Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny student i 2013 / 2014


Mirai
 Share

Recommended Posts

  • Svar 1k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

A på hjemmeeksamen i meteorologi! Wohoo! Synd den avsluttende inneholder geofysikk, så jeg blir vel glad om jeg får karret til meg en C totalt. Men gøy likevel!

Vi hadde lesekurs her om dagen, og der fikk vi mange supre tips. Les/skriv i 15 minutter, og ta pause i 10. (Bruk stoppeklokke, og skriv opp effektiv/pause for å få oversikt over hvor effektiv du

Mastern min er sendt i trykken oh joy! Vi snakker vakuum allerede. Dette var merkelige greier... Det ble i alle fall en liten og nett tekstoppgave på 172 sider inkludert forside og vedlegg. Fnis..

Posted Images

Jeg liker det. :ahappy: Men har tre andre eksamener som krever en del lesetid også. Og jeg burde brukt mer tid på å studere berggrunns- og løsmassekart for jeg har vært helt fjern i alle kartøvingene, men det tror jeg ikke jeg får tid til. :(

Jeg også! :) Har flere geofag fra tiden på Ås, veldig interessant fag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle dere geo-mennesker, har ikke dere lyst til å lage fine sammendrag som lærer meg alt jeg trenger å vite til GEO100-eksamenen jeg har om ei uke? :aww: Særlig en livlig skildret historie om Norges geologiske utvikling fra prekambrium til i dag. En historie som er superlett å huske så jeg ikke blander sammen hva som skjedde når og hvor.

Kan få mitt sammendrag av geo1010.. Er alt du (eller vi i alle fall) trenger, utenom kart.

Legger et utdrag i spoiler. Om akkurat Norge, har jeg mer spesifikt om den kaledonske fjellkjedefoldingen, og Finse, og "tre-delingen" av landskapet i Norge. I tillegg blir det mer spesifikt om de forskjellige emnene innenfor hver ting. Fluviale prosesser, isbreer, osv. Bare gi en lyd, så kan jeg laste det opp. Utviklingen av landskapet etter siste istid, osv.

Landskapet og fjellene rundt oss har blitt formet gjennom flerfoldige år, og geologisk sett er det noen perioder som skiller seg ut som ekstra viktige.

Pre-kambrium betegner alt som skjedde før kambrium. Grunnfjellet ble dannet i denne perioden. Gjennom periodene Kambrium, Ordovicium og Silur ble det avsatt kambrosilurske avsetninger i grunt hav. Ordovicium, Silur og Devon kjennetegnes av dannelsen av den kaledonske fjellkjedefoldingen. Landhevingen skjedde i tertiær, og vi befinner oss nå i den kvartære perioden, en periode som kjennetegnes av gjentatte istider.

Viktige elementer i norsk berggrunnsgeologi er

dannelsen av grunnfjell (>800 Ma),

de kambrosilurske bergartene (542 – 416 Ma),

skyvedekkene (500-410 Ma)

og Oslofeltet (290 – 250 Ma).

I den tertiære periode løftet landet seg til den høyden det har i dag. Det skjedde en såkalt asymmetrisk landheving. I den kvartære periode ble landskapet sterkt erodert og omformet av isbreene, og erosjonen fulgte det fluviale landskapet. Resultatet var et glasialt landskap med fjorder og u-daler, med enkelte platåer som var lite påvirket av isen. Et slikt platå blir kalt en paleisk overflate.

Norges landformer

Landformene som finnes i Norge i dag er et resultat av landformende prosesser gjennom hele den geologiske perioden. I noen perioder har oppbyggende prosesser dominert, slik som fjellkjedefolding, landheving, vulkanisme og sedimentasjon. I andre perioder har ytre nedbrytning dominert, som forvitring og erosjon av landskapet. Enkelte perioder har hatt større betydning for dagens landformer, og disse har etterlatt seg distinkte landformelementer.

Det subkambriske peneplan

Store deler av berggrunnen i Norge og resten av Skandinavia ble dannet i forbindelse med flere fjellkjedefoldinger i jordas urtid – prekambrium. I løpet av prekambrium ble disse fjellkjedene høvlet ned til det subkambriske peneplan, et lavt sletteland omtrent på havnivå. Dette peneplanet har siden vært dekket av yngre bergarter. Når peneplanet trer frem i dagens landskap er det fordi disse dekkbergartene senere er erodert bort.

