Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Finnes det noen måte å øke intervallet mellom måltidene på uten å lage krise på jord? Lillemann er fem uker nå, og vi har gått fra å spise hver 3-4 time, til nå hver 2-1 time. Både natt og dag. Legger fint på seg, så tror han får i seg nok, selvom det noen ganger er snakk om bare ti min med amming før det er nattavekk. *gjesp*

Blir han helt mett tror du? Har du forsøkt å pumpe/håndmelke ut den aller første melken, som ofte er litt tynn, før den skikkelige og mettende melken kommer i gang?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

 

 

Blir han helt mett tror du? Har du forsøkt å pumpe/håndmelke ut den aller første melken, som ofte er litt tynn, før den skikkelige og mettende melken kommer i gang?

Ja, det kan jo være han ikke blir helt mett. At han blir sliten/trøtt før han er mett nok. Han virker jo fornøyd når han er ferdig.

Jeg har ikke forsøkt å pumpe ut det første nei. Kjenner jeg er litt redd for å forstyrre behov-produksjon koblingen, og at jeg vil bli avhengig av pumping. Men detvskal kanskje mere til enn å bare teste ut?

Sent fra min GT-I9100 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det kan jo være han ikke blir helt mett. At han blir sliten/trøtt før han er mett nok. Han virker jo fornøyd når han er ferdig.

Jeg har ikke forsøkt å pumpe ut det første nei. Kjenner jeg er litt redd for å forstyrre behov-produksjon koblingen, og at jeg vil bli avhengig av pumping. Men detvskal kanskje mere til enn å bare teste ut?

Sent fra min GT-I9100 via Tapatalk

@Marie vet mer om når melken metter mest og sånn enn jeg gjør. :) Men om han drikker tynn melk så metter det der og da men ikke i lengden. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes det noen måte å øke intervallet mellom måltidene på uten å lage krise på jord? Lillemann er fem uker nå, og vi har gått fra å spise hver 3-4 time, til nå hver 2-1 time. Både natt og dag. Legger fint på seg, så tror han får i seg nok, selvom det noen ganger er snakk om bare ti min med amming før det er nattavekk. *gjesp*

Jeg tenker det er økedøgn, kan vare i en ukes tid + det... Og kommer med jevne mellomrom.

Smilyer for å indikere hva man egentlig mener, er tydeligvis vanskelig å bruke ser jeg :P kan lett skjønne at innlegget kunne tolkes dødens seriøst. Ække så greit å gjøre seg forstått bestandig :P Men det går seg til, det er jeg helt sikker på. I mellomtiden priser jeg meg lykkelig for at det tross alt bare er å slenge puppen fram og være stuck i sofaen store deler av døgnet. Det kunne vært så mye verre.

Jeg var ikke helt forberedt på at man ble bundet til sofaen de tre første månedene, syntes noen kunne sagt det. :P

Prøvde å hinte litt på kontroller om at vi ikke visste hva som ventet oss, men det ble aldri noe snakk om etter fødsel.

Økedøgn var forresten sånn "tilbake til helt nyfødt stadie" følelse... :P:)

En på et annet forum har skrevet om for mye formelk, du kan jo lese om det er noe du kjenner deg igjen i. Men som sagt det kan være helt vanlig økedøgn bare. :)

Babyer som får for mye formelk.

Babymager overfylt med store mengder formelk, uten plass til den fete ettermelken, er beskrevet i det medisinske tidsskriftet The Lancet som en egen – underkjent – grunn til manglende trivsel hos babyer.

Formelk er den melken som kommer først når babyen dier, denne inneholder mer melkesukker og mindre fett enn melken som kommer senere i måltidet. Noen barn får mer formelk i forhold til mengden ettermelk enn de burde. For mye formelk kan være ganske problematisk for barnet. Den overflødige laktosen kan begynne å gjære, og dermed gi kolikk, luft og grønn, skummende avføring. I tillegg mangler fettet som skal smøre tarmen, og det er teorier om at det kan føre til opprisping av tarmsystemet, og større fare for at matpartikler går inn i blodsystemet og skaper intoleranser.

