Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase. Liten turhund


Recommended Posts

Skrevet

Hei. Jeg lurer på om det er noen som har forslag på små raser som kan egne seg som turhunder. Ønsker en liten hund fordi jeg vil ha mulighet til å ta den i sekken om noe skulle skje/hvis den blir sliten, og at den tar lite plass i teltet. Det virker mer praktisk rett og slett.

Jeg går mye i skog/fjell, både til fots og på ski. Har overnattingsturer så ofte jeg kan, enten i telt, eller på turistforeningens hytter. Jeg går somregel mellom en og to mil om dagen på disse turene. Sånn til hverdags går/jogger jeg, ser for meg halvannen times hovedtur her. Spor syns jeg er gøy, så av hjernetrim blir det nok det jeg kan tilby. Er vokst opp med hunder (buhund, labrador), og hadde det daglige ansvaret for den siste hunden familien hadde, men har aldri hatt noen helt egen hund.

Ønsker en omgjengelig hund, med lite lyd. Ellers er ikke utseende/pels så viktig for meg, men jeg tenker at det kanskje er mer praktisk med en hund som kan kles på, istedenfor en med mer pels som kanskje får kladder i snøen/drar med seg masse kvist og kvast som må plukkes ut? Det er endel sau der jeg pleier gå, kommer selvfølgelig til å ha hunden i bånd da, men det er jo greit om den ikke blir spinnvill bare av synet av en sau (Har gått tur med husky i sauelandskap- sånn vil jeg ikke ha det:)).

Tar gjerne imot innspill/forslag:)

Skrevet

Støtter Queers forslag. I hundeklubben min er det 8 schipperker.. arbeidsomme, morsomme og flotte! (men som queer sier..ikke lydløse),,

  • Like 1
Skrevet

Alle hunder kan bli med på langtur. Har møtt på chihuahuaer langt til skogs, jeg. Tøffe små rakkere og superhyggelige var de :) Nå er det vel ikke lov å ha med hund på turistforeningens hytter, tror jeg.

  • Like 1
Skrevet

Takk for svar:)

Shiba så veldig fin ut, minnet litt om buhund:) Men tror kanskje de blir litt for store? Schipperke likte jeg:) Litt lyd gjør ingenting, men vil ikke ha noen "gneldrebikkje".

Ang chihuahua så har jeg sett for meg at de blir for små/skjøre? Men blir glad om jeg tar feil for da har jeg mer å velge i.

Noen av turistforeningens hytter tillater hund, de har egne rom for hund og eier, og noen har egen hytte ved siden av hovedhytta. Men dette varierer veldig utifra hvilken landsdel du er i virker det som:)

  • Like 1
Skrevet

Alle hunder kan bli med på langtur. Har møtt på chihuahuaer langt til skogs, jeg. Tøffe små rakkere og superhyggelige var de :) Nå er det vel ikke lov å ha med hund på turistforeningens hytter, tror jeg.

De fleste hytter har ordning i forn av et bur hunden kan ligge i i en gang el. eller egne hunderom, så.det er stort sett ikke noe problem :)

Jeg har brukt DNThytter med hund i snart 10 år, og det er få der jeg har møtt på problemer altså.

Inn i fellesrommene får de selvfølgelig ingen tilgang.

EDIT:

V.H: Det varierer veldig med hvilken forening som eier hyttene. Noen er veldig fleksible med hund og tillater hund pån hyttene, mens noen er vanskeligere.

Jeg jobber i Drammen Turistforening, og vi er veldig greie på det :) Oslo er en liten historie for seg selv noen ganger...

  • Like 1
Skrevet

Dvergpinscher? Dvergscnauzer? Mellompuddel?

Min egen rase hadde vel forsovet passet fint på alle punkter unntatt det der med sau. Styr unna jakt/ ur-hunder om det er et issue! :)

Skrevet

Takk for svar:)

Shiba så veldig fin ut, minnet litt om buhund:) Men tror kanskje de blir litt for store? Schipperke likte jeg:) Litt lyd gjør ingenting, men vil ikke ha noen "gneldrebikkje".

Ang chihuahua så har jeg sett for meg at de blir for små/skjøre? Men blir glad om jeg tar feil for da har jeg mer å velge i.

Noen av turistforeningens hytter tillater hund, de har egne rom for hund og eier, og noen har egen hytte ved siden av hovedhytta. Men dette varierer veldig utifra hvilken landsdel du er i virker det som:)

Shibaen er nok litt stor til å putte i sekken om det skjer noe, men hvor ofte skjer det noe da? De er stillere enn de fleste som er nevnt her og 1-2 mils turer er bare stas, elsker å være ute, lettstelt pels osv. Men de er litt større enn du tenkte.

Pomme eller kleinspitz? Sheltie?

