Gå til innhold
Hundesonen.no

Tørrfôr som godbiter?


MissHeike
 Share

Recommended Posts

Jeg bruker omtrent bare tørrfôr som godbiter. Det samme som han spiser til vanlig. Merker ikke noen forskjell, han er like ivrig uansett. Eller, han blir hakket mer intens hvis jeg disker opp med ostebiter eller pølse, men som regel bruker jeg bare fôret hans. Greit å ha en hund som er glad for absolutt alt han får :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får jo Border Collie i hus om knappe 2 uker, og med en såpass smart rase regner jeg med at vi blir å trene mye daglig. Det er i allefall planen min.

Så dette med godbiter så jeg for meg at kunne bli litt dyrt for meg, men å bruke tørrfôr må jo være kjempe smart, sett at han liker det.

På lokale dyrebutikken har vi Royal Canin, Spesific også tror jeg, hvis det er den som er fra Purina? Jeg tror det var det merket Purina hadde. Og noe annet som jeg aldri har sett før, husker ikke hva det het, men var en svart pose med noe blomster på i hjørnene o_O...

Nå er han jo valp, jeg må nesten se om han er sånn som blir feit fort eller ikke. Vi prøver noe vanlig tørt som godis under trening i begynnelsen, så så jeg i en tråd her hvordan man kunne lage egne godbiter av kjøtt også, som vi kan ha som kos og sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at hvilke godbiter man bruker kan varieres etter situasjonen man er i, hva man ønsker å oppnå med treningen og hva man trener på.

Hvis jeg f.eks bare driver ren opprettholdelsestrening på egne turer bare med Ozu og jeg, hvor jeg belønner for at han holder seg nær meg når han er løs, belønner for slakt bånd, belønner for en sitt-kommando osv, da bruker jeg "hverdagsgodbiter", fordi jeg har lave krav i et vant miljø. Det jeg ber ham om å gjøre er noe han kan og noe som krever lite. Da disker jeg ikke opp med ostebiter og pølse.

Men når jeg skal på kurs eller trening med andre, hvor det er mer forstyrrelser, høyere krav, mer intensitet og kanskje også nye øvelser som skal trenes inn - da henter jeg frem rått svinekjøtt, kyllingbiter, pølsebiter... alt som lukter mer, smaker mer og gir den ekstra forventningen. Det gjør det lettere for ham å holde fokus på meg når det er masse annet som skjer rundt, og holder ham mye høyere motivert for å lære det jeg ønsker han skal gjøre.

Noen ganger bruker jeg også leke. Når han er giret på leken, så er det den beste belønningen han kan få. Når han er så fokusert og interessert, da kan jeg kreve enda mer og så eksplodere i en leke-jackpot som gjør at det han gjorde fantastisk bra da, virkelig sitter.

Så man kan gjøre mye med ulike typer belønninger til ulike kriterier og omstendigheter. :)

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge hunden ikke er helt gal etter mat, så kommer du nok til å trenge noe bedre enn tørrfor om du skal bruke belønningene til å lære ham ting. Bedre godbiter = mer motivasjon = bedre læring.

Kjøtt, pølser, fiskepudding, ost, kjøttkaker, kylling o.l. er vanlige godbiter til lydighetstrening. Frolic kan også fungere greit, men uansett fint å variere tilbudet litt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så "heldig" at terroristen er et matvrak. Bæsj og nyklipt gress er det beste som er, men siden han far kaster opp litt i munnen hver gang han finner noe i busker og kratt så er tørrfôr en grei erstatning for å lure han bort.

Jeg gir han det av økonomiske grunner, fordi kommunen her er fantastisk flinke til å slå gresset og fordi vi går langs brygga hver dag. Og som de fleste vet - måker og ender er ikke kjent for å ha kontroll over sine vitale kroppsåpninger. Om jeg skulle kjøpt dyr hundegodis hver gang så hadde jeg måttet dumpster-dive resten av året for å ikke gå i ett med en flaggstang.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kjøpt godbiter frem til nå, men i dag fikk jeg smaksprøve på Eukanuba valpefòr og tror jeg kommer til å fortsette å bruke det som godbiter. Han spiser bare Norwegian Polar hvert måltid, så tørfòr er helt fantastisk! De lukter og er spennende, og han blir helt gal :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg hadde kommi med tørrfor på trening hadde de andre hundene blitt myyye mer spennende enn meg :lol: Tørrforkuler funker til hverdagstrening. Da bruker jeg å ha lommene fulle av litt forskjellig, sånn at han ikke vet om det er tørrfor eller forskjellige typer godbiter som kommer. Men på kurs får han smårettskinke, pølsebiter, fiskepudding, skinkeost på tube, ostebiter eller sånne små leverposteibokser han får slikke litt om gangen av. Prøver å variere en del, sånn at det ikke blir f.eks. fiskepudding hveeer gang. Eller smårettskinke hver gang - det hadde blitt dyrt i lengden. Med litt fantasi kan man hvert fall finne mye godt i matbutikken som er billigere enn dyrebutikk-godbiter, og som hunden syns er mye bedre enn det også. Kan jo lage litt selv også, er noen tips i den kjøtt- og beintråden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom han er matvrak så kan du kutte opp gulrot i små biter, min elsker det som en variasjon.

