Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Jeg er enig med malinck. Jeg kjenner heller ikke igjen det der. Jeg tror og håper det er unntaksvis i norske barnehager. :)

Altså, oppstart (og barnehage generelt vil jeg tro) er alltid sårt for oss voksne. Det kommer man ikke unna. :hmm:

Nei, at det blir vanskelig er jeg redd jeg ikke kan unngå.. =/ Jeg er student det første halvåret hennes så heldigvis kan vi bruke god tid til innkjøring. Bra du ikke kjenner deg igjen du heller, håper det jeg har fått beskrevet ikke er typisk for alle barnehager i kommunen. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Det er ikke barnehagen hun skal begynne i som har sagt det, men en barnehage et familiemedlem jobber i. Kanskje har du rett, om det er roligere enn hun forteller meg så er jo ingenting bedre (igjen, ikke vår barnehage, hennes). :)

"Ville jeg ikke hatt ungen min der", tja... Det er da virkelig ikke alltid man har et valg?

Bra det ikke gjaldt Tuva sin barnehage, men det høres jo enda rarere ut når det kommer fra en ansatt? I vår barnehage er det et helt opplegg rundt tilvenninga, og det starter med en samtale med barnets primærkontakt 2 måneder før oppstarten. Her går man gjennom et skjema som foreldrene fyller ut på forhånd, og man får all den tid man trenger til å fortelle det man ønsker å få sagt, lufte bekymringer etc. Så er det også et felles foreldremøte for alle foreldrene på avdelinga før sommerferien.

I tilvenninga blir man møtt av den samme primærkontakten, samt at alle ansatte på avdelinga har fått en "brief" (i mangel av et bedre ord) om ditt barn. I tillegg blir man oppfordra til å gjøre en ukes tilvenning, fremfor 3 dager som jo er det man har krav på overfor arbeidsgiver. Skjønt er de veldig fine og oppfordrer på en slik måte at ikke de foreldrene som ikke kan ta mer enn 3 dager føler seg helt teite av den grunn.

Så ja. Ble jo en hel avhandlig dette :P Er veldig takknemlig for barnehagen vår nå merker jeg. Det er leit hvis folk (både foreldre og barn) blir tatt imot slik det kan virke.. Men forhåpentligvis var det en overdrivelse.

Nei det er jo slett ikke alltid man har et valg, men jeg trodde det var deres barnehage du snakket om, og det virket bare som dere har flere å velge i :)

Edit; (jaggu hadde jeg mer å si) Og selvfølgelig er oppstarten spredt utover, i vår barnehage over 2 uker, sånn at ikke alle ungene kommer samme dagen.

Det er som Mari sier, sårt med oppstart i barnehage. Jeg kan ikke innbille meg hvordan det må være for de som ikke blir tatt imot på en slik måte at de rekker å bli trygge før de må si seg ferdig med tilvenninga :hmm:

Endret av malinck
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, at det blir vanskelig er jeg redd jeg ikke kan unngå.. =/ Jeg er student det første halvåret hennes så heldigvis kan vi bruke god tid til innkjøring. Bra du ikke kjenner deg igjen du heller, håper det jeg har fått beskrevet ikke er typisk for alle barnehager i kommunen. :)

Nei, det vil jeg ikke tro. Jeg tipper de aller fleste barnehager bruker god tid på innkjøring og har barnas behov i fokus hele tiden. :)

Om dere bruker lang tid på innkjøring, så ville jeg gjort i form av korte dager, ikke vært der sammen med henne i for lang tid. Det vil jeg tro bare gjør det vanskeligere for henne om hun har en forventning om at barnehage er noe dere gjør sammen. Om du skjønner? :)

De aller fleste barn takler overgangen veldig bra. Sikkert bedre enn foreldrene i mange tilfeller. :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Snipp*

TUSEN takk for et langt og fyldig svar. Jeg håper de gjør det på samme måten her, for det hørtes veldig trygt og godt ut (det er nok vanskelig nok fra før av). For bildet jeg ble tegnet var som du skjønner ikke det samme i det hele tatt, håper det var overdrevet. Å velge barnehage kan vi på ingen måte, vi må si ja takk til det vi har fått tilbud om eller gamble på at noe annet blir ledig.. Så her tar vi det vi får!