Den paleiske overflate

I periodene etter Perm har det i liten grad blitt dannet bergarter på fastlandet i Norge. Forvitrings og erosjonsprosesser har tæret landet ned. Fram til starten av Tertiær var klimaet i Norge vesentlig varmere enn i dag, med veksling mellom fuktige og tørre forhold. I fuktige perioder ble berggrunnen utsatt for dypforvitring. I tørrere perioder kunne de fluviale prosessene virke på hele overflaten. Som følge av disse forholdene ble landskapet til slutt preget av rolige, avrundede former. Denne landoverflaten kalles den paleiske overflate, og står i skarp kontrast til de unge formene dannet i kvartær. Utformingen av den paleiske overflaten med de paleiske landformene fortsatte gjennom mesteparten av tertiær. Den paleiske overflaten har senere ikke vært dekket av yngre bergarter, og dette skiller den paleiske overflaten fra det subkambriske peneplan.

Tertiære elvedaler

I Tertiær foregikk en landhevning. Denne var størst i vest, slik at landområdene i Skandinavia ble skråstilt. Mot slutten av Tertiær ble klimaet kaldere og fuktigere. Landhevingen sammen med et kaldere og fuktigere klima gjorde at fluviale prosesser nå var spesielt aktive i smalere soner. På denne måten ble elvedaler dannet.

Strandflaten

I Kvartær medførte regelmessige klimasvingninger til gjentatte nedisninger. Havnivået endret seg stadig, og likedan landområdenes posisjon i forhold til havnivået. Under en nedisning ble områdene utenfor iskappen gjentatte ganger utsatt for kaldt klima, eventuelt med permafrost. I områdene nær havflaten kunne frostforvitret materiale fjernes med havis og bølgeaktivitet. Forvitret materiale kunne eventuelt også fjernes av en iskappe som nådde langt ut. Den kombinerte effekt av havets aktivitet over et stort høydenivå, forvitring i kaldt klima og eventuell breerosjon dannet et flatt landskap (peneplan) omtrent i havnivå. Dette landskapet kalles strandflaten.

Glasiale storformer

Glasiale daler kan være u-daler, dalender, overfordypninger, dalskuldre, dalhyller og hengende daler. En fjord er en glasial dal der vannet har trengt inn. Dalene er resultat av intens breerosjon, som følge av at store brestrømmer har vært kanalisert ut gjennom tidligere etablerte tertiære elvedaler. Alpine former er skarpe egger og tinder. De er dannet ved at botnbreer har skåret seg inn i et fjellparti fra flere kanter. De alpine formene hører dermed ikke til formene dannet av innlandsisen, de er et resultat av mindre breers virksomhet når området ikke har vært dekket av en innlandsis.

Andre unge former Viktige former her er spesielt knyttet til deglasiasjonen og den postglasiale utviklingen i glasialt avsatt løsmateriale; morener, israndavsetninger og deltaer, terrasser og elvesletter, leirsletter og raviner, og kysttyper dannet i løsmateriale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også noe Ingvild, om litt av hvert! Samme som Elisabeth vil jeg tro, mer eller mindre. Og jeg har notater til Geo1020 (fikk A, så de burde være relativt ok). Kan sende dem i morgen! Også har jeg 11000 ord om meteorologi, om noen er gira.

Hva slags kargreier er det du har, Ingvild? Usikker på hva jeg har liggende, men hadde mye tolkning av kart i geo1020 i hvert fall.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan få mitt sammendrag av geo1010.. Er alt du (eller vi i alle fall) trenger, utenom kart.

Legger et utdrag i spoiler. Om akkurat Norge, har jeg mer spesifikt om den kaledonske fjellkjedefoldingen, og Finse, og "tre-delingen" av landskapet i Norge. I tillegg blir det mer spesifikt om de forskjellige emnene innenfor hver ting. Fluviale prosesser, isbreer, osv. Bare gi en lyd, så kan jeg laste det opp. Utviklingen av landskapet etter siste istid, osv.

Landskapet og fjellene rundt oss har blitt formet gjennom flerfoldige år, og geologisk sett er det noen perioder som skiller seg ut som ekstra viktige.

