Gå til innhold
Hundesonen.no

Innkallingsord


Recommended Posts

Skrevet

Når jeg roper de inn når de løper i hagen roper jeg ofte "Koooom kyyyyydna" (gjerne med tullestemme som gauler på kuene) Da kommer de som lyn for da vet de at mamsen er bliiiiid og de får mat eller nam :)

Har jeg "dårlig tid" el likn blir det "Komanigjen!"

Skrevet

ååh, er så dårlig på å trene innkalling, men bikkja kommer da uansett! "HIT!" har en 85% suksessrate, mens "namnam" har en effekt på 100% :lol:

Unnskyld, men jeg klarer ikke å la være å fnise ved tanken på dette.. Noen står midt på jordet og vræler NAMNAM!!! og en lykkelig labbis kommer styrtende. For meg er dette helt fantastisk herlig.

Og sånn satt på spissen er det jo egentlig det mange av oss "indirekte" roper.. Når jeg roper Floooooooora betyr jo det "Jeg har lomma full av biff - kom og hent!"

:D Takk for en god latter!

  • Like 2
Skrevet

Unnskyld, men jeg klarer ikke å la være å fnise ved tanken på dette.. Noen står midt på jordet og vræler NAMNAM!! og en lykkelig labbis kommer styrtende. For meg er dette helt fantastisk herlig.

er nøyaktig slik det foregår :wub:

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes dette funker best: Hut deg hit ditt spetakkels, ellers!

Kommandoen på Kasko i går var "kom nå din fjøsnisse!" Dro inn i fjøset for å mumse kalvebæsj han. :aww:

  • Like 3
Skrevet

Til hverdags bruker jeg gjerne: Kom hit, 'a. Eventuelt: NÅ KOMMER DU HIT MED EN GANG, FRØKEN SNURP.

Når jeg trener lydighet, bruker jeg "på plass", men er forsiktig med ikke å "bruke det opp". Men det fungerer alltid, så jeg har i et par situasjoner brukt det i hverdagslivet hvis det har vært veldig viktig.

Med tidligere hunder, som ikke hadde visst hva utgangsstilling var om det beit dem i nesa har "hit" vært et fint innkallingsord i litt seriøse situasjoner :)

*knegg* Jeg var på hundekurs med svenske Anders Hallgren, og han snakket om ordet "hit". Han sa at hunden gjerne oppfattet det smådesperate ropet til mennesket som "Hund I Terrenget". Han beskrev på en veldig levende og morsomt måte hvordan hunden så sonderte terrenget etter andre hunder, fant den, varslet for harde livet "Kom a mamma/pappa! VI TAR`N!", hvorpå mennesket setter etter hunden mens h*n skriker "HIT!! HIIIIIIIT!!" mens hunden tenker "Ja jeg veit! Kult at du blir med å ta`n..!" :P

Beklager sidespranget.. Vi bruker mye "kom her" i hverdagen eller "kom`a". Også navnet på bikkja såklart! :)

  • Like 1
Skrevet

Min tidligere nabo pleide av og til å rope "Kom hit nå, eller så omplasserer jeg deg!" med klingende finsk aksent. (Hunden endte opp med å bli omplassert, men jeg tror kanskje det lå litt mer bak det.)

Jeg bruker "kom", navnet ("Geeeeeo!" med lys stemme) eller plystring. Litt avhengig av hvor mye oppmerksomhet/kontakt jeg har fra før av. Plystring er det som trenger gjennom og fungerer best. :)

  • Like 1
Skrevet

Min tidligere nabo pleide av og til å rope "Kom hit nå, eller så omplasserer jeg deg!" med klingende finsk aksent. (Hunden endte opp med å bli omplassert, men jeg tror kanskje det lå litt mer bak det.)

:teehe:

Skrevet

For meg har det blitt kombinasjonen "Ozu, kom!" som jeg bruker som innkalling. Han snur seg mot meg om jeg sier bare "Ozu" og vil noen ganger også komme hvis jeg sier "kom", men akkurat den komboen bruker jeg kun som innkallingskommando, og det funker bra.

Trenger jeg noe mer futt og motivasjon - hvis f.eks hunden er løs og det kommer noen gående mot oss - så lager jeg en slags smattelyd i høyt toneleie og gjentatte ganger etter hverandre mens jeg jogger bakover. Funker fjell. :)

Skrevet

Sier enten "Ozzy" eller "Kom" eller begge deler.

Plystrer også en del, både med og uten fingre i kjeften, alt ettersom hvor langt unna han er. :P

Er han oppslukt i noe kan jeg være sleip å bruke "Godteri?!!"

Skrevet

Jeg er bevisst på å bare ha én innkallingkommando. Ikke lett for hunden å vite hva som betyr hva når det hagler tre-fire forskjellige ord fra matmor. ;)

Sent from my C6603 using Tapatalk 4 Beta

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...