Gå til innhold
Hundesonen.no

Voksne folk og hunder - si ifra?


Tabris
 Share

Recommended Posts

Èn ting er å si ifra når barn oppfører seg på en måte hunden ikke liker, og så forklare den hvordan den heller skal gå frem. Så lenge det gjøres pent og ordentlig, så vil vel de fleste se på det som naturlig og forståelig.

Men hva når voksne folk gjør det? Jeg har et par-tre venninner som ikke helt forstår dette med hundespråk, og oppfører seg mot Ozu som om han skulle vært en teddybjørn. Han er jo "sååå søt" (og det er jeg egentlig helt enig i), og dermed så er det klemmer, de legger armen rundt han og presser ham inntil seg, holder hodet hans med hendene for å kysse ham på snuten og presser seg på ham altfor tett uten å ense hans signaler.

Jeg ser at han tydelig misliker det, og jeg krymper meg innvendig når jeg ser det. Men jeg sliter med å si fra, for jeg tror ingen av dem ville tatt det så veldig bra. Antagelig ville jeg blitt sett på som en overanalyserende "know-it-all". (Ironisk nok - alle venninnene jeg har som oppfører seg slik har, eller har hatt, hund selv).

Hva gjør dere i slike situasjoner? Hvordan si ifra på en måte som ikke oppfattes negativt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg sier "drit i det der a, du må jo se at bikkja hater det der?!" - med litt humoristisk tone. De som kjenner meg vet at jeg ikke pakker inn ting i silkepapir :P De som ikke kjenner meg eller er helt blanke på hund får en forklaring på hvordan de kan kose eller få hundene til å gjøre triks. Ellers herjer jeg så mye med hundene selv at de tror røff håndtering er en lek. Jo hardene klem - jo deiligere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at voksne gjerne er sårere på dette enn hva barn er, men, man må bare gi dem det med t-skje.
Da jeg hadde med hunder opp på skolen til guttungen, forklarte jeg barna hvordan hunden ville bli klappet, at den ble skremt om man holdt rundt den osv. Barna tok det med e eneste gang.
Men, da lærerene kom, så skjønte de det ikke, og ded skjønte faktisk ikke det jeg hadde forklart barna.
En av ungene viste læreren akkurat hva jeg forsøkte forklare:

Den hunden liker ikke at du går så nærme, sa hun, og gikk da helt innpå læreren.
Den liker heller ikke at du tar tak i hodet dens, sa hun, og tok tak i hodet på læreren.
Den liker heller ikke at du brummer og knurrer til den, sa hun, og brummet til læreren - det var en rekke andre lyder også.
Og han liker ikke at du klememr og koser og sånn på den!
Du må la han hilse på deg først og så kanskje, bare kanskje, du kan klappe pent på den!
Sa jenta og klemte hardt på læreren sin.

Skal si læreren tok hinet og fulgte jentas formaniner.

Det skal sies at jenta da først hadde forsøkt vise læreren hvordan man skulle kose med hunden.

Da jeg sa i ra til læreren at Vennligst la være, så ble denne snurt.
Da jenta "tegnet og forklarte", bl læreren flau og skjønte poenget.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan jeg sier ifra kommer an på hvem det er (tilpasser meg kanskje litt) og dagsformen min. Det skjer også at jeg bare avbryter ved at jeg ber bikkja om å for eksempel legge seg på plassen sin hvis noen gjør noe som irriterer meg eller ikke er kult for hunden. Jeg har blitt veldig mye flinkere til å sette grenser med tida.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleier å "snakke" humoristisk som "hundens stemme". f.eks.. "vilikkevilikkevilikke" Dette gjør jeg i flere situasjoner sånn at det ikke blir kleint, f.eks om han greier å tigge før jeg får sett det "matmatmat, haaaar du noe mat til meg?! Seeee så søt jeg er'a" Før jeg ber hunden gå å legge seg.

Kanskje litt snålt, men det lyser virkelig av bikkja mi når han mener noe, så de fleste syns det er morsomt samtidig som de får et innblikk i hva han kommuniserer med kroppsholdningen sin.

