Gå til innhold
Hundesonen.no

Familievennlig førstegangshund


Arch
 Share

Recommended Posts

Heisann!

Dette blir nok en noe lang post, men dersom du ikke gidder å lese alt er det bare å lese den fete skriften.

Er ny her inne, og har lenge lest og undersøkt iforhold til min første hund, som jeg vil skaffe meg når jeg flytter ut fra leilighet som jeg ikke har mulighet å ha hund i.

Har sett meg ut 4 helt ulike raser som virker som de mest interessante hundene for meg.

1. Schæfer

2. Staffordshire Bullterrier

3. Labrador Retriever

4. Samoyed

(I denne rekkefølgen)

Som sagt vil dette være første hund jeg eier. Jeg har lest meg opp til en del hunde-relaterte ting, samt sett en del program/lest om hunder og dems oppførsel. Har ellers noe (lite) erfaring med hunder i praksis, men føler at jeg har en del teoretisk bakgrunn angående å håndtere hunden.

I fremste rekke ser jeg for meg å skaffe 1 hund, og se det ann å skaffe en ekstra 1-2 år senere om interessen fortsatt er der. Ser for meg å ha mulighet til å jogge med hunden, og gå 3 turer dagen på en vanlig dag. Hadde også vært et pluss om hunden har mulighet for å være med på jakt og friluftsturer, selv om hunden blir i første rekke et (kosete) familiemedlem. Det vil si at i vanlige omgivelser vil jeg gå med bånd, men håper på å slippe dette ute i villmarka :)
Ser for meg per idag at jeg vil bruke tid på å leke/trene med ball og prøve meg på å trene triks for å stimulere den psykiske delen. Den bør også være familievennlig, vennlig fremfor ukjente og gå godt ilag med andre hunder.

Jeg ser i hovedsak for meg å skaffe meg en schæfer i første omgang. Deretter får jeg vurdere staffen eller labradoren..

Spørsmålet mitt er hva er hovedforskjellen på disse 4 hundene? Hvilke faktorer bør jeg ta hensyn til når jeg velger en hund fremfor en annen?

Noe formening om det bør være tispe eller hannhund?

Dersom noen har erfaring med noen av disse hundene må dere gjerne komme med tips hvorfor/hvorfor ikke anskaffe seg en slik hund.

Hva jeg tror er hovedforskjellen på disse rasene:

Schæfer:

Kan være litt for mye vakthund etter mitt ønske. Krever mest plass av disse hundene, og bør helst ha utegarde?

Staffordshire Bullterrier:

Mest energiske og krevende i form av mye energi inne. Passer bedre til noe erfarne hundeeiere? Fare for ulovliggjøring i Norge? Mest lekne. Dominant overfor andre dyr.

Labrador Retriever:

Mest vennlige fremfor dyr/andre folk. Lettest å trene. Simplest mtp. stell av pels. Beste familievennlige hunden. Krever minst trening?

Samoyed:

Minst lukt. Mest stell med pels. Hypoallergisk pels. Kan være ekstremt sta. Værstinger på biting? Bjeffe en god del.

Takker så masse for svar og tips :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 87
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Grunnen til at amerikanske nettsider kan gi et skjevt bilde av raser er at rasene faktisk er litt annerledes i Europa (og i Norge), enn i USA. Feks beagle, i norden er den en hardbarket jakthund, i US

Detaljer...

For meg er schaferen mer en brukshund, enn en familiehund (ja jeg vet, men likavæl), og de vi har i område som kun er familiehunder er noen brøleaper som henger foran i båndet med eiere på slep som ik

Om du vil ha en hund som går godt overens med alle andre hunder du møter ville jeg sett bort ifra Staffordshire Bull Terrier, utrolig kjekke hunder, men det er ingen hemmelighet at det er samkjønnsaggresjon på noen av dem/visse linjer. Ellers virker de som flotte familiehunder, veldig menneskeglade hunder. Type happy go lucky attitude. I hvert fall de jeg kjenner. :)