Tegn på for mye formelk hos barnet:

- Luft i magen, kolikksymptomer

- Grønn, skummende og hyppig avføring.

- Er urolig og ”kaver” under ammingen, ligger ikke i ro og koser seg.

- Spiser glupsk for å ikke sette melk i halsen.

- Gulper ofte etter ammingen.

- Skriker ganske snart etter amming.

- Blir fort sulten igjen.

- Enten veldig høy eller veldig lav vektøkning.

Det er ofte mødre som har mye melk som har dette problemet med at babyene får i seg for mye av den sukkerrike formelken.

Tegn på overproduksjon av melk hos mor:

- Mye brystspreng

- Stor lekkasje fra det andre brystet under amming

- Kraftig utrdivningsrefleks

- Ofte tilstoppede melkeganger

Årsak:

Mor produserer melk og lagrer den i brystene, melk som har ligget lagret en stund inneholder mindre fett. Dettet fordi mye av fettet til denne melken sitter igjen i melkegangene. Melken som kommer senere i et måltid inneholder både sitt eget fett og fettet det løsner opp fra melkegangene.

Det er nesten som et varmtvannssystem:

Varmt vann går ut i rørene og det som ikke blir brukt, blir kalt (fettfattig). Tar det lang tid siden man sist brukte varmtvann (ammet), vil det være mye kaldtvann (formelk) som må ut først. Er det kortere tid siden vannforbruket (ammingen), er vannet mer lunket (mer fett i melken). For å få det skikkelig varme vannet (fettrik melk), må man få nyprodusert vann/melk.

Hos kvinner som har melkeproduksjonen i balanse med barnets behov, får barnet alle næringsstoffer i passe mengde. Ettersom brystet tømmes, stiger fettinnholdet i melken. Hos barn til mødre med overproduksjon av melk kan barnets mage bli full før barnet har fått i seg tilstrekkelig fett. Og spesielt om man i tillegg bytter ofte bryst, da får barnet bare den tynne formelken av begge brystene.

Det er også noen babyer som har lite magemål, men stort sugebehov. Om man da bytter bryst for tidlig/for ofte vil babyens mage bli full før sugebehovet er tilfredstilt. Magen har ikke riktig plass til all melken, og blir utspent og altfor full av sukkerrik formelk.

Løsning:

Et gammelt råd var å amme sjeldnere. Det ble sagt at hyppig amming kan føre til vond mage hos babyen. Begrunnelsen var at den tynne melken kommer først, og hvis man ammet ofte var ikke babyen sulten nok til å tømme brystet godt nok. Babyen ville derfor kun spise den første tynne melken og få vondt i magen. Løsningen var å kun amme hver 3 time. Det som skjedde var at kroppen etter en tid rett og slett begynte å produsere mindre melk, og dermed også mindre formelk. I mellomtiden var det mange små som gren fordi de ikke fikk die når de selv ønsket. Sannsynligheten var også stor for at man mistet melken, eller plutselig ikke hadde nok melk, ved for eksempel økeperioder. Det er nemlig en grunn for at det var få som ammet sine barn for 30 år siden, da var det nemlig anbefalt å kun amme hver 4. time. Dette fungerte svært dårlig!

Når for mye formelk hos babyen er et problem bør man heller bytte bryst sjeldnere, for amme skal man selvsagt gjøre når babyen ønsker det. Å la babyen ligge og smådie på et mykt tømt bryst er også positivt! Når det virker som om babyen bare ligger å kosesuger, er det nemlig ekstra fete ettermelk dråper som kommer.

