Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

:) Det er alltid morro å se raser man ikke har sett før! Og azawakhen er jo ganske spesiell i eksteriøret, så det var gøy å se :)

  • Svar 876
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om hun ser ut som sjiraffen i Portveien 2 eller et rådyr.

Nitro og Mynte på tur her om dagen

Collies smaker godt. Omnomnom. Hound or a troll? Hjortehunder ser alltid så velstelte ut.

Posted Images

Skrevet

Dere, ser at noen bruker sånne synlighetsvester(?) På myndene sine. Er dette noe man bør ha?

Ser kanskje for meg at den vil beskytte brystet litt når hunden løper tulling i kratt og buskkas. Samtidig så er det alltid klørene som får seg en trøkk når han herjer (litt dårlig på å løfte føttene til tider :P )

Skrevet

Dere, ser at noen bruker sånne synlighetsvester(?) På myndene sine. Er dette noe man bør ha?

Ser kanskje for meg at den vil beskytte brystet litt når hunden løper tulling i kratt og buskkas. Samtidig så er det alltid klørene som får seg en trøkk når han herjer (litt dårlig på å løfte føttene til tider :P )

Veldig hendig å se frøkna i lett kamuflerende terreng(som er sånn ca overalt) hvertfall :whistle:

  • Like 1
Skrevet

Kjekt å høre at flere faller for greyhound :ahappy: Bruker selv aldri vest på mine, kun under elg-jakta for synlighet. Men ofte jeg ikke ser hundene mine i skogen, selv om de står rett bortenfor meg. Særlig Nitro som er rødbrindle. Han går i ett med naturen, og Mynte går i ett med høst fargene! :)

Skrevet

Ingen må ta dette personlig :) : Men jeg syns greyhound begynner å se ut som hengekøyer :( Veldig trist. Det bor en jente her som har hentet en hannhund i Finland og den ser ut som en hund,kort og sterk i ryggen...... men det jeg ser på utstilling er sad syns jeg :( Galgoen har en for dagen mye sunnere konstruksjon om man vil ha korthårsmynde..

  • Like 2
Skrevet

Ja jeg er enig i at konstruksjonen på mange ikke ser bra ut. Mange får for dårlige/mye vinkler bak og med den lange ryggen i tillegg så blir de hengete. Og verre jo eldre de blir og blir svakere i muskulaturen. Men jeg mener det er av de mer ekstreme typene man ser mest av på utstilling, men man kan fint finne hunder med bedre konstruksjoner. Ingen tvil. Noen oppdrettere liker ikke disse trekkene heller så de vil ha mer moderate vinkler og bygning. Nå har flere her i Europa begynt å krysse inn løpsvarianten inn med utstillingsvarianten og det synes jeg er helt supert.

Skrevet

Så en greyhound i går, det er første gangen jeg har sett i området her. Faktisk har jeg vel aldri sett en eneste mynde på de 15 årene familien har bodd her i nabolaget? Men ååå så vakre! Store og elegante, men så muskuløse og kraftige! Jeg HAR så lyst på mynde at jeg nesten dør på meg. Men flere ganger har jeg tatt meg selv i å lure på om jeg ville trivdes med en mynde? Eller om den typen hund ville blitt et irritasjon moment? Vi har jo en bedlington terrier i familien, og de har jo noen mynde-trekk. Ikke tolk dette feil, jeg digger hunden hun er kjempesøt, snill og kosete. Men veldig selektiv hørsel, veldig egen, og veldig lite "på"... fornøyd med å frese rundt i vill fart, og ligge for seg selv inne.

jeg trives jo så godt med dalmatiner, det at han alltid er oppmerksom på meg, alltid er 2cm unna meg inne, at vi kan "snakke sammen", hvis dere skjønner. Jeg føler det er veldig vanskelig å få den samme kontakten med bedlington terrieren, som egentlig surrer litt i sin egen verden, selv om hun som regel er veldig oppmerksom på tur og sånn da... nei, dette ble litt rotete. Og vet jeg ikke kan dømme alle mynder ut fra å kjenne en eneste bedlington, som tross alt har terrier i navnet sitt og ikke er en mynde.

Skrevet

Jeg er forsåvidt enig at man ser mye rare fasonger på greyhound på utstillinger. Lange, nesten litt schäferrygger, og lite opptrukken buk. Håper det blir mer fokus på dette framover, og rettet opp. :ahappy:

Skrevet

Ingen må ta dette personlig :) : Men jeg syns greyhound begynner å se ut som hengekøyer :( Veldig trist. Det bor en jente her som har hentet en hannhund i Finland og den ser ut som en hund,kort og sterk i ryggen... men det jeg ser på utstilling er sad syns jeg :( Galgoen har en for dagen mye sunnere konstruksjon om man vil ha korthårsmynde..