En gratis belønning er stemmen din.

Jeg bruker litt godbit og endel stemmen, nesten som klikker, men ikke helt, har drevet med hest i alle år (der belønnes mye med positiv stemme) og har det i kroppen å belønne med stemmen med en gang hun gjør noe bra, også får hun evt en godbit etterpå.

Dersom du har kjøtt til middag og det blir igjen noe, så burde du kutte det opp, skylle av krydder, og bruke det til trening dagen etter.

Det kan vel kalles max økonomisk ;)

Hunden min elsker frolic, den kan du dele opp i mange små biter og en pose holder lenge, bare husk å lukke posen godt så ringene ikke tørker, da blir de vanskelige å dele.

Bruker også pølser innimellom.

Da kjøper jeg kylling eller kalkun pølser, billigere og mer sundt.

Pølsene kutter du i småbiter, resten av pølsene fryser du ned og tar opp en eller to om gangen.

Når koteletter er på tilbud så pleier jeg å kjøpe det.

Noen ganger får hun rått, men mest så koker jeg dem, kutter i småbiter og legger i fryseren, da kan du ta opp det du trenger før hver trening.

Du kan bruke så utrolig mye som godbiter og gjøre det billig for deg ved å ha kreativitet og handle når du finner tilbud.

Som nå så har jeg kjøpt inn fårikålkjøtt der det er billigst, kokt det, tatt bort fettet, kuttet opp og i fryseren.

Spesific er et eget merke som du kun får kjøpt hos dyr legen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 9/25/2013 at 8:47 PM, Renate A skrev:

En gratis belønning er stemmen din.

Jeg bruker litt godbit og endel stemmen, nesten som klikker, men ikke helt, har drevet med hest i alle år (der belønnes mye med positiv stemme) og har det i kroppen å belønne med stemmen med en gang hun gjør noe bra, også får hun evt en godbit etterpå.

Det jeg har erfart her, er at stemmen kan - uten at man er bevisst på det - fungere som en klikker. Før jeg begynte å bruke klikker, så belønnet jeg på samme måte som deg. Jeg sa noe sånt som "Å, så flink!", også ga jeg en godbit. Kanskje ikke hver gang jeg roste, men temmelig ofte.

Det jeg plutselig oppdaget, var at når jeg sa "Å, så flink!" så snudde Ozu seg og så forventningsfullt på meg - de ordene hadde blitt en klikker, og han forventet godbit når han hørte det. Det er jo i seg selv slett ikke dumt, men kanskje greit å være klar over. For da er det ikke rosen i seg selv som funker som belønningen, den fungerer som en forventning om belønning. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 9/25/2013 at 8:53 PM, Tabris skrev:

Det jeg har erfart her, er at stemmen kan - uten at man er bevisst på det - fungere som en klikker. Før jeg begynte å bruke klikker, så belønnet jeg på samme måte som deg. Jeg sa noe sånt som "Å, så flink!", også ga jeg en godbit. Kanskje ikke hver gang jeg roste, men temmelig ofte.

Det jeg plutselig oppdaget, var at når jeg sa "Å, så flink!" så snudde Ozu seg og så forventningsfullt på meg - de ordene hadde blitt en klikker, og han forventet godbit når han hørte det. Det er jo i seg selv slett ikke dumt, men kanskje greit å være klar over. For da er det ikke rosen i seg selv som funker som belønningen, den fungerer som en forventning om belønning. :)

Det er derfor hun ikke får godbit hver gang jeg belønner med stemmen.

En klapp/ kos kan også være god belønning for hunder som er kosete :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 9/25/2013 at 8:53 PM, Tabris skrev:

Det jeg har erfart her, er at stemmen kan - uten at man er bevisst på det - fungere som en klikker. Før jeg begynte å bruke klikker, så belønnet jeg på samme måte som deg. Jeg sa noe sånt som "Å, så flink!", også ga jeg en godbit. Kanskje ikke hver gang jeg roste, men temmelig ofte.

