Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpegjengen 2014!


Synnikken
 Share

Recommended Posts

  • Svar 679
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi vart plutseleg medlem av denne gjengen    44      

Endelig kan jeg også bli med i denne gjengen Hils på Gába

Hurra! Ultralyd i kveld bekreftet at Tia er drektig  

Posted Images

Det er ikke så synd på meg altså. Denne gangen er ikke valpene engang født ennå. Magefølelsen sier meg at det blir en valp som jeg kunne fått i kullet. Og tro meg - om tispa "mi" kommer vil det selvsagt føles som et ****** stikk i magen. Men saken er vel egentlig den at jeg har hatt noen heftige diskusjoner med blant annet min mor. Hun er liksom en av de som kjenner meg best. På godt og vondt. Og nå har det seg slik at vi, jeg og sambo, er så heldige at vi skal få leie leilighet i huset til mamma for en billig penge. Jeg skal fullføre masteroppgaven min og vi skal prøve å etablere oss mtp boligkjøp på sikt.

Først og fremst nekter min mor meg å ha en hund til i hennes hus. Som utleier setter hun altså ned foten der. Jeg er jo f.eks. avhengig av pass i ny og ne - hun går ikke med på å passe 3 hunder. Leja var liksom på kanten av hva hun syntes var ok. Da hun sa dette ble jeg lei meg, skuffet, sint og frustrert. Men etter mye tenking ser jeg at mamma ikke egentlig er så innmari dum. Ja, jeg ønsker meg valp. Og ja, jeg følte meg veldig forberedt nå. Men hva er viktigst. Valp nå eller å fullføre masteroppgaven min og samtidig ha en ok økonomi uten å måtte jobbe ved siden av? Det fornuftige valget sier seg vel egentlig selv. Jeg sitter jo her med to velfungerende hunder som fortjener oppmerksomhet og å bli brukt til noe. En valp er alltid spennende og man håper så inderlig at den blir noe man har drømt om. Samtidig er det mye som er viktig i livet mitt. Familie, venner, skole og bolig er noen av dem. Og min megaallergiske fra og lillebror. Og jeg innser at valp går på bekostning av mye annet. Kanskje mer enn det det egentlig er verdt - om dere skjønner. Så nå har jeg besluttet å legge planene vekk en stund. Vil jeg drive med hund får jeg ta tak i de to jeg allerede har. Hund er min største fritidsinteresse, men det er ikke livet mitt.

Så jeg har sendt en Mail til oppdretter i dag og forklart henne hvordan det må bli. Hun fortjener ikke at jeg vingler sånn. Så jeg håper jo at om et par år, at jeg da har et stabilt liv der det ennå er rom for å utvide med en drømmevalp og at det kan komme fra samme oppdretter, men kanskje en annen kombinasjon. Ja, dette var liksom drømmen, men den sjansen får jeg sikkert igjen!

Og helt ærlig. Det hender stadig keg angrer på at jeg kjøpte papillon. Portis er drømmerasen. Men Leja er jeg fantastisk glad i. Men hun er ikke en portis. Og siden keg kjøpte henne har jeg egentlig selv "ødelagt" sjansene mine til å få en portis til nå. 3 hunder er minst en for mye ift hva som er greit å følge opp synes jeg. Men nå har jeg en papillon og en portis og ville tross alt ikke byttet de vekk for noe.

Så da veit dere min valpehistorie. Kjipt, men fornuftig (håper jeg!).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Jeg går rundt og venter på løpetid. For tiden er det to kull jeg står oppført på. Det ene sikler jeg sånn fysisk etter, men det andre er en utrolig god nummer to. Nå som vi også flytter før året er omme passer det jo enda bedre med valp :) Vi var begge veldig klare på at vi ville være ferdigflyttet før valpen i det hele tatt touchet leiligheten vår, og endelig ser det ut til å funke bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går rundt og venter på løpetid. For tiden er det to kull jeg står oppført på. Det ene sikler jeg sånn fysisk etter, men det andre er en utrolig god nummer to. Nå som vi også flytter før året er omme passer det jo enda bedre med valp :) Vi var begge veldig klare på at vi ville være ferdigflyttet før valpen i det hele tatt touchet leiligheten vår, og endelig ser det ut til å funke bra!