Ellers sier jeg bare at, " det der liker han ikke" f.eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund som er ganske pinglette, så jeg pleier å bruke det som "unnskyldning". Som Malamuten sa, at jeg fokuserer på at hunden ikke liker det, og ikke at de gjør feil. Eks kan jeg si: "Hun liker det ikke så røft, for hun er litt pinglette". Og da sier jeg det gjerne med litt oppgitt tone, som at jeg skulle ønske hun ikke var pinglette, men det er hun desverre. Det tar de fleste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt noen som oppfører seg slik og f.eks løfter Ozzy opp hele tiden og da sier jeg bare noe sånt som: "Du, selv om han er søt er det faktisk en HUND, ikke en bamse! Han har fire bein altså".

Jeg gidder ikke si ting på en humoristisk måte så de ikke blir støtt når de ikke greier å oppføre seg. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meg: "Jeg ville ikke gjort det der om jeg var deg"

Person: "å??"

Meg: "Du ender med å få vondt"

Funker med mine. :lol:

Edit: Så helt snålt ut etter lagt det inn med mob.

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ganske direkte av meg og hadde sagt:

"Hunden liker ikke å bli klemt på den måten."

Punktum!

Og hadde de ikke kuttet ut da, hadde jeg lagt til:

"Så ikke klem han på DEN måten, selv om jeg forstår at det er fristende, så pen som han er:"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her legges det aldri noe imellom, og det er flere som har fått høre (på en hyggelig måte) at hun ikke liker ditt eller datt. Selv om folk har hund selv så kjenner de ikke nødvendigvis akkurat denne hunden, og jeg føler at jeg skylder både bikkja og vedkommende såpass at jeg sier det rett ut :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde bare sagt det som det var. "Ikke gjør det, hunden liker det ikke."

Boris ble mer "glad" hvis han havnet i situasjoner han ikke trivdes i med folk, så da fortalte jeg bare at han ble stressa av det. Han havnet innimellom i sånne situasjoner, for han klarte ikke vise at han var ukomfortabel. (Evt. ikke alle klarte å se det.)

Kuma havner egentlig ikke i sånne situasjoner, for hun har et veldig tydelig språk. Men jeg forteller at hun ikke er så glad i folk hun ikke kjenner hvis noen blir for intense.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange svar. Tror rett og slett jeg må være direkte, uten å være ufin. Så får de ta det som de vil. Synes bare det det er litt synd at folk som selv har - eller har hatt - hund ikke har kjennskap til så grunnleggende ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier det som det er. Hva de gjør feil, hvorfor det er feil og hvordan de skal gjøre det. Om folk blir fornærmet så er ikke det mitt problem.

Faren min er fullstendig håpløs. Han er glad i dyr, men har en så dårlig måte å tilnærme seg på at jeg blir dårlig. Står over hunden og stirrer på den. Bøyer seg ned og klasker den på hodet med håndflaten. Det er bare ett eksempel. Han må læres opp med jevne mellomrom.

Sent from my iPhone using Tapatalk Pro

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier det som det er. Hva de gjør feil, hvorfor det er feil og hvordan de skal gjøre det. Om folk blir fornærmet så er ikke det mitt problem.

Faren min er fullstendig håpløs. Han er glad i dyr, men har en så dårlig måte å tilnærme seg på at jeg blir dårlig. Står over hunden og stirrer på den. Bøyer seg ned og klasker den på hodet med håndflaten. Det er bare ett eksempel. Han må læres opp med jevne mellomrom.

Sent from my iPhone using Tapatalk Pro

Kjenner til den. Pappa klemmer jo Khela flat, jo. Sier jeg i fra sier han bare "Neisj, det er så kos så" .. Da går jeg og tar Khela ut av hendene hans :P

Jeg sier det også som det er, blir folk fornærma så får dem bare bli det. Pleier som regel å si at de ikke liker at du gjør sånn og sånn fordi det og det, andre ganger er jeg litt mer brutal. Kommer helt an på dagsformen og hvilke personer det er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også erfaring med at det er MYE lettere å lære opp barn, enn å lære opp voksne... Spesielt dersom det er voksne som har hatt hund før... :/

