Gå til innhold
Hundesonen.no

Innkallingsord


Recommended Posts

Skrevet

Når jeg roper de inn når de løper i hagen roper jeg ofte "Koooom kyyyyydna" (gjerne med tullestemme som gauler på kuene) Da kommer de som lyn for da vet de at mamsen er bliiiiid og de får mat eller nam :)

Har jeg "dårlig tid" el likn blir det "Komanigjen!"

Skrevet

ååh, er så dårlig på å trene innkalling, men bikkja kommer da uansett! "HIT!" har en 85% suksessrate, mens "namnam" har en effekt på 100% :lol:

Unnskyld, men jeg klarer ikke å la være å fnise ved tanken på dette.. Noen står midt på jordet og vræler NAMNAM!!! og en lykkelig labbis kommer styrtende. For meg er dette helt fantastisk herlig.

Og sånn satt på spissen er det jo egentlig det mange av oss "indirekte" roper.. Når jeg roper Floooooooora betyr jo det "Jeg har lomma full av biff - kom og hent!"

:D Takk for en god latter!

  • Like 2
Skrevet

Unnskyld, men jeg klarer ikke å la være å fnise ved tanken på dette.. Noen står midt på jordet og vræler NAMNAM!! og en lykkelig labbis kommer styrtende. For meg er dette helt fantastisk herlig.

er nøyaktig slik det foregår :wub:

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes dette funker best: Hut deg hit ditt spetakkels, ellers!

Kommandoen på Kasko i går var "kom nå din fjøsnisse!" Dro inn i fjøset for å mumse kalvebæsj han. :aww:

  • Like 3
Skrevet

Til hverdags bruker jeg gjerne: Kom hit, 'a. Eventuelt: NÅ KOMMER DU HIT MED EN GANG, FRØKEN SNURP.

Når jeg trener lydighet, bruker jeg "på plass", men er forsiktig med ikke å "bruke det opp". Men det fungerer alltid, så jeg har i et par situasjoner brukt det i hverdagslivet hvis det har vært veldig viktig.

Med tidligere hunder, som ikke hadde visst hva utgangsstilling var om det beit dem i nesa har "hit" vært et fint innkallingsord i litt seriøse situasjoner :)

*knegg* Jeg var på hundekurs med svenske Anders Hallgren, og han snakket om ordet "hit". Han sa at hunden gjerne oppfattet det smådesperate ropet til mennesket som "Hund I Terrenget". Han beskrev på en veldig levende og morsomt måte hvordan hunden så sonderte terrenget etter andre hunder, fant den, varslet for harde livet "Kom a mamma/pappa! VI TAR`N!", hvorpå mennesket setter etter hunden mens h*n skriker "HIT!! HIIIIIIIT!!" mens hunden tenker "Ja jeg veit! Kult at du blir med å ta`n..!" :P

Beklager sidespranget.. Vi bruker mye "kom her" i hverdagen eller "kom`a". Også navnet på bikkja såklart! :)

  • Like 1
Skrevet

Min tidligere nabo pleide av og til å rope "Kom hit nå, eller så omplasserer jeg deg!" med klingende finsk aksent. (Hunden endte opp med å bli omplassert, men jeg tror kanskje det lå litt mer bak det.)

Jeg bruker "kom", navnet ("Geeeeeo!" med lys stemme) eller plystring. Litt avhengig av hvor mye oppmerksomhet/kontakt jeg har fra før av. Plystring er det som trenger gjennom og fungerer best. :)

  • Like 1
Skrevet

Min tidligere nabo pleide av og til å rope "Kom hit nå, eller så omplasserer jeg deg!" med klingende finsk aksent. (Hunden endte opp med å bli omplassert, men jeg tror kanskje det lå litt mer bak det.)

:teehe:

Skrevet

For meg har det blitt kombinasjonen "Ozu, kom!" som jeg bruker som innkalling. Han snur seg mot meg om jeg sier bare "Ozu" og vil noen ganger også komme hvis jeg sier "kom", men akkurat den komboen bruker jeg kun som innkallingskommando, og det funker bra.

Trenger jeg noe mer futt og motivasjon - hvis f.eks hunden er løs og det kommer noen gående mot oss - så lager jeg en slags smattelyd i høyt toneleie og gjentatte ganger etter hverandre mens jeg jogger bakover. Funker fjell. :)

Skrevet

Sier enten "Ozzy" eller "Kom" eller begge deler.

Plystrer også en del, både med og uten fingre i kjeften, alt ettersom hvor langt unna han er. :P

Er han oppslukt i noe kan jeg være sleip å bruke "Godteri?!!"

Skrevet

Jeg er bevisst på å bare ha én innkallingkommando. Ikke lett for hunden å vite hva som betyr hva når det hagler tre-fire forskjellige ord fra matmor. ;)

Sent from my C6603 using Tapatalk 4 Beta

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...