Veldig enig. Sleng på altfor dype bryst og lange halser, sånn i tilegg til knapt vinkla fronter og monster bakbeinsvinkler.. I Tyskland tidligere i sommer ble det satt opp en show som BIR og en racing som BIM, det så ikke ut som samme rase engang (men kudos til dommeren!).

Så en greyhound i går, det er første gangen jeg har sett i området her. Faktisk har jeg vel aldri sett en eneste mynde på de 15 årene familien har bodd her i nabolaget? Men ååå så vakre! Store og elegante, men så muskuløse og kraftige! Jeg HAR så lyst på mynde at jeg nesten dør på meg. Men flere ganger har jeg tatt meg selv i å lure på om jeg ville trivdes med en mynde? Eller om den typen hund ville blitt et irritasjon moment? Vi har jo en bedlington terrier i familien, og de har jo noen mynde-trekk. Ikke tolk dette feil, jeg digger hunden hun er kjempesøt, snill og kosete. Men veldig selektiv hørsel, veldig egen, og veldig lite "på"... fornøyd med å frese rundt i vill fart, og ligge for seg selv inne.

jeg trives jo så godt med dalmatiner, det at han alltid er oppmerksom på meg, alltid er 2cm unna meg inne, at vi kan "snakke sammen", hvis dere skjønner. Jeg føler det er veldig vanskelig å få den samme kontakten med bedlington terrieren, som egentlig surrer litt i sin egen verden, selv om hun som regel er veldig oppmerksom på tur og sånn da... nei, dette ble litt rotete. Og vet jeg ikke kan dømme alle mynder ut fra å kjenne en eneste bedlington, som tross alt har terrier i navnet sitt og ikke er en mynde.

Nesj! Bedlington er mynde i det hele tatt. Det er veldig kjekt å ha en mynde (eller fem) i tilegg til dalmisen :D

Skrevet

Veldig enig. Sleng på altfor dype bryst og lange halser, sånn i tilegg til knapt vinkla fronter og monster bakbeinsvinkler.. I Tyskland tidligere i sommer ble det satt opp en show som BIR og en racing som BIM, det så ikke ut som samme rase engang (men kudos til dommeren!).

Nesj! Bedlington er mynde i det hele tatt. Det er veldig kjekt å ha en mynde (eller fem) i tilegg til dalmisen :D

Men hva synes du er den største forskjellen, mellom myndene og dalmatineren? Jeg tror bedlingtonen er mer myndete enn dalmatineren iallefall :P

Skrevet

Eneste mynden her blir nok saluki. Jeg digger dem! Men jeg liker mye det at de ikke "finnes" inne (etter at de har passert et år eller to da, min var fryktelig kreativ og destruktiv de to første åra). Men det er ikke hund som er "på" og konsentrert om deg. Mine tusler gjerne ikke etter meg engang. Basenjien er mye mer "på" og skal være med over alt, alltid, konstant i veien, konstant rett bak eller foran beina mine.

Skrevet

Lola: Det er stor forskjell på mynderasene. Spørsmålet blir da hvilken type mynde du ville ha trivdes med. Jeg har møtt noen ulike raser og noen av dem ER spesielle. Faktisk slik at jeg kunne ha irritert meg over det. Jeg liker at hundene er aktive, morsomme, VIL være med deg og gjøre ting med deg, glade og sosiale. Derfor har jeg greyhound. Det er en utadvendt hund iforhold

til andre raser. Mange har ikke møtt rasen " på nært hold" så de fleste ser de i feks utstillings sammenheng, og det er en spesiell situasjon for mange hunder. Jeg syns ikke de er spesielle, i mine øyne en helt vanlig hund. Bortsett fra utseendet skiller seg ut da. :) får i hvertfall mye oppmerksomhet blant folk.

Skrevet

Men hva synes du er den største forskjellen, mellom myndene og dalmatineren? Jeg tror bedlingtonen er mer myndete enn dalmatineren iallefall :P

Dalmatineren er våken! :P De er egentlig relativt like utendørs (sånn bortsett fra jaktlyst og innkalling, da), sånn passe svimete og liker fart. Innendørs er de også når relativt like, ihvertfall når myndekreka er våkne :P De stjeler ca like mye og gjør fjantete ting. Når det kommer til trenbarhet, så kan man vel nesten sammenligne myndene med den delen av dalmisene som er minst trenbare. Men det varierer jo, selvsagt. Hadde jeg hatt ork, så hadde jeg lett kunne kommet ganske langt i rally med samtlige zoier f.eks. Spor, og ihvertfall blodspor, er de ganske rå på.

