Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Jeg saltet etterpå, men krydret som vanlig. Med Chili, urter etc. Indiske barn vokser jo opp tenkte jeg. Og krydder er faktisk sunt :P

Indiske småbarn spiser mest ris fikk jeg beskjed om av en innfødt (etter å ha spurt om barn virkelig kunne spise dette...).

Derimot er det stor forskjell på norsk "sterk" mat og indisk sterk mat *mangler passende smily av en som spruter flammer*

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Så bra Jaran! :)

Her severer vi også middagsglass. Vi har plutselig gått tilbake fra 8-måneders glass til 6-måneders glass. Biter i maten var plutselig ekkelt og må spyttes ut. Hun har et par favoritter, merkabart hva slags preferanser hun har. Pasta yey, kjøttkaker ney. Veldig upraktisk at de hun liker best finnes kun i sverige.

Det er veldig mye lettere å få henne til å spise biter om hun får plukke selv!

I dag har vi gått masse turer med Sansa som har medført at ungen har sovnet av seg selv i vogna til mer normale tider som igjen har ført til at hun sovnet uten så mye styr til normal tid. (jeg burde ikke skrive det her for da våkner hun bare :P ).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tilgi meg hvis dette spørsmålet er dumt, men jeg har igrunnen aldri tenkt på det på den måten før. Altså, alle vet at det er viktig at babyer stimuleres. Masseres over hele kroppen, strykes og koses, har fargerike dingser å se på, høre på, gripe etter, smake på, at man etteraper lydene, har blikk-kontakt og pludrer med dem, synger for dem, sier tottilregler mens man steller dem etc. :D

Men er det noen mulighet for at babyer kan bli slitne i hodene sine og dermed sove bedre om de får mye mental stimulanse? Altså, at man finner en balanse der de ikke bikker over til overstimulert og gira, men sånn passe slitne i knotten :) Og i så fall, hvor tidlig og hva slags intellektuelle utfordringer kan man utsette babyene for og til hvilken tid (altså alder)?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jey for Jaran!

Vi driver å tester ut middagslgass. Kan rapportere om at fiskeboller i hvit saus var EKKELT - "mors lapskaus" var hakket mindre ekkelt. :lol:

L spyttet ut alle de forskjellige fiskemiddagene på glass. Og det skjønner jeg, for det lukter jo æsj. De andre var bare gode. Jeg lagde ofte en liten fiskebit v siden av uten salt, når vi hadde det til middag. Sånn løste vi det ivertfall:) også fikk hun middagsglass når det var kjøttmiddag eller annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg moser sikkert maten vi spiser til Jaran etterhvert, men nå spiser han ikke på samme tid som jeg og Sophia spiser så da gidder jeg ikke. Også spiser ikke Sophia poteter/pasta (Bare ris og grønnsaker.), så det lager jeg aldri (spiser det ikke jeg eller.) så føler han går glipp av litt der isåfall og tryggere å gi barneglass :P Men jeg har puttet litt grønnsaksbuljong som jeg har i isbitposer hjemmelaget og litt urter (sånn som jeg kjøper i frysedisken i sverige, som ikke er tørket.) og da synes han middagsglassene er kjempegode!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Indiske småbarn spiser mest ris fikk jeg beskjed om av en innfødt (etter å ha spurt om barn virkelig kunne spise dette...).

Derimot er det stor forskjell på norsk "sterk" mat og indisk sterk mat *mangler passende smily av en som spruter flammer*

Jeg har fått motsatt beskjed av både indere og folk fra andre land med mye sterk mat. Maten de gir barna har ofte mer krydder enn norske voksne spiser. Jeg jobber på en veldig internasjonal arbeidsplass og siden mange har med seg middagsrester til lunsj er mat ofte tema :P

Salt og sukker er ikke bra for barna, men jeg er ikke særlig tilhenger av 'barnemat' kulturen i Norge . A fikk cous cous salat med chili/lime marinert scampi til 1 års dagen sin og velger sushi fremfor pølser anyday. For han er grov sennep et like naturlig tilbehør som ketchup de gangene pølser fortæres ( skuffa når de bare hadde ketchup i pølsefesten i barnehagen) og han spiser gjerne mild tikka masala når vi har take away. Jeg tror det har med tidlig tilvenning av mange smaker å gjøre. Babyer liker mye smak..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns sjelden vi har middager som passer til henne, annet enn potet og grønnsaker liksom, alt av kjøtt/fisk blir krydret før tilberedning. :\ Men regner med hun lever fint på moser og grøter til hun kan begynne å spise ting med litt mer krydder i. :D

