Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Gråtass
Skrevet

Det er store forskjeller på en hund som bjeffer i tiggehals og feks en som bjeffer med litt forsvar/ alvor. Noen schæfere er veldig trange i halsen og får derfor litt startrusk.

Skrevet

Jeg har tenkt litt på dette med terskel for bjeffing, har nemlig begynt så smått å lære henne å bjeffe på kommando, men kun for moro skyld. Vil terskelen for å bjeffe senkes, generelt sett? Nå bjeffer hun egentlig aldri i hverdagen, men vil jeg "trigge" bjeffing i situasjoner hvor det er naturlig for henne å bjeffe - men hvor hun til nå (og selvfølgelig fremdeles) ikke har fått lov til å lage lyd?

Skrevet

Min tipse er i noen situasjoner litt nervøs og kan da bjeffe/knurre litt jeg føler vertfall selv at etter jeg lærte henne og bjeffe på kommando er det mye lettere og roe henne i disse situasjonene:)

  • 5 weeks later...
Skrevet

Min synes det er kjempegøy å bjeffe, og skjønte kommandoen "voff!" av seg selv, haha :P Nå kan jeg hviske "voff.." til han i stua og han skjønner fortsatt tegningen ;) Men så er jo han sheltie..

Skrevet

Jeg har en hund som aldri bjeffer med mindre det kommer noen, og når jeg innlærte "hals" på kommando, var det kun på gøy (ikke spør.. han kan nyse på kommando også) Siden han aldri bjeffer i andre situasjoner tok jeg en godbit og lot han styre litt med å tenke ut hva jeg ville. Etter å ha nyst, rullet rundt, lagt seg og prøvd å gi labb begynte han å lage noen pussige lyder, ikke helt bjeffing, men noe lignende (som du, TS sikkert nevner og spør om?) Jeg ga han godbiten med en gang, og på tredje forsøket bjeffet han. Gjentok noen ganger, satt på kommandoen hals.. og svosj - Så var det gjort. :P

Skrevet

På Lundii så giret jeg henne opp i lek og la på kommando når det kom bjeff. Lærte også inn ti-kommando. Når jeg husker å si "ti" i stedet for "kutt ut" eller "hold kjeft" i andre situasjoner, så tier hun fortere enn om jeg glemmer meg. :P så til en viss grad har det funket. :ahappy:

Jeg lærte det inn med tanke på bruks, men ble jo bare lydighet på oss. Hittil iallefall.

Skrevet

Det handler nok også veldig mye om hvilken modus hunden er i (i tillegg til om den har lett for å bjeffe eller ikke). Jeg ser på Willy at han har høye, klare og tydelige bjeff uten nøling så lenge han er litt stresset (f eks om jeg bruker ball), men har mye luftbjeffing om jeg bare bruker godbit som belønning (girer seg ikke tilstrekkelig opp på godbit).

Har du vært borti noen som har lykkes med den strategien noen gang? Jeg har svært lite tro på at man kan lære en hund en kommando for noe en hund naturlig gjør i mange ulike settinger. Det er jo ikke sånn at en hund ikke setter seg bare fordi man har lært den en sitt-kommando men unnlater å bruke den etter at hunden har lært det, liksom *ler*. I teorien er det sikkert riktig, men i praksis tror jeg ikke det fungerer.

Enig med Siri. Modus og motivasjon. Om min løper rundt på plena og jeg plutselig roper han til meg å ber han om å bjeffe så kan han nøle. Men om jeg gjør det i mer vante situasjoner, som feks på trening, så kommer det rene bjeff med en gang.

  • Like 1
Skrevet

"Din Hund" har vel ganske enkelt forklart dette med terskelverdier.

