Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Når det nærmet seg fødselen for min mor, gjorde hun det slik at ingen kunne skrive på facebook veggen hennes, så tok hun det bort etter at hun fikk annonsert selv at babyen var kommet og ok (:

Ja vet det er mange som Gjør det men det burde ikke Være nødvendig. ..

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

  • Like 1
  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Ja vet det er mange som Gjør det men det burde ikke Være nødvendig. ..

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

Nei, det burde ikke det i det hele tatt..

Min mor gjorde det just in case, familien vår liker å være først til alt og er noen sladrekjerringer hele gjengen, så hun viste hun måtte gjøre det slik at hun kunne si det selv ;p

Skrevet

Sperret så ikke folk kunne tagge meg og havne på "min side" på fb før fødsel, men hjalp jo ikke når ene svigersøstern skrev "etellerannet blitt tante!" - selv om hun ikke skrev navnet mitt så, så jo alle som fulgte med henne det og la sammen to og to. :lol: Fjernet det fra newsfeeden min med en gang jeg så det, vi fikk ikke tak i min mor og stefar før det hadde gått noen timer, og jeg ville ikke ha ting på fb før de var informert.

Skrevet

A hadde feber igjen i natt så da var det ingenting å lure på lengre.

Veldig pigg nå da!

@ : stakkars Sophia :lol: Det er ikke så lett å forstå når man er liten hehe

Skrevet

Jeg tror ikke det er mareritt. Da hadde det vel vært mulig å vekke han og få kontakt? Det er akkurat som om han er helt bevisstløs. Øynene er åpne og han hyler jo, men han reagerer ikke på noe jeg sier eller gjør. Utrolig ekkelt egentlig. Leste litt om det, og alle symptomer stemmer med nattskrekk, bortsett fra alderen. Det er visst noe helt annet enn mareritt. Jeg tror jeg skal ta en tur til helsestasjonen i morgen og spørre om de har noen råd.

Og det er helt lov å misunne ;) Synes nesten godt man kan ha grunn til det nå. Det er moro med to :) De har oppdaget hverandre, og hver gang de passerer hverandre mens de åler seg rundt her, får de latterkrampe :lol: De ligger ofte på magen og ser på hverandre, og da høres det ut som de har lange samtaler. De "snakker" og lytter annenhver gang :)

Vi hadde også en periode med det der, alle "symptomene" var som i beskrivelsene av nattskrekk, bare at hun egentlig var "for liten". Anbefalingene er vel å bare holde dem, ikke vekke eller uroe eller stresse. Hos oss varierte det litt hva som virket. Enten satt vi bare der og holdt henne, eller så vekket vi henne forsiktig, og da var det som om hun ikke visste det hadde hendt. Hos oss skjedde det hver natt, på omtrent samme tid etter leggetid, og varte noen måneder, før det plutselig gav seg i forbindelse med at vi jobbet en del med leggerutiner/ligge i egen seng/lå inne hos henne til hun sovnet osv (har skrevet om det tidligere)

Skrevet

Vi hadde også en periode med det der, alle "symptomene" var som i beskrivelsene av nattskrekk, bare at hun egentlig var "for liten". Anbefalingene er vel å bare holde dem, ikke vekke eller uroe eller stresse. Hos oss varierte det litt hva som virket. Enten satt vi bare der og holdt henne, eller så vekket vi henne forsiktig, og da var det som om hun ikke visste det hadde hendt. Hos oss skjedde det hver natt, på omtrent samme tid etter leggetid, og varte noen måneder, før det plutselig gav seg i forbindelse med at vi jobbet en del med leggerutiner/ligge i egen seng/lå inne hos henne til hun sovnet osv (har skrevet om det tidligere)

Ah. Hver natt? Huff :( Har bare skjedd to ganger her, med lang tid mellom. Vi har egentlig veldig gode leggerutiner nå. Legger dem mellom sju og åtte og da sover de i rundt 12 timer. Så tror ikke det er det som er problemet her...

Skrevet

Ah. Hver natt? Huff :( Har bare skjedd to ganger her, med lang tid mellom. Vi har egentlig veldig gode leggerutiner nå. Legger dem mellom sju og åtte og da sover de i rundt 12 timer. Så tror ikke det er det som er problemet her...

