Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke raser ville du ikke hatt, og hvorfor?


Recommended Posts

  • Svar 258
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis jeg forstod det rett så var det raser du før kunne tenke deg, men så var realiteten en annen på grunn av individene? Da blir jo listen mye enklere! Masebikkjer: Kelpie - Skulle hatt me

Jeg håper du overdriver. Hvis ikke er dette en av tingene som gjør at man misliker folk til tider.

Jeg veit egentlig ikke, jeg blir sjarmert av det meste

Skrevet

Jeg kunne aldri hatt en liten hund, ikke pga utseende dems, eller adferden, men fordi jeg har to stk alt for lange bein, og er helt desorientert i hodet mitt, og jeg ser heller IKKE hvor jeg går hen..
Er redd jeg kommer til å tråkke på dem :no:

Guest Michellus
Skrevet

Slenger meg på den! Kunne aldri hatt en liten hund selv (typ under 35 cm). Når man snubler nok som det er i en stor belgergutt, så ser jeg for meg at en bitte liten hund blir tråkka ihjel av meg :lol:

Skrevet

Jeg forelsker meg i så mange individer, så det er nok mange raser jeg godt kunne ha endt opp med. Selvom jeg aldri hadde valgt rasen som valp.

Men store og langhårede hunder hadde nok utgått, da f.eks Collie og store spisshunder, sett bortifra evt. de røytefrie som kan trimmes ned. Liker å se kroppen til en hund og har bare fått for meg at det blir fryktelig mye lange hår rundt omkring.

Molosserhunder, liker flere av de veldig godt, men for store og tunge for at jeg kunne tenkt meg å eid en. Unntak her også, for har vært svært betatt av en tung blandingshund på hele 62 kg, og hadde akkurat han vært til omplassering om 5-10 år (om forutsetningene da var tilrettelagt for det) skulle jeg glatt ha overtatt han. :)

Miniatyrhundene kunne jeg heller ikke i teorien ha tenkt meg. Men så kjenner jeg jo også enkelte individer jeg ikke hadde nølt med å ville ha overtatt av disse og. (Haha.)

Men en hund med ufuksjonabelt utseende hadde jeg aldri villet hatt. Som med lang rygg og korte bein, unormalt kort snuteparti eller disse med trang hodeskalle, utstikkende øyne, mye overflødig hud og hudfolder.

Skrevet

Thai ridgeback f eks., jfr en annen tråd. Jeg ville heller ikke hatt settere hvis det ikke var fordi jeg bruker de til jakt. Ville heller ikke hatt andre jakthunder hvis jeg ikke hadde gitt det gode livet som en jakthund fortjener.

Skrevet

Jeg ville ikke hatt noen raser med extreme trekk eller menneskeskapte handicap, rett og slett fordi det er noe jeg ikke kan eller vil støtte. Dvs ingen med dvergvekst, kort snute, løs hud/rynker, overdrevne vinkler etc.

Hunder under 20 kg utgår også, muligens med unntak av en liten bulle-maskot. Hunder over 40-50 kg utgår også, jeg liker mange av dem, men de passer ikke inn i mitt liv, de blir for store og trege til det jeg vil holde på med også er det mange av dem som sikler :P

og retrieverne tiltaler meg ikke, mange av de er både pene og brukbare, men de treffer ikke meg på en slik måte at jeg ville hatt en selv.

Det er egentlig ingen raser som utgår pga individer jeg har møtt..

Skrevet

Tror det var 6-7 år, hann og tisper, men ja, veldig lavt. Men oppdretter til Minion virker å ha et litt høyere gjennomsnitt.

Kullet fra 2002 (9 valper) er det ihvertfall 4 stk som enda lever, 2 stk som døde når de var 10-11 år, 1 som døde når den var 8 år og 1 som døde 6 år gammel. (og en som døde i en ulykke i ung alder)

I kullet fra 2006 (6 valper) er det ikke like mange som lever enda, men 3 stk som døde av ikke raserelaterte ting, 2 stk som enda lever og 1 som døde 7 år gammel.

Kullet fra 2009 ble det bare født 1 valp og den lever enda.

Så jeg kan egentlig bare håpe at siden Minion er en knøttliten tispe at hun vil bli ihvertfall 10 år gammel. :ahappy:

Hva er egentlig grunnen til at det er såpass lav snittalder på hjortehunden? Jeg har veldig lite erfaring med den hundetypen, men den fremstår jo ikke som en innlysende syk rase.
Skrevet

Jeg er ganske sikker på at små hunder ikke passer her. Etter at jeg fikk valp, så tråkker jeg til stadighet på hunden, og jeg må konstant se hvor jeg går. Veldig irriterende :P Mye bedre med en stor hund som man ser uansett og som tåler at man dytter litt i den og ikke risikerer å mose en labb eller regelrett snuble over hunden. hehe. Men er man vant så er man vant. Hadde jeg hatt en liten hund fra starten ville jeg nok sikkert ikke tenkt slik.

