Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor lenge er hunden alene?


MorBilly
 Share

Recommended Posts

Samme her.

Jeg har skole mellom 4-8 timer i ukedagene, jobber annenhver helg og da jobber jeg som oftest mellom 6-9,5 time. Med reisetid er hundene hjemme 10,5 time på det meste når jeg jobber. Jeg har også jobbet 12 timers vakt en gang, og da var de hjemme i 13 timer. Heldigvis har de selskap i hverandre.

Dette har jeg lurt litt på. For spiller det faktisk ingen rolle for dem om de er hjemme alene 6 eller 9 timer? Det er jo noen som påstår at hunder ikke har tidsperspektiv, men så har man de hundene som vet at klokken 17 får de alltid mat eks. Jeg spør bare fordi jeg er nysgjerrig og har lurt litt på dette i det siste.

jeg tror ikke det er verre for en hund å være 9timer alene enn 6 timer nei. så Lenge de er vant til det. Det samme gjelder jo oss. Er vi vant til å jobbe 6 timer er 8 timer mye, er vi vant til å jobbe 8 timer er 6 timer nesten som en fridag å regne.

Men hunder er vanedyr som alle andre levende skapninger, og blir de matet til et bestemt klokkeslett hver dag så blir de sultne til et bestemt klokkeslett hver dag.

2 av mine hunder har gitt tydelige signaler om at de ikke vil være med på jobb når jeg pleide å ha de med et par dager i uka. De ville heller sove hjemme.

Og hvorfor ikke? De fikk mer enn nok aktivisering etter jobb liksom, bikkjer trenger ikke ( og bør ikke) underholdes 24/7.

Mine hunder har alltid sovi på soverommet da, sånn sett er de mindre alene enn hos mange som ikke jobber fullt.

Men det tenker ikke folk på.

Ikke bruker jeg bur heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 118
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Javel, så kjeder de seg kanskje noen timer i døgnet. Sover 6 timer av tiden de er alene, og kjeder seg litt i 2-3. Er det så ille da? Kjedsomhet er en del av livet for de fleste av oss, mennesker som

Neida, som jeg har sagt tidligere så er hunder flokkdyr og har behov sosialt selskap. Det er ikke bra å isolere dem over tid. Det aller beste er ikke 9 timer alene hver dag, det har jeg da vært tydeli

jeg lurer på om sånne mener at man skal spørre hvor bikkja sover også jeg. De fleste sover 8 timer om natta liksom, har man ikke hunden på soverommet er den alene like lenge som en arbeidsdag... Hy

Det kaller jeg også overdrevet, da. De aller fleste hunder vil jeg tro nemlig ikke liker det i det hele tatt, men jo finner seg i det.

At hunder også ikke merker forskjell på tid de er alene/har tidsperspektiv er også en stor myte.

Min samboer er sykemeldt nå og da hjemme med hunden, og han sier at han godt vet hver dag når det ikke er lenge til jeg kommer hjem fra jobb, fordi hunden som ellers sover, våkner til samme tid hver dag og vet godt at jeg snart er hjemme, samme da jeg bodde hos besteforeldre en periode med oppussing hjemme. Utrolig godt timet også faktisk.

Hvorfor vil du tro at de fleste hunder ikke liker det i det hele tatt? Pga din ene erfaring? Min erfaring er i alle fall stikk motsatt, alle hundene jeg har hatt i hus (selv om jeg ikke har eid så mange selv så har det vært en del hunder her i perioder) har sovet omtrent hele dagen fordi de er vant til det - også selv om jeg er hjemme. De ligger bare der, sover. Og vil heller ikke ut på do. Ingen av de har sagt nei til å ut om de får tilbudet, men de har aldri mast heller. Og da får de jo ingenting ut av at jeg er hjemme. De sover jo på samme måten om jeg ikke er hjemme.

Det er en myte at ikke har tidsperspektiv? Hvem har forsket på det og hvor er resultatene?