Skrevet

Shibaen er nok litt stor til å putte i sekken om det skjer noe, men hvor ofte skjer det noe da? De er stillere enn de fleste som er nevnt her og 1-2 mils turer er bare stas, elsker å være ute, lettstelt pels osv. Men de er litt større enn du tenkte.

Pomme eller kleinspitz? Sheltie?

Det skjer nok ikke noe så ofte, men jeg tenkte i tilfelle klatrepartier på turen, evt såre poter, hoggormbitt osv osv. Har vært på tur med venner som hadde med en berner sennen, og ett par mil inne på vidda begynte den å blø fra alle fire labber pga skare. De greide jo ikke løfte den, så den måtte halte seg hele veien hjem igjen. Sånne situasjoner vil jeg helst unngå. Jeg tror ikke det er så sannsynlig at sånne ting skjer, men bare i tilfelle:)

Skrevet

Kleinspitz og papilon..

Kleinspitz er fra 23 til 29 cm og 3-5 kg

Papillon 2,5 til 4 kg

Selv har jeg begge disser rasene samtidig som jeg har samojed... altså er de med på turer i skog og mark og fungerer fint til dette.

Skrevet

Kleinspitz og papilon..

Kleinspitz er fra 23 til 29 cm og 3-5 kg

Papillon 2,5 til 4 kg

Selv har jeg begge disser rasene samtidig som jeg har samojed... altså er de med på turer i skog og mark og fungerer fint til dette.

Betydelig mer lyd enn f.eks. Shiba, da? Eller, alt avhenger jo i grunn av hva man mener er mye lyd. Min papillon varsler på alt som kan minne om folk som kommer, men er ellers stille omtrent resten av tiden med mindre jeg fikser mat til henne eller egler opp til lek. Så jeg syns jo ikke det er mye bråk fra papillon, selv om jeg gjerne kunne minska varslinga litt. Men jeg vet om flere papilloner med mye mer lyd i hverdagslige situasjoner, og noen som har enda mindre lyd enn min. De shibaene jeg kjenner har jeg vel knapt hørt et knyst fra.

Sånn ellers passer papillon ypperlig. Min har ikke veldig utprega med pels, så det er sjelden jeg må fjerne snø, kvist og kvast fra henne, og hun tåler fint noen minusgrader før genseren må på. Potesokker er veldig greit da, hun fryser fort på potene. Pelsstell er veldig lite i forhold til hva man skulle tro, bare man passer på så ørefrynsene og buksene ikke floker.

Khela reagerer ikke på sau, men er spinnvill etter gnagere :P

De tåler kjempelange turer og liker å jobbe med hodet, så det TS kan tilby av aktivitet og sportrening høres jo veldig bra ut :D

  • Like 1
Skrevet

Jeg pleier å si at shibaen er den ultimate turkompis, seriøst. Jeg klatrer med mine (og de ryker rett opp glatte fjellvegger, tilogmed hun med skjelettdefekt) og de finner lure steder og ta tak med de små potene sine. Jeg rappelerer også den eldste ned veldig bratte partier, mens den yngste hopper som ei fjellgeit. Meget god kvalitet på poter, og løper oppå skare. ;) Uansett hvor langt du går, vil de alltid være med. Kan fint gå løse der det er oversiktlig om du har lært dem det, men må holdes i bånd der det finnes dyr. Ved tilvenning fra valpestadiet vil de ikke gå bananas ved synet av sau, men de fleste HAR sterke drifter og masse jaktinstinkt. Kan være ganske territoriale og ha en del meninger om andre hunder, men dersom en er obs på dette og forteller hunden hvordan den bør oppføre seg, er dette helt håndterbart. De aller fleste jeg kjenner har minst to shibaer. ;)

Rasen er avla fram for å jobbe selvstendig i krevende fjellterreng i Japan, og har en fremragende fysikk, i tillegg til et sett med instinkter som ofte gir turene en ekstra dimensjon. Å være i skogen med mine hunder er som å være med på en livesending på National Geographic Channel, hvor jeg gjennom deres øyne ser, hører og tar inn skogen på en helt ny måte. De får med seg ALT. :) Pelsen kladder aldri og holder dem varme. De tåler en hel del vær, disse bikkjene. Noen shibaer prater ganske mye, noen varsler, og noen er veldig, veldig tyste. Mine lager ikke en lyd annet noen gøyale grynt når de leker, og entusiastiske bjeff fra den eldste for å invitere til lek. Den yngste kan kjefte gjennom gjerdet. Dette er derimot svært kontrollerbart om en fra starten av ikke ønsker lyd. De bør også vendes til mye håndtering, da rasen har stor integritet og kan ha en del egne meninger om hvordan de skal leve med sine mennesker.

