Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Heisann :)

Vet ikke om det er laget tråd om dette tidligere, men jeg kunne hvertfall ikke finne det da jeg leita :)

Jeg lurer da enkelt og gret på om dere liker valpetida? eller om det er noe dere lett kunne vært foruten om man hadde fått en "ferdig hund" akkurat som man hadde formet den selv i valpetida istedenfor?

synes det er interessant å høre andres meninger rundt dette da jeg har min første egne valp nå (har tidligere hatt voksne omplasseringshunder), og synes for øyeblikket at det er liiitt mer slit enn idyll, hehe :D gleder meg litt til valpis blir voksen jeg ;)

  • Svar 126
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Klokka er 00:02 og jeg er på nippen til å til å legge ut følgende annonse: Hyperkativ Kleinspitzvalp 1,3kg og 13 uker byttes mot kosebamse eller lignende.

Valper er innmari forskjellige. De har forskjellig behov for å bite, de har forskjellig energinivå, de har forskjellig søvnbehov, de har forskjellig lydnivå, biteterskel, aktivitetsbehov, etc etc. De

Det å ha valp ligner en del på det å ha småbarn, synes jeg. Slitsomt, koselig, bekymringsfullt, spennende, morsomt, irriterende, frustrerende, til å bli gal av, fantastisk. For meg var summen positiv,

Skrevet

Tja, etter min mening er valper søte, og det er rett og slett overlevelsesmekanismen dems :P

Neida, men jeg syntes faktisk ikke valpetiden er så idyll som det kanskje kan virke. Det er jo tissing og bæsjing inne, gnaging på møbler og andre gjenstander, eller det vil si det handler jo om å unngå dette. Men det er jo veldig gøy å forme hunden sin fra starten av, tenke ut hvordan man vil lære inn de forskjellige momentene/øvelsene.

  • Like 1
Skrevet

Det å ha valp ligner en del på det å ha småbarn, synes jeg. Slitsomt, koselig, bekymringsfullt, spennende, morsomt, irriterende, frustrerende, til å bli gal av, fantastisk. For meg var summen positiv, men jeg har stor forståelse for de som velger å hoppe over valpetiden og skaffer seg heller en voksen hund.

  • Like 6
Skrevet

Jeg synes valpetida er noe styr. Javisst er valpen søt og morsom, men du må lære den hva alt betyr. Du kan ikke snu ryggen til hunden uten å risikere at den gjør noe den ikke skal, enten tygger på noe eller gjør fra seg inne. Du kan ikke gå hjemmefra mer enn 5 minutter av gangen uten å ha noen som ser til hunden. Den er som en unge, sover når det passer den, og er våken når det passer den. Og den er igrunn ganske lite opptatt av hva du vil.

Nei, takke meg til en voksen, veloppdragen hund. Jeg ville glatt betalt litt for å slippe valpetida. Neste gang blir det omplasseringshund!

Skrevet

Jeg elsker valper! Jeg har elska alle de valpene jeg har hatt, og ønska at valpetiden skulle vært for alltid. Bortsett fra den jeg har nå, hu er et ******* og jeg gleder meg til hu er voksen :P

Skrevet

Det vi jeg finne ut av i neste uke :P

Jeg syns valpetiden har vært helt greit jeg. Det er så vanskelig å huske syns jeg. Vet at jeg har vært fustrert og angret til tider, noen tårer har det blitt, men igjen, jeg glemmer slikt fort. Tenker alltid at når årene går, jo mer erfaring får man og man er mer "skikket" til å ha valp, selv om man aldri vet hvordan dem blir. Jeg har 10 ganger verre opplevelse med omplassering, så det sitter langt inne å ville vuderer det igjen! Og dessuten, valper er jo syyyyyyykt søte! :wub:

Skrevet

Da jeg fikk kooikeren, så var det bare kos rett og slett. Han var veldig grei og lite mas med. Så jeg syntes det var en riktig så fin tid.

