Voksne folk og hunder - si ifra?

[Tabris]

Èn ting er å si ifra når barn oppfører seg på en måte hunden ikke liker, og så forklare den hvordan den heller skal gå frem. Så lenge det gjøres pent og ordentlig, så vil vel de fleste se på det som naturlig og forståelig.

Men hva når voksne folk gjør det? Jeg har et par-tre venninner som ikke helt forstår dette med hundespråk, og oppfører seg mot Ozu som om han skulle vært en teddybjørn. Han er jo "sååå søt" (og det er jeg egentlig helt enig i), og dermed så er det klemmer, de legger armen rundt han og presser ham inntil seg, holder hodet hans med hendene for å kysse ham på snuten og presser seg på ham altfor tett uten å ense hans signaler.

Jeg ser at han tydelig misliker det, og jeg krymper meg innvendig når jeg ser det. Men jeg sliter med å si fra, for jeg tror ingen av dem ville tatt det så veldig bra. Antagelig ville jeg blitt sett på som en overanalyserende "know-it-all". (Ironisk nok - alle venninnene jeg har som oppfører seg slik har, eller har hatt, hund selv).

Hva gjør dere i slike situasjoner? Hvordan si ifra på en måte som ikke oppfattes negativt?

[Guest Snusmumrikk]

Sier hvordan hundene liker å bli kost med istedenfor å si at sånn som de gjør ikke er bra.

[Nirm]

Forklarer de hvordan de skal oppføre seg som om de var barn...

[borderen]

jeg sier "drit i det der a, du må jo se at bikkja hater det der?!" - med litt humoristisk tone. De som kjenner meg vet at jeg ikke pakker inn ting i silkepapir De som ikke kjenner meg eller er helt blanke på hund får en forklaring på hvordan de kan kose eller få hundene til å gjøre triks. Ellers herjer jeg så mye med hundene selv at de tror røff håndtering er en lek. Jo hardene klem - jo deiligere.

[Castella]

Jeg hadde sagt det med en humoristisk tone...men samtidig slik at de forstod poenget...

[Justisia]

Min erfaring er at voksne gjerne er sårere på dette enn hva barn er, men, man må bare gi dem det med t-skje.
Da jeg hadde med hunder opp på skolen til guttungen, forklarte jeg barna hvordan hunden ville bli klappet, at den ble skremt om man holdt rundt den osv. Barna tok det med e eneste gang.
Men, da lærerene kom, så skjønte de det ikke, og ded skjønte faktisk ikke det jeg hadde forklart barna.
En av ungene viste læreren akkurat hva jeg forsøkte forklare:

Den hunden liker ikke at du går så nærme, sa hun, og gikk da helt innpå læreren.
Den liker heller ikke at du tar tak i hodet dens, sa hun, og tok tak i hodet på læreren.
Den liker heller ikke at du brummer og knurrer til den, sa hun, og brummet til læreren - det var en rekke andre lyder også.
Og han liker ikke at du klememr og koser og sånn på den!
Du må la han hilse på deg først og så kanskje, bare kanskje, du kan klappe pent på den!
Sa jenta og klemte hardt på læreren sin.

Skal si læreren tok hinet og fulgte jentas formaniner.

Det skal sies at jenta da først hadde forsøkt vise læreren hvordan man skulle kose med hunden.

Da jeg sa i ra til læreren at Vennligst la være, så ble denne snurt.
Da jenta "tegnet og forklarte", bl læreren flau og skjønte poenget.

[tm100012]

Hvordan jeg sier ifra kommer an på hvem det er (tilpasser meg kanskje litt) og dagsformen min. Det skjer også at jeg bare avbryter ved at jeg ber bikkja om å for eksempel legge seg på plassen sin hvis noen gjør noe som irriterer meg eller ikke er kult for hunden. Jeg har blitt veldig mye flinkere til å sette grenser med tida.

[Malamuten]

Hva om du setter fokuset på hunden og ikke at de gjør noe galt? Fortell at han ikke liker det, og evnt hvilke signaler han sender så kan de se etter de selv også.

[Rocket]

Jeg pleier å "snakke" humoristisk som "hundens stemme". f.eks.. "vilikkevilikkevilikke" Dette gjør jeg i flere situasjoner sånn at det ikke blir kleint, f.eks om han greier å tigge før jeg får sett det "matmatmat, haaaar du noe mat til meg?! Seeee så søt jeg er'a" Før jeg ber hunden gå å legge seg.

Kanskje litt snålt, men det lyser virkelig av bikkja mi når han mener noe, så de fleste syns det er morsomt samtidig som de får et innblikk i hva han kommuniserer med kroppsholdningen sin.