Har ikke hørt noe om barnehagesvar jeg...

Aner ingenting om barnehagene rundt her, så søkte helt i blinde. Visste bare at jeg ikke ville ha barnehagen som vi er nabo med. Når skal man senest få svar da?

Du må sjekke din kommune sine hjemmesider, regner jeg med.

Nei, det vil jeg ikke tro. Jeg tipper de aller fleste barnehager bruker god tid på innkjøring og har barnas behov i fokus hele tiden. :)

Om dere bruker lang tid på innkjøring, så ville jeg gjort i form av korte dager, ikke vært der sammen med henne i for lang tid. Det vil jeg tro bare gjør det vanskeligere for henne om hun har en forventning om at barnehage er noe dere gjør sammen. Om du skjønner? :)

De aller fleste barn takler overgangen veldig bra. Sikkert bedre enn foreldrene i mange tilfeller. :D

Takk for tips. Jeg ser absolutt hva du mener men har ikke tenkt over det før. Og du har nok rett. Jeg har også blitt frarådet å ha henne altfor lite i barnehagen (bortsett fra de aller første dagene) fordi hun også må få lang nok tid til å være med på rutiner og sånn. Så jeg tenker 5 dager i uka og rådføre meg med barnehagepersonellet om hva som er for kort dag. Så tar vi det derfra. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips. Jeg ser absolutt hva du mener men har ikke tenkt over det før. Og du har nok rett. Jeg har også blitt frarådet å ha henne altfor lite i barnehagen (bortsett fra de aller første dagene) fordi hun også må få lang nok tid til å være med på rutiner og sånn. Så jeg tenker 5 dager i uka og rådføre meg med barnehagepersonellet om hva som er for kort dag. Så tar vi det derfra. :)

Jeg sa til de; "jeg stoler på deres vurdering før min egen når det kommer til dette, fortell meg når jeg skal gå og hvor lenge jeg bør være borte." :D

Men altså, litt lol men det er noe i det. Jeg var så innmari frynsete på mange måter. Mens de har en distanse som er til situasjonens fordel når det kommer til akkurat dette. Jeg hadde også flittig sms-kommunikasjon i begynnelsen, så de tok seg absolutt tid.

Innkjøringen vår var ganske lik som det malinck beskriver. Med unntak av foreldremøte. Jeg spurte også om vi kunne komme i åpningstiden og være litt ute og leke mens det var barn der, før oppstart. Bare så han ble vant til aktivitetsnivået og støyen. Det var ikke noe problem, og de kom ofte bort og snakket med både meg og H. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

TUSEN takk for et langt og fyldig svar. Jeg håper de gjør det på samme måten her, for det hørtes veldig trygt og godt ut (det er nok vanskelig nok fra før av). For bildet jeg ble tegnet var som du skjønner ikke det samme i det hele tatt, håper det var overdrevet. Å velge barnehage kan vi på ingen måte, vi må si ja takk til det vi har fått tilbud om eller gamble på at noe annet blir ledig.. Så her tar vi det vi får!

Du må sjekke din kommune sine hjemmesider, regner jeg med.

Takk for tips. Jeg ser absolutt hva du mener men har ikke tenkt over det før. Og du har nok rett. Jeg har også blitt frarådet å ha henne altfor lite i barnehagen (bortsett fra de aller første dagene) fordi hun også må få lang nok tid til å være med på rutiner og sånn. Så jeg tenker 5 dager i uka og rådføre meg med barnehagepersonellet om hva som er for kort dag. Så tar vi det derfra. :)

Bare hyggelig :) Og jeg håper også dere blir tatt skikkelig imot, for det er vanskelig nok på tross av at vi føler oss veldig godt tatt vare på i vår barnehage. Om du skulle føle deg usikker, ta det opp med primærkontakt/ped.leder og vær den som oppfordrer til god dialog mellom bhg og foreldre hvis de er svake på det. Men det får vi håpe de gjør :)

