Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Nå har vi akkurat vært gjennom hele regla fra å ikke kunne løfte hodet til å lære å løpe, og det blir noen blåmerker men de lærer kjempefort å ta seg for. :)

Apropos det dere snakket om tenner og feber så feiler ikke J noe annet, men det kommer 5 tenner på en gang og hun har feber og er litt pjusk... Kunne se starten på alle tennene på morgenen, så kom feberen på ettermiddagen igår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Hvor tidlig kan barn få nattskrekk? De er jo bare 7,5 måneder ennå. Men nå har det skjedd to ganger at han ene har satt i gang med helt hysterisk skriking en stund etter han har sovnet. Jeg går selvfølgelig inn og tar han opp og prøver å trøste, men det er ikke mulig å få kontakt! Han veksler mellom å være helt slapp i kroppen som om han sover, og å bli helt stiv og spent i bue under skriketoktene :( Jeg tror ikke han er våken i det hele tatt under disse "anfallene". De varer lenge, kanskje 10 minutter. Så blir han plutselig stille og helt slapp. Da legger jeg han i senga og putter inn smokken og han sover videre normalt. Hva er dette??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor tidlig kan barn få nattskrekk? De er jo bare 7,5 måneder ennå. Men nå har det skjedd to ganger at han ene har satt i gang med helt hysterisk skriking en stund etter han har sovnet. Jeg går selvfølgelig inn og tar han opp og prøver å trøste, men det er ikke mulig å få kontakt! Han veksler mellom å være helt slapp i kroppen som om han sover, og å bli helt stiv og spent i bue under skriketoktene :( Jeg tror ikke han er våken i det hele tatt under disse "anfallene". De varer lenge, kanskje 10 minutter. Så blir han plutselig stille og helt slapp. Da legger jeg han i senga og putter inn smokken og han sover videre normalt. Hva er dette??

Mareritt, antakelig. Mange inntrykk som hjernen skal bearbeide når de vokser og utvikler seg. Opplevelser som vi voksne antakelig ikke legger merke til en gang, spennende for de små. Jeg tror at det beste er å gi nærhet mens det står på. De har nok en livlig drømmeverden som de ikke er i stand til å sette ord på og bearbeide.

Forresten så misunner jeg deg nesten de to små, det høres veldig kult ut med to på en gang. (Jeg tviler ikke på at det er slitsomt likevel).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skikkelig idyll den bursdagen til Jaran forøvrig. Sophia har grini igår fordi han får gaver. :blink::teehe: Og da griner selvsagt Jaran også. Fikk gaver i posten idag også... Samme greia på nytt... Kjempegøy :P Han får ikke ha bursdag, han passer ikke til å ha bursdagskrone nemlig, hode hans er så lite :aww: Hilsen Sophia.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mareritt, antakelig. Mange inntrykk som hjernen skal bearbeide når de vokser og utvikler seg. Opplevelser som vi voksne antakelig ikke legger merke til en gang, spennende for de små. Jeg tror at det beste er å gi nærhet mens det står på. De har nok en livlig drømmeverden som de ikke er i stand til å sette ord på og bearbeide.

Forresten så misunner jeg deg nesten de to små, det høres veldig kult ut med to på en gang. (Jeg tviler ikke på at det er slitsomt likevel).

Jeg tror ikke det er mareritt. Da hadde det vel vært mulig å vekke han og få kontakt? Det er akkurat som om han er helt bevisstløs. Øynene er åpne og han hyler jo, men han reagerer ikke på noe jeg sier eller gjør. Utrolig ekkelt egentlig. Leste litt om det, og alle symptomer stemmer med nattskrekk, bortsett fra alderen. Det er visst noe helt annet enn mareritt. Jeg tror jeg skal ta en tur til helsestasjonen i morgen og spørre om de har noen råd.

Og det er helt lov å misunne ;) Synes nesten godt man kan ha grunn til det nå. Det er moro med to :) De har oppdaget hverandre, og hver gang de passerer hverandre mens de åler seg rundt her, får de latterkrampe :lol: De ligger ofte på magen og ser på hverandre, og da høres det ut som de har lange samtaler. De "snakker" og lytter annenhver gang :)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skikkelig idyll den bursdagen til Jaran forøvrig. Sophia har grini igår fordi han får gaver. :blink::teehe: Og da griner selvsagt Jaran også. Fikk gaver i posten idag også... Samme greia på nytt... Kjempegøy :P Han får ikke ha bursdag, han passer ikke til å ha bursdagskrone nemlig, hode hans er så lite :aww: Hilsen Sophia.

bare hun som får ha bursdag? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: søte Soph!