Ellers sier jeg bare at, " det der liker han ikke" f.eks.

[MegaMarie]

Jeg har en hund som er ganske pinglette, så jeg pleier å bruke det som "unnskyldning". Som Malamuten sa, at jeg fokuserer på at hunden ikke liker det, og ikke at de gjør feil. Eks kan jeg si: "Hun liker det ikke så røft, for hun er litt pinglette". Og da sier jeg det gjerne med litt oppgitt tone, som at jeg skulle ønske hun ikke var pinglette, men det er hun desverre. Det tar de fleste.

[Ozzy]

Har hatt noen som oppfører seg slik og f.eks løfter Ozzy opp hele tiden og da sier jeg bare noe sånt som: "Du, selv om han er søt er det faktisk en HUND, ikke en bamse! Han har fire bein altså".

Jeg gidder ikke si ting på en humoristisk måte så de ikke blir støtt når de ikke greier å oppføre seg.

[Heidihj]

Jeg sier rett og slett at bikkja ikke liker det og at vedkommende må holde opp.

Folk må tåle det og hundeeiere spesielt bør ha forståelse for at hunder er forskjellige.

[Guest Jonna]

Meg: "Jeg ville ikke gjort det der om jeg var deg"

Person: "å??"

Meg: "Du ender med å få vondt"

Funker med mine.

Edit: Så helt snålt ut etter lagt det inn med mob.

Endret 24. August 2013 av Jonna

[Gjest]

Jeg er ganske direkte av meg og hadde sagt:

"Hunden liker ikke å bli klemt på den måten."

Punktum!

Og hadde de ikke kuttet ut da, hadde jeg lagt til:

"Så ikke klem han på DEN måten, selv om jeg forstår at det er fristende, så pen som han er:"

[marjea]

Her legges det aldri noe imellom, og det er flere som har fått høre (på en hyggelig måte) at hun ikke liker ditt eller datt. Selv om folk har hund selv så kjenner de ikke nødvendigvis akkurat denne hunden, og jeg føler at jeg skylder både bikkja og vedkommende såpass at jeg sier det rett ut

[:)Kine]

Jeg hadde bare sagt det som det var. "Ikke gjør det, hunden liker det ikke."

Boris ble mer "glad" hvis han havnet i situasjoner han ikke trivdes i med folk, så da fortalte jeg bare at han ble stressa av det. Han havnet innimellom i sånne situasjoner, for han klarte ikke vise at han var ukomfortabel. (Evt. ikke alle klarte å se det.)

Kuma havner egentlig ikke i sånne situasjoner, for hun har et veldig tydelig språk. Men jeg forteller at hun ikke er så glad i folk hun ikke kjenner hvis noen blir for intense.

[Tabris]

Takk for mange svar. Tror rett og slett jeg må være direkte, uten å være ufin. Så får de ta det som de vil. Synes bare det det er litt synd at folk som selv har - eller har hatt - hund ikke har kjennskap til så grunnleggende ting.

[tm100011]

Jeg sier det som det er. Hva de gjør feil, hvorfor det er feil og hvordan de skal gjøre det. Om folk blir fornærmet så er ikke det mitt problem.

Faren min er fullstendig håpløs. Han er glad i dyr, men har en så dårlig måte å tilnærme seg på at jeg blir dårlig. Står over hunden og stirrer på den. Bøyer seg ned og klasker den på hodet med håndflaten. Det er bare ett eksempel. Han må læres opp med jevne mellomrom.

Sent from my iPhone using Tapatalk Pro

[Khela]

Jeg sier det som det er. Hva de gjør feil, hvorfor det er feil og hvordan de skal gjøre det. Om folk blir fornærmet så er ikke det mitt problem.

Faren min er fullstendig håpløs. Han er glad i dyr, men har en så dårlig måte å tilnærme seg på at jeg blir dårlig. Står over hunden og stirrer på den. Bøyer seg ned og klasker den på hodet med håndflaten. Det er bare ett eksempel. Han må læres opp med jevne mellomrom.

Sent from my iPhone using Tapatalk Pro

Kjenner til den. Pappa klemmer jo Khela flat, jo. Sier jeg i fra sier han bare "Neisj, det er så kos så" .. Da går jeg og tar Khela ut av hendene hans

Jeg sier det også som det er, blir folk fornærma så får dem bare bli det. Pleier som regel å si at de ikke liker at du gjør sånn og sånn fordi det og det, andre ganger er jeg litt mer brutal. Kommer helt an på dagsformen og hvilke personer det er.