Monti reiser seg og tusler mot døra når mannen min snart kommer hjem fra jobb, men det har jo ingenting med om de merker forskjell på 6 og 9 timer å gjøre, det betyr jo bare at hunden vet hvilket tidspunkt far i huset kommer hjem og rusler til døra for å si hei når han kommer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som oftest rundt 4-5 timer, innimellom 9 om jeg og samboer jobber lørdag begge to. Jeg tror Melvin synes det er helt greit å være alene hjemme. På dager hvor det skjer mye for hunden og vi skal enda noe på kvelden må vi ofte nesten dra han med oss ut, fordi han heller VIL ligge hjemme og slappe av, selvom det er helt klart for han at vi begge to er på vei ut døra. Så jeg tviler på at han lider noen nød :P Sent from my GT-I9300 using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er alene fra 0730 til 1330 på hverdagslig basis. Et par ganger i uken kan det hende jeg drar på trening etter jobb og da blir det en time ekstra. Har fri fredager. (eller må på jobb en liten tur på ettermiddagen, men da er samboer hjemme)

I mine øyne er 6-7 timer nok. Vet at spesielt Nitro ikke har lyst å være igjen hjemme. Mynte ser ikke ut til at bryr seg så mye. (men hun er vant til å ha Nitro sammen med seg)

De vet veldig godt klokken, i 13 tiden begynner de å vente meg hjem (mamma har passet de noen ganger og da begynner de å bli urolige i den tiden) Og så står de i vinduet å ser og venter. Spesielt Nitro. Og jeg ser når jeg kommer kjørende at han står i vinduet og ser og så blir han SÅ glad når jeg svinger opp med bilen. Herlig. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg har forholdsvis korte arbeidsdagar i vekene (6 timars dag + 1 times køyring), og byrjar seint på jobb. Pluttemannen har lengre dagar, men byrjar såpass tidleg at han vanlegvis er heime før meg, så vanlegvis er hundane ikkje heime lenger enn fem-seks timar, og vil maks vere aleine ca sju timar. Dersom eg blir dritflink og byrjar på treningsstudio kan det bli åtte timar ein gong no og då, men det er ein vag plan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine foretrekker også helt klart å være med meg. Det har alle hundene vi har hatt gjort, selv om bare en har/hatt separasjonsangst.

Våre hunder er aleine hjemme rundt 2 timer 0-3 dager i uken. Det kommer til å bli mer og mer fremover, men jobber oss sakte opp med hun som er redd. :)


Dette har jeg lurt litt på. For spiller det faktisk ingen rolle for dem om de er hjemme alene 6 eller 9 timer? Det er jo noen som påstår at hunder ikke har tidsperspektiv, men så har man de hundene som vet at klokken 17 får de alltid mat eks. Jeg spør bare fordi jeg er nysgjerrig og har lurt litt på dette i det siste.

Hunder har tidsperspektiv, det er veldig tydelig å se når man har hund nettopp med separasjonsangst.

Men er hundene trygge, så bryr de seg lite om de er aleine hjemme 3 eller 6 timer, eller 7 eller 10 timer. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Hvorfor vil du tro at de fleste hunder ikke liker det i det hele tatt? Pga din ene erfaring? Min erfaring er i alle fall stikk motsatt, alle hundene jeg har hatt i hus (selv om jeg ikke har eid så mange selv så har det vært en del hunder her i perioder) har sovet omtrent hele dagen fordi de er vant til det - også selv om jeg er hjemme. De ligger bare der, sover. Og vil heller ikke ut på do. Ingen av de har sagt nei til å ut om de får tilbudet, men de har aldri mast heller. Og da får de jo ingenting ut av at jeg er hjemme. De sover jo på samme måten om jeg ikke er hjemme.

Det er en myte at ikke har tidsperspektiv? Hvem har forsket på det og hvor er resultatene?

Monti reiser seg og tusler mot døra når mannen min snart kommer hjem fra jobb, men det har jo ingenting med om de merker forskjell på 6 og 9 timer å gjøre, det betyr jo bare at hunden vet hvilket tidspunkt far i huset kommer hjem og rusler til døra for å si hei når han kommer.

Leter ikke opp det nå, men det med hund og tidsperspektiv er jo forsket på.

Det du skriver om her er jo bare en hund som fint takler å være alene og dermed klarer å slappe av, det betyr jo ikke at det er de de foretrekker eller liker.