For noen vil det holde å bare gi et bryst til hvert måltid, mens hos andre kan det også være nødvendig å gi av det samme brystet til flere måltider. Altså om det er kort tid siden forrige måltid gir man av det samme brystet som man gav av sist. Og først når det er lenge siden sist amming (dvs. ca. 2-3 timer) bytter man til det andre brystet, for så å kun gi av dette en stund igjen. Hos noen mødre med spesielt stor melkeproduksjon kan det være nødvendig å ha enda lengre intervaller før de bytter bryst. Hvis det andre brystet i mellomtiden blir veldig sprengt kan man håndmelke ut litt bare for å lette på det verste trykket, etter hvert vil det gå seg til.

Selvregulering handler nemlig ikke bare om å gi bryst når barnet vil, men også om å tolke signalene om når det vil skifte bryst, og når det kanskje bare trenger en liten spisepause. Er det nødvendig å bytte bryst vil barnet gi signal om dette, babyen blir gjerne da irritert og utålmodig når melken begynner å komme langsomt.

Linker:

- Boken ”mamma for første gang” av Gro Nylander

- http://www.kellymom.com/bf/supply/foremilk-hindmilk.html

- http://ammehjelpen.no/asp/default.asp?ID=43

- http://parenting.ivillage.com/newborn/nbreastfeed/0,,40wl,00.html

- http://www.breastfeed-essentials.com/toomuchmilk.html

- http://www.drjaygordon.com/development/pediatricks/poop.asp

A ønsker seg veldig en kniv for å spikke pølsepinner selv.

Han har jo hjulpet meg med å dele opp ting på kjøkkenet siden han var 1,5 år ca, så han er vant til kniver.

Jeg har lyst til å gi han det og lære han knivregler fra han er liten, men er det galskap? Han er en fornuftig gutt på sånt.

Syntes ikke det er galskap. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker det er økedøgn, kan vare i en ukes tid + det... Og kommer med jevne mellomrom. 

 

Jeg var ikke helt forberedt på at man ble bundet til sofaen de tre første månedene, syntes noen kunne sagt det. :P

Prøvde å hinte litt på kontroller om at vi ikke visste hva som ventet oss, men det ble aldri noe snakk om etter fødsel. 

Økedøgn var forresten sånn "tilbake til helt nyfødt stadie" følelse... :P:)

En på et annet forum har skrevet om for mye formelk, du kan jo lese om det er noe du kjenner deg igjen i. Men som sagt det kan være helt vanlig økedøgn bare. :)

Oi. Det med formelk, der var det myyye som stemte. Kan jo som du sier likevel bare være økedøgn, jeg har tenk tanken, men uansett verdt å teste ut å tømme brystene bedre. Det er alltid melk igjen når han er ferdig. Kan prøve ut tipset om å la han kun spise av det ene brystet over flere måltider, slik at han tømmer de helt. Heller det tror jeg, enn å begynne å pumpe, for da kommer vel bare produksjonen til å øke enda mer.

Takk for informativ quote :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi. Det med formelk, der var det myyye som stemte. Kan jo som du sier likevel bare være økedøgn, jeg har tenk tanken, men uansett verdt å teste ut å tømme brystene bedre. Det er alltid melk igjen når han er ferdig. Kan prøve ut tipset om å la han kun spise av det ene brystet over flere måltider, slik at han tømmer de helt. Heller det tror jeg, enn å begynne å pumpe, for da kommer vel bare produksjonen til å øke enda mer.

Takk for informativ quote :)

Ja, jeg slet med en ekstremversjon av dette og pumping gjorde det bare verre. Men jeg skulle håndmelke ut det verste trykket før jeg la henne til. (Ble konklusjonen på ammepoliklinikken.)

Magefølelsen sier at ammeproblemene kan ha vært bakgrunn for både kolikk og refluks, så om det blir noen flere barn og jeg får det samme igjen blir jeg vel en av få som kommer til å bruke mme pga for mye melk... :huh:

Men det der skal neste baby få slippe iallefall! Stakkar liten, grusomme minner... Nå er amming bare koselig da, så tilslutt gikk det jo bra men det var det ikke verd.