Og fine fine gutta til wed :wub: Trenger flere bilder av de to rampegutta :wub:

Vi har kjøpt pulk i dag, så da må jeg på ski. :o Har hundedrag fra en annen pulk så kanskje lup må bli trekkhund etterhvert. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regner med dere her inne skjønner det, men sier det likevel: dere som jeg har som venner på fb, om jeg skulle finne på å føde så vil jeg offentliggjøre det selv. Jeg har ikke engang offentliggjort graviditeten der. :)

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

Når det nærmet seg fødselen for min mor, gjorde hun det slik at ingen kunne skrive på facebook veggen hennes, så tok hun det bort etter at hun fikk annonsert selv at babyen var kommet og ok (:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det nærmet seg fødselen for min mor, gjorde hun det slik at ingen kunne skrive på facebook veggen hennes, så tok hun det bort etter at hun fikk annonsert selv at babyen var kommet og ok (:

Ja vet det er mange som Gjør det men det burde ikke Være nødvendig. ..

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja vet det er mange som Gjør det men det burde ikke Være nødvendig. ..

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

Nei, det burde ikke det i det hele tatt..

Min mor gjorde det just in case, familien vår liker å være først til alt og er noen sladrekjerringer hele gjengen, så hun viste hun måtte gjøre det slik at hun kunne si det selv ;p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sperret så ikke folk kunne tagge meg og havne på "min side" på fb før fødsel, men hjalp jo ikke når ene svigersøstern skrev "etellerannet blitt tante!" - selv om hun ikke skrev navnet mitt så, så jo alle som fulgte med henne det og la sammen to og to. :lol: Fjernet det fra newsfeeden min med en gang jeg så det, vi fikk ikke tak i min mor og stefar før det hadde gått noen timer, og jeg ville ikke ha ting på fb før de var informert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det er mareritt. Da hadde det vel vært mulig å vekke han og få kontakt? Det er akkurat som om han er helt bevisstløs. Øynene er åpne og han hyler jo, men han reagerer ikke på noe jeg sier eller gjør. Utrolig ekkelt egentlig. Leste litt om det, og alle symptomer stemmer med nattskrekk, bortsett fra alderen. Det er visst noe helt annet enn mareritt. Jeg tror jeg skal ta en tur til helsestasjonen i morgen og spørre om de har noen råd.

Og det er helt lov å misunne ;) Synes nesten godt man kan ha grunn til det nå. Det er moro med to :) De har oppdaget hverandre, og hver gang de passerer hverandre mens de åler seg rundt her, får de latterkrampe :lol: De ligger ofte på magen og ser på hverandre, og da høres det ut som de har lange samtaler. De "snakker" og lytter annenhver gang :)

Vi hadde også en periode med det der, alle "symptomene" var som i beskrivelsene av nattskrekk, bare at hun egentlig var "for liten". Anbefalingene er vel å bare holde dem, ikke vekke eller uroe eller stresse. Hos oss varierte det litt hva som virket. Enten satt vi bare der og holdt henne, eller så vekket vi henne forsiktig, og da var det som om hun ikke visste det hadde hendt. Hos oss skjedde det hver natt, på omtrent samme tid etter leggetid, og varte noen måneder, før det plutselig gav seg i forbindelse med at vi jobbet en del med leggerutiner/ligge i egen seng/lå inne hos henne til hun sovnet osv (har skrevet om det tidligere)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde også en periode med det der, alle "symptomene" var som i beskrivelsene av nattskrekk, bare at hun egentlig var "for liten". Anbefalingene er vel å bare holde dem, ikke vekke eller uroe eller stresse. Hos oss varierte det litt hva som virket. Enten satt vi bare der og holdt henne, eller så vekket vi henne forsiktig, og da var det som om hun ikke visste det hadde hendt. Hos oss skjedde det hver natt, på omtrent samme tid etter leggetid, og varte noen måneder, før det plutselig gav seg i forbindelse med at vi jobbet en del med leggerutiner/ligge i egen seng/lå inne hos henne til hun sovnet osv (har skrevet om det tidligere)

Ah. Hver natt? Huff :( Har bare skjedd to ganger her, med lang tid mellom. Vi har egentlig veldig gode leggerutiner nå. Legger dem mellom sju og åtte og da sover de i rundt 12 timer. Så tror ikke det er det som er problemet her...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah. Hver natt? Huff :( Har bare skjedd to ganger her, med lang tid mellom. Vi har egentlig veldig gode leggerutiner nå. Legger dem mellom sju og åtte og da sover de i rundt 12 timer. Så tror ikke det er det som er problemet her...