Av min erfaring med schäferen så er det en Stor hund, i hvert fall i hilsesituasjoner. De krever å bli sett på en måte. Om dette bare er dårlig trening eller om det er slik alle er skal jeg dog ikke si noe om. De Scäferene jeg kjenner er trent av samme person så :P Inne er de derimot veldig rolige og ligger 90% av tiden henslengt en eller annen plass, så sant de blir aktivisert jevnlig that is. Veldig kosete dyr!
Sånn i forhold til familievennlighet:

Så kan de være ganske gode familiehunder er mitt intrykk! :)

Labben og samojeden har jeg ikke særlig erfaring med annet enn å ha sett en her og der på tur så de skal jeg ikke si noe om.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du vil ha en hund som går godt overens med alle andre hunder du møter ville jeg sett bort ifra Staffordshire Bull Terrier, utrolig kjekke hunder, men det er ingen hemmelighet at det er samkjønnsaggresjon på noen av dem/visse linjer. Ellers virker de som flotte familiehunder, veldig menneskeglade hunder. Type happy go lucky attitude. I hvert fall de jeg kjenner. :)

Av min erfaring med schäferen så er det en Stor hund, i hvert fall i hilsesituasjoner. De krever å bli sett på en måte. Om dette bare er dårlig trening eller om det er slik alle er skal jeg dog ikke si noe om. De Scäferene jeg kjenner er trent av samme person så :P Inne er de derimot veldig rolige og ligger 90% av tiden henslengt en eller annen plass, så sant de blir aktivisert jevnlig that is. Veldig kosete dyr!

Sånn i forhold til familievennlighet:

Så kan de være ganske gode familiehunder er mitt intrykk! :)

Labben og samojeden har jeg ikke særlig erfaring med annet enn å ha sett en her og der på tur så de skal jeg ikke si noe om.

Herlig video! :)

Så dersom jeg vil ha staffen så bør jeg vurdere å ha det som eneste hund?

Kan vel være litt heavy å hilse på en 40kg tung schæfer som hopper på deg vil jeg tro :)

Hvordan er disse iforhold til bjeffing?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labradorer hoppehilser også, i den utstrekning at det faktisk blir oppfattet som et raseproblem...Dessuten kan de være veldig aktive og oppfinnsomme i oppveksten. Ellers er de stort sett bare blide og hyggelige , og går vanligvis greit sammen med det meste. Men de krever altså mer trening og aktivisering enn folk flest tror.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enn folk flest tror iforhold til forventningene? Eller mer enn andre hunder?

Er det vanskelig å trene hunden til ikke å hoppehilse?

Det er vel ikke så bra dersom den gjør slikt på unger/ukjente..

Labradorer hoppehilser også, i den utstrekning at det faktisk blir oppfattet som et raseproblem...Dessuten kan de være veldig aktive og oppfinnsomme i oppveksten. Ellers er de stort sett bare blide og hyggelige , og går vanligvis greit sammen med det meste. Men de krever altså mer trening og aktivisering enn folk flest tror.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel de roligste hundene utav disse 4 vil jeg tro, eller? :)

Nei, ikke nødvendigvis. En ung labrador er en veldig aktiv hund, og en voksen labrador liker også mye aktivitet selv om den ikke nødvendigvis trenger like mye for å ikke gå på veggen. Men man får stort sett den hunden man lager seg - blir hunden vant til å ligge på sofaen og purke så kan den selvfølgelig oppfattes som veldig rolig også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samojeder kan være sære. Og en del er anorektiske, og har ressursforsvar. Noe jeg ikke var forberedt på da jeg en gang i verden skaffa meg samojed. Men som visstnok ikke er uvanlig ifølge enkelte samojed-kjørere jeg har snakka med siden.
Og en venn har samojed nå, Søt, snill mot folk osv, men anorektisk, sta og sær. Tildels samkjønns-aggressiv.