Dersom dere spiser frossen fisk som kommer i porsjonspakninger så vet jeg endel som bare putter fisken (i posen) oppi kokevannet til grønnsakene. Dermed blir den kokt uten at du må bruke egen panne og uten at det er tilsatt noe krydder :) Men da må hun vel fort spise fisk ett par dager for hun spiser vel ikke akkurat mye om gangen vil jeg tro hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regner med ungen skal få i seg middager altså. :lol: vi har bare prøvd to forskjellige, ingen av dem falt i smak, fiskebolleglasset kasta jeg, mens lapskausen putta jeg i frysern, den kan vi prøve igjen om et par uker - den lukta ganske godt. Potet og gulrotpurre går ned på høykant da. Når jeg har tid og orker skal jeg lage litt purre selv og fryse ned. :ahappy: Men jeg blir fremdeles anpusten av å skifte bleie på ungen, så store prosjekter utgår. :lol:

Edit: Vi har endelig begynt å interessere oss for ting! :D Foreløpig er leker så som så, men esker og papir - yey! hippeska var helt super :D Det smakes på og kastes på og lykken er total. *plukke opp eske for 45. gang*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått motsatt beskjed av både indere og folk fra andre land med mye sterk mat. Maten de gir barna har ofte mer krydder enn norske voksne spiser. Jeg jobber på en veldig internasjonal arbeidsplass og siden mange har med seg middagsrester til lunsj er mat ofte tema :P

Salt og sukker er ikke bra for barna, men jeg er ikke særlig tilhenger av 'barnemat' kulturen i Norge . A fikk cous cous salat med chili/lime marinert scampi til 1 års dagen sin og velger sushi fremfor pølser anyday. For han er grov sennep et like naturlig tilbehør som ketchup de gangene pølser fortæres ( skuffa når de bare hadde ketchup i pølsefesten i barnehagen) og han spiser gjerne mild tikka masala når vi har take away. Jeg tror det har med tidlig tilvenning av mange smaker å gjøre. Babyer liker mye smak..

Det gjaldt helt små barn, og ble sagt i India, men de er vel forskjellige de også :) ikke tvil om at de blir tilvendt sterkere krydder enn nordmenn flest, men det er kanskje forskjell på barnetilpasset indisk og voksentilpasset indisk også, særlig for de minste.

Med unntak av overdreven salt, tror jeg heller ikke de har vondt av litt smaker.

Jeg skulle vist selv ha røkelaks eller rekesmørbrød 3 år gammel på kafé, når min mor tenkte å komme billig unna med gulost :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg moser sikkert maten vi spiser til Jaran etterhvert, men nå spiser han ikke på samme tid som jeg og Sophia spiser så da gidder jeg ikke. Også spiser ikke Sophia poteter/pasta (Bare ris og grønnsaker.), så det lager jeg aldri (spiser det ikke jeg eller.) så føler han går glipp av litt der isåfall og tryggere å gi barneglass :P Men jeg har puttet litt grønnsaksbuljong som jeg har i isbitposer hjemmelaget og litt urter (sånn som jeg kjøper i frysedisken i sverige, som ikke er tørket.) og da synes han middagsglassene er kjempegode!

Der har man jo fordelen med barn som ikke sover, man slipper å ta hensyn til sånne trivielle ting som sovetid :lol:

A fikk middag når jeg spiste middag fra han var 6 mnd og halve brødskiver eller frukt til de andre måltidene utenom amming. Vi hoppet rett og slett bukk over hele babymatingen. Litt fordi jeg er lat, litt fordi han er født sær.

Jeg skjønte ikke hvor sær før de på jobb fikk sjokk når de så han helle melk i glasset sitt uten å søle en dråpe når han var under 2. Som om jeg hadde fått lov å hjelpe liksom *himle* Han lot seg ikke mate eller avspises med ørsmå biter uten skorpe..

Han virker bedre nå. Men det gjorde han i dag tidlig også. Sitter på kontoret og spiller pc spill. Kjeksene han spiste i dag tidlig kom opp igjen, men nå har han spist 3 gullfisk *spent*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar aldri hensyn til sovetid, men jeg tar 100% hensyn til når han viser sult, mtp at han har aldri gjort det tidligere så prøver jeg ihvertfall ikke å strekke det til våre tider når vi endelig har fått han til å spise :P !

A spiste hele tiden, så det var forsåvidt heller ikke noe problem. Så forskjellige de kan være! Nå er han småspist. Han er altetende ( utenom rå tomat, men det liker ikke jeg heller) , men veldig småspist...