Hvem? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke så synd på meg altså. Denne gangen er ikke valpene engang født ennå. Magefølelsen sier meg at det blir en valp som jeg kunne fått i kullet. Og tro meg - om tispa "mi" kommer vil det selvsagt føles som et ****** stikk i magen. Men saken er vel egentlig den at jeg har hatt noen heftige diskusjoner med blant annet min mor. Hun er liksom en av de som kjenner meg best. På godt og vondt. Og nå har det seg slik at vi, jeg og sambo, er så heldige at vi skal få leie leilighet i huset til mamma for en billig penge. Jeg skal fullføre masteroppgaven min og vi skal prøve å etablere oss mtp boligkjøp på sikt. Først og fremst nekter min mor meg å ha en hund til i hennes hus. Som utleier setter hun altså ned foten der. Jeg er jo f.eks. avhengig av pass i ny og ne - hun går ikke med på å passe 3 hunder. Leja var liksom på kanten av hva hun syntes var ok. Da hun sa dette ble jeg lei meg, skuffet, sint og frustrert. Men etter mye tenking ser jeg at mamma ikke egentlig er så innmari dum. Ja, jeg ønsker meg valp. Og ja, jeg følte meg veldig forberedt nå. Men hva er viktigst. Valp nå eller å fullføre masteroppgaven min og samtidig ha en ok økonomi uten å måtte jobbe ved siden av? Det fornuftige valget sier seg vel egentlig selv. Jeg sitter jo her med to velfungerende hunder som fortjener oppmerksomhet og å bli brukt til noe. En valp er alltid spennende og man håper så inderlig at den blir noe man har drømt om. Samtidig er det mye som er viktig i livet mitt. Familie, venner, skole og bolig er noen av dem. Og min megaallergiske fra og lillebror. Og jeg innser at valp går på bekostning av mye annet. Kanskje mer enn det det egentlig er verdt - om dere skjønner. Så nå har jeg besluttet å legge planene vekk en stund. Vil jeg drive med hund får jeg ta tak i de to jeg allerede har. Hund er min største fritidsinteresse, men det er ikke livet mitt. Så jeg har sendt en Mail til oppdretter i dag og forklart henne hvordan det må bli. Hun fortjener ikke at jeg vingler sånn. Så jeg håper jo at om et par år, at jeg da har et stabilt liv der det ennå er rom for å utvide med en drømmevalp og at det kan komme fra samme oppdretter, men kanskje en annen kombinasjon. Ja, dette var liksom drømmen, men den sjansen får jeg sikkert igjen!Og helt ærlig. Det hender stadig keg angrer på at jeg kjøpte papillon. Portis er drømmerasen. Men Leja er jeg fantastisk glad i. Men hun er ikke en portis. Og siden keg kjøpte henne har jeg egentlig selv "ødelagt" sjansene mine til å få en portis til nå. 3 hunder er minst en for mye ift hva som er greit å følge opp synes jeg. Men nå har jeg en papillon og en portis og ville tross alt ikke byttet de vekk for noe. Så da veit dere min valpehistorie. Kjipt, men fornuftig (håper jeg!).

Kjedelig ja, men det er nok ganske fornuftig. Selv om det er litt irriterende innimellom, så vet ofte mamma'er best :)

Jeg ventet fire år på drømmevalpen min og når jeg tenker tilbake så hadde det egentlig ikke gått å ha valp da jeg egentlig hadde lyst på. Men når tiden er riktig da blir det bra da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det er ikke så synd på meg altså. Denne gangen er ikke valpene engang født ennå. Magefølelsen sier meg at det blir en valp som jeg kunne fått i kullet. Og tro meg - om tispa "mi" kommer vil det selvsagt føles som et ****** stikk i magen. Men saken er vel egentlig den at jeg har hatt noen heftige diskusjoner med blant annet min mor. Hun er liksom en av de som kjenner meg best. På godt og vondt. Og nå har det seg slik at vi, jeg og sambo, er så heldige at vi skal få leie leilighet i huset til mamma for en billig penge. Jeg skal fullføre masteroppgaven min og vi skal prøve å etablere oss mtp boligkjøp på sikt.