Så håper jeg at det ikke er så mange som trur jeg har knotta Noomi i hue neste gang jeg trener hals med henne. :P Vi brukte tross alt et halvt år på å få fram et bjeff fra henne. :lol:

Hvordan lærte du inn hals på henne? Lurer på hvordan jeg skal gjøre det med Eine som aldri har bjeffet. Det gjør egentlig vondt langt inn i lydallergien min å forsterke min ellers så stille hund for bjeffing :lol:

Skrevet

Hvordan lærte du inn hals på henne? Lurer på hvordan jeg skal gjøre det med Eine som aldri har bjeffet. Det gjør egentlig vondt langt inn i lydallergien min å forsterke min ellers så stille hund for bjeffing :lol:

Labbisene skal jo ha ekstremt høyterskel for lyden og er jo avlet på det i generasjoner. Men det vet du sikkert ;)

Det jeg vet endel har gjort med labbisen er å kjøre flokk frustrasjon og belønne pip (håper ikle du skal på jaktprøve :P )

Feks noen holder og eier jager opp og sykler fra, den som står igjen belønner.

Jeg vet også at mange rett og slett skremmer labbisen, feks kjører spøkelse i skogen med utfall, men det krever god fig, god plan og gjerne 3 personer. (Fig, fører som holder og tredje som belønner) men de fleste er nok enig i at det er en siste desperat greie.

Skrevet

Hvordan lærte du inn hals på henne? Lurer på hvordan jeg skal gjøre det med Eine som aldri har bjeffet. Det gjør egentlig vondt langt inn i lydallergien min å forsterke min ellers så stille hund for bjeffing :lol:

Vi er fortsatt i innlæringsfasen. Det tar tid før hun klarer å holde halsen over lengre tid. Men frustrasjon er det som fungerte til slutt.

Noomi blir veldig frustrert om hun ikke får leker jeg har. Særlig biteleker. Men vi måtte være to stykker. Jeg holdt henne, og en terget henne med leke. Dette er noe jeg har gjort flere ganger for å prøve å få fram frustrasjon, men problemet har vært at når jeg har vært alene, så har hun bare hoppet opp og hengt seg fast i jakka mi. Og da er hun fornøyd, fordi hun har fått et bitt. Men i sommer løsnet det litt. Jeg fikk belønnet noen få bjeff, og så har vi klart å øke det litt om litt. Men hun har overhode ikke lett for det enda... (sikker fordi jeg har knotta henne i hodet når hun har bjeffet. Det er jo normalt å knotte hunder som ikke bjeffer i hodet for å bjeffe, siden det er så ufattelig ofte det skjer. :lol: )

Nirm var over et år før han bjeffet for første gang. Og han var vel over 8 år før han starta å bjeffe litt mer enn en gang i månden...

Skrevet

Eine har en del pip i seg, men har heldigvis blitt mer stille og vi har aldri hatt pip under trening. Jeg er meget skeptisk til å forsterke pipingen hans, etter å hatt pipetroll av noen aussier synes jeg det er herlig med en stille hund under trening! Så jeg vet jammen ikke om jeg kommer til å lære inn hals. Foreløpig har jeg tenkt at jeg kan stå over hals og når det evt. blir tvingende nødvendig, i A f.eks, for å få cert og championat, så får jeg heller ta tak i det. Men siden han har så høy terskel for lyd, vil det jo nok antakeligvis være et veldig langt prosjekt å lære ham å halse, så det er et dilemma det der. Jeg leker med tanken på å starte i jaktprøver, så dilemma der også ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Mat fremme hele tiden er generelt en dårlig metode for småspiste hunder. Noen få, små måltider om dagen er bedre.  Antar du har testet med vårfôr og råfôr også.  Jeg ville nå uansett tatt en tur til dyrlegen og utelukket at det er noe galt, og få en profesjonell vurdering på om hunden er undervektig eller bare naturlig tynn.
    • De får mat til forskjellig tidspunkt. Hunden virker helt frisk og rask. Ellers hadde jeg tatt hun med til veterinæren alt. Når jeg gir henne godbiter vil hun alltid ha.  Hun er også lavere enn rasestandarden i mankehøyde og er ellers liten på alle områder.
    • Parasitter er det ikke da hun også lever med andre hunder og de er normalvektige. Ellers hadde de også blitt smitta. Hun får lik mat som de andre. Noen ganger er det mat fremme hele dagen mens andre dager blir det spist opp. Har ikke merka noen forskjell men gjør dette for at det skal være en forandring. Har prøvd flere for. Burde jeg da dra til dyrlegen for å sjekke stoffskifte?
    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...