Min har heller ikke sep.angst selvom det å være alene ikke er kult overhodet, og han sover til kl. nærmer seg tid for at jeg er tilbake igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

How Stuff Works pleier å være en kapabel kilde i min erfaring. Forskningen sier at dyr generelt har liten forståelse av tid. Artikkelen forklarer det på en enkel måte og bruker flere kilder. :)

http://animals.howstuffworks.com/pets/dogs-perceive-time.htm

"Research on how dogs perceive time is limited. But we can learn more about it when look at the extensive research done on other animals, such as rodents, birds and primates. In his studies on how animals perceive time, animal cognition researcher William Roberts made some remarkable conclusions regarding animal memories, anticipation and more. He says that animals are "stuck in time" [source:Roberts]. By this he means that, without the sophisticated abilities it takes to perceive time -- like truly forming memories -- animals only live in the present. Roberts thinks animals are "stuck in time" because they can't mentally "time travel" backward and forward. Humans can consciously and willfully think back to specific memories and anticipate events. Animals cannot."

"Researchers have discovered from experiments on pigeons that an "internal clock" allowed them to learn when and where food would be available [source: Saksida]. Similarly, dogs might use circadian oscillators -- daily fluctuations of hormones, body temperature and neural activity -- to know when food is likely to hit the bowl or when owners are likely to return from work. Instead of remembering how much time passes between meals or what time meals are given, dogs react to a biological state they reach at a particular time of day. And they react the same way at the same time every day to this stimulus."

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Tror dere helt seriøst at en hund ikke merker forskjell på om du er borte to timer eller fire-fem?

Alle som har lest hundemagasiner osv har vel fått med seg at det er forsket på mange ganger (tydeligvis et hot tema å skrive om), at de merker forskjell, og at hunder blir mye mer intense etter økt tid alene hjemme. Og det er såklart min egen erfaring og, at det overhodet ikke er det samme om jeg bare var borte en time eller to, eller om jeg var på jobb i 5t.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror dere helt seriøst at en hund ikke merker forskjell på om du er borte to timer eller fire-fem?

Alle som har lest hundemagasiner osv har vel fått med seg at det er forsket på mange ganger (tydeligvis et hot tema å skrive om), at de merker forskjell, og at hunder blir mye mer intense etter økt tid alene hjemme. Og det er såklart min egen erfaring og, at det overhodet ikke er det samme om jeg bare var borte en time eller to, eller om jeg var på jobb i 5t.

Jeg tror ikke noen retning for å være helt ærlig. Har ingen personlig mening om temaet.

Men hvor er denne forskningen da? Det jeg fant var et studie hvor de har sett på hvor intenst hunder møter igjen sine eiere. Der var det forskjell på 30 min og 2 timer, men ingen forskjell mellom 2 og 4 timer. Det var et utvalg av hele 12 hunder for øvrig, og forskerne konkluderer ikke automatisk med at hunder har en oppfating av tid ut fra resultatene de så;

http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0168159110003242

"Although this study cannot distinguish between whether dogs were aware of the length of time they were alone (but did not signal it) or whether they were unaware until reminded of it by the return of their owner, it does confirm that dogs are affected by the duration of time at home alone."

edit:

Fant også denne hvor det er mye spekulering og hypoteser i favør av at hunder har forståelse av tid. Noen av argumentene blir motsagt med kilder i How Stuff Works artikkelen jeg linket til litt lengre opp.

http://www.psychologytoday.com/blog/plus2sd/201309/do-dogs-miss-us-when-we-re-gone

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Jeg tror ikke noen retning for å være helt ærlig. Har ingen personlig mening om temaet.

Men hvor er denne forskningen da? Det jeg fant var et studie hvor de har sett på hvor intenst hunder møter igjen sine eiere. Der var det forskjell på 30 min og 2 timer, men ingen forskjell mellom 2 og 4 timer. Det var et utvalg av hele 12 hunder for øvrig, og forskerne konkluderer ikke automatisk med at hunder har en oppfating av tid ut fra resultatene de så;

http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0168159110003242

"Although this study cannot distinguish between whether dogs were aware of the length of time they were alone (but did not signal it) or whether they were unaware until reminded of it by the return of their owner, it does confirm that dogs are affected by the duration of time at home alone."

Lurer på om det var en svensk studie, sånn i sammenheng med hundeloven de har om at hunder ikke skal være lenge alene.

Men uansett, jeg merker god forskjell på både min egen hund, og tidligere gikk jeg også tur med en annen hund hver hverdag etter skoletid mens eier var på jobb, og der også var det jo forskjell på hunden om jeg hadde hatt kort eller lang skoledag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine er hjemme fra 06.40 til ca 15.15 (15.30 om jeg må innom butikk), altså ca 8,5 timer 5 dager i uka.

Jeg synes det er mer enn lenge nok og er aldri borte fra de ellers.