Dette ble jo veldig OT i forhold til din situasjon, bare tankene som spant. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

A ønsker seg veldig en kniv for å spikke pølsepinner selv.

Han har jo hjulpet meg med å dele opp ting på kjøkkenet siden han var 1,5 år ca, så han er vant til kniver.

Jeg har lyst til å gi han det og lære han knivregler fra han er liten, men er det galskap? Han er en fornuftig gutt på sånt.

Jeg fikk min første kniv i bursdagsgave da jeg var tre, sammen med en pakke plaster :P

Synes det er veldig greit å lære dem "knivregler" fra tidlig alder, jeg skar meg i allefall nesten aldri, mens vennene mine som ikke fikk bruke kniv før de var nærmest i tenårene er livsfarlige med kniv den dag i dag :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

A ønsker seg veldig en kniv for å spikke pølsepinner selv.

Han har jo hjulpet meg med å dele opp ting på kjøkkenet siden han var 1,5 år ca, så han er vant til kniver.

Jeg har lyst til å gi han det og lære han knivregler fra han er liten, men er det galskap? Han er en fornuftig gutt på sånt.

S har hatt kniv siden han var 2-3 år han, det har aldri vært noe problem :)

............

Man vet forresten at poden har en oppvekst preget av natur og vilt når det mest naturlige i verden er å hoppe av sykkelen, snike seg langs grøftekanten, forsvinne inn i noen busker og så begynne å lokke på en elg som står litt lengre opp i skogen :wub:

Byfolk må ha stussa i vinter når poden sto i grøftekanten og holdt det ene bakbeinet til en påkjørt og avlivet elg mens far hans sto og slakta :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan man ta med små barn i begravelse? Bestefar dør veldig snart og jeg vil så gjerne i begravelsen. Men det vil jo alle andre også, så jeg har ingen barnevakt og mannen er ikke der. Hun kan jo prate ganske høyt og sånn, det passer seg kanskje ikke? Dessuten har jeg lyst til å holde tale, og da må jeg jo gi henne til noen andre, da kan det jo også bli mer prating eller litt protestskrik der og da. Hva hadde dere gjort?

Da mine besteforeldre døde så var det noen av mine kusiner som hadde spebarn med i begravelsen (de var vel noen mnd gamle). Hvis det ble lyd fra babyene så tok foreldrene dem med seg ut. Alle de andre oldebarnene bortsett fra de eldste (som kunne sitte stille) hadde barnevakt. Jeg vet at det er veldig mange meninger rundt dette. Personlig så finner jeg bråk fra småbarn veldig forstyrrende under seremonien. I samlingsstunden etterpå (hvis dere skal ha det) så er det ikke så viktig hvis det kommer litt bråk fra minsten. Dette er slik jeg føler det, men har forståelse for at andre ikke er enige.

Er du sikker på at det ikke er noen som kan passe henne eller noen som du kan alliere deg med som kan snike seg ut med henne hvis hun begynner å bråke? Jeg synes jo at du må gå i din bestefars begravelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan man ta med små barn i begravelse? Bestefar dør veldig snart og jeg vil så gjerne i begravelsen. Men det vil jo alle andre også, så jeg har ingen barnevakt og mannen er ikke der. Hun kan jo prate ganske høyt og sånn, det passer seg kanskje ikke? Dessuten har jeg lyst til å holde tale, og da må jeg jo gi henne til noen andre, da kan det jo også bli mer prating eller litt protestskrik der og da. Hva hadde dere gjort?