[Rocket]

Nesten sånn er min far også, men han å bikkja har en utrolig god "tone" og bikkja tar det i 90% av tilfellene som lek. De resterende 10% så gir jeg beskjed om at nå er det nok el.

[Elisabeth00]

Jeg har også erfaring med at det er MYE lettere å lære opp barn, enn å lære opp voksne... Spesielt dersom det er voksne som har hatt hund før... :/

Jeg har blitt mye flinkere å sette grenser når det gjelder hundene nå enn jeg var før, men jeg syns det kan være vanskelig dersom jeg ikke når igjennom.

[Snorken]

Jeg tar på meg alvorlighetsmaska når folk oppfører seg mot mine husregler når det kommer til dyrene, og de aller fleste blir litt runde i øynene, men de forstår det. Det er tross alt jeg som skal bo og leve med hunden, ikke de som er på besøk

Det synes jeg ikke man skal være redd for - ærlighet varer lengst heter det. Jeg sier klart ifra om hvordan jeg ønsker at dyret mitt skal hilses på, og at jeg ikke ønsker at det skal overkjøres på noen som helst måte - bikkja må få fred til å bli kjent og få lov til å si ifra om den ønsker å bli håndtert eller ei.

Du kan også be de om å stoppe, og se hva som skjer. Går hunden vekk er jo svaret ganske klart..

[Elisabeth00]

Du kan også be de om å stoppe, og se hva som skjer. Går hunden vekk er jo svaret ganske klart..

Min ene blir veldig smiskete dersom hun ikke liker seg. Så hun kommer gjerne opp på fanget, og helt opp i fjeset på folk hun ikke er trygg på. Som da igjen blir tolket som "åå, hun elsker meg!"...

Men dersom voksne (eller barn) ikke hører på hva jeg sier ang hundene, så pleier jeg rett og slett å ta hunden på et annet rom. Heldigvis er de aller fleste ok. Jeg har en i familien som aldri lærer, så jeg pleier å sette hundene bak grind når den personen kommer på besøk. Kjipt, men orker ikke ta den praten hver gang, når det bare går inn det ene øret og ut det andre.

[Guest Klematis]

Han liker ikke voldsomme, overentusiastiske mennesker som kommer løpende mens de roper åååååh, så søøøøt, mens de veiver med hendene over hodet på han, klapper han voldsomt på hodet, svinger han opp på armen som om han var en baby og knuger han tett inntil seg.

Når det er temmelig åpenbart at vedkommende som behandler han slik ikke forstår, og jeg ser at bikkja har lyst til å glefse etter dem fordi han ikke slipper løs,så sier jeg først at han liker litt roligere bevegelser, og han liker ikke å bli båret av mennesker han ikke kjenner. Hører de ikke på det, sier jeg rett ut at nå biter han deg snart.

Bikkja er ikke særlig glad i barn, han erfarer jo stadig at de er for voldsomme.

Så når det kommer noen bort og spør om de kan få hilse, så pleier jeg å si at han er litt redd for barn, så det er viktig at de setter seg rolig ned, og lar han få snuse på hånda.

Han synes vanligvis ikke så mye om fremmede.

De gangene jeg ikke sier noe, går det helt fint hvis barna er rolige og lar han velge om han vil snuse i eget tempo, og ellers hvis de bare begynner å klappe han voldsomt på hodet, så prøver han å snappe etter dem.

Han biter ikke, han bare advarer om at dette liker han ikke.

De fleste tar poenget rimelig kjapt da, og lar han være i fred.

[Raksha]

Har gitt opp jeg, er to personer som bare overhodet ikke evner å skjønne minstehunden her, svigerfar og en til, Svigerfar vil så gjerne løfte, ha kasko på fanget, holde fast og koooooooooooose. Kasko vil gjerne prate med han og gjerne koses med, men kasko vil IKKE holdes fast. Det går ikke inn, ikke tale om... så jeg fjerner kasko. Sier at det er fordi kasko blir fort sur, men er jo fordi svigerfar bare MÅÅÅ ta tak i han og holde han fast, eller prøve å løfte/dytte han inn på fanget og holde han der

Samme er en nabo, kasko liker ikke han, har i grunnen aldri gjort det - og han bare MÅÅÅ pushe kasko og få han til å knurre (han gjør ikke noe mer, men jeg syns ikke det er rett heller). Løfte han, lene seg over han, sjekke tenner osv. Jeg har bedt han la være ørten ganger, men får bare "biter han så er det min feil" tilbake. Hunden min skal ikke bite, uansett hvem sin feil det er... Så han får ikke hilse på kasko mer.