Vi fikk tips om å besøke barnehagen i sommerferien, for å gjøre oss litt kjent med uteområdet og sånn før det ble full rulle der. Vi dro dit et par ganger, en gang spiste vi bare lunsj på en benk, og neste gang lekte vi og utforska litt i uteområdet. Det føltes veldig fint :)

Jeg tror også det er viktig dette med å ikke ha for korte dager, som du har fått råd om. Det er noe med å komme inn i rutiner og vaner skikkelig, og det rekker man ikke om man ikke er tilstede over tid. Så kan dere jo heller ta det som det kommer, fleksibilitet er jo gull. Ei uke kan det hende det går så det knaker, den neste kan det være helt uvurderlig å kunne hente henne når hun er klar for det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*snipp*

Takk igjen, Mari og malinck, mammahjertet roet seg litt nå kjenner jeg. Så det er sosialt akseptert å sende en mail og spørre om hvordan de gjør sånt da kanskje? Eller kanskje vi bør ha bittelitt is i magen, vi takker ja til plassen nå og da får vi kanskje noe info snart? Hun har fått plass fra 1. august.

Vi er allerede i den barnehagen på ettermiddagen flere ganger i uken siden det er nærmeste lekeplass, så kjent med uteområdet blir hun i alle fall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer like mye ann på barnet som barnehagen.

Unger er faktisk like forskjellige som voksne. Noen barn trenger knappe 5 minutter, andre barn burde strengt tatt hatt flere uker med veldig korte dager.

Det blir faktisk litt som å venne valper til å Være alene. Noen takler det lett, andre trenger mye gode erfaringer for å vite at mamma/pappa alltid kommer tilbake.

Innkjøring første året gikk veldig bra med A, det året trengte han bare 5 min. Jeg hadde muligheten til å gi gan 2 mnd pga når på året han var født, så jeg valgte å gi han 4 timers dager og så strekke tiden.

Andre året gikk det ikke så bra, til tross for at det var samme avdeling og alt. Han snakket ikke på en måned. Det er helt absurd. Han snakker normalt som en foss. Men barna forandrer seg hele tiden, og det skal ofte ikke så mye til før forutsetningene brått er helt annerledes. Det kan være ting vi ikke oppfatter.

Det er umulig å forutsi, og det trenger ikke være noe med barnehagen. Barn har perioder de er ekstra sårbare, og treffer barnehagestart ( som er en minst like stor greie for barna som for foreldrene stort sett, men hos mange barn blir reaksjonen forskjøvet frem i tid, og kommer etter noen uker eller måneder, når de faktisk fullt ut forstår at barnehagen betyr at mor og far ikke kommer på en stund) i en av disse periodene så er 3 dager brått for lite etter min erfaring med eget og andres barn.

Så for meg ville muligheten for en lang innkjøring veid tyngre enn felles familieferie eller å unngå felles oppstart.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hengt meg opp i litt amming og tilleggsforing. WHO og helsedirektoratet anbefaler fullamming til 6 mnd (hvis mulig selvfølgelig). Allikevel sa de på sjukehuset at nyere forskning nå viser at barn som fullammer til 6mnd har større sjanse for å få blant annet glutenallergi enn hvis de starter tidligere med annen mat..

Jeg kjenner jeg blir veldig i tvil hva jeg mener selv..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hengt meg opp i litt amming og tilleggsforing. WHO og helsedirektoratet anbefaler fullamming til 6 mnd (hvis mulig selvfølgelig). Allikevel sa de på sjukehuset at nyere forskning nå viser at barn som fullammer til 6mnd har større sjanse for å få blant annet glutenallergi enn hvis de starter tidligere med annen mat..

Jeg kjenner jeg blir veldig i tvil hva jeg mener selv..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Er det ny forskning på det med gluten? For det gjense der er at man skal introdusere gluten mens man ammer, om mulig, og i små små mengder om gangen. Skulle gjerne sett kilder på eventuell endring av den anbefalingen. Det meste av grøt og sånt som er beregnet fra 4 mnd er vel glutenfritt mener jeg å huske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ny forskning på det med gluten? For det gjense der er at man skal introdusere gluten mens man ammer, om mulig, og i små små mengder om gangen. Skulle gjerne sett kilder på eventuell endring av den anbefalingen. Det meste av grøt og sånt som er beregnet fra 4 mnd er vel glutenfritt mener jeg å huske.