  • Like 1
Skrevet (endret)

Hva er egentlig grunnen til at det er såpass lav snittalder på hjortehunden? Jeg har veldig lite erfaring med den hundetypen, men den fremstår jo ikke som en innlysende syk rase.

Jeg syns også det er veldig rart, det er ikke den største mynden akkurat (men fortsatt en av de største). Men rasen har jo irsk ulvehund i seg så mye av sykdommene kan jo komme derfra.

Det de sliter med er hjerteproblemer; da ofte de største hannhundene, kreft, magedreining og en lungebetennelse som fort kan bli dødelig.

Endret av Taz
  • Like 1
Skrevet

Jeg tråkker mer på den "store" huskyen min enn bittelille sommerfuglen min fortenk :P Men så skal Tequila hele tiden gå oppå meg da, mens Khela går i en passelig avstand.

Det er en del raser jeg ikke vil ha, helse, utseende, krav osv spiller mye inn. Om jeg bare skal tenke er uaktuelt grunnet møte, såå..hmm.. Dobermann kommer jeg definitivt aldri til å ønske meg selv om jeg syns de er pene og har møtt et par herlige individer, men to møkkaindivider har gjort at jeg ikke liker rasen og kan aldri tenke meg en.

Skrevet

Jeg kunne kjennerelt ikke tenkt meg en småe hunder bortsett fra dvergpinsjer. Er så lett å tråkke på de/klemme de i døra

Jakthund, det er ikke bare å bo for. eks i en by der man ikke kan få brukt det den er avlet opp til.

Gjeterhunder, snille men den har alt for mye energi til at jeg hadde fått brukt den

Mops. likte de før men ikke nå mere, det ser ut som de har sprunget i en vegg

Retrivere, er få jeg har møtt som har vært snille mot mine hunder, en flat coated retriver stakk av hele tiden å kom til huset våres for å sloss med våre hunder, den pissa i hagen til bestemor rett forran blomstrene hun holdt på å fikse. Å har aldri møtt noen andre retriver raser jeg har likt.

Cocker Spaniel, dummere hund har jeg aldri møtt

Franks bulldog, styggere hund har jeg aldri sett, om man kunne festet flaggermusvinger i den så hadde det vært perfekt

Nakehund, hørte om en som hadde så mye helseplager så jeg styrer unna.

Skrevet

Jeg foretrekker små-middels store hunder. Vil ha en hund som er lett å dressere, og som fungerer fint som familiehund. Vil ikke ha veldig aktive hunder og hunder som bør brukes til feks jakt eller blodspor,. Krevende raser er uaktuelt fordi jeg ikke har erfaring nok. Har hatt Shih Tzu før og har nå en terriermix.

Absolutt nei for meg er rottweiler, husky, dobberman, dalmatiner, border collie, schæfer, staffe, chihuahua, russisk toy, + en hel rekke til. De smp er for små/pinglete og de store for krevende.

Raser jeg kunne tenkt meg om jeg skulle ha rasehund er tibbe, bichon frise, coton de tulear og shih tzu. Dette pga at jeg kjenner til disse rasene og trives med de. Så vil jeg betegne de som store hunder i små kropper. De tåler litt og kan fint gå lange turer i skog og mark, men krever likevel ikke 2 timers turer hver dag.

  • 7 months later...
Guest Bølla
Skrevet

Hehe. Morsom tråd.

Jeg unngår alle raser som er avlet i hjel, og det medfølger; liten genpopulasjon, mye arvelige sykdommer, menneskeskapte deformiteter, dårlig gemytt osv. I vårt hundehold er ikke bare hundene et kjært familiemedlem og en god venn, vi forsøker også å gi dem et fullverdig liv som betyr at de brukes aktivt, det være seg jakt, kløving og div bruksområder. Jeg prissetter et kjapt hode og arbeidslyst.

Gr 1; Fårehund sa du? Ja, jøss mor, nå må du la meg gjete! Husk, jeg biter på alt som ikke beveger seg når jeg sier det skal få fart på seg. Og den bjeffingen... Akk. Schæferen kan være en fin familiehund, men ikke er jeg politi og ikke har vi sau. Dessuten er den så ihjelavlet at en tiendedel hadde vært negativt for min del. Ergo; absolutt ingen av dem.