Pre-kambrium betegner alt som skjedde før kambrium. Grunnfjellet ble dannet i denne perioden. Gjennom periodene Kambrium, Ordovicium og Silur ble det avsatt kambrosilurske avsetninger i grunt hav. Ordovicium, Silur og Devon kjennetegnes av dannelsen av den kaledonske fjellkjedefoldingen. Landhevingen skjedde i tertiær, og vi befinner oss nå i den kvartære perioden, en periode som kjennetegnes av gjentatte istider.

Viktige elementer i norsk berggrunnsgeologi er

dannelsen av grunnfjell (>800 Ma),

de kambrosilurske bergartene (542 – 416 Ma),

skyvedekkene (500-410 Ma)

og Oslofeltet (290 – 250 Ma).

I den tertiære periode løftet landet seg til den høyden det har i dag. Det skjedde en såkalt asymmetrisk landheving. I den kvartære periode ble landskapet sterkt erodert og omformet av isbreene, og erosjonen fulgte det fluviale landskapet. Resultatet var et glasialt landskap med fjorder og u-daler, med enkelte platåer som var lite påvirket av isen. Et slikt platå blir kalt en paleisk overflate.

Norges landformer

Landformene som finnes i Norge i dag er et resultat av landformende prosesser gjennom hele den geologiske perioden. I noen perioder har oppbyggende prosesser dominert, slik som fjellkjedefolding, landheving, vulkanisme og sedimentasjon. I andre perioder har ytre nedbrytning dominert, som forvitring og erosjon av landskapet. Enkelte perioder har hatt større betydning for dagens landformer, og disse har etterlatt seg distinkte landformelementer.

Det subkambriske peneplan

Store deler av berggrunnen i Norge og resten av Skandinavia ble dannet i forbindelse med flere fjellkjedefoldinger i jordas urtid – prekambrium. I løpet av prekambrium ble disse fjellkjedene høvlet ned til det subkambriske peneplan, et lavt sletteland omtrent på havnivå. Dette peneplanet har siden vært dekket av yngre bergarter. Når peneplanet trer frem i dagens landskap er det fordi disse dekkbergartene senere er erodert bort.

Den paleiske overflate

I periodene etter Perm har det i liten grad blitt dannet bergarter på fastlandet i Norge. Forvitrings og erosjonsprosesser har tæret landet ned. Fram til starten av Tertiær var klimaet i Norge vesentlig varmere enn i dag, med veksling mellom fuktige og tørre forhold. I fuktige perioder ble berggrunnen utsatt for dypforvitring. I tørrere perioder kunne de fluviale prosessene virke på hele overflaten. Som følge av disse forholdene ble landskapet til slutt preget av rolige, avrundede former. Denne landoverflaten kalles den paleiske overflate, og står i skarp kontrast til de unge formene dannet i kvartær. Utformingen av den paleiske overflaten med de paleiske landformene fortsatte gjennom mesteparten av tertiær. Den paleiske overflaten har senere ikke vært dekket av yngre bergarter, og dette skiller den paleiske overflaten fra det subkambriske peneplan.

Tertiære elvedaler

I Tertiær foregikk en landhevning. Denne var størst i vest, slik at landområdene i Skandinavia ble skråstilt. Mot slutten av Tertiær ble klimaet kaldere og fuktigere. Landhevingen sammen med et kaldere og fuktigere klima gjorde at fluviale prosesser nå var spesielt aktive i smalere soner. På denne måten ble elvedaler dannet.

Strandflaten

I Kvartær medførte regelmessige klimasvingninger til gjentatte nedisninger. Havnivået endret seg stadig, og likedan landområdenes posisjon i forhold til havnivået. Under en nedisning ble områdene utenfor iskappen gjentatte ganger utsatt for kaldt klima, eventuelt med permafrost. I områdene nær havflaten kunne frostforvitret materiale fjernes med havis og bølgeaktivitet. Forvitret materiale kunne eventuelt også fjernes av en iskappe som nådde langt ut. Den kombinerte effekt av havets aktivitet over et stort høydenivå, forvitring i kaldt klima og eventuell breerosjon dannet et flatt landskap (peneplan) omtrent i havnivå. Dette landskapet kalles strandflaten.