Jeg har blitt mye flinkere å sette grenser når det gjelder hundene nå enn jeg var før, men jeg syns det kan være vanskelig dersom jeg ikke når igjennom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar på meg alvorlighetsmaska når folk oppfører seg mot mine husregler når det kommer til dyrene, og de aller fleste blir litt runde i øynene, men de forstår det. Det er tross alt jeg som skal bo og leve med hunden, ikke de som er på besøk :)

Det synes jeg ikke man skal være redd for - ærlighet varer lengst heter det. Jeg sier klart ifra om hvordan jeg ønsker at dyret mitt skal hilses på, og at jeg ikke ønsker at det skal overkjøres på noen som helst måte - bikkja må få fred til å bli kjent og få lov til å si ifra om den ønsker å bli håndtert eller ei.

Du kan også be de om å stoppe, og se hva som skjer. Går hunden vekk er jo svaret ganske klart.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan også be de om å stoppe, og se hva som skjer. Går hunden vekk er jo svaret ganske klart.. :)

Min ene blir veldig smiskete dersom hun ikke liker seg. Så hun kommer gjerne opp på fanget, og helt opp i fjeset på folk hun ikke er trygg på. Som da igjen blir tolket som "åå, hun elsker meg!"... :sleep:

Men dersom voksne (eller barn) ikke hører på hva jeg sier ang hundene, så pleier jeg rett og slett å ta hunden på et annet rom. Heldigvis er de aller fleste ok. Jeg har en i familien som aldri lærer, så jeg pleier å sette hundene bak grind når den personen kommer på besøk. Kjipt, men orker ikke ta den praten hver gang, når det bare går inn det ene øret og ut det andre. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Han liker ikke voldsomme, overentusiastiske mennesker som kommer løpende mens de roper åååååh, så søøøøt, mens de veiver med hendene over hodet på han, klapper han voldsomt på hodet, svinger han opp på armen som om han var en baby og knuger han tett inntil seg.

Når det er temmelig åpenbart at vedkommende som behandler han slik ikke forstår, og jeg ser at bikkja har lyst til å glefse etter dem fordi han ikke slipper løs,så sier jeg først at han liker litt roligere bevegelser, og han liker ikke å bli båret av mennesker han ikke kjenner. Hører de ikke på det, sier jeg rett ut at nå biter han deg snart.

Bikkja er ikke særlig glad i barn, han erfarer jo stadig at de er for voldsomme.

Så når det kommer noen bort og spør om de kan få hilse, så pleier jeg å si at han er litt redd for barn, så det er viktig at de setter seg rolig ned, og lar han få snuse på hånda.

Han synes vanligvis ikke så mye om fremmede.

De gangene jeg ikke sier noe, går det helt fint hvis barna er rolige og lar han velge om han vil snuse i eget tempo, og ellers hvis de bare begynner å klappe han voldsomt på hodet, så prøver han å snappe etter dem.

Han biter ikke, han bare advarer om at dette liker han ikke.

De fleste tar poenget rimelig kjapt da, og lar han være i fred.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har gitt opp jeg, er to personer som bare overhodet ikke evner å skjønne minstehunden her, svigerfar og en til, Svigerfar vil så gjerne løfte, ha kasko på fanget, holde fast og koooooooooooose. Kasko vil gjerne prate med han og gjerne koses med, men kasko vil IKKE holdes fast. Det går ikke inn, ikke tale om... så jeg fjerner kasko. Sier at det er fordi kasko blir fort sur, men er jo fordi svigerfar bare MÅÅÅ ta tak i han og holde han fast, eller prøve å løfte/dytte han inn på fanget og holde han der :gaah:

Samme er en nabo, kasko liker ikke han, har i grunnen aldri gjort det - og han bare MÅÅÅ pushe kasko og få han til å knurre (han gjør ikke noe mer, men jeg syns ikke det er rett heller). Løfte han, lene seg over han, sjekke tenner osv. Jeg har bedt han la være ørten ganger, men får bare "biter han så er det min feil" tilbake. Hunden min skal ikke bite, uansett hvem sin feil det er... Så han får ikke hilse på kasko mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
    • Beklager så det nå  Var dårlig bilde på mobilen. Kos deg videre
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...