Gå til innhold
Hundesonen.no

Myndenerding


Mumle Mu
 Share

Recommended Posts

  • Svar 879
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om hun ser ut som sjiraffen i Portveien 2 eller et rådyr.

Nitro og Mynte på tur her om dagen

Collies smaker godt. Omnomnom. Hound or a troll? Hjortehunder ser alltid så velstelte ut.

Posted Images

Jeg fikk sett masse mynder på EDS 15 og fikk ikke mindre lyst på greyhound, for å si det sånn... :wub::wub: Om jeg skal ha mynde en gang, om noen år, så er jeg ikke i tvil om at det blir greyhound, liker veldig godt størrelsen på dem og fysikken dems.

Helt enig angående greyhound. :wub: Jeg var der på lørdag hovedsaklig for å se på greyhoundene og få kosemose på hundene til oppdretterne. Bare 5-7 år igjen nå, så poster jeg bilder av min nye greyhoundvalp her på sonen! :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere, ser at noen bruker sånne synlighetsvester(?) På myndene sine. Er dette noe man bør ha?

Ser kanskje for meg at den vil beskytte brystet litt når hunden løper tulling i kratt og buskkas. Samtidig så er det alltid klørene som får seg en trøkk når han herjer (litt dårlig på å løfte føttene til tider :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere, ser at noen bruker sånne synlighetsvester(?) På myndene sine. Er dette noe man bør ha?

Ser kanskje for meg at den vil beskytte brystet litt når hunden løper tulling i kratt og buskkas. Samtidig så er det alltid klørene som får seg en trøkk når han herjer (litt dårlig på å løfte føttene til tider :P )

Veldig hendig å se frøkna i lett kamuflerende terreng(som er sånn ca overalt) hvertfall :whistle:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen må ta dette personlig :) : Men jeg syns greyhound begynner å se ut som hengekøyer :( Veldig trist. Det bor en jente her som har hentet en hannhund i Finland og den ser ut som en hund,kort og sterk i ryggen...... men det jeg ser på utstilling er sad syns jeg :( Galgoen har en for dagen mye sunnere konstruksjon om man vil ha korthårsmynde..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg er enig i at konstruksjonen på mange ikke ser bra ut. Mange får for dårlige/mye vinkler bak og med den lange ryggen i tillegg så blir de hengete. Og verre jo eldre de blir og blir svakere i muskulaturen. Men jeg mener det er av de mer ekstreme typene man ser mest av på utstilling, men man kan fint finne hunder med bedre konstruksjoner. Ingen tvil. Noen oppdrettere liker ikke disse trekkene heller så de vil ha mer moderate vinkler og bygning. Nå har flere her i Europa begynt å krysse inn løpsvarianten inn med utstillingsvarianten og det synes jeg er helt supert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så en greyhound i går, det er første gangen jeg har sett i området her. Faktisk har jeg vel aldri sett en eneste mynde på de 15 årene familien har bodd her i nabolaget? Men ååå så vakre! Store og elegante, men så muskuløse og kraftige! Jeg HAR så lyst på mynde at jeg nesten dør på meg. Men flere ganger har jeg tatt meg selv i å lure på om jeg ville trivdes med en mynde? Eller om den typen hund ville blitt et irritasjon moment? Vi har jo en bedlington terrier i familien, og de har jo noen mynde-trekk. Ikke tolk dette feil, jeg digger hunden hun er kjempesøt, snill og kosete. Men veldig selektiv hørsel, veldig egen, og veldig lite "på"... fornøyd med å frese rundt i vill fart, og ligge for seg selv inne.

jeg trives jo så godt med dalmatiner, det at han alltid er oppmerksom på meg, alltid er 2cm unna meg inne, at vi kan "snakke sammen", hvis dere skjønner. Jeg føler det er veldig vanskelig å få den samme kontakten med bedlington terrieren, som egentlig surrer litt i sin egen verden, selv om hun som regel er veldig oppmerksom på tur og sånn da... nei, dette ble litt rotete. Og vet jeg ikke kan dømme alle mynder ut fra å kjenne en eneste bedlington, som tross alt har terrier i navnet sitt og ikke er en mynde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen må ta dette personlig :) : Men jeg syns greyhound begynner å se ut som hengekøyer :( Veldig trist. Det bor en jente her som har hentet en hannhund i Finland og den ser ut som en hund,kort og sterk i ryggen... men det jeg ser på utstilling er sad syns jeg :( Galgoen har en for dagen mye sunnere konstruksjon om man vil ha korthårsmynde..