Med kelpien var det en smule mer fest, mer hæla i taket, mer lykke, mer kjærlihget, mer pøblestreker, mer hopp og sprett, mye mindre impulskontroll, mye mer latter, og i det hele tatt mye mer valp :P

Så jeg synes de er best når de er rundt året, men det blir valp neste gang også. Blir ikke å ta til seg en voksen hund eller unghund, vil forme selv :P

Skrevet

Jeg husker jeg gjerne ville ha valpetiden overstått så fort som mulig da vår var valp, men nå skulle jeg

gjerne skrudd tiden tilbake :P spesielt når jeg titter på valpebilder av henne

Skrevet

Jeg synes det er helt formidabelt å ha valp - selv om det blir noen tisseflekker på gulvet.. Bare kos og moro - og se utviklingen fysisk og psykisk, følge med på deres forvandling fra valp til unghund til voksen.

90% hygge - 10 % irritasjon for det dumme de gjør eller ikke skjønner, vil jeg si.

Når de blir voksne er det jo liksom slutt på all forandring - da er man jo bare på "vedlikeholdstadiet" til de blir godt eldre - og en annen forandring starter.

Susanne

  • Like 4
Skrevet

Jeg har en valp som har blitt 15 uker nå og jeg stor koser meg med valpetiden. Jeg har en veldig grei valp synes jeg selv i forhold til renslighetstrening gått på skinner, sover natta gjennom, hun er litt for glad i folk vil helst hilse på alle hvis hun får og da kommer det bestandig noen gledes dråper. Sosial og trygg men har begynt med litt spøkelse ting, lite biting, ikke redd for å være hjemme alene, jobbet en stund med biting i bånd men det problemet har helt blitt borte samt hun var litt små spist en periode men nå sluker hun maten sin. Men klart de to ukene hun bestandig våknet Ca 03.30 -14.00 tiden var slitsomme men plutselig var det helt slutt også etter at jeg overså sutringen hennes ei natt.

Skrevet

Jeg husker veldig godt at når jeg fikk siste bikkja at jeg muligens hadde glemt ut hvordan det var å ha valp, for etter å overlevd valpetida hans - så vil jeg aldri igjen glemme ut hvordan det er/kan være å ha valp. Det er fra valpebein at dyret fikk kallenavnet Monstergutten. Han forrige Riesenschnauzeren min kalte jeg Monsteret bare på tøys fordi han var så stor og "kroppshard", mens Monstergutten var et valpemonster så det holdt, og fikk kallenavnet som fortjent. Kallenavnet har hengt med videre som kosenavn, det :)

Det må sies at jeg fikk verdens deiligste hund :wub:

Men valper er jo generelt kule. Årvåkenheten, de nye myke labbene, valpeånden, den lille aktive valpekroppen, nysgjerrigheten og uskyldigheten. Skulle man få en ekstra driftig valp, så er det likevel nok av gode øyeblikk og kosestunder å nyte :D

Skrevet

Heisann :)

Vet ikke om det er laget tråd om dette tidligere, men jeg kunne hvertfall ikke finne det da jeg leita :)

Jeg lurer da enkelt og gret på om dere liker valpetida? eller om det er noe dere lett kunne vært foruten om man hadde fått en "ferdig hund" akkurat som man hadde formet den selv i valpetida istedenfor?

synes det er interessant å høre andres meninger rundt dette da jeg har min første egne valp nå (har tidligere hatt voksne omplasseringshunder), og synes for øyeblikket at det er liiitt mer slit enn idyll, hehe :D gleder meg litt til valpis blir voksen jeg ;)

Jeg er glad i både valp og valpetida :) Det er selvsagt godt når de blir voksne og du ser fremgang, kan starte å konkurrere, springe langturer osv. Men jeg har hund nr 2 nå som er 6 mnd, en på 3 år. Og hos begge to var jeg valpesyk og kunne hatt ny valp før de ble 6 mnd :D Jeg liker vist valper!