Glasiale storformer

Glasiale daler kan være u-daler, dalender, overfordypninger, dalskuldre, dalhyller og hengende daler. En fjord er en glasial dal der vannet har trengt inn. Dalene er resultat av intens breerosjon, som følge av at store brestrømmer har vært kanalisert ut gjennom tidligere etablerte tertiære elvedaler. Alpine former er skarpe egger og tinder. De er dannet ved at botnbreer har skåret seg inn i et fjellparti fra flere kanter. De alpine formene hører dermed ikke til formene dannet av innlandsisen, de er et resultat av mindre breers virksomhet når området ikke har vært dekket av en innlandsis.

Andre unge former Viktige former her er spesielt knyttet til deglasiasjonen og den postglasiale utviklingen i glasialt avsatt løsmateriale; morener, israndavsetninger og deltaer, terrasser og elvesletter, leirsletter og raviner, og kysttyper dannet i løsmateriale.

Takk for tilbudet. :) Tror det er litt annet fokus i GEO1010 enn i vår GEO100 (mye mindre klimagreier f.eks., ut fra det jeg leser på emnesidene). Jeg lærer jo dessuten bedre av å skrive egne sammendrag (som jeg har gjort) enn å lese andres (som de har skrevet for seg selv med sine ord og forklaringer som de skjønner best selv). Så spørs om jeg ikke blir mer forvirret enn kunnskapsrik av å lese resten av sammendraget ditt. :P Men det du la ut her var fint. :)

Jeg har også noe Ingvild, om litt av hvert! Samme som Elisabeth vil jeg tro, mer eller mindre. Og jeg har notater til Geo1020 (fikk A, så de burde være relativt ok). Kan sende dem i morgen! Også har jeg 11000 ord om meteorologi, om noen er gira.

Hva slags kargreier er det du har, Ingvild? Usikker på hva jeg har liggende, men hadde mye tolkning av kart i geo1020 i hvert fall.

Som sagt lærer jeg ikke så mye av å lese andres notater og eksamenssammendrag, i alle fall ikke hvis de er av samme art som mine. Hadde håpet noen ville skrive et lite eventyr om Norges geologiske historie til meg, jeg. :innocent: Eller et dikt på rim, det er lett å huske! Får kanskje lage det selv i stedet, da. (Noe sier meg at jeg ikke egentlig er realfagsperson.)

11 000 ord om meteorologi trenger jeg ikke. :lol:

Det er ikke fryktelig avanserte kartgreier altså. Men vi får både berggrunnskart og løsmassekart hvor vi typisk skal tegne snitt med bergarter/løsmasser, merke av og kommentere ulike fenomener (f.eks. alle diskordanser), og til slutt kort beskrive den geologiske utviklingen i området i kronologisk rekkefølge (hvilke hendelser skjedde i hvilken rekkefølge, gjerne med ca årstall i alle fall på berggrunnskartene). Disse oppgavene teller til sammen ganske mye på eksamen, så greit å få det til sånn tålelig brukbart. Jeg har egentlig grei kontroll på det hvis jeg bare skjerper meg og tenker meg om, men burde egentlig investert noen timer ved kartene så jeg blir helt trygg på det. Får lese gjennom løsningsforslagene til øvingene i alle fall, kommer nok langt nok på vei med det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også noe Ingvild, om litt av hvert! Samme som Elisabeth vil jeg tro, mer eller mindre. Og jeg har notater til Geo1020 (fikk A, så de burde være relativt ok). Kan sende dem i morgen! Også har jeg 11000 ord om meteorologi, om noen er gira.

Hva slags kargreier er det du har, Ingvild? Usikker på hva jeg har liggende, men hadde mye tolkning av kart i geo1020 i hvert fall.

Jeg tar gjerne notater :) Er jo ekstra hjelp for meg, siden jeg mest sannsynlig kommer til å ha høyt fravær neste semester også...

Skriver egne sammendrag til alt her også, men greit å ha noe å ta utgangspunkt i :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regnskap/bedøk-eksamen gikk så som så tror jeg. Han har lagt ut løsningsforslag (han la det ut samme dag!), så jeg kikket raskt gjennom og sammenlignet med besvarelsen min. Mye feil, og noen "slurvefeil", men trooor det blir ståkarakter hvertfall!