Vedr det å jogge med hunden, så nekta min samojed akkurat det. I tillegg blir det raskt for varmt, med den pelsen de har, så man må opp i otta eller jogge sent om kvelden til langt utpå høsten. Med mindre man bor slik til at der er kjølig hele året selvfølgelig.

Min samojed kunne gå løs, men mange har tildels sterke jaktinstinkter.

Labrador derimot syns jeg passer mye bedre til de kriteriene du setter opp. De er oftest ganske sosiale, liker både folk og andre hunder, kan bli med på joggeturer, liker turer i skog og mark (men det gjør nok de allerfleste hunder, uansett rase) og er tildels lett dresserbar/treningsvillig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samojeder kan være sære. Og en del er anorektiske, og har ressursforsvar. Noe jeg ikke var forberedt på da jeg en gang i verden skaffa meg samojed. Men som visstnok ikke er uvanlig ifølge enkelte samojed-kjørere jeg har snakka med siden.

Og en venn har samojed nå, Søt, snill mot folk osv, men anorektisk, sta og sær. Tildels samkjønns-aggressiv.

Vedr det å jogge med hunden, så nekta min samojed akkurat det. I tillegg blir det raskt for varmt, med den pelsen de har, så man må opp i otta eller jogge sent om kvelden til langt utpå høsten. Med mindre man bor slik til at der er kjølig hele året selvfølgelig.

Min samojed kunne gå løs, men mange har tildels sterke jaktinstinkter.

Labrador derimot syns jeg passer mye bedre til de kriteriene du setter opp. De er oftest ganske sosiale, liker både folk og andre hunder, kan bli med på joggeturer, liker turer i skog og mark (men det gjør nok de allerfleste hunder, uansett rase) og er tildels lett dresserbar/treningsvillig.

Takk for innspill om Samojed! :)

Kan ikke akkuratt skrive unna på at dette stemmer med rasen for jeg har ikke fått annledning til å hilse på en enda. Men jeg tar deg for ordet, og disse tingene er en liten stopper for at jeg velger denne fremfor de andre. Samojeden var egentlig siste valget mitt, og var egentlig helst mtp hypoallergisk pels jeg valgte ut denne.. Norsk elghund har vel også slik type pels om jeg ikke tar feil? Eller bare rapportert ingen/lite reaksjon av allergikere.

Labradorer høres ut som noen herlige hunder, og passer nok meg upperlig ja. Men hva gjør labradoren til en bedre hund for meg enn schæferen da? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror labrador ville passet deg godt :)

Ellers er det utrolig mange raser som kan passe inn i beskrivelsen din da, vet ikke om du er åpen for innspill på andre raser? Eller om det liksom er de 4 du har falt litt for? :D

Mulig at den passer meg veldig godt ja.

Hmm, har falt veldig for disse hundene egentlig :) I starten begynte jeg å skille ut alle som var uaktuelle pga flere ting, og prøvte å kutte ned på hvilke hunder jeg så på.. Har flere faktorer her som jeg ikke skrev fordi jeg hadde valgt ut noen hunder. Men det ene er at jeg vil ikke ha en liten hund, helst 20kg+ (jepp, så dvs. at staffen er i minste laget :P )

Kan meddele at andre sterke konkurrenter var:

-Native american indian dog (vet ikke hva denne kalles på norsk)

-Norsk elghund

-Collie

-Border Collie

-Rhodesian Ridgeback

-Rottweiler

Disse har da blitt valgt vekk egentlig grunnet at de andre virket mer interessante :P Men du må gjerne komme med innspill til hvilken hund du syns passer bedre / argumentere for en av disse rasene :D

forresten så føler jeg at sikkert flere av disse er valgt vekk pga ulike negative faktorer som kanskje ikke er tilfellet så veldig ofte.. Skal gi deg et eksempel.. eller forresten 2:

http://animal.discovery.com/breed-selector/dog-breeds/sporting/labrador-retriever.html (Står her at labrador er "hard to train")

http://animal.discovery.com/breed-selector/dog-breeds/herding/german-shepherd-dog.html (Står "hard to train" og "moderatly affectionate" og "low maintenance on grooming" "not very playful"

Dette er jo liksom animal planet og discovery channel i ett, og har eget program om hunder. De burde ha peiling på området, hvertfall med sine eksperter.. Derfor føler jeg det er mye du må ta med en klype salt og evt. se om tingene stemmer med flere eiere.. Hunden kan jo variere fra individ til individ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hypoallergisk pels?