Jeg dro alene i bestefar sin begravelse, jeg syntes ikke det passet seg at S var med ( i tillegg var jeg så utrolig utafor at det hadde ikke vært noe ålreit for S). Han og gubben kom til samlingstunden etterpå, da var stemningen lettere og alle syntes det var stas at vesle-S kom da (han er oppkalt etter min bestefar, så de var store-S og vesle-S ;) ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da mine besteforeldre døde så var det noen av mine kusiner som hadde spebarn med i begravelsen (de var vel noen mnd gamle). Hvis det ble lyd fra babyene så tok foreldrene dem med seg ut. Alle de andre oldebarnene bortsett fra de eldste (som kunne sitte stille) hadde barnevakt. Jeg vet at det er veldig mange meninger rundt dette. Personlig så finner jeg bråk fra småbarn veldig forstyrrende under seremonien. I samlingsstunden etterpå (hvis dere skal ha det) så er det ikke så viktig hvis det kommer litt bråk fra minsten. Dette er slik jeg føler det, men har forståelse for at andre ikke er enige.

Er du sikker på at det ikke er noen som kan passe henne eller noen som du kan alliere deg med som kan snike seg ut med henne hvis hun begynner å bråke? Jeg synes jo at du må gå i din bestefars begravelse.

Ja, det er nettopp det, jeg ville nok følt det var forstyrrende selv også. Ganske sikker på at ingen kan passe, vi er en liten familie og alle vil nok være der selv. Jeg kan jo ikke sette henne igjen med hvem som helst heller. Har en tante og en onkel som ikke kan fordra kjerka, men er litt usikker på om de blir glad for å få tilbud om en "utvei" eller om de vil gå selv om de egentlig ikke vil, om du skjønner.

Jeg dro alene i bestefar sin begravelse, jeg syntes ikke det passet seg at S var med ( i tillegg var jeg så utrolig utafor at det hadde ikke vært noe ålreit for S). Han og gubben kom til samlingstunden etterpå, da var stemningen lettere og alle syntes det var stas at vesle-S kom da (han er oppkalt etter min bestefar, så de var store-S og vesle-S ;) ).

Jeg har mannen 40 mil unna, så det er dessverre ingen løsnng her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan man ta med små barn i begravelse? Bestefar dør veldig snart og jeg vil så gjerne i begravelsen. Men det vil jo alle andre også, så jeg har ingen barnevakt og mannen er ikke der. Hun kan jo prate ganske høyt og sånn, det passer seg kanskje ikke? Dessuten har jeg lyst til å holde tale, og da må jeg jo gi henne til noen andre, da kan det jo også bli mer prating eller litt protestskrik der og da. Hva hadde dere gjort?

En begravelsesseremoni varer jo ikke så veldig lenge. Vet du ikke om noen (venninne, nabo ...) som kan trille litt utenfor begravelseslokalet, og så kan du ta henne med til minnesamværet etterpå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En begravelsesseremoni varer jo ikke så veldig lenge. Vet du ikke om noen (venninne, nabo ...) som kan trille litt utenfor begravelseslokalet, og så kan du ta henne med til minnesamværet etterpå?

Nei, aner ikke, det er hjemme i hjembygda til bestemor og bestefar, antar jeg. Om det blir i den nærmeste byen så går det jo alltids an å lete etter noen som kan trille henne en tur, men kjenner jeg ikke har så lyst til å slippe henne med hvem som helst heller, hun kan være litt krevende. Så kjenner ingen heller. Spørs om jeg bare må svelge denne kamelen og innse at det er en av bakdelene ved å ha barn.

Når pleier sånne seremonier å være? Hun pleier jo å sove i tre timer fra sånn ca 11.30-14.30, så kanskje jeg bare kan trille vognen inn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan man ta med små barn i begravelse? Bestefar dør veldig snart og jeg vil så gjerne i begravelsen. Men det vil jo alle andre også, så jeg har ingen barnevakt og mannen er ikke der. Hun kan jo prate ganske høyt og sånn, det passer seg kanskje ikke? Dessuten har jeg lyst til å holde tale, og da må jeg jo gi henne til noen andre, da kan det jo også bli mer prating eller litt protestskrik der og da. Hva hadde dere gjort?