Eksamensdagen begynte helt forferdelig. Har ikke skriver hjemme, så jeg reiste inn til skolen to timer før eksamen begynte for å skrive ut løsningen på caset mitt. Fant meg en skriver og prøvde å skrive ut, men fikk beskjed om at den var tom for papir. Så da gikk jeg opp og prøvde et par andre skrivere, men på begge disse fikk jeg meldingen "credit to low" når jeg skulle registrere studentkortet mitt. Fikk ikke skrevet ut.

Satt lenge og tenkte hva jeg skulle gjøre da, før jeg kom på at læreren sendte oss tlfnummeret sitt på its noen dager i forveien. Så jeg ringte han, og han var så snill å skrive ut for meg! 15min før eksamen begynte fant jeg ut at jeg manglet jo resultatet og balansen til oppgaven, det var ikke blitt skrevet ut. Så jeg ringte han igjen, løp ned i 1. etasje, måtte vise hvordan han skulle skrive det ut for å få det med, for så å løpe opp igjen i 6. etasje hvor eksamen var. Gikk heldigvis bra, men jeg ønsker meg skriver!

Nå er det bare to eksamener igjen. En i morgen, fredag 13 -.- og en på onsdag. Skal bli godt å bli ferdig ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke plass til skriver hjemme. :lol: Det er så billig å printe ut på skolen og det er printere overalt, så det skal litt til at alle streiker på én dag. Litt styrete å måtte logge inn på skole-pc for å få skrevet ut, men når fila først er sendt til printing kan jeg jo printe ut på hvilken som helst printer på campus.

994677_788336501192544_1094558245_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er gull verdt å ha egen skriver. Skriverne på skolen streiker alltid når det er noe viktig så må skrives ut, ser ofte at mine medstudenter stresser rundt fordi de får ikke skrevet ut viktige oppgaver.

Har nevnt det til mamma at jeg ønsker meg til jul, men akuratt nå skulle jeg ønske jeg bare hadde kjøpt en da jeg hadde råd. I morgen er det eksamen i digital informasjonsbehandling, hvor det alle meste av pensum ligger i et web-kompendium. Jeg ville veldig gjerne hatt dette på papir, slik at jeg kunne hatt det med på eksamen, men det får jeg jo dessverre ikke til :( Så nå prøver jeg å skrive best mulig notater fra det, men synes uansett det er en ekstra trygghet å ha med alt!

Har ikke plass til skriver hjemme. :lol: Det er så billig å printe ut på skolen og det er printere overalt, så det skal litt til at alle streiker på én dag. Litt styrete å måtte logge inn på skole-pc for å få skrevet ut, men når fila først er sendt til printing kan jeg jo printe ut på hvilken som helst printer på campus.

Her i mitt tilfelle var det jo studentkortet som ikke ville bli registrert. Må dra det på skriveren for å logge inn som bruker, også har jeg vel ca 30kr på det nå. Men før jeg fikk logget inn eller noe fikk jeg opp "credit to low". Virker som penger ble trekt for første forsøk på utskrift, selv om utskriften aldri kom, og at man må ha et minstebeløp på kortet eller noe. Da hjelper det lite at skriverne fungerer greit :P

Fant ut nå at kun kalkulator er tillatt hjelpemiddel på denne eksamenen. Da trenger jeg ikke skriver likevel, og denne eksamen blir nok vanskeligere enn jeg var forberedt på! Huske på å dobbelsjekke hvilke hjelpemidler som er tillatt neste gang!

Endret av laikamor
Lenke til kommentar
Del på andre sider

BUS220 :x

Tenk om jeg bare hadde jobba LITT mer med det i fjor. Da hadde jeg bare hatt EN koseeksamen å forberede meg til nå, istedet for to og kjempedårlig tid :(

Dagene dilemma: Jeg er fortsatt sulten etter å ha spist to brødskiver. Jeg har en brødskive igjen, men det er resten av maten jeg har med meg i dag og jeg får ikke spist før jeg kommer hjem. Spise den nå, eller ikke spise den nå?