Dersom man er allergisk mot hunder så vil man alltid få en allergisk reaksjon, men noen raser produserer mindre allergens enn andre hunderaser. Her er hunderasene som produserer minst allergens, og som derfor kan passe for allergikere som ønsker å leve med hund til tross for ulempene det medfører for en allergiker. Kalles også Hypoallergeniske hunderaser.

Kilde:

http://www.allehunderaser.com/hunderaser/allergivennligehunder.php

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så dersom jeg vil ha staffen så bør jeg vurdere å ha det som eneste hund?

Nei, staffer kan som de aller fleste andre raser leve fint med hundene i egen flokk. :) Men staffer flest er ganske drøye med andre bikkjer. Hvor viktig er det for deg at du får en omgjengelig hund? Er det viktigste at du får en hund som er super å leve med for deg, eller at den må kunne omgås fremmede bikkjer i frislipp på jordet (for å sette det på spissen)?

-Norsk elghund

Om du skal jakte elg er jo dette et supert alternativ.

Jeg synes utvalget ditt spriker i alle retninger, og at alle de fire rasene du har valgt deg ut oppfyller vidt forskjellige behov. Folk liker ulike ting, og jeg ville feks ikke hatt noen av rasene pga lyd (schæfer og staff), stress (staff), vokt (schæfer, røyting (labrador) og for mye pels (samojed). Og det kommer fra en med shiba. :P Poenget mitt er at du nok vil trives med flere av dem, eller overhodet ikke. Det er lettere å gi deg råd om du er litt mindre generell. Hva kan du leve med, og hva kan du ikke orke i et hundehold feks? :)

EDIT: Jeg ville vært SVÆRT forsiktig med å basere all info jeg innhenter om raser fra utenlandske nettsider som de du lenker opp, uansett om de "burde" kunne sakene sine eller ikke. Som et eksempel: Når vi i Norge og Sverige forteller folk fra feks USA at vi har bikkjene våre løse på turer, så holder amerikanerne nærmest på å besvime. Det går nemlig ikke an. De er også skrekkelig vanskelige å trene eller lære noe, og passer overhodet ikke for førstegangseiere. Ingenting av det stemmer. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Schæfer

2. Staffordshire Bullterrier

3. Labrador Retriever

4. Samoyed

(I denne rekkefølgen)

Hva jeg tror er hovedforskjellen på disse rasene:Schæfer:

Kan være litt for mye vakthund etter mitt ønske. Krever mest plass av disse hundene, og bør helst ha utegarde?

Staffordshire Bullterrier:

Mest energiske og krevende i form av mye energi inne. Passer bedre til noe erfarne hundeeiere? Fare for ulovliggjøring i Norge? Mest lekne. Dominant overfor andre dyr.

Labrador Retriever:

Mest vennlige fremfor dyr/andre folk. Lettest å trene. Simplest mtp. stell av pels. Beste familievennlige hunden. Krever minst trening?

Samoyed:t

Minst lukt. Mest stell med pels. Hypoallergisk pels. Kan være ekstremt sta. Værstinger på biting? Bjeffe en god del.

Takker så masse for svar og tips :)

Mine tanker: schæfer, kan ha en del stress/usikkerhet/lyd og litt varierende hvordan de er med andre hunder. I tillegg må man gjøre gode forundersøkelser da det finnes mye rusk når det kommer til helse, men finner du en som er bra så.kan det være en fin hund til ditt bruk. Noe jaktinnstinkt men som regel kontrollerbart. Mitt inntrykk er at det ikke er så stor forskjell på tispe/hannhund. Ingen hunder trenger hundegård eller stor plass, de trenger fysisk aktivitet og stimulering ute så kan de fint være rolige inne.

