Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Som sagt så forventer jeg ikke å bli kalt tante, spesielt fordi de er såpass gamle (6 og 10år er det vel). Bare lurte hvordan dere tenker.

Personlig synes jeg kanskje det er litt rart å vente til man er gift, med tanke på hvor mange som ikke gifter seg selv om de bor sammen og får barn sammen.

Men spennende å høre hva folk tenker om saken! Er jo mange som kaller gode venninner for tanter f.eks, det synes jeg personlig er litt rart.. men kanskje hva man er vandt med som spiller inn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Sniker litt i denne tråden, synes det er så koselig å lese her! Lykke til med fødsler for de som nærmer seg! :)

Også tenkte jeg kanskje dere har noen tanker om dette: når får man kalle seg tante/onkel?

Typen min (vært sammen 3år, forlovet) har en søster med to barn. Han er jo onkelen dems, og de omtaler han kun som onkel. Når jeg f.eks skal forklare noen hvem disse barna er, sier jeg typens nevø og niese. Jeg føler meg ikke helt som tante, selv om jeg ikke hadde hatt noe mot å blitt kalt det :P Forventer ikke å bli kalt tante eller noe, bare lurer på hvordan dere tenker i forhold til det? Når kaller dere barnets tanter/onklers kjæreste for tante/onkel?

Håper noen forstod spørsmålet! :)

Jeg synes at det er noe som kommer naturlig når man er godt etablert med partner - enten det er i et samboerforhold av noe lengde, man er gift, man skal ha barn sammen eller lignende - og særlig når det er sånn at man følger barna fra de er små, og man selv er ganske voksen. Å vente til man er gift blir jo vanskelig for alle de som ikke er gift, men en eller annen form for litt mer stabil forpliktelse synes jeg er riktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min onkel fikk seg ny kjæreste for.. Sju-

åtte år siden til sommeren. Det vil si at jeg var 14-15 da hun kom inn i familien, broren min var 7-8 og kusinen min 17-18. Innen et år kalte vi henne tante hele gjengen. Vet ikke hva det kom av at det gikk så fort egentlig, kanskje at hun skled rett inn som en del av familien? Hun er i alle fall tanta mi for meg! :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri kalt onkel for onkel annet enn når jeg snakker om han til andre, men den italienske dama han ble sammen med for en del år siden ble kalt tante av meg med en gang :lol: De har giftet seg nå, to unger på 5 og 2(?) år, men var veldig naturlig å kalle henne tante tidlig. Så det kommer helt an på. Tror hun liker å bli kalt tante på norsk :)

Hmhm, nå fikk jeg inderlig lyst på en tur til Torino!! :P

Søstern kaller seg tante til nevøene og niesene til samboeren sin også, de ble født før hun ble sammen med han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er utrolig kjipt, kroppen min liker ikke å være gravid så har for det meste vært dårlig i varierende grad :(

Så nå teller jeg ned for harde livet og gleder meg til at han skal starte livet på utsiden. Noen ganger er det greit å ikke vite hva man går til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er utrolig kjipt, kroppen min liker ikke å være gravid så har for det meste vært dårlig i varierende grad :(

Så nå teller jeg ned for harde livet og gleder meg til at han skal starte livet på utsiden. Noen ganger er det greit å ikke vite hva man går til.

Huff, kjenner meg igjen i lesingen din og føler veldig veldig med deg. :hug: :hug:

Gratulerer såå masse Baby, med baby :lol: Noor Sofia, nydelig navn :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er utrolig kjipt, kroppen min liker ikke å være gravid så har for det meste vært dårlig i varierende grad :(

Så nå teller jeg ned for harde livet og gleder meg til at han skal starte livet på utsiden. Noen ganger er det greit å ikke vite hva man går til.

Huff, det er så store forskjeller det der! Trøsten får være at de sier alle graviditeter er forskjellige, så det er ikke sikkert det blir like ille om dere skal ha flere. :)

@Baby , åååh, for ei nydelig lita jente! Gratulerer så mye til hele familien. Flott navn har dere valgt også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sniker litt i denne tråden, synes det er så koselig å lese her! Lykke til med fødsler for de som nærmer seg! :)

Også tenkte jeg kanskje dere har noen tanker om dette: når får man kalle seg tante/onkel?

Typen min (vært sammen 3år, forlovet) har en søster med to barn. Han er jo onkelen dems, og de omtaler han kun som onkel. Når jeg f.eks skal forklare noen hvem disse barna er, sier jeg typens nevø og niese. Jeg føler meg ikke helt som tante, selv om jeg ikke hadde hatt noe mot å blitt kalt det :P Forventer ikke å bli kalt tante eller noe, bare lurer på hvordan dere tenker i forhold til det? Når kaller dere barnets tanter/onklers kjæreste for tante/onkel?

Håper noen forstod spørsmålet! :)

Samboer og jeg har vært sammen siden min nevø var 3 år, men han kalles ikke og kaller seg heller ikke for onkel, vet ikke helt hvorfor, har bare aldri blitt gjort det :P men skulle broren hans og dama få små ville det føltes veldig naturlig for meg å kalle meg tante, tror detvillevært gjensidig også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Endelig!! Gratulerer sååå mye Baby!!

Kynnerene har gått over til å gjør ganske vondt i ryggen. Og jeg måtte til veterinæren i kveld med en katt, og fått henvisning til spesialist i morgen tidlig. En time jeg ikke kan si nei til. Hvorfor må alt kræsje sånn? Nå kan kroppen roe seg, jeg har ikke tid til å føde nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk alle sammen. Storesøstrene har vært her å hilst på nå og Maya var veldig fascinert av den lille babyen som hadde kommet ut av magen til mamma. ♡

post-172-1395254936,8528_thumb.jpg

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
    • Tusen takk for veldige hjelpsomme og nyttige tilbakemeldinger  - Skal sjekke med advokat. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...