Konklusjon: ta med fire brødskiver i morgen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig morsomt at universitet ikke opplyser om at du bør ta ting i en annen rekkefølge om du faktisk ikke ønsker å miste 10 av 15 studiepoeng grunnet overlapping av pensum.. Arrgh :sint_01: MEN, fant det heldigvis ut før jeg i det hele tatt hadde begynt, så fikk trikset og mikset litt med fagene så da slipper jeg reduksjon av studiepoeng :rofl: Kjedelig å miste 10 poeng når du lett kunne ha byttet om på rekkefølge og fag (psyk202b istedenfor psyk202a som et eksempel).. Fikk også begrunnelse for E'n min i POH100 og må si at jeg faktisk er 100 % enig med sensor i at det var riktig karakter, og det er deilig for da vet jeg akkurat hva jeg må gjøre når jeg skal ta opp faget og jeg vet at det er den karakteren jeg faktisk fortjente :ahappy: Kjip karakter, men avspeiler innsatsen godt.

Neste år derimot blir det litt verre.. 4 fag (tar opp 1 fag, kanskje 2), totalt 55 studiepoeng et semester. Det blir hardt, men er heldigvis mappeinnlevering på ene emnet, ene eksamen tar jeg opp (vet litt hvordan faget er og kan en del) og de to andre er av høy interesse. Så med mindre jeg strøk i ex.phil så blir det sånn :innocent: OG JEG HAR VALGT DET SELV, og kan faktisk trekke meg fra 1-2 emner hvis jeg finner ut at det blir for mye 14 dager før eksamen :)

Men god jul til alle som er ferdige og lykke til til alle som har eksamen igjen :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.mn.uio.no/forskning/tema/innovasjon/vil-gjore-co2-vakkert.html
Han her er en inspirasjon. Han sier just som jeg føler:

"Hellevangs kunnskaper er sterkt etterspurt i industrien. Der kunne han fått en jobb med en mye høyere lønn enn han får ved UiO. Men metodene han jobber med kan også si noe om hva som skjer når vi lagrer CO2 over tusenvis av år. Det interesserer ham mer.

– Jeg er opptatt av bærekraftig ener- gi og utvikling, og det er årsaken til at jeg jobber ved universitetet. Her kan vi utføre prosjekter vi ser er nyttig for sam- funnet, ikke bare for næringslivet. Det er tilfredsstillende. Som forsker føler jeg et ansvar for å gi noe tilbake til samfunnet, sier Hellevang." :flowers::thumbsup::thumbs: :thumbs: :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siste eksamen gikk strålende, beste eksamenen i år! Var ferdig på en time (3t eksamen). Så gikk jeg bare ut og koste meg med medstudentene mine som også var tidlig ferdig. Kom hjem å belønte meg med hjemmebakte lussekatter og nå skal vi alle ha oss en tur på byn. Men først: tapaskveld med studentjentene! For en deilig dag, endelig er semesteret over og juleferien kan begynne.

:ChristmasTree:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynner å merke på meg selv at det er eksamenstid nå. Jeg har stort sett et veldig avslappet forhold til eksamener, tar det ikke så tungt og vet at jeg klarer å redde i land greie karakterer (og hvis jeg ikke gjør det er det egentlig ikke så farlig). Men underbevisstheten min er veldig opptatt av å få gode karakterer, og jeg legger nok mer press på meg selv enn jeg er klar over. Når eksamenstiden kommer har jeg følelsene utenpå kroppen, jeg er skrekkelig lettrørt, jeg gir meg selv trene-lydighets-forbud fordi jeg har hodet andre steder og blir urettferdig på lydighetsbanen, jeg har mange negative tanker om meg selv, jeg er mye mer utålmodig, blir sur av negativitet rundt meg (herlighet så ironisk), får dårligere konsentrasjonsevne og jeg tenker stort sett alltid at jeg kan veldig mye mindre enn jeg egentlig gjør. Heldigvis klarer jeg stort sett å ta disse tankene og reaksjonene for det det er - eksamenspress - og jeg vet at om tre uker er jeg tilbake til normalen og alt er fint igjen. Men det er litt slitsomt mens det står på. Gleder meg til klokka tolv den nittende desember, da skal jeg legge ned pennen for siste gang dette semesteret. :)

Jeg er helt lik ... Jeg lurer alltid på hva det er i november/desember, har jeg en høstdepresjon? Er jeg syk? Hvorfor vil jeg bare sove hele tiden og gråter av at mannen sier at middagen var god, og ikke kjempegod? Og så kommer jeg på at jeg bruker hele min våkne tid på å enten lese til eksamen, stresse fordi jeg ikke får lest til eksamen, ha dårlig samvittighet for alt jeg ikke får gjort pga eksamen, bli så stresset over alt jeg ikke rekker å lære meg at jeg ender opp med å se tre episoder av Say yes to the dress og generelt leve i min egen litt ubehagelige boble ...