Det var noen få netter i den perioden hun ikke hadde det, men hovedsakelig hver natt. Tror egentlig ikke det var rutinene som hjelp. Tror egentlig det forsvant av seg selv tilfeldigvis i samme periode. Hørte et tips en gang om at hvis det var et mønster med samme tid hver natt, kunne man vekke dem såvidt rett før de vanligvis begynte å skrike, så man avbrøt mønsteret. Og så legge dem igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om ikke annet kommer det til å bli morsomt senere, i taler og slikt Lill. :hug:

Det er det jeg trøster meg med når det står på som verst mellom dem..

@ : stakkars Sophia :lol: Det er ikke så lett å forstå når man er liten hehe

Nei, hun synes jo oppriktig at han ikke bør ha bursdag. Har skrevet ned til konfirmasjonen :lol:

Sånn for å utdype litt mer kan jeg jo si at søskenkjærligheten er veldig ikke eksisterende her i hus. Til tross for "To i tett alder for at de skal kunne blir så gode venner" som mange synes var så bra når vi fikk Jaran. Sophia liker han ikke. Hun liker ikke at han er så sar, hun liker ikke å måtte være så forsiktig rundt han og jeg ser at han irriterer henne med alt. Det kan jo komme seg senere, men de er to vidt forskjellige personlighetstyper som man ser klinsjer og jeg ser at han nå har sluttet helt å trekke mot henne (Han hadde en periode der han prøvde veldig å få aksept av henne, og det gjorde alt mye verre) og de har lite med hverandre å gjøre. De kan leke i samme rom, men aldri med hverandre på noe måte. Hun er til tider stolt av han hvis vi er på fremmede steder, men som regel er det bare litt sånn annerkjennende "Ja han er lillebroren min" opplegg. Også har hun prøvd å gi han bort til @Jankaa mange ganger :lol: Etter at han ble mobil ble ting verre, for nå klarte han å ta lekene hennes :P Til tider er det virkelig H**** på jord her fordi de klinjser så veldig med personlighetene, men jeg har nå lært meg brannslukning lenge før det skjer for å unngå situasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ : nevø og niese hadde ikke noe glede av hverandre før hun ble ca 3 år. Før det synes han hun var helt unødvendig faktisk. Han prøvde å gi henne bort til meg, og etter A ble født prøvde han å bytte henne i A faktisk :lol:

Nå kan de leke sammen og har mer utbytte av hverandre. De krangler MYE fortsatt, men der er eldstemann en litt overfølsom gutt og yngstemann er ei tøff og viljesterk jente. De er så forskjellige som de kan få blitt.. Men allikevel begynner ting å lette mer og mer nå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som før nevnt (tror jeg :P ), mine to har fortsatt ikke noen større glede av hverandre, her er det fortsatt totalt personlighetskræsj, de er så motpoler av hverandre at det er nesten latterlig at de kommer fra samme genpool. Nå har aldri guttebarnet prøvd å gi bort datterbarnet, men han har vært ganske likegyldig til søsteren sin bestandig, og det svir nok for vesla som bare vil bli godtatt og inkludert. Og jo mer hun prøver å innynde seg, jo mer avvisende blir han.. I vinterferien var første gangen på veldig lenge at de to faktisk tilbrakte tid sammen og snakket sammen uten at det var noen andre, det var så overraskende og gledelig at jeg nesten ikke turte å si noe når jeg kom hjem :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slimpropp... men det trenger jo ikke å bety noe som helst. 8 dager til termin nå.

Minner meg om da Pernille Sørensen ble spurt om slimproppen hadde gått, og hun svarte at "nei, han skal jobbe hjemme i dag". :P

Lykke til Puttiva, hvis det skjer nå!

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slimpropp... men det trenger jo ikke å bety noe som helst. 8 dager til termin nå.

Ih spennende!! :D

Jada goory details er spennende. :D Er fremdeles så kort tid siden min kom at jeg husker mye av det der enda. Hos meg gikk sliproppen så var det småblødninger og masse aktivitet i to netter - så var det HELT stille en natt (altså - normale bevegelser - men ikke noe kynnere) og kvelden etter satte fødselen i gang.

@Baby da? Hvordan går det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lykke til Puttiva :)

Ja, jeg regner med noe sånt @2ne men håper jo selvsagt på at det blir bedre med tiden @Loke , men det er ikke noe jeg tar for gitt. Jeg ser at de er så enormt forskjellige, så de får bli som de blir :) Også passer jeg på å skille lekene i hver sin stue... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...