Staff, trivelige og gøyale hunder, dog ikke nødvendigvis så trivelige mot andre hunder av samme kjønn. Har inntrykk av at tisper er bedre enn hannhunder på det punktet, men at det generellt er en rase som ikke lar seg pelle på nesa og går på heller enn og gi seg om det er noe. Sikkert fin til ditt bruk, dog ville jeg passet på og fått en som ikke er for ekstrem i bygningen, ser en del nå med korte snuter og hjulbente som fy og de sliter litt med fysisk aktivitet. Regner med disse er som alle andre får de utløp for sin energi og har regler og forholde seg til så er de rolige inne de også.

Labrador, litt selvstendig, men trivelige enkle hunder stort sett. Kan ha mye energi og kan bli for glad i folk og dyr så man må regne med litt jobbing når det kommer til og ikke overfalle i hilsesituasjoner og passeringer. Finnes en del overhormonelle hannhunder, ellers har jeg inntrykk at det ikke er så voldsom kjønnsforskjell på labb, størrelse da.

Samojed. Fine trivelige hunder, dog må du regne med og få en hund som ikke kan gå løs. Ikke så voldsomt mye pelsstell, men mye støvsuging i røytetida.

Tror alle her kunne passet deg godt, så det kommer jo egentlig bare an på hva du vil prioritere av egenskaper og utseende. Labrador er nok det safeste valget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom man er allergisk mot hunder så vil man alltid få en allergisk reaksjon, men noen raser produserer mindre allergens enn andre hunderaser. Her er hunderasene som produserer minst allergens, og som derfor kan passe for allergikere som ønsker å leve med hund til tross for ulempene det medfører for en allergiker. Kalles også Hypoallergeniske hunderaser.

Kilde:

http://www.allehunderaser.com/hunderaser/allergivennligehunder.php

Allergi er så individuelt, at slike påstander må man være svært kritiske til. En side som forteller at blandingsraser er mer allergivennlig enn andre hadde jeg aldri satt min lit til, nettopp fordi de er blandinger og man vet aldri hva man ender opp med. Det sies at raser som ikke røyter (puddel, vannhunder osv.) er greiere enn røyteraser ifht. allergi, MEN det kommer så ann på individene som skal samspille :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, staffer kan som de aller fleste andre raser leve fint med hundene i egen flokk. :) Men staffer flest er ganske drøye med andre bikkjer. Hvor viktig er det for deg at du får en omgjengelig hund? Er det viktigste at du får en hund som er super å leve med for deg, eller at den må kunne omgås fremmede bikkjer i frislipp på jordet (for å sette det på spissen)?

Om du skal jakte elg er jo dette et supert alternativ.

Jeg synes utvalget ditt spriker i alle retninger, og at alle de fire rasene du har valgt deg ut oppfyller vidt forskjellige behov. Folk liker ulike ting, og jeg ville feks ikke hatt noen av rasene pga lyd (schæfer og staff), stress (staff), vokt (schæfer, røyting (labrador) og for mye pels (samojed). Og det kommer fra en med shiba. :P Poenget mitt er at du nok vil trives med flere av dem, eller overhodet ikke. Det er lettere å gi deg råd om du er litt mindre generell. Hva kan du leve med, og hva kan du ikke orke i et hundehold feks? :)

Hvor viktig det er at hunden skal kunne omgås med andre.. Hmm.. Ser ikke for meg at den skal gå masse løs på et åpent jordet.. Selvom jeg er vel nødt til det i en ung alder for å sosialisere den med andre hunder? Ser ikke for meg å ha smådyr i husete som den må omgås med. Men den er nødt å kunne omgås med familie (unger.. i fremtiden :P) Og helst kunne leve sammen med en annen staff/schæfer/labrador. Det er også en fordel om den kan omgåes med andre hunder mtp. dersom jeg måtte ha behov for at andre passer hunden, vil det nok være noen som allerede har hund.