En klikker er ikke noe annet enn en betinget forsterker, fordelen er bare at den kan være mer presist.

Du kan klikkertrene, og likevel bare bruke stemmen som betinget forsterker. Må ikke ha klikker, for å klikkertrene. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 9/25/2013 at 10:23 PM, Elisabeth00 skrev:

En klikker er ikke noe annet enn en betinget forsterker, fordelen er bare at den kan være mer presist.

Du kan klikkertrene, og likevel bare bruke stemmen som betinget forsterker. Må ikke ha klikker, for å klikkertrene. :P

Ja, var noe sånt jeg forsøkte å få frem. At stemmen i en slik situasjon ikke er en belønning, men en betinget forsterker. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 9/25/2013 at 8:56 PM, Renate A skrev:

Det er derfor hun ikke får godbit hver gang jeg belønner med stemmen.

En klapp/ kos kan også være god belønning for hunder som er kosete :)

Hvis man fra starten av har gjort ting riktig slik at man har etablert en sterk binding som fører til en god relasjon hund - eier så vil hunden opplevde eiers oppmerksomhet i form av verbal ros, klapp og kos som en god belønning i seg selv. Sosial aksept og tilhørighet er en sterk motivasjon for hunder.

Det legges alt for stor vekt på bruk av godbiter, og er ikke godbitene gode nok så anbefales det enda bedre godbiter.... I stedet bør det fokuseres mer på at eier klarer å sette seg selv i sentrum for hundens oppmerksomhet via engasjement, innlevelse, stemmebruk, kroppsspråk, mimikk osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 9/29/2013 at 1:29 PM, spot skrev:

Hvis man fra starten av har gjort ting riktig slik at man har etablert en sterk binding som fører til en god relasjon hund - eier så vil hunden opplevde eiers oppmerksomhet i form av verbal ros, klapp og kos som en god belønning i seg selv. Sosial aksept og tilhørighet er en sterk motivasjon for hunder.

Det legges alt for stor vekt på bruk av godbiter, og er ikke godbitene gode nok så anbefales det enda bedre godbiter.... I stedet bør det fokuseres mer på at eier klarer å sette seg selv i sentrum for hundens oppmerksomhet via engasjement, innlevelse, stemmebruk, kroppsspråk, mimikk osv.

Jeg er ikke nødvendigvis helt enig med deg. Det kommer selvsagt an på hva man trener, men hvis man er i en setting med mye forstyrreler (andre hunder, bjeffing, folk, fremmede lukter osv), og krever en del av hunden (nye øvelser, fremskritt i treningen osv), så tror jeg helt ærlig det ikke er så veldig mange hunder som vil anse ros og kos og klapp som belønning nok.

Jeg sier ikke at ros og klapp ikke kan brukes som belønning i det hele tatt, men jeg har et nøkternt syn på dette - hunden jobber for belønning, og det er hunden selv som bestemmer hva som er belønning - ikke oss. Det er også en fare at man kan forveksle dempende signaler med glede hos hunden - hvis man bøyer seg over hunden og klapper den på en måte som hunden ikke liker, og hunden da har flate ører og logrer, så er det slett ikke sikkert det betyr hunden liker det.

Man må ikke bruke godbiter - leke er også en kjempegod belønning. For hunder som elsker å hilse og leke med andre folk, så kan det å slippe hunden til hils og lek med en figurant være belønning. Å løpe løs kan være en belønning, så man kan f.eks belønne bli med "fri!" og la det være belønningen. Og gå tur kan være belønning, så når man da åpner ytterdøra først når hunden sitter stille, så er det belønning.