Jeg synes ihvertfall de er veldig enkle å ha sammen, men nå som verdens beste snart forsvinner, kjenner jeg på at jeg må ha en hund i tilegg til myndene :P

Skrevet

Min erfaring med whippet er at de er på mange måter "like mye hund" som rottisen.. De går bak og følger med osv.. Bare de trenger bare å få løpt ifra seg for å være fornøyd.. Bare være en del av gjengen.. Rottisen spiser tapet da hvis hun ikke får mer :lol:

Whippetene, spesielt unghunder, kan gjøre litt av seg, men allikevel er de fryktelig enkle sjeler.. Du ser de pønske på noe før de har kommet på det selv.. De er ganske så forutsigbare :P

Og så er de veldig flinke til å bli skjemt bort.. De tar imot all kjærlighet de kan få og tar til seg slike vaner fort.. Om jeg hadde pakket inn mine i klær og bedt de sitte ved bordet når vi spiste, så hadde de lett vært med på den leken.. Rottisen hadde nok bare gått :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Men hva synes du er den største forskjellen, mellom myndene og dalmatineren? Jeg tror bedlingtonen er mer myndete enn dalmatineren iallefall :P

Jeg har bare whippet da, så kan ikke snakke for andre mynder. :P Men mine er veldig menneskekjære og veldig kosete. De sover som regel når vi er inne, men de vil gjerne sove på fanget eller inntil oss på en eller annen måte. Er jeg alene så følger de meg gjerne rundt i leiligheten. Ikke på en stresset måte, men går jeg på badet så kommer de gjerne tuslende inn etter en stund, osv. :) Er en person på kjøkkenet er de alltid på kjøkkenet, eller står klare utenfor kjøkkendøren :lol:

Disse bildene er veldig beskrivende:

post-10941-0-12147400-1441892075_thumb.j

post-10941-0-77164600-1441892187_thumb.j

  • Like 8
Skrevet

Jeg har bare whippet da, så kan ikke snakke for andre mynder. :P Men mine er veldig menneskekjære og veldig kosete. De sover som regel når vi er inne, men de vil gjerne sove på fanget eller inntil oss på en eller annen måte. Er jeg alene så følger de meg gjerne rundt i leiligheten. Ikke på en stresset måte, men går jeg på badet så kommer de gjerne tuslende inn etter en stund, osv. :) Er en person på kjøkkenet er de alltid på kjøkkenet, eller står klare utenfor kjøkkendøren :lol:

Disse bildene er veldig beskrivende:

attachicon.gif11701206_10155787678185109_2041695780911639087_n.jpg

attachicon.gif10590407_10154478402710109_3069751939133131399_n.jpg

Det er sånn jeg vil ha det! (eller, sånn jeg HAR det :P) :D

Skrevet

Etter min begrensede erfaring er jeg enig i at whippeter er glad i kroppskontakt og helst vil ligge inntil eller oppå, ja :P . Ikke "ligge for meg selv i den andre sofaen".

Jeg syns ulvehund og whippet er ganske like i hvordan de er, og så er det såklart individforskjeller. Whippeten her er nok hakket mer sosial enn begge ulvehundene har vært. Eller, hvordan skal jeg si det. Mer "på" for å hilse på folk og sånt. Hun er jo bare 9 mnd-ish da, så det kan jo hende hun blir en verdig dame en dag :whistle: .

Syns det er en helt fantastisk egenskap at jeg omtrent ikke merker noe til dem inne, og at de tåler rolige dager.

11174823_10155525071100128_2989317832071

  • Like 2
Skrevet

Min ulvehund er veldig sosial, hvertfall, at han ikke skal gidde å hilse er ikke et tema i følge ham selv. Får an bestemme selv skal han hilse på og sitte i fanget til alle vi møter ute på tur, å få besøk hit hjem er det artigste som er, og når vi slapper av inne så sover han på golvet ved siden av meg, hvis han ikke er så heldig at han faktisk får komme opp i sofaen og ligge på fanget. Dét er lykke, det.

Bjønn tror han veier slik ca 5 kg og er en fanggris :P

Skrevet

Spennende, har satt meg som maybe på eventen. Tviler på at det blir noe av (mtp hvor langt det er inne i fremtiden og helgen de har valgt), men hadde vært artig å være med på :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...