Veldig enig. Sleng på altfor dype bryst og lange halser, sånn i tilegg til knapt vinkla fronter og monster bakbeinsvinkler.. I Tyskland tidligere i sommer ble det satt opp en show som BIR og en racing som BIM, det så ikke ut som samme rase engang (men kudos til dommeren!).

Så en greyhound i går, det er første gangen jeg har sett i området her. Faktisk har jeg vel aldri sett en eneste mynde på de 15 årene familien har bodd her i nabolaget? Men ååå så vakre! Store og elegante, men så muskuløse og kraftige! Jeg HAR så lyst på mynde at jeg nesten dør på meg. Men flere ganger har jeg tatt meg selv i å lure på om jeg ville trivdes med en mynde? Eller om den typen hund ville blitt et irritasjon moment? Vi har jo en bedlington terrier i familien, og de har jo noen mynde-trekk. Ikke tolk dette feil, jeg digger hunden hun er kjempesøt, snill og kosete. Men veldig selektiv hørsel, veldig egen, og veldig lite "på"... fornøyd med å frese rundt i vill fart, og ligge for seg selv inne.

jeg trives jo så godt med dalmatiner, det at han alltid er oppmerksom på meg, alltid er 2cm unna meg inne, at vi kan "snakke sammen", hvis dere skjønner. Jeg føler det er veldig vanskelig å få den samme kontakten med bedlington terrieren, som egentlig surrer litt i sin egen verden, selv om hun som regel er veldig oppmerksom på tur og sånn da... nei, dette ble litt rotete. Og vet jeg ikke kan dømme alle mynder ut fra å kjenne en eneste bedlington, som tross alt har terrier i navnet sitt og ikke er en mynde.

Nesj! Bedlington er mynde i det hele tatt. Det er veldig kjekt å ha en mynde (eller fem) i tilegg til dalmisen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig. Sleng på altfor dype bryst og lange halser, sånn i tilegg til knapt vinkla fronter og monster bakbeinsvinkler.. I Tyskland tidligere i sommer ble det satt opp en show som BIR og en racing som BIM, det så ikke ut som samme rase engang (men kudos til dommeren!).

Nesj! Bedlington er mynde i det hele tatt. Det er veldig kjekt å ha en mynde (eller fem) i tilegg til dalmisen :D

Men hva synes du er den største forskjellen, mellom myndene og dalmatineren? Jeg tror bedlingtonen er mer myndete enn dalmatineren iallefall :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste mynden her blir nok saluki. Jeg digger dem! Men jeg liker mye det at de ikke "finnes" inne (etter at de har passert et år eller to da, min var fryktelig kreativ og destruktiv de to første åra). Men det er ikke hund som er "på" og konsentrert om deg. Mine tusler gjerne ikke etter meg engang. Basenjien er mye mer "på" og skal være med over alt, alltid, konstant i veien, konstant rett bak eller foran beina mine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lola: Det er stor forskjell på mynderasene. Spørsmålet blir da hvilken type mynde du ville ha trivdes med. Jeg har møtt noen ulike raser og noen av dem ER spesielle. Faktisk slik at jeg kunne ha irritert meg over det. Jeg liker at hundene er aktive, morsomme, VIL være med deg og gjøre ting med deg, glade og sosiale. Derfor har jeg greyhound. Det er en utadvendt hund iforhold

til andre raser. Mange har ikke møtt rasen " på nært hold" så de fleste ser de i feks utstillings sammenheng, og det er en spesiell situasjon for mange hunder. Jeg syns ikke de er spesielle, i mine øyne en helt vanlig hund. Bortsett fra utseendet skiller seg ut da. :) får i hvertfall mye oppmerksomhet blant folk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva synes du er den største forskjellen, mellom myndene og dalmatineren? Jeg tror bedlingtonen er mer myndete enn dalmatineren iallefall :P

Dalmatineren er våken! :P De er egentlig relativt like utendørs (sånn bortsett fra jaktlyst og innkalling, da), sånn passe svimete og liker fart. Innendørs er de også når relativt like, ihvertfall når myndekreka er våkne :P De stjeler ca like mye og gjør fjantete ting. Når det kommer til trenbarhet, så kan man vel nesten sammenligne myndene med den delen av dalmisene som er minst trenbare. Men det varierer jo, selvsagt. Hadde jeg hatt ork, så hadde jeg lett kunne kommet ganske langt i rally med samtlige zoier f.eks. Spor, og ihvertfall blodspor, er de ganske rå på.