Jeg kunne nok vært litt mer spesifikk i hva jeg ønsket av egenskaper til hunden. Grunnen til at valgene har blitt så spredt er vel kriteriene mine som ikke har vært veldig spesifikt iforhold til pels, egenskaper (jakt o.l.) osv..

- Hunden må kunne omgåes med familie, og ikke være vanskelig fremfor fremmede (Viktig).

- Tror ikke det vil være et problem med mye pels (Det sier jeg nå :P ). Men ja, Samojeden kan muligens være litt overkill med hår.

- Hunden bør kunne trenes opp til ikke å bjeffe/opptre aggressivt (Viktig).

- Hunden må kunne være noe selvstendig. Er ikke hjemmet 24/7, derfor er det bra om den klarer seg alene i arbeidstiden. (Bør ikke være destruktiv)

- Bør være lett trent. (Litt viktig)

- Bør ikke ha behov for 60min+ for hver tur ut.

Har sikkert glemt noe, men føler jeg har dekket noe av det viktige dersom det hjelper til å begrenset valget noe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Allergi er så individuelt, at slike påstander må man være svært kritiske til. En side som forteller at blandingsraser er mer allergivennlig enn andre hadde jeg aldri satt min lit til, nettopp fordi de er blandinger og man vet aldri hva man ender opp med. Det sies at raser som ikke røyter (puddel, vannhunder osv.) er greiere enn røyteraser ifht. allergi, MEN det kommer så ann på individene som skal samspille :)

Jepp, forstår det slik at dette betyr ikke at allergiske personer ikke vil reagere på denne typen. Tror nok at det kun er rapportert at folk som er allergiske ikke har hatt noe utslag til disse type hunderasene. Uansett så er det veldig individuelt hvordan man reagerer, sånn som du sier.. Og bør vel helst treffe en slik hund for å prøve å se om du får noe allergisk reaksjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine tanker: schæfer, kan ha en del stress/usikkerhet/lyd og litt varierende hvordan de er med andre hunder. I tillegg må man gjøre gode forundersøkelser da det finnes mye rusk når det kommer til helse, men finner du en som er bra så.kan det være en fin hund til ditt bruk. Noe jaktinnstinkt men som regel kontrollerbart. Mitt inntrykk er at det ikke er så stor forskjell på tispe/hannhund. Ingen hunder trenger hundegård eller stor plass, de trenger fysisk aktivitet og stimulering ute så kan de fint være rolige inne.

Staff, trivelige og gøyale hunder, dog ikke nødvendigvis så trivelige mot andre hunder av samme kjønn. Har inntrykk av at tisper er bedre enn hannhunder på det punktet, men at det generellt er en rase som ikke lar seg pelle på nesa og går på heller enn og gi seg om det er noe. Sikkert fin til ditt bruk, dog ville jeg passet på og fått en som ikke er for ekstrem i bygningen, ser en del nå med korte snuter og hjulbente som fy og de sliter litt med fysisk aktivitet. Regner med disse er som alle andre får de utløp for sin energi og har regler og forholde seg til så er de rolige inne de også.

Labrador, litt selvstendig, men trivelige enkle hunder stort sett. Kan ha mye energi og kan bli for glad i folk og dyr så man må regne med litt jobbing når det kommer til og ikke overfalle i hilsesituasjoner og passeringer. Finnes en del overhormonelle hannhunder, ellers har jeg inntrykk at det ikke er så voldsom kjønnsforskjell på labb, størrelse da.

Samojed. Fine trivelige hunder, dog må du regne med og få en hund som ikke kan gå løs. Ikke så voldsomt mye pelsstell, men mye støvsuging i røytetida.

Tror alle her kunne passet deg godt, så det kommer jo egentlig bare an på hva du vil prioritere av egenskaper og utseende. Labrador er nok det safeste valget.

Takker så masse for innspill. Har på følelsen av at labrador er mitt sikreste valg ja.. Selvom jeg er helt betatt av schæferen og krysser fingrene mine for at det ikke finnes noe av betydning når det kommer til negative ting angående denne rasen. Dersom du skulle hatt en Labrador og Schæfer i samme hus, ville det vært tispe eller hannhund da?