Niesen min var bare noen få uker gammel da farfaren vår (hennes oldefar) døde. Niesen var med i begravelsen, og skrek litt (som de jo kan finne på å gjøre), og da vekslet lillesøster og typen på å gå ut med henne. Da vi drakk kirkekaffe (heter det det? Sånn kaffe med snitter etter begravelsen..) så var det mange som kom til søsteren min og sa at de syntes det var så fint at hun hadde tatt med niesen min, at det liksom var litt symbolsk, at et gammelt liv avsluttes og at man er der med neste generasjon. Pluss at det lettet veldig på stemningen når lille babyen rapet kjempehøyt på skulderen til pappan sin :P

De begravelsene jeg har vært i har startet kl 11:30 og kl. 14. Du kan jo ha flaks og at begravelsen legges til sovetiden til barnet :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, aner ikke, det er hjemme i hjembygda til bestemor og bestefar, antar jeg. Om det blir i den nærmeste byen så går det jo alltids an å lete etter noen som kan trille henne en tur, men kjenner jeg ikke har så lyst til å slippe henne med hvem som helst heller, hun kan være litt krevende. Så kjenner ingen heller. Spørs om jeg bare må svelge denne kamelen og innse at det er en av bakdelene ved å ha barn.

Når pleier sånne seremonier å være? Hun pleier jo å sove i tre timer fra sånn ca 11.30-14.30, så kanskje jeg bare kan trille vognen inn?

Hvor ca kommer det til å være?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan man ta med små barn i begravelse? Bestefar dør veldig snart og jeg vil så gjerne i begravelsen. Men det vil jo alle andre også, så jeg har ingen barnevakt og mannen er ikke der. Hun kan jo prate ganske høyt og sånn, det passer seg kanskje ikke? Dessuten har jeg lyst til å holde tale, og da må jeg jo gi henne til noen andre, da kan det jo også bli mer prating eller litt protestskrik der og da. Hva hadde dere gjort?

Så trist. :hug:

Tror de ofte begynner 11, 13, og 14. Går det å legge henne tidligere om det skulle kræsje?

Jeg tror også folk vil syntes det er hyggelig om hun kommer i minnesamværet. Jeg holdt tale til min farmor der, istedet for i kirken. :)

(Sånn uansett, hadde ikke barn.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ida har blitt enkel å legge for kvelden, men hun sover maks, og da mener jeg maks, to timer i strekk natta gjennom. Jeg begynner å bli litt frynsete i kantene... noen tips? Aner ikke hvorfor hun ikke sover lengre, holder å trøste å gi smokk en stund, men sånn mellom 2 og 4 så blir det fullstendig krise og da havner hun i senga vår, da roer hun seg noe men ikke helt og våkner like ofte. Prøver med både vann og melk før vi legger oss,men sjelden det har noen effekt.

Det går over? Sånn før hun blir 15? Si ja? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ida har blitt enkel å legge for kvelden, men hun sover maks, og da mener jeg maks, to timer i strekk natta gjennom. Jeg begynner å bli litt frynsete i kantene... noen tips? Aner ikke hvorfor hun ikke sover lengre, holder å trøste å gi smokk en stund, men sånn mellom 2 og 4 så blir det fullstendig krise og da havner hun i senga vår, da roer hun seg noe men ikke helt og våkner like ofte. Prøver med både vann og melk før vi legger oss,men sjelden det har noen effekt.

Det går over? Sånn før hun blir 15? Si ja? :lol:

Off, det hørtes slitsomt ut! Har ingen råd, men en :hug: Spørre helsesøster om råd?

Men om det går over før hun blir 15? JA! :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Har man noe å si på sånt altså? I så fall går det jo fint, jo.

Er jo bare å spørre? Værste man får er et nei.. Men en begravelse er jo ikke en vanlig gudstjeneste, så forundrer meg ikke at de kan ta noe hensyn..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

A var ikke med i min bestemors begravelse ( han var en litt for intens baby), men andre i familien hadde med småbarn og det var bare kos. Litt stress for foreldrene kanskje, men jeg syntes det var et hyggelig avbrekk fra en trist og formell stund å høre noen barnestemmer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...