Skrevet

Jeg har hatt mange valper, og en del omplasseringshunder overtatt som enten unghunder eller voksne.
Jeg liker valpetiden. Fordi det er i den fasen av hundelivet jeg har størst mulighet til å prege og forme hunden min. Så jeg bruker masse tid på valpene mine: jeg sover sammen med dem om nettene, jeg har dem med ut på (for dem) nye opplevelser og erfaringer som JEG mener er viktig for dem, jeg begynner tidlig med innkallingstrening, og enkel hverdagslydighet. Og jeg lærer dem AV-knapp. Ikke minst det siste er viktig og noe jeg høster av resten av hundens liv.
Så selv om det er mindre styr å ta over en voksen hund, så liker jeg de mulighetene valpetiden gir meg. :)

Skrevet

Jeg er glad i både valp og valpetida :) Det er selvsagt godt når de blir voksne og du ser fremgang, kan starte å konkurrere, springe langturer osv. Men jeg har hund nr 2 nå som er 6 mnd, en på 3 år. Og hos begge to var jeg valpesyk og kunne hatt ny valp før de ble 6 mnd :D Jeg liker vist valper!

Jeg har også vært valpesyk selv om den yngste var valp. Men det er fordi jeg er forelsket i rasen :P

Skrevet

Jeg liker valpetiden! Har bare hatt en valp dog, og han var skremmende enkel, lite biting, gnaging, husrein fort, sov natta igjennom fra dag 1 med mindre han har vært syk etc etc. Men, jeg syns det er fantastisk nå som han er en hund på 2,5 år, vi kjenner ham godt, han er ganske lydig, han fungerer godt på tur, trening, hodet er på plass etc. Så joda, jeg liker valpetida, men dæven døtte det er godt når de er voksne og! :P

Skrevet

Etter den første uken med Zara i hus,så ville jeg hive henne ut vinduet :lol: Tok litt tid å venne seg til endringene i hjemmet,men det hadde nok mye med hvor jeg var i livet i akkurat den perioden :P

Ellers husker jeg valpetiden som gøy og spennende,og full av småsår på hendene etter nåletenner :lol:

Skrevet

Valper er søtest når de sover og på bilder :D

Har valp nå og det er slitsomt, bekymringsfullt og masse jobb. Helt klart koselig men gleder meg villt til han slutter å bite meg. Og jeg kjenner det er veldig godt å ha den voksne hunden min som ikke er valp lengre og gleder meg til valpen blir voksen :P

Skrevet

Da Tinka hadde passert året var jeg overbevist om at jeg aldri noensinne skulle ha valp igjen. Hun var faktisk nokså slitsom som valp og unghund. Eller, jeg opplevde det sånn i alle fall (jeg var tretten og Tinka var familiens første hund, så det hadde nok noe med saken å gjøre). Hukommelsen min er heldigvis ikke bedre enn at jeg likevel kjøpte valp noen år senere.

Den første måneden med Geo var faktisk bare skikkelig koselig. Det er sånn jeg husker det nå i alle fall. :lol: Fra han var 3-4 måneder gammel var han superkul det ene øyeblikket og det neste lengtet jeg intenst etter å ha en voksen hund.

Om jeg kjøper valp eller ikke neste gang kommer litt an på hva slags type hund jeg skal ha. Skal jeg "bare" ha en enkel selskaps- og turhund kan det godt hende jeg kjøper en voksen hund. Men kjøper jeg hund for konkurranse skal jeg nok holde ut en valpetid til. ;)

Skrevet

Jeg er IKKE spesielt glad i valpetiden. Det er jo spesielt, de er søte, morsomme og det er fint å knytte så sterke bånd som man gjør i valpetiden. Men med hver valp jeg har hatt har jeg gledet meg til de blir eldre ... Liker de veldig godt fra de er rundt 6 mnd :P

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...