Det var noen få netter i den perioden hun ikke hadde det, men hovedsakelig hver natt. Tror egentlig ikke det var rutinene som hjelp. Tror egentlig det forsvant av seg selv tilfeldigvis i samme periode. Hørte et tips en gang om at hvis det var et mønster med samme tid hver natt, kunne man vekke dem såvidt rett før de vanligvis begynte å skrike, så man avbrøt mønsteret. Og så legge dem igjen.

Skrevet

Om ikke annet kommer det til å bli morsomt senere, i taler og slikt Lill. :hug:

Det er det jeg trøster meg med når det står på som verst mellom dem..

@ : stakkars Sophia :lol: Det er ikke så lett å forstå når man er liten hehe

Nei, hun synes jo oppriktig at han ikke bør ha bursdag. Har skrevet ned til konfirmasjonen :lol:

Sånn for å utdype litt mer kan jeg jo si at søskenkjærligheten er veldig ikke eksisterende her i hus. Til tross for "To i tett alder for at de skal kunne blir så gode venner" som mange synes var så bra når vi fikk Jaran. Sophia liker han ikke. Hun liker ikke at han er så sar, hun liker ikke å måtte være så forsiktig rundt han og jeg ser at han irriterer henne med alt. Det kan jo komme seg senere, men de er to vidt forskjellige personlighetstyper som man ser klinsjer og jeg ser at han nå har sluttet helt å trekke mot henne (Han hadde en periode der han prøvde veldig å få aksept av henne, og det gjorde alt mye verre) og de har lite med hverandre å gjøre. De kan leke i samme rom, men aldri med hverandre på noe måte. Hun er til tider stolt av han hvis vi er på fremmede steder, men som regel er det bare litt sånn annerkjennende "Ja han er lillebroren min" opplegg. Også har hun prøvd å gi han bort til @Jankaa mange ganger :lol: Etter at han ble mobil ble ting verre, for nå klarte han å ta lekene hennes :P Til tider er det virkelig H**** på jord her fordi de klinjser så veldig med personlighetene, men jeg har nå lært meg brannslukning lenge før det skjer for å unngå situasjoner.

Skrevet

@ : nevø og niese hadde ikke noe glede av hverandre før hun ble ca 3 år. Før det synes han hun var helt unødvendig faktisk. Han prøvde å gi henne bort til meg, og etter A ble født prøvde han å bytte henne i A faktisk :lol:

Nå kan de leke sammen og har mer utbytte av hverandre. De krangler MYE fortsatt, men der er eldstemann en litt overfølsom gutt og yngstemann er ei tøff og viljesterk jente. De er så forskjellige som de kan få blitt.. Men allikevel begynner ting å lette mer og mer nå :)

Skrevet

Som før nevnt (tror jeg :P ), mine to har fortsatt ikke noen større glede av hverandre, her er det fortsatt totalt personlighetskræsj, de er så motpoler av hverandre at det er nesten latterlig at de kommer fra samme genpool. Nå har aldri guttebarnet prøvd å gi bort datterbarnet, men han har vært ganske likegyldig til søsteren sin bestandig, og det svir nok for vesla som bare vil bli godtatt og inkludert. Og jo mer hun prøver å innynde seg, jo mer avvisende blir han.. I vinterferien var første gangen på veldig lenge at de to faktisk tilbrakte tid sammen og snakket sammen uten at det var noen andre, det var så overraskende og gledelig at jeg nesten ikke turte å si noe når jeg kom hjem :P

Skrevet

Slimpropp... men det trenger jo ikke å bety noe som helst. 8 dager til termin nå.

Minner meg om da Pernille Sørensen ble spurt om slimproppen hadde gått, og hun svarte at "nei, han skal jobbe hjemme i dag". :P

Lykke til Puttiva, hvis det skjer nå!

  • Like 7
Skrevet

Slimpropp... men det trenger jo ikke å bety noe som helst. 8 dager til termin nå.

Ih spennende!! :D

Jada goory details er spennende. :D Er fremdeles så kort tid siden min kom at jeg husker mye av det der enda. Hos meg gikk sliproppen så var det småblødninger og masse aktivitet i to netter - så var det HELT stille en natt (altså - normale bevegelser - men ikke noe kynnere) og kvelden etter satte fødselen i gang.

