Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har sett flere tilfeller hvor hunder som får kommando om å bjeffe først kommer med noen knapt hørbare prust. Først etter de har fått kommandoen flere ganger, så klarer de å arbeide seg gradvis opp til et skikkelig bjeff. Det virker nesten som om de har problemer - enten fysisk eller mentalt - med å komme med et skikkelig bjeff på kommando.

Er det noen andre som har erfart dette? Eller er det bare unntak jeg har sett?

Skrevet

Det handler vel litt om terskler? Hvor høy eller lav terskel en hund har for å bjeffe. Ikke om de får kjeft eller ikke...

Noen hunder har ikke like lett for å halse som andre hunder rett og slett...

  • Like 2
Skrevet

Min sliter med dette, pruster og lager smålyder før han bjeffer skikkelig.

Har muligens noe med at jeg prøvde å lære inn "sytelyd/bjeff" som en ting og skikkelig bjeff som noe annet før han var stødig nok på første kommandoen. :P

Skrevet

Tja, min pipe/maser-ish litt, som oftest, før han får til skikkelig bjeff, men jeg har merket at det blir bedre og bedre for hver gang vi trener, altså at han blir mer stødigere. Kan godt ha noe med terskel også. Tror det rett og slett kommer ann på individ i hovedsak, men selvsagt kan mange andre faktorer også spille inn :)

Skrevet

Det har noe med terskel for å bjeffe ja. Begge mine kan bjeffe på kommando men Ivo har høyere terskel for lyd og må derfor høyere i drift for å bjeffe. Han "stresser" og girer seg selv litt opp før han bjeffer skikkelig inn men ute under trening så ligger han høyt i drift og bjeffer med en gang. Lea har jeg faktisk aldri lært å bjeffe men fant ut her den ene dagen at hun har plukket det opp av Ivo. Hun har mye lavere terskel for lyd og bjeffer lettere selv i veldig rolige situasjoner. Jeg kan be henne "halse" når hun ligger inn og sløver og det kommer forhåldsvis lett :)

Skrevet

Takk for svar. Hva er det som bestemmer og avgjør denne terskelen?

Sent from my C6603 using Tapatalk 4

I hovedsak arv, men terskelen kan flyttes noe (begge veier?) ved innlæring. Altså, om en belønnes for bjeffing vil en etter hvert få lavere terskel for å bjeffe og dermed bjeffe oftere?

Skrevet

Dalmisen pruster mer innedørs enn utendørs. Tror rett og slett at han ikke synes noe om å bjeffe innendørs (med mindre det kommer noen på døra, da er det null stress :innocent: ). Vi har en kommando på "prate" som er litt sånn småknurring og en på halsing. innendørs blander han gjerne de to, men ute bjeffer han på kommando uten prating.

Skrevet

Takk for svar. Hva er det som bestemmer og avgjør denne terskelen?

Sent from my C6603 using Tapatalk 4

Kan vell også være litt raseavhengig :)

Skrevet

Hvorfor vil man ha en hund til å bjeffe på kommando??

For oss som ikke konkurruerer i bruks. Granden min har lært å bjeffe på komando, bare fordi jeg liker å lære henne ting.

Hun grynter alltid først :P

  • Like 2
Skrevet

Kan vell også være litt raseavhengig :)

Det interessante er at det er schaferhunder jeg har sett dette hos.

Sent from my C6603 using Tapatalk 4

Skrevet

Takk for svar. Hva er det som bestemmer og avgjør denne terskelen?

Sent from my C6603 using Tapatalk 4

Veldig mye arv men også miljø og tidligere erfaringer med bjeffer(ros, eller kjeft). Hvor lett de har for å bjeffe varerer også etter hvilket miljø de er i. Min erfaring er at mange kan ha høy terskel for å bjeffe i dagligdagse situasjoner men lettere i treningsmiljøer. Noen sliter i fremmede miljøer men har lettere i kjente miljøer osv.

Hvorfor vil man ha en hund til å bjeffe på kommando??