Jeg er ferdig med en skoleeksamen i kvalitativ metode, en hjemmeeksamen i The nordic welfare state in comparative perspective, en gruppeoppgave (eksamensoppgave) i tverrprofesjonelt samarbeid, og nå står det igjen en skoleeksamen i The nordic .... Jeg har ikke gått på forelesninger, fordi de ble holdt på engelsk av en norsk foreleser som snakket dårlig engelsk, jeg har ikke lest noen ting av pensum, alt er på engelsk og vi har kun artikler, ingen pensumbok. Foreleseren er heelt vill (han spurte f.eks. ei i klassen om "du noen gang har skrevet en oppgave før egentlig?" (vi går på master, vi HAR det ja)), og det er altfor kort tid igjen. Men men. Det er bare å bite tennene sammen og lese om hvordan borgerskapet i nederland på 1600tallet bidro til fremveksten av den mannlige forsørgermodellen som den dominerende familiemodellen. Jeg skjønner jo veldig godt at dette er essensiell kunnskap når vi skal lære om dagens velferdsstat i komparativt perspektiv.

HMPF!!!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*snip*

:hug:

Depresjoner, spesielt i mørketiden, er veldig vanlig. Det KAN jo være det, men jeg skal love deg. Når du har en depresjon så veit du som regel at du har en depresjon.

Greia er at når man fokuserer veldig mye på et aspekt av livet sitt så blir de andre forsømt. Og når de andre blir forsømt blir hodet ditt ustabilt. Dette voldsomme fokuset gir ikke bare en skeivfordeling, men det tar også med forventninger (jo mer du investerer, jo mer forventer du tilbake) og en form for omveltning (fra en livssituasjon over i en helt annen). Det er IKKE rart du reagerer litt annerledes, og det er veldig normalt :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg glemte å skrive det aller viktigste i klageinnlegget mitt ... Jeg TROR hvert år at jeg har en depresjon, men så fort eksamenstiden er over og jeg våkner fra angst-stress- og dårlig samvittighetdvalen så skjønner jeg at det bare er det det går på :P Jeg er en fri sjel, jeg liker å lære ting, diskutere ting og være flink til ting, men helt ærlig liker jeg enda mye bedre å ha tid til å være ute i skogen hver dag etter jobb, sitte i timesvis på sonen og se mennesker jeg ikke går i klasse med innimellom :P Uff, nå fikk jeg dårlig samvittighet for å ha fått dere til å trøste meg ... Jeg elsker jo egentlig høsten! (Bare ikke når jeg har eksamen da, men siden jeg nå er på mitt sjette år som student så husker jeg ikke helt hvordan det var :P). Tuusen takk for gode klemmer og innlegg, @ og @Elisabeth00

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres kjent ut. Jeg tror det kan ligge noe i det for min del også. Jeg har hoppet av studier flere ganger, så jeg tror det er et ekstra press som henger over meg denne tiden, en ekstra "dårlig samvittighet" og følelse av mislykkethet, uten at jeg egentlig tenker over det selv.

Samtidig tror jeg det også har direkte sammenheng mellom mørket for min del. Jeg har en lang periode sovet 10-12 timer i døgnet. Det er mye... Når det kommer snø så blir jeg med ett mye lettere til sinns, og føler jeg får mer energi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du har vinterdepresjon/mørkedepresjon er det iallefall superviktig at du får nok lys, og til riktig tid! Legg deg før 24, ikke ha på lys den siste timen, kjøp en sånn lampeklokke hvor lyset skrur seg på når det er et visst klokkeslett.

Det SKAL i teorien hjelpe, selv om det ikke hjelper så mye for min del annet enn at jeg ikke sover så mye. Før jeg fikk bikkja og lampe hendte det at jeg sov 14 - 16 timer i strekk, og det er ufattelig upraktisk. Vet at andre, som kun har vinterdepresjon, får mye ut av lys :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...