Men godbiter er lett i den forstand at det er lett å kontrollere for oss, og lett for å holde fokus og ro hos hunden. Lek, hils og fri kan ofte virke mer oppildnede og gi mer energi, godbiter roer ned. Så all belønning til sin tid, tenker jeg, alt etter hva det er man forsøker å gjøre, hvilken setting det er i, og hva slags hund man har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • My gawd! Tenkte jeg skulle være smart og be Ede om utgangsstilling uten godbit fremme. Han har tatt det på verbal cue uten håndsignal lenge, og har koblet at det fiskes opp godis fra lomma om den ikke er i hånden. Tiden var inne, trodde jeg.  Middagen stod klar i en boks i hylla, men han så meg ikke sette den der, og den har stått der lenge med lokk på, så han koblet ikke fra lukten at det var tid for servering da jeg ba ham i utgangsstilling. Han bare så dumt på meg. Ba flere ganger. Fikk en halvhjertet sitt en halvmeter fra i 90 graders vinkel på håndsignal uten godbit. Han skulet mistenksomt på meg. Ga ham en matbit allikevel for å hinte om at de ville hagle om han bare gjorde som han fikk beskjed om. Ba på nytt om det samme. — Nope, mente Ede om det.  Spin? — Okey da. Sakte, uengasjert, ikke en full rotasjon, men fikk en matbit for den. Twirl? — Fine. Ga en uengasjert, men håpefull twirl.  Fikk matbit for den også. Ba ham om utgangsstilling høyre, fordi jeg tenkte han kanskje var mer interessert i noe han nylig har lært og ikke er lei av. — Ikke interessert. Brukte håndsignal og fikk noe halvhjertet, slapt, tregt, skeivt, og han satte seg seigt for langt bak. Fisket frem en matbit fra boksen allikevel. Målet er å få ham til å forstå at det kommer belønning selv om den ikke er i hånden, det ikke lukter fra lommene og jeg ikke har godbitpung på meg.  Utgansstilling venstre?  — Håner du meg?!  La på håndsignal. — Hvor er maten?! Ede snuste demonstrativt på hånden, så foraktelig og bebreidende opp på meg og FNØS, som for å sette meg på plass om at han ikke er slaven min, it's the other way around, bitch! Jeg "hjalp" ham til posisjon med fysisk makt, eller forsiktig guidance med hendene, alt ettersom en ser det. Han var sur, men tok matbiten for "vel" utført oppdrag.  Så tok jeg en matbit i hånden, og jaggu var det en som våknet, gitt! Kvikk og presis og rask og PÅ som en champion. Ingen slinger i valsen når det var godbit i hånden. Ba ham en gang til uten noe i hånden eller lomma. Han ble sint. Så gjennomført fornærmet av å bli utsatt for the AUDACITY fra meg. Å ***** be ham opptre som en sirkusklovn uten å gi ham lønnsgaranti kunne jeg bare drite og dra for.  You had to be there. Det ansiktsuttrykket hans. Kroppsspråket. Lyden. Ikke snakk om at han ville nedverdige seg til å gjøre triks uten å VITE med absolutt sikkerhet at det ble betalt per triks i en faderlig fart. Resten av middagen står på hylla mens jeg revurderer life choices, metoder og strategier over en kaffe.  Stemningen er til å ta og føle på her backstage i oppløpet til sportskarrieren og det ser mørkt ut for øyeblikket. 
    • Litt kortere tur i dag, med Maps Timeline på. Viste seg at den kortere turen var 44 min uten stans. Ikke rart Ede ble sliten i går.  Det er altså padde flatt rundt her vi bor nå, og Mutterns gamle traver av en hjerne som har navigert i by og kuperte landskap hele livet, den tolker tydeligvis alt synlig som mye nærmere enn det egentlig er. Får mæppe rute i en æpp og sjekke nøyere før vi går nye turveier fremover. Ede har ikke oppdaget verken pinner eller bading ennå, og aner ikke hva slags paradis av et lykkeland mange andre hunder synes han sitter i her.
    • Han er utrolig søt og pen 😍 Jeg hadde slitt veldig med å ikke la det søte kjekkastrynet der få tvinne meg rundt potene. 
    • Takk, han er nuskesnusk kosemos søtnos når han ikke har biteraptus. Gikk en for lang tur i sted. Kjempekoselig på sandstrand i vindstille solnedgang og utforskning av ny og finere hjemvei, helt til han ble sliten og ville være hjemme uten å gå resten av veien som ikke luktet kjent. Veier ca 22 kg nå. Lettere å feilberegne sånt med mindre valp.  Tørst ble han også, og det er vanskelig å forklare en valp at det er dumt å drikke skittent sølevann når vi er hjemme om 5 minutter. Følte meg som en sadistisk mishandler hver gang jeg måtte dra ham unna en søledam.  Vel hjemme ville han jeg skulle legge meg sammen med ham (for å være sikker på at jeg ikke forsvinner ut av rommet? Han er skikkelig borrelås. Kun når han sover virkelig dypt jeg kan forlate rommet uten min personlige livvakt på post.) Han ble frustrert og prøvde bite og true og trekke meg til sengen. Han fikk viljen sin på det fordi han var ute av seg overtrøtt og trengte sove umiddelbart. Sover som en stein nå, og jeg tør ikke reise meg og gjøre noe, for tvert han er ute av dyp søvnfase våkner han av den minste bevegelse, spretter opp og er på jobb som personlig livvakt og assistent igjen. 
    • Jeg tyvtitter litt på insta, du er utrolig flink med ham og han virker jo som den perfekte hund. Jeg tviler ikke på at det er mye jobb og utfordrende i blant altså. Fortsett slik!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...