Først og fremst nekter min mor meg å ha en hund til i hennes hus. Som utleier setter hun altså ned foten der. Jeg er jo f.eks. avhengig av pass i ny og ne - hun går ikke med på å passe 3 hunder. Leja var liksom på kanten av hva hun syntes var ok. Da hun sa dette ble jeg lei meg, skuffet, sint og frustrert. Men etter mye tenking ser jeg at mamma ikke egentlig er så innmari dum. Ja, jeg ønsker meg valp. Og ja, jeg følte meg veldig forberedt nå. Men hva er viktigst. Valp nå eller å fullføre masteroppgaven min og samtidig ha en ok økonomi uten å måtte jobbe ved siden av? Det fornuftige valget sier seg vel egentlig selv. Jeg sitter jo her med to velfungerende hunder som fortjener oppmerksomhet og å bli brukt til noe. En valp er alltid spennende og man håper så inderlig at den blir noe man har drømt om. Samtidig er det mye som er viktig i livet mitt. Familie, venner, skole og bolig er noen av dem. Og min megaallergiske fra og lillebror. Og jeg innser at valp går på bekostning av mye annet. Kanskje mer enn det det egentlig er verdt - om dere skjønner. Så nå har jeg besluttet å legge planene vekk en stund. Vil jeg drive med hund får jeg ta tak i de to jeg allerede har. Hund er min største fritidsinteresse, men det er ikke livet mitt.

Så jeg har sendt en Mail til oppdretter i dag og forklart henne hvordan det må bli. Hun fortjener ikke at jeg vingler sånn. Så jeg håper jo at om et par år, at jeg da har et stabilt liv der det ennå er rom for å utvide med en drømmevalp og at det kan komme fra samme oppdretter, men kanskje en annen kombinasjon. Ja, dette var liksom drømmen, men den sjansen får jeg sikkert igjen!

Og helt ærlig. Det hender stadig keg angrer på at jeg kjøpte papillon. Portis er drømmerasen. Men Leja er jeg fantastisk glad i. Men hun er ikke en portis. Og siden keg kjøpte henne har jeg egentlig selv "ødelagt" sjansene mine til å få en portis til nå. 3 hunder er minst en for mye ift hva som er greit å følge opp synes jeg. Men nå har jeg en papillon og en portis og ville tross alt ikke byttet de vekk for noe.

Så da veit dere min valpehistorie. Kjipt, men fornuftig (håper jeg!).

Kjedelig, men veldig fornuftig :)

Jeg skal heldigvis ikke ha valp i 2014, 2015, 2016, 2017, 2018, 2019 eller 2020 :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kullet jeg har sett meg ut, som nettopp ble enda et hakk bedre etter dem bytta hannhund ventes i april, det er bare helt perfekt, åh, jeg håper det passer sånn ellers.

Mor: BH Franscesca Fortes Wapini von Folge

19.jpg

Far: BH, FPr 1, FPr 2, IPO 1, IPO 2, IPO 3, SChH 1/ VPG 1, SChH 2/ VPG 2, SPr 1, SPr 2, ZM, ZOP, ZPU 1, ZVV1 Delambree Vittorio Wapini von Folge

danP1070237.jpg

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, jeg har så lyst på. Så veldig. Det er planlagt et kull på en tispe og en hannhund jeg ELSKER neste sommer. Men Monti er bare 3 år da og jeg vet ikke om jeg har tålmodighet til unghund igjen enda. :P *Tenketenke*

HEY - du skal ha gårdshund å jeg har enda ikke annonsert kull for neste år :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Da er jeg offisielt ute av denne tråden. Oppdretter har valgt en hannhund til tispa som det er uaktuelt for meg å kjøpe valp etter av div årsaker, så da avventer jeg heller og ser om de skal parre henne med noe mere interessant senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jupp jupp.

Kort eller langhår?

Åh, jeg har så lyst på. Så veldig. Det er planlagt et kull på en tispe og en hannhund jeg ELSKER neste sommer. Men Monti er bare 3 år da og jeg vet ikke om jeg har tålmodighet til unghund igjen enda. :P *Tenketenke*

Hvem hvem hvem???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HEY - du skal ha gårdshund å jeg har enda ikke annonsert kull for neste år :lol:

:lol: Det blir gårdshund en dag, promise you.. ;)

Kort eller langhår?

Hvem hvem hvem???