Sist han spiste mer enn 5 biter var når vi spiste Pakora lørdag, og det var bare fordi han elsker tatziki og ikke fikk lov å slikke den i seg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tilgi meg hvis dette spørsmålet er dumt, men jeg har igrunnen aldri tenkt på det på den måten før. Altså, alle vet at det er viktig at babyer stimuleres. Masseres over hele kroppen, strykes og koses, har fargerike dingser å se på, høre på, gripe etter, smake på, at man etteraper lydene, har blikk-kontakt og pludrer med dem, synger for dem, sier tottilregler mens man steller dem etc. :D

 

Men er det noen mulighet for at babyer kan bli slitne i hodene sine og dermed sove bedre om de får mye mental stimulanse? Altså, at man finner en balanse der de ikke bikker over til overstimulert og gira, men sånn passe slitne i knotten :) Og i så fall, hvor tidlig og hva slags intellektuelle utfordringer kan man utsette babyene for og til hvilken tid (altså alder)?

Nå hakke jeg vært mamma lenge, men jeg merker godt de dagene det har vært mer "stimulering" enn andre, spesielt hvis det har vært mange dager etter hverandre med det.. Så jeg tror at de fint kan bli overstimulert og dermed overtrøtte..

Men når man starter med ting, er litt opp til hver baby tenker jeg.. Sånn som me hunder..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk brukt litt penger på nøstebarn jeg også, selv om alt de hadde i størrelsen til Isbel var rosa.

Vi har vært på helsestasjonen i dag. Vi ble anbefalt å prøve å trille turer til faste tiden siden hun sovner uten kamp i vogna. Hun sa også at det å vekke henne på dagtid antagelig ville føre til enda mer slit for å få henne til å sove fordi det ble kluss med hennes søvnbehov. Det stemmer jo med hva vi opplevde da vi prøvde det ut. Vi tror at nøkkelen til suksess ligger i at hun får sovet nok på dagtid, bare på fornuftige tidspunkt.

Helsesøster syntes også at vi kunne prøve å legge henne på eget rom. Det er visst vanlig at små barn våkner opp mange ganger på natten men finner igjen søvnen selv. Så da slipper jeg å våkne av at hun smpvåkner og at hun våkner enda mer fordi jeg hører at hun våkner og må bort å dytte i smukk eller gi flaske el.l som kanskje ikke er nødvnendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk brukt litt penger på nøstebarn jeg også, selv om alt de hadde i størrelsen til Isbel var rosa.

Vi har vært på helsestasjonen i dag. Vi ble anbefalt å prøve å trille turer til faste tiden siden hun sovner uten kamp i vogna. Hun sa også at det å vekke henne på dagtid antagelig ville føre til enda mer slit for å få henne til å sove fordi det ble kluss med hennes søvnbehov. Det stemmer jo med hva vi opplevde da vi prøvde det ut. Vi tror at nøkkelen til suksess ligger i at hun får sovet nok på dagtid, bare på fornuftige tidspunkt.

Helsesøster syntes også at vi kunne prøve å legge henne på eget rom. Det er visst vanlig at små barn våkner opp mange ganger på natten men finner igjen søvnen selv. Så da slipper jeg å våkne av at hun smpvåkner og at hun våkner enda mer fordi jeg hører at hun våkner og må bort å dytte i smukk eller gi flaske el.l som kanskje ikke er nødvnendig.

Vi er fem søsken, og ble puttet på egne rom relativt tidlig. Mine foreldre har aldri hatt en våkenatt med noen av oss! Og vi er alle harmoniske og trygge voksne mennesker i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi skal begynne å jobbe med å sove på eget rom i sommerferien vi :lol: Da nærmer han seg 4... * kremt*

Jeg hadde panikk for krybbedød det første året, og jeg ammet, så for meg hadde eget rom for baby betydd null søvn. Vi hadde forsåvidt ingen våkenetter vi heller, bare hyppig mating, da er det veldig praktisk å bare kunne sove uten bh fremfor å måtte gå inn på et annet rom.

Men 4 år i mammas seng er lengre enn planlagt altså... Jeg tror det at jeg sover urolig pga bekkenet og at pappaen snorker gjør det verre å sove lenge.

Hadde han hatt normalt søvnbehov hadde vi prøvd før, men både pappaen og jeg er enige i at sånt tar vi når han ikke må i barnehage tidlig dagen etter.

Lei kaptein sabeltann..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er fem søsken, og ble puttet på egne rom relativt tidlig. Mine foreldre har aldri hatt en våkenatt med noen av oss! Og vi er alle harmoniske og trygge voksne mennesker i dag.

Haha, takk :ahappy: :ahappy: Jeg har hatt sånn underliggende dårlig samvittighet for at begge mine flyttet relativt tidlig på eget rom, selv om det fungerte for utmerket oss. Har tenkt i ettertid at de er dømt for resten av livet med alle artikkelene jeg har lest og alt folk sier, så godt å høre :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er fem søsken, og ble puttet på egne rom relativt tidlig. Mine foreldre har aldri hatt en våkenatt med noen av oss! Og vi er alle harmoniske og trygge voksne mennesker i dag.