@Baby da? Hvordan går det?

Skrevet

Lykke til Puttiva :)

Ja, jeg regner med noe sånt @2ne men håper jo selvsagt på at det blir bedre med tiden @Loke , men det er ikke noe jeg tar for gitt. Jeg ser at de er så enormt forskjellige, så de får bli som de blir :) Også passer jeg på å skille lekene i hver sin stue... :P

Skrevet

Slimpropp... men det trenger jo ikke å bety noe som helst. 8 dager til termin nå.

Spennende! :D Her gikk slimproppen tirsdag kveld, torsdag morgen gikk vannet :ahappy: Lykke til!

Skrevet

Den lille damen her tror jeg kan bli festlig etterhvert. Gav henne en pærebit etter middag, mens hun åpenbart forventet å få brødskive, for pære var ille, spesielt å ta på, og også smake på. Full krise! Tok henne opp av stolen mens jeg lette etter mer brød, og satte henne hylende i stolem og gav henne brødskiva - vips - blid unge! :lol: Viktig å vite hva man vil. :wub:

  • Like 1
Skrevet

Flere deilige fødselsdetaljer...

Det var åpenbart ikke hele slimproppen som hadde gått i dag tidlig :| At folk ikke kan merke den, er for meg uforståelig.... :icon_redface:

Skrevet

Flere deilige fødselsdetaljer...

Det var åpenbart ikke hele slimproppen som hadde gått i dag tidlig :| At folk ikke kan merke den, er for meg uforståelig.... :icon_redface:

...og etter den oppdagelsen startet riene her. :lol: Lykke til uansett når det blir.

Skrevet

Ih spennende! :D 

 

Jada goory details er spennende. :D Er fremdeles så kort tid siden min kom at jeg husker mye av det der enda. Hos meg gikk sliproppen så var det småblødninger og masse aktivitet i to netter - så var det HELT stille en natt (altså - normale bevegelser - men ikke noe kynnere) og kvelden etter satte fødselen i gang.

 

@Baby da? Hvordan går det?

Jeg tror jeg har rier sånn nesten hver dag jeg. :P. Men så stopper det opp. Slimproppen min gikk for over en uke siden.

39 uker nå. Maya ble født 38+4 og Natalie 39+2 så nå Bør det skje noe snart.

Men de sier jo at nr 3 er en luring så...

Det er sykt tungt nå, bekken og rygg er vondt hele tiden. Klarer ikke Gjøre noe. Stikker og har nedpress. For ikke å snakke om andre intime plager som jeg ikke skal plage dere med. :P

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

Skrevet

Hang in there - @Baby! Husker jeg hadde nedtelling jeg, men ikke til termin, men til 12 dager (eller hva som er maks) over termin :lol: For da var jeg helt sikker på at hun ville være ute. :lol:

Skrevet

Dobbeltposter litt jeg..

Må bare fortelle. :)

I kveld når Maya skulle legge seg så var det pappan som gikk ned med henne så jeg spurte om jeg fikk nattakos før hun gikk. Men nei det fikk jeg ikke, men babyen få kos sier hun også kommer hun å kysser meg på magen. ♡

Her er forresten et bilde fra barnehagen. ♡

post-172-1394668002,846_thumb.jpg

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

  • Like 5
Skrevet

I natt våknet jeg av at Hannamannen la seg intill og strøk meg over magen. I dagmorges fortalte han at han hadde hatt en vond drøm om barnet og trengte å kjenne at magen var der enda. Ikke så greit alltid å være vordende pappa heller :wub:

  • Like 6
Skrevet

I natt våknet jeg av at Hannamannen la seg intill og strøk meg over magen. I dagmorges fortalte han at han hadde hatt en vond drøm om barnet og trengte å kjenne at magen var der enda. Ikke så greit alltid å være vordende pappa heller :wub:

Det bekreftes fra mannen her også!

  • Like 1
Skrevet

Flere deilige fødselsdetaljer...

 

Det var åpenbart ikke hele slimproppen som hadde gått i dag tidlig  :| At folk ikke kan merke den, er for meg uforståelig....  :icon_redface:

Jeg merket aldri noe av at slipproppen gikk.. Når vannet gikk derimot :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...