Solsvingens neste kull. Indy, Vassruggens Åtta Lokjaros og Vegar Nordbys Chevy. :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Det blir gårdshund en dag, promise you.. ;)

Solsvingens neste kull. Indy, Vassruggens Åtta Lokjaros og Vegar Nordbys Chevy. :)

Kjenner ikke til Vassaruggens,men Chevy til Vegard er bare helt herlig og et arbeids jern :D

Lill: Da tipper jeg på begge :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Hvem? :D

Åh, du vet... :aww: Kommer nok mer info når parring er i boks/ultralyd har blitt tatt. Vil liksom ikke jinxe det. Men samtidig vil jeg fortelle alt.. Åh, what to do what to do..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har verdens snilleste hund på 1,5 år. En labrador. Jeg har hatt veldig lite problemer med henne og hun er en veldig omgjengelig hund. Hun har derimot det siste halve året begynt å av og til knurre når folk kommer for nærme henne når hun slapper av. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg mistenker at dette skjer når hun er sliten og overstimulert. Skjønner at hun selvfølgelig skal få lov til å ligge i fred når hun er sliten, men dette er ikke alltid like lett i praksis når hun knurrer selv når vi går forbi flere meter ved siden av henne. Hun legger seg også gjerne der folk er som under spisebordet, og kan knurre om en person går fra bordet og så kommer tilbake for å sette seg. Forsøkt å få henne til å legge seg andre plasser, men da kommer hun tilbake ikke lenge etterpå. Dette kan også skje på utsiden når hun ligger en plass (er uten bånd) og folk kommer forbi flere meter ved siden av. Hun har aldri glefset men knurrer og kan av og til gi et bjeff. Selv om personen som går forbi ikke går direkte mot henne, men bare forbi. Dette skjer som sagt ikke ofte, men ønsker gjerne tips til hva som er best å gjøre slik at man kan få en god løsning før det evt blir verre. Hun er ellers veldig glad i folk, og liker best å være helt oppi folk. Hun har ikke noe fast plass hun legger seg (som hun vokter f.eks) men det kan være hvor som helst. Noen som har noen tips, og tanker om at det kan være som jeg tenker at hun er sliten og at hun knurrer for å forsikre seg om at hun blir værende i fred? Visst jeg roper på henne og får henne bort fra der hun ligger knurrer hun ikke lengre, og oppleves som glad. 
    • Bruk kode "alrute15" for å få 15% rabatt på ruta, rutebånd, blindspots og targets hos Drammen Hundepark. Gyldig til 15. oktober 2024 https://www.nettbutikk.drammenhundepark.no/categories/rute
    • Hei, er det noen som vet hva reglene er for å stille kirurgisk kastrert hannhund i utlandet er, eller hvor man kan finne slik informasjon? Jeg vet at NKK tillater å stille kastrert hannhund dersom det er gjort av medisinske årsaker og hvis man kan fremvise attest for at hunden hadde to normale testikler før kastrering. Men gjelder dette også hvis man ønsker å stille hunden for eksempel i Sverige, Finland, Frankrike etc? Eller har alle land ulike regler? Noen som eventuelt vet hvilke land som godkjenner det eller land som ikke tillater å stille kastrert hund (uansett om det er gjort av medisinske årsaker?😊
    • Hvis hun fortsatt bruker samme metodene er det jo "bare" å anmelde igjen. Ellers ville jeg sendt formelle henvendelser til klubben og NKK.
    • Jeg klagde på dette hos NKK inne på FB da det kom opp at de lot henne holde på. Det ble slettet og jeg fikk "mute" for en tid. Skremmende holdning. jeg kjenner personen fra hestemiljøet helt tilbake til 1988  da jeg kommer fra og har bodd 3 il fra hennes hjemsted. Kjenner og tilk henne fra hund selv om jeg har hatt nada med henne å gjøre.. jeg anbefaler at dere går inn og leser de grusomme sms som ble sendt mellom henne som eier og driver av kennelen - og de to ansatte..saken er mye verre enn det virker i media. Mangelen på respekt og empati er hårreisende.  Hun skal og ha blitt dømt for vold mot menneske og er kjent i området for å være "feisty". hvis man kan si det sånn.. sier ikke mer om  saken.. men rapporter og boikott.. Den som blir direkte berørt må være flink å si i fra.. Kanskje det er på tide at NOAH kommer på banen??
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...