Jeg har bare lest disse:

http://www.forskning.no/artikler/2012/september/334632

http://www.forskning.no/artikler/2011/november/305812

http://www.forskning.no/artikler/2013/november/371927

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se der ja, der var det endel nytt ja. Lest den første før. Er jo håpløst åvite hva man skal gjøre. Her ble lillemor introdusert for gluten veldig tidlig, og med glutenallergi hos meg, så er jeg jo veldig spent på hvordan det går, vi valgte å ikke gi henne grøt med gluten før hun var 6 mnd, siden hun alt fikk gluten fra malt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se der ja, der var det endel nytt ja. Lest den første før. Er jo håpløst åvite hva man skal gjøre. Her ble lillemor introdusert for gluten veldig tidlig, og med glutenallergi hos meg, så er jeg jo veldig spent på hvordan det går, vi valgte å ikke gi henne grøt med gluten før hun var 6 mnd, siden hun alt fikk gluten fra malt.

Ja, jeg synes det et veldig vanskelig . Pr nå ligger jeg an der at jeg skal starte tidlig mest pga B12 og siden de ikke har funnet noen negative sider ved å starte tidlig, så gjør det jo ingenting og da er man jo sikker. Så da tenker jeg å variere litt om hun får grøt eller middagsmat. For tipper hun ikke trenger så mye i starten allikevel..

Men veldig vanskelig å vite når ikke engang ekspertene blir enig med seg selv :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ekspertene blir aldri enige med seg selv uansett og det som er fy fy ett år er anbefalt neste, så jeg kjørte egentlig bare på sunn fornuft jeg. Bortsett fra honning og nøtter har A fått spise det han ville spise når han ville.

Bortsett fra når vi trodde han hadde allergi, selvfølgelig, men det hadde han jo ikke.

Nå har jeg et barn som velger fisk og grønnsaker fremfor godteri og som aldri nekter å spise noe uten å ha smakt. Han er modig på matfronten.

Noe er sikkert flaks, men jeg tror også noe er alle smaksopplevelsene han fikk i eget tempo før han ble 6 mnd.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle ønske jeg hadde fått Jaran til å smakt på hva som helst her i verden ved 6 mnd for å få smaksopplevelse :P Men nå per dags dato spiser han alt han får inn i munnen, så lenge det er most :)

Sophia fikk spise alt hun ville og grise og fikse helt selv, men hun har sterke meninger om hva hun liker og ikke liker, og det er mye av grønnsaker hun faktisk brekker seg av om hun spiser det, til tross for at hun spiste det masse når hun var liten. Så hun slipper å smake på det jeg vet hun blir fysisk dårlig av, og jeg vet hun ikke bare spiller seg selv opp fordi jeg var sånn selv når jeg var liten og er sånn enda. Masse grønnsaker jeg brekker meg av om jeg får i munn, grøss :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er snart 6 mnd på vei og det er så koselig å kjenne spark fra vesla :wub:

Har ikke handlet inn noe utstyr enda, men nå vet vi hva vi skal ha ihvertfall. Det er da et skritt i riktig retning. Og så må vi snart se på permsjonspapirene og finne ut hvordan vi skal løse det. Ser ut som det blir noen ekstra mnd med permisjon uten lønn pga barnehage og tidspunkt.

Tenk, bare drøye 3 mnd igjen ...

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle ønske jeg hadde fått Jaran til å smakt på hva som helst her i verden ved 6 mnd for å få smaksopplevelse :P Men nå per dags dato spiser han alt han får inn i munnen, så lenge det er most :)

Sophia fikk spise alt hun ville og grise og fikse helt selv, men hun har sterke meninger om hva hun liker og ikke liker, og det er mye av grønnsaker hun faktisk brekker seg av om hun spiser det, til tross for at hun spiste det masse når hun var liten. Så hun slipper å smake på det jeg vet hun blir fysisk dårlig av, og jeg vet hun ikke bare spiller seg selv opp fordi jeg var sånn selv når jeg var liten og er sånn enda. Masse grønnsaker jeg brekker meg av om jeg får i munn, grøss :P

Ask liker IKKE tomat. Ikke pokker. Så det slipper han å smake på, jeg plukker det ut. Ellers spiser han alt unntatt sånn ca alt av godteri. Han smaker og spytter det ut.