Mine foretrekker alltid å være med meg fremfor å være alene.

De er sosiale hunder og jeg er overbevist om at de ikke synes det er deilig at jeg er borte i så mange timer hver ukedag..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på om det var en svensk studie, sånn i sammenheng med hundeloven de har om at hunder ikke skal være lenge alene.

Men uansett, jeg merker god forskjell på både min egen hund, og tidligere gikk jeg også tur med en annen hund hver hverdag etter skoletid mens eier var på jobb, og der også var det jo forskjell på hunden om jeg hadde hatt kort eller lang skoledag.

Ok. Fant ikke dette i mitt overfladiske googleforsøk. Hvilke kriterier la de til grunn? Det er jo ikke gjort i et eneste studium slike ting.

Anekdoter er anekdoter. Den ene erfarer en ting, naboen erfarer noe annet. Umulig å trekke slutninger av.

Jeg tenker at hunder er sosiale dyr slik vi er, og at for mye tid isolert er ikke optimalt. Men jeg tror ikke en hund lider av å være alene en arbeidsdag fem dager i uka. Ikke i det hele tatt. Hunder, som vi mennesker, trenger ikke å ha det optimalt for å trives og leve gode liv.

Synes vi skal legge terskelen til "bra nok", jeg. Og hjemme alene 8-9 timer om dagen for en normalt utstyrt hund går under bra nok i min bok. Helheten er viktigst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Jeg tenker at hunder er sosiale dyr slik vi er, og at for mye tid isolert er ikke optimalt. Men jeg tror ikke en hund lider av å være alene en arbeidsdag fem dager i uka. Ikke i det hele tatt. Hunder, som vi mennesker, trenger ikke å ha det optimalt for å trives og leve gode liv.

Synes vi skal legge terskelen til "bra nok", jeg. Og hjemme alene 8-9 timer om dagen for en normalt utstyrt hund går under bra nok i min bok. Helheten er viktigst.

Men her er vi hvertfall enige. Optimalt vs. "bra nok".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, ikke sant? Noen ganger synes jeg ting blir forskøvet veldig og terskelen for hva som er akseptabelt er altfor høy. Det er liksom ikke måte på hvor bra de skal ha det. I min barneoppdragelse er det viktig for meg at sønnen min opplever motgang og lærer seg å takle det. Det vil gjøre ham rustet til livet, for det er ikke alltid en dans på roser. Det er sentralt å lære at det går bra det også, at shitty ting skjer og at perioder kan være tøffe.

Med hunder får jeg inntrykk av at det er helt motsatt, vi skal skåne dem for absolutt alt og de skal ha det absolutt best mulig hele tiden.

Det er litt interessant å tenke på slikt synes jeg. :)

Men igjen, jeg har ikke noen meninger om hvorvidt hunder har tidsperspektiv eller ikke. Maybe they do, maybe they don't. Men inntil videre virker det som forskningen heller mot nei.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leter ikke opp det nå, men det med hund og tidsperspektiv er jo forsket på.

Det du skriver om her er jo bare en hund som fint takler å være alene og dermed klarer å slappe av, det betyr jo ikke at det er de de foretrekker eller liker.

Min har heller ikke sep.angst selvom det å være alene ikke er kult overhodet, og han sover til kl. nærmer seg tid for at jeg er tilbake igjen.

Men om han ikke hadde LIKT det så hadde han vel også gitt uttrykk for det, ikke vært avslappet og sovet hele dagen. Hunder forstår jo ikke valg på den måten, den tenker jo ikke "Åh, det hadde vært mye kjekkere å være med matmor, menmen, jeg får bare vente her da, sånn passe lykkelig". Han legger seg til å sove, slapper av og merker knapt at jeg er borte.

For mange hunder ville nok det optimale vært å ha noen hjemme hele tiden, men de fleste klarer seg jo helt fint alene. Ellers skriver Mari godt det jeg tenker, det er rart at vi skal strebe så veldig etter at hundene skal ha det helt perfekt 100% av tiden. Da burde jeg jo vært i skogen med bikkja hele dagen... Monti tror jeg forøvrig har veldig godt av noen timer med ro på dagen. Det ser sånn ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frøkena her skiller veldig på alene hjemme på dag og kveld. Siden jeg jobber fast og kommer hjem til fast klokkeslett hver dag ( er alene fra 05.45-12.45) Da sitter hun avslappet i sofaen ser ut av vindeuet når jeg kommer ( bor i 1 etasjen) er da såklart ikke alene på kvelden på en hverdag. om jeg skulle finne på dra bort på kveldstid i helg når hun har vært sammen meg hele dagen reagerer hun annerledes pga ikke vet klokka når jeg kommer hjem. sitter da i vinduet stresser,ser etter meg hele tiden. er helt hysterisk når jeg kommer hjem. klart jeg kunne trent på det men,det er så sjelden jeg drar plaser hun ikke kan bli med. Derfor skaffer jeg hundevakt om skal bort på kveldstid :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De dagene han ikke er med meg på jobb, så er han alene 5-6 timer. Men han har også vært alene opptil 8-9 timer.