Huff, jeg er veldig sår på dette med søvn så jeg vet at "feilen" ligger i hvordan jeg leser det, men det var bare noe med måten som likevel som får meg til å ville svare.

Håper ikke du mener at det bare er å putte på eget rom så sover ungen. For isåtilfelle så må jeg si at det er prøvd og hun våkner bare enda oftere på eget rom. Får hun ligge klin oppå meg hele natta sover hun absolutt best, problemet med det er jo at da sover ikke alltid jeg - derfor vi prøver å få til med eget rom. Men hun har et helt utrolig stort nærhetsbehov, og da sover hun faktisk dypere og klarer å sove gjennom at jeg feks hoster. Ligger hun for seg selv skvetter hun til av den minste lyd.

Ikke en eneste våkentid med 5 unger høres helt fantastisk ut. Jeg har tre søsken og vi sov vi også. Jeg sier til mamma at hun aldri hadde fått 4 barn om hun hadde slitt sånn som oss, og det er hun faktisk enig i.

Jeg vet du sikkert ikke tenkte på meg da du skrev det, men etter år uten nok søvn så er alt fryktelig sårt og jeg tar meg nær av alt mulig. :(

(Jeg har jo ikke oppdatert så mye, men hun sovner hver kveld selv nå og det er jo super fremgang. Men det har dessverre ikke hatt så fantastisk effekt som vi håpet på resten av nattesøvnen så hun våkner fortsatt ofte og er våken om natta flere ganger i uken.)

Sånn nesten edit siden Lill ble glad, så tenker jeg ikke vondt om de som putter på eget rom altså. Jeg tenker bare litt at de er heldige. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. Men det sier jo også litt om hvor forskjellige barn er og forskjellene på behovene, for begge mine har jo sovet hele netter (uten mating.) med engang de flyttet inn på eget rom rundt 2 1/2 - 3 mnd gamle og har jo også sovet tungt og godt hele natten. Og med engang folk som har barn hører om dette får jeg et sånt fint blikk som om jeg er en slem heks som lar de sove på eget rom som babyer :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, jeg er veldig sår på dette med søvn så jeg vet at "feilen" ligger i hvordan jeg leser det, men det var bare noe med måten som likevel som får meg til å ville svare.

Håper ikke du mener at det bare er å putte på eget rom så sover ungen. For isåtilfelle så må jeg si at det er prøvd og hun våkner bare enda oftere på eget rom. Får hun ligge klin oppå meg hele natta sover hun absolutt best, problemet med det er jo at da sover ikke alltid jeg - derfor vi prøver å få til med eget rom. Men hun har et helt utrolig stort nærhetsbehov, og da sover hun faktisk dypere og klarer å sove gjennom at jeg feks hoster. Ligger hun for seg selv skvetter hun til av den minste lyd.

Ikke en eneste våkentid med 5 unger høres helt fantastisk ut. Jeg har tre søsken og vi sov vi også. Jeg sier til mamma at hun aldri hadde fått 4 barn om hun hadde slitt sånn som oss, og det er hun faktisk enig i.

Jeg vet du sikkert ikke tenkte på meg da du skrev det, men etter år uten nok søvn så er alt fryktelig sårt og jeg tar meg nær av alt mulig. :(

(Jeg har jo ikke oppdatert så mye, men hun sovner hver kveld selv nå og det er jo super fremgang. Men det har dessverre ikke hatt så fantastisk effekt som vi håpet på resten av nattesøvnen så hun våkner fortsatt ofte og er våken om natta flere ganger i uken.)

Sånn nesten edit siden Lill ble glad, så tenker jeg ikke vondt om de som putter på eget rom altså. Jeg tenker bare litt at de er heldige. :)

Nå synes jeg du er fryktelig hårsår og tullete, for jeg trodde da det var innlysende at ingen mente det. Derimot var det mer som en bekreftelse på at det kan funke fint. Jeg skjønner at jeg ikke skal skrive mer her inne, for alle tar jo alt så hinnsides personlig. Nei, jeg tenkte ikke på deg, jeg siterte fillerya.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke nemi mente det slik, ikke i det hele tatt. Jeg et enig med deg i at de som får det til er heldige, at det er snakk om temperament og behov, ikke oppdragelse. :)

Vi flyttet også Heljar inn på eget rom relativt tidlig. Pur egoisme da jeg sov MYE bedre uten å våkne av hver fis og hvert sukk. Hans oppvåkninger var det ingen endringer på, men det at jeg fikk hvilt bedre gjorde at det var litt enklere å takle.

Han er en fin og fjong fyr han også.

Man gjør det som funker tenker jeg, basert på barnet man får tildelt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...