Jeg bruker i det norsk redningshund i steden for bringkobbel. Nå har den eldste melding med bringkobbel men jeg vurderte en gang å bruke halsmeldind og derfor kan han det. Den yngste skal ha halsmelding og derfor skal hun kunne det. En del lærer det også inn for så å lære de en stopp kommando sånn at det skal være enklere å stoppe uønsket bjeffing

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Første hunden min hadde ekstremt høy terskel for å bjeffe, og var veldig vanskelig å få de første lydene fra. Men når hun først hadde lært seg øvelsen var det ingen nøling eller dårlige bjeff først. Så det går nok både på individ og hvor godt innlært øvelsen er.

Skrevet

Det handler nok også veldig mye om hvilken modus hunden er i (i tillegg til om den har lett for å bjeffe eller ikke). Jeg ser på Willy at han har høye, klare og tydelige bjeff uten nøling så lenge han er litt stresset (f eks om jeg bruker ball), men har mye luftbjeffing om jeg bare bruker godbit som belønning (girer seg ikke tilstrekkelig opp på godbit).

En del lærer det også inn for så å lære de en stopp kommando sånn at det skal være enklere å stoppe uønsket bjeffing

Har du vært borti noen som har lykkes med den strategien noen gang? Jeg har svært lite tro på at man kan lære en hund en kommando for noe en hund naturlig gjør i mange ulike settinger. Det er jo ikke sånn at en hund ikke setter seg bare fordi man har lært den en sitt-kommando men unnlater å bruke den etter at hunden har lært det, liksom *ler*. I teorien er det sikkert riktig, men i praksis tror jeg ikke det fungerer.

Skrevet

Dette med at hunden må gire seg opp eller helst gjør det i bestemte setninger, får meg til å tenke litt. Det virker da for meg som om at det ikke nødvendigvis er like enkelt for en hund å bevisst bestemme seg for et bjeff på kommando som det f.eks vil være for oss å si et ord på oppfordring. Det virker som om bjeff da er mer situasjonsbetinget og linket til en bestemt følelse eller situasjon for at det skal falle naturlig for en hund å bjeffe. Hvis man da ber den om å gjøre det når situasjonen ikke naturlig tilsier et slikt bjeff, så krever det en bevisst anstrengelse fra hundens side.

Det er slik jeg tolker det, i hvert fall.

Skrevet

Det handler nok også veldig mye om hvilken modus hunden er i (i tillegg til om den har lett for å bjeffe eller ikke). Jeg ser på Willy at han har høye, klare og tydelige bjeff uten nøling så lenge han er litt stresset (f eks om jeg bruker ball), men har mye luftbjeffing om jeg bare bruker godbit som belønning (girer seg ikke tilstrekkelig opp på godbit).

Har du vært borti noen som har lykkes med den strategien noen gang? Jeg har svært lite tro på at man kan lære en hund en kommando for noe en hund naturlig gjør i mange ulike settinger. Det er jo ikke sånn at en hund ikke setter seg bare fordi man har lært den en sitt-kommando men unnlater å bruke den etter at hunden har lært det, liksom *ler*. I teorien er det sikkert riktig, men i praksis tror jeg ikke det fungerer.

jo det fungerer på mine. Skal du får det til å fungere så må forventningen til kommandoen være utrolig høye. Så ja det fungerer men det må gjøres riktig, men det fungerer helt sikkert ikke på alle eller på hvilken som helst type bjeffing. :)

Skrevet

"Din Hund" har vel ganske enkelt forklart dette med terskelverdier.

Så håper jeg at det ikke er så mange som trur jeg har knotta Noomi i hue neste gang jeg trener hals med henne. :P Vi brukte tross alt et halvt år på å få fram et bjeff fra henne. :lol:

Skrevet

Jeg lærte min forrige hund å bjeffe på kommando, mest egentlig for moro skyld. Hun var jo en terrier, så det var ikke så vanskelig å få til. Hver gang hun ga fra seg en lyd som kunne ligne på et bjeff, så la jeg på kommando og ga godbit :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...