Er han med meg på hundepensjonatet, så er det ikke så mye alenetid. Da er han enten i løpegården med en eller to andre hunder eller nede i hunderommet... :) Er han i hunderommet er jeg jo i nærheten stort sett :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting er at de kanskje ikke har tidsperspektiv, men en annen er jo hvordan det er rent fysisk sett for hunden? Jeg mener, greit nok at han ikke merker forskjell på om jeg er borte en time eller ti, men det vil jeg tro kroppen hans gjør. Blære og tarm blir full, han blir uthvilt og sover ikke lengre, men ligger rett og slett i sengen sin mutters alene og kjeder seg, til jeg kommer hjem. Tror da iallefall ikke han synes det er spesielt gøy å ligge og stirre ut i luften.

Kjenner det jo selv hvis jeg sitter stille for lenge, at jeg får maur i rumpa og at det å ikke bevege seg blir omtrent uutholdelig, jeg menneskeliggjør såpass at jeg tenker og det er litt sånn for Casper etter 8 timer, det er bare ren kjedsomhet til noen kommer hjem.

Ellers så har jeg nå litt vanskeligheter for å tro at hunder ikke oppfatter tid jeg da... man trodde jo lenge de ikke så farger heller, det er mye som har blitt motbevist opp igjennom tidene, og vi mennesker har en tendens til å undervurdere andre arter. Jeg mener, hvordan i all verden kunne man tro at fisk ikke følte smerte bare for noen få år siden? Bare fordi de ikke kan lage lyder og grimaser, så får de ikke vondt?

Jeg synes iallefall det er like greit å bare gå ut i fra at hunder merker tiden, og prøve å la ham være så lite som mulig alene iallefall.

Slik det er nå, og har vært stort sett hele livet hans, har jeg vært borte 0 til 5 timer på hverdager, en sjelden gang opp til 8-9 timer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt enig med deg Lola (selv om jeg kanskje ikke menneskeliggjør fult så mye :lol: )

Uansett tenker jeg at hunder fint tåler en arbeidsdag(5 i uken) hjemme i sofaen, jeg har ikke voldsomt dårlig samvittighet ovenfor de jeg har ( og har hatt), og jeg tenker ikke på (i negativ forstand) at andre har hundene sine hjemme alene, enten det er 6 eller 9 timer, men jeg vet at jeg uten tvil hadde gjort ting annerledes OM jeg hadde hatt mulighet. Men jeg synes det er såpass lite greit, at jeg så godt som aldri drar fra hundene på kveldstid dager jeg har vært på jobb, og minst mulig alene tid i helgene og på fridager.

Dog har jeg litt vondt av de som er hjemme alene mye og i tillegg er litt understimulert, og kanskje aller helst puttet i et bur i tillegg.

Edit: Det finnes et liv utenom hund, for min del er det ingen problemer og ha et liv utenom hund OG ha god tid til hunden. Det krever litt tilpassing, men noe stort problem er det ikke. Personlig så hadde jeg nok sluttet med hund om jeg ikke klarte denne prioriteringen. Hver får ta sitt valg, men der hadde min grense gått.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merker nada forskjell på velkomsten til hundene om jeg er borte 30 min eller 6 timer i alle fall.

Det gjør ikke jeg heller... De er like glade uansett.

Forøvrig er jeg litt usikker på hva Lola sier, fordi jeg ikke tror så mye på at hunder "kjeder seg" ekstremt mye. De er ikke mennesker. Jeg skjønner poenget med at selvfølgelig holder fordøyelsen på selvom vi er borte og at det er en fordel at de blir luftet innen rimelig tid, men de kan holde seg lenge. Har hatt en kineser, regnet det var han ikke ute på en eeevighet - for kaldt for den gutten. ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...