Tispene veier mellom 7-11 kg og er ca 38 cm høye, og hannhundene noe større. Jeg pleier normalt aldri å anbefale rasen, men en som liker å tutle litt med triks og litt hobbylydighet, liker personlighet og egenart og som konkret ønsker seg en fantastisk turhund burde sjekke ut shiba. :)

DSC_5762.jpg

522415_515843511779132_815701087_n.jpg

DSC_1085.jpg

DSC_0610.jpg

DSC_6540.jpg

DSC_4843.jpg

DSC_3110.jpg

178910_10152233077520301_1423919456_n.jp

14291_10152233079150301_942823585_n.jpg

480839_10152471632045301_583263303_n.jpg

Ja, dette kalles shiba-spam. :P

  • Like 13
Skrevet

Tja, dvergpinscher? De er ikke lydløse, og vær veldig nøye med valg av oppdretter (er mye ymse).

Kopierer et innlegg jeg har skrevet i en annen tråd:

Min erfaring er at dvergpinscherne er langt sprekere enn andre store hunder vi har hatt.


Mine foreldre har to dvergpinschere. De er friluftslivsfolk, og hundene er med på alle turer. Blir det for bratt sitter de i sekken.
De går dagsturer, med overnatting, videre neste dag, osv. De er med på breturer, på klatreturer, toppturer...
Hele vinteren er det skiturer, der hundene trekker. Turer på alt fra 1 til 4 mil.

Jeg hadde ikke slengt en utrent hund med på disse turene (uansett størrelse på hunden), akkurat som at det ikke er turer som er tiltenkt utrente personer, men så sant hunden er godt trent så er størrelse ingen hindring. :)

Legger ved noen bilder, (fra fb, så gi beskjed dersom de ikke kommer opp).
Her har de vært en uke i sunnmøre nå, og dvergpinscherne har de vært med på bretur, og flere toppturer. Blant annet Slogen (1564 moh), Brekketind (1578 moh) og Geithornet (1460 moh).

1094974_10153057449150109_1268054515_n.j


På tur med min bror. Måtte klatre et lite stykke, da er hundene godt vant med å sitte i sekken.
554909_10153057449695109_1633357883_n.jp

12335_10153057450370109_23326349_n.jpg

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville også tatt en titt på lundehund :D En undervurdert rase som jeg personlig virkelig elsker utseendet på.

men så var det å finne en frisk en da.. ;)

Skrevet

Ja, det snakkes jo om helsen på dem. Ei dame som har en snerten, fin lundehund her i nabolaget har bare fine ting å si om rasen og har aldri nevnt helsen. Men klart - med en liten genpool er helse alltid et viktig aspekt ved rasen. Min grandtante hadde en tispe som ble 13-14 år i alle fall :)

Skrevet

Jeg tror også dvergpinscher kan passe, de er virkelig utholdne- så fremt de er trent opp såklart :) De kan jo være ganske pinglete i dårlig vær, det ser jeg med min, men dersom han får noe bekledning på seg så koser han seg selv i -25 :) Klart det er lyd i dem, men jeg har ikke møtt så mange som bjeffer plagsomt mye egentlig. Dog hender det folk vi møter på kommenterer at han er så stille, noe som tyder på at det kanskje er vanlig at det er lyd i dem. Folk kaller dem ofte gneldrebikkjer liksom. Er du intr i rasen så er det lurt å forhøre seg med noen som kjenner rasen mye bedre enn meg, og har møtt flere. Disse har sikkert et litt mer virkelig bilde av rasen og lyd.

Min varsler når det ringer/banker på, og hvis han blir veldig skremt av noe ute. Han stopper å bjeffe med en gang jeg sier i fra, er han fortsatt i "modus" da, så hender det han slenger fra seg noen "murringer" :P jeg synes iallefall ikke at han har noe mer lyd enn så veldig mange andre hunder liksom.

Skrevet

Tusen takk for forslag:)

Tja, dvergpinscher? De er ikke lydløse, og vær veldig nøye med valg av oppdretter (er mye ymse).

Kopierer et innlegg jeg har skrevet i en annen tråd:

Så kult! Jeg så for meg at de omtrent ikke ville ut når det var kaldt, men det ser jo ikke sånn ut på disse bildene:) I tillegg til dvergpinscher så har jeg falt litt for papillon og lundehund, så blir glad for ekstra info om disse. Shiba var virkelig nydelige, men jeg tror det blir for mye jaktinnstingt for meg etter å ha lest litt om de.

Cavalier har jeg egentlig veldig sansen for, men de har vel endel sykdom?

Skrevet

Shiba var virkelig nydelige, men jeg tror det blir for mye jaktinnstingt for meg etter å ha lest litt om de.

Åh, nå går du virkelig glipp av noe, men om du synes papillon og dvergpincher er greia, så er nok ikke shiba helt passende, nei. ;)

Både papillon og cavalier har vel forresten pels som både kladder og drar med seg ting inn, eller?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...