men det er ikke noe jeg tar for gitt. Jeg ser at de er så enormt forskjellige, så de får bli som de blir :) Også passer jeg på å skille lekene i hver sin stue... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...