Sånn generelt ville du da sagt at schæferen er mye lik labradoren? (Dersom du finner en bra oppdretter av schæferen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker så masse for innspill. Har på følelsen av at labrador er mitt sikreste valg ja.. Selvom jeg er helt betatt av schæferen og krysser fingrene mine for at det ikke finnes noe av betydning når det kommer til negative ting angående denne rasen. Dersom du skulle hatt en Labrador og Schæfer i samme hus, ville det vært tispe eller hannhund da?

Sånn generelt ville du da sagt at schæferen er mye lik labradoren? (Dersom du finner en bra oppdretter av schæferen)

En schäfer har en skarphet man ikke finner hos labradoren. Schäfer er en vokter/gjeter, labrador en jakthund (dvs, VAR en jakthund, om du ikke går for jaktlabbe). Så en labrador vil være mer omgjengelig i den forstand at den ikke vokter og har samme skarphet som schäferen. Men den er vel bortimot like full av energi som schäfer.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine Staffer går overens med de hundene de kjenner godt, men jeg slipper dem ikke med fremmede hunder. De hundene de reagerer mest på er hunder av samme rase og kjønn. Jeg har hatt 4 totalt og det har aldri vært bråk her i heimen :)

Jeg synes faktisk de passer godt som førstegangs hunder, de er så enkle å ha med å gjøre ovenfor mennesker og de vil gjøre alt for å glede eieren (og andre mennesker) Energinivået kan variere fra daff sofapotet til ADHD Staff på speed, så det er viktig å sjekke familien! Det gjelder også aggresivitet, det er tildels arvelig. Mine går løse i skogen, selv den som har et enormt jaktinstinkt (dreper lett en hare,mus etc hvis hun får muligheten) men hun får ikke den muligheten ved at jeg avleder henne når jeg ser noe er på ferde. 3 av 4 har gått fint overens med katter (ikke den med jaktinstinktet) De er flinke med barn, men noen kan bli litt over ivirige (de blir så glade så de veit ikke helt hva de skal gjøre) 2 av mine kunne jeg putta inn i en barnefamilie uten noen som helst forberedelse, den 3 er så utrolig glad så han vil helst hoppe dem over ende og rundsleike dem dagen lang, det blir faktisk ikke satt pris på av små barn, tro det eller ei :lol: Og den 4 var litt nervøs ovenfor barn så henne hadde jeg ikke stolt på (hun hadde generelt dårlige nerver)

Vær obs på helse! Sjekk, sjekk, sjekk! Det er nesten 50% HD på rasen og den ligger på topp 5 i Sverige når det kommer til allergi, det er mye hudsykdommer om dagen og dårlig gemytt. Så vær ekstremt nøye!

Veit ikke om jeg svarte på så mye av det du lurte på da :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du nevner dette med trening, og jeg vil bare minne på om at en lettrent hund ikke alltid er enklere enn en som er sta/mindre kjapp i hodet. En lettrent hund lærer ikke alltid det du ønsker at den skal lære. Uvaner fester seg raskere, og hvis du gjør feil under trening (som vi alle gjør) så lærer den raskere av dine feil. Jeg har opplevd å ha en sånn en selv, og selv om hunden var lettrent så var det VANSKELIG å avlære ting som hunden allerede hadde lært seg.

Ellers vil jeg bare si at du ikke må se deg blind på dette med førstegangshunder. Labradorer blir ofte nevnt som flotte førstegangshunder, men det handler mye om kjemi og hva man ønsker i en hund. Du fortalte litt om hva du oppfattet som forskjellene/problematisk med de rasene du selv har nevnt, men det jeg lurer på er hva som gjorde at du ble interessert i dem in the first place. Hva er det med f.eks. staffen som gjorde at den kom på lista? Hva fikk deg til å tenke at det kanskje var rasen for deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Hvilken landsdel? 
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...