Jeg synes ihvertfall de er veldig enkle å ha sammen, men nå som verdens beste snart forsvinner, kjenner jeg på at jeg må ha en hund i tilegg til myndene :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring med whippet er at de er på mange måter "like mye hund" som rottisen.. De går bak og følger med osv.. Bare de trenger bare å få løpt ifra seg for å være fornøyd.. Bare være en del av gjengen.. Rottisen spiser tapet da hvis hun ikke får mer :lol:

Whippetene, spesielt unghunder, kan gjøre litt av seg, men allikevel er de fryktelig enkle sjeler.. Du ser de pønske på noe før de har kommet på det selv.. De er ganske så forutsigbare :P

Og så er de veldig flinke til å bli skjemt bort.. De tar imot all kjærlighet de kan få og tar til seg slike vaner fort.. Om jeg hadde pakket inn mine i klær og bedt de sitte ved bordet når vi spiste, så hadde de lett vært med på den leken.. Rottisen hadde nok bare gått :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva synes du er den største forskjellen, mellom myndene og dalmatineren? Jeg tror bedlingtonen er mer myndete enn dalmatineren iallefall :P

Jeg har bare whippet da, så kan ikke snakke for andre mynder. :P Men mine er veldig menneskekjære og veldig kosete. De sover som regel når vi er inne, men de vil gjerne sove på fanget eller inntil oss på en eller annen måte. Er jeg alene så følger de meg gjerne rundt i leiligheten. Ikke på en stresset måte, men går jeg på badet så kommer de gjerne tuslende inn etter en stund, osv. :) Er en person på kjøkkenet er de alltid på kjøkkenet, eller står klare utenfor kjøkkendøren :lol:

Disse bildene er veldig beskrivende:

post-10941-0-12147400-1441892075_thumb.j

post-10941-0-77164600-1441892187_thumb.j

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare whippet da, så kan ikke snakke for andre mynder. :P Men mine er veldig menneskekjære og veldig kosete. De sover som regel når vi er inne, men de vil gjerne sove på fanget eller inntil oss på en eller annen måte. Er jeg alene så følger de meg gjerne rundt i leiligheten. Ikke på en stresset måte, men går jeg på badet så kommer de gjerne tuslende inn etter en stund, osv. :) Er en person på kjøkkenet er de alltid på kjøkkenet, eller står klare utenfor kjøkkendøren :lol:

Disse bildene er veldig beskrivende:

attachicon.gif11701206_10155787678185109_2041695780911639087_n.jpg

attachicon.gif10590407_10154478402710109_3069751939133131399_n.jpg

Det er sånn jeg vil ha det! (eller, sånn jeg HAR det :P) :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter min begrensede erfaring er jeg enig i at whippeter er glad i kroppskontakt og helst vil ligge inntil eller oppå, ja :P . Ikke "ligge for meg selv i den andre sofaen".

Jeg syns ulvehund og whippet er ganske like i hvordan de er, og så er det såklart individforskjeller. Whippeten her er nok hakket mer sosial enn begge ulvehundene har vært. Eller, hvordan skal jeg si det. Mer "på" for å hilse på folk og sånt. Hun er jo bare 9 mnd-ish da, så det kan jo hende hun blir en verdig dame en dag :whistle: .

Syns det er en helt fantastisk egenskap at jeg omtrent ikke merker noe til dem inne, og at de tåler rolige dager.

11174823_10155525071100128_2989317832071

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min ulvehund er veldig sosial, hvertfall, at han ikke skal gidde å hilse er ikke et tema i følge ham selv. Får an bestemme selv skal han hilse på og sitte i fanget til alle vi møter ute på tur, å få besøk hit hjem er det artigste som er, og når vi slapper av inne så sover han på golvet ved siden av meg, hvis han ikke er så heldig at han faktisk får komme opp i sofaen og ligge på fanget. Dét er lykke, det.

Bjønn tror han veier slik ca 5 kg og er en fanggris :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...