Han vil jo så gjerne like det.

Han hadde en periode hvor han ikke spiste grønn mat da. Men jeg fortsatte bare å servere broccoli, salat etc og maste ikke på han, og plutselig en dag var tallerken tom :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurte på om noen har erfaringer med å kjøpe barnevogn i Sverige.

Ser at vi kan spare 1.600kr på å svippe over til Arvika

Fordeler/ulemper

Bare fordeler her, det meste av barneutstyr til begge ungene er kjøpt i sverige :P De tar inn vognen til service uansett der de fører merkene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor lenge kan et barn skrike i raseri? 45 min, and still going strong.

Etter å ha prøvd å forklare og avlede de første 20 kjører jeg nå full ignorering. Ting var så mye lettere før man måtte oppdra. *sukk*

Det er forøvrig rimelig pinlig å bære et barn som skriker HØYT til bilen i bare bukse, genser og sokkelesten. Han så sikkert kidnappet ut :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor lenge kan et barn skrike i raseri? 45 min, and still going strong.

Etter å ha prøvd å forklare og avlede de første 20 kjører jeg nå full ignorering. Ting var så mye lettere før man måtte oppdra. *sukk*

Det er forøvrig rimelig pinlig å bære et barn som skriker HØYT til bilen i bare bukse, genser og sokkelesten. Han så sikkert kidnappet ut :|

Jeg holdt på ca en time hver dag etter barnehagen:p
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
    • Drar opp denne for å se om flere har erfaringer idag. Jeg synes genetikk er spennende. Brukte nesten laboklin på Limit når vi var i herning i fjor siden de hadde stand der, men ble litt uforutsette utgifter på den turen så tok meg ikke råd der og da.  Kunne tenkt meg å teste den genetiske variasjonen på dem, men kommer til å avvente svar fra NKK på forespørselen fra NCK. Tilfelle raseklubben får til noe ala det de gjør i Finland via er det embark tro. 🤔 Kunne også tenke meg å se merle lengden på Karma bare fordi jeg er nerd. 😂 I tillegg til de typiske collie greiene på begge som MDR1, CEA, PRA osv. Har jo en god anelse via opphav, men ja spennende og nerd. 😂 
    • God idé! Kanskje vi gjør det, så er vi plutselig startklare før vi vet ordet av det 😁 Etter tur på lørdag ble han plutselig halt, uten at han hylte av noe der og da. Jeg syns det kanskje er blitt litt bedre, så regner med det er en strekk eller noe som går over. 
    • Vi får valp i sommer av rasen Bichon Havanais, har erfaring med hund fra før, men da av annen rase. Vi har dog et barn på 2 år, som er forholdsvis vandt med hunder av alle størrelser men vi har ikke eid hund selv etter vi fikk barn. Hva er dine tips i forhold til overgangen? Vi har hilst på valpen og barnet vårt snakker mye om hunden, vil se bilder og videoer. H*n er generelt rolig av seg, og de vil jo naturligvis ikke oppholde seg alene sammen (uavhengig valp eller voksen). Men er jo bekymret for at valpen skal bli redd av eksempelvis lek/gråt o.l - ting som en egentlig ikke kan unngå med et lite barn. Samboer er ikke bekymret og mener det vil gå veldig fint, men hva er deres erfaring? Og hva er det vi bør være mest obs på for at begge to skal føle seg trygge? Tenker da spesielt på valpen og at han skal føle seg trygg rundt barnet. Kan legge til at valpen vokser opp med barnefamilie, hvor barna er mellom fem og ti år gamle. Så den er vandt til barn, så det er nok en fordel vil jeg tro
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...