Gr 2; Pinschere. For smått, for gneldrete +++++ (doberman har aldri tilalt meg). Schnausere; rent eksteriørmessig finner jeg ikke bartehundene spesielt tiltalende. Riesen kunne gått, men de har ikke et gemytt jeg går etter. Molossere; her er det mange flotte, men de med 5 km/t gangfart og 3 min responstid på kommandoen "sitt" utgår. (Dog hendig at du har ca like lang tid på å belønne). Bulldogene kan ha enormt med personlighet, men de er dessverre ihjelavlet og det er en skam at de fortsatt får holde på som de gjør. Dessuten har de fint lite annet å duge til enn å være sofagris... Kanskje når jeg blir gammel? Sennenhunder; solide brukshunder med godt gemytt, mistenker at grosser schweiser sennenhund ligger nærmere mitt hjerte da berner sennen blir litt for dorskt for min del.

Gr 3; Terriere. ALT UTGÅR. Makan til gneldrebikkjer med adferdsvansker, samkjønnsaggresjon mm skal du lete lenge etter. (På forhånd, unnskyld til alle terriereiere).

Gr 5; Spisshunder. Utseendemessig er de svært tiltalende og jeg hadde nok skaffet meg som vakthund om jeg bodde på et stort småbruk langt ute på landet med ulv og bjørn i nærheten og ingen naboer som ble plaget av konstante ul. Nedtrekk for mye pelsstell.

Gr 6/4; Dachser; helt utelukket - de er hissige som små rotter, verken gemytt eller utseende tiltaler meg. La oss lage en hund med en lengre og lengre kropp og så korte ben som mulig. Ikke glem at vi ble avlet opp for å kverke dyr i hi - vennligst ikke slipp meg løs med andre hunder. Drivende sporhunder; Nei, også utelukket. De fleste er for små og for gneldrete for min smak. Den eneste jeg kunne tenkt meg her er rhodesian ridgeback, som også har et bredt bruksområde.

Gr 7; Stående fuglehunder; vizsla er ikke for meg. Har hatt 3 uheldige bekjentskap med denne rasen og vrir meg bare av tanken på å få en sånn i hus. Ellers er det mange flotte fuglehunder å velge blant, det er dessverre mye dårlig avl her og mange sliter med alvorlig allergi osv, men det fordrer at man gjør en skikkelig grundig jobb før man evt kjøper valp.

Gr 8; Toller og flat; ustabile, nevrotiske, nervøse og gneldrete krek, gud bedre. Golden; greit som en hund nummer 5 når resten av flokken ikke gidder å ligge oppå mor i sofaen. Labradorer er full rulle og bare glede. Spaniel; Helt utelukket, de er så k-j-e-d-e-l-i-g-e

Gr 9; hele gruppen. Hva kan man si som ikke har blitt sagt? Jeg liker å ha en hund for andre grunner enn å bare ha en hund. Bjeffingen til et krek på 2 kg kan være nok til å gjøre folk til kroniske pillemisbrukere.

Gr 10; hele gruppen. De er litt for skranglete for min smak, og jeg har sans for hunder som er litt mer med, både på den sosiale arena og rent mentalt.

Skrevet

Hehe. Morsom tråd.

Jeg unngår alle raser som er avlet i hjel, og det medfølger; liten genpopulasjon, mye arvelige sykdommer, menneskeskapte deformiteter, dårlig gemytt osv. I vårt hundehold er ikke bare hundene et kjært familiemedlem og en god venn, vi forsøker også å gi dem et fullverdig liv som betyr at de brukes aktivt, det være seg jakt, kløving og div bruksområder. Jeg prissetter et kjapt hode og arbeidslyst.

Gr 1; Fårehund sa du? Ja, jøss mor, nå må du la meg gjete! Husk, jeg biter på alt som ikke beveger seg når jeg sier det skal få fart på seg. Og den bjeffingen... Akk. Schæferen kan være en fin familiehund, men ikke er jeg politi og ikke har vi sau. Dessuten er den så ihjelavlet at en tiendedel hadde vært negativt for min del. Ergo; absolutt ingen av dem.

Gr 2; Pinschere. For smått, for gneldrete +++++ (doberman har aldri tilalt meg). Schnausere; rent eksteriørmessig finner jeg ikke bartehundene spesielt tiltalende. Riesen kunne gått, men de har ikke et gemytt jeg går etter. Molossere; her er det mange flotte, men de med 5 km/t gangfart og 3 min responstid på kommandoen "sitt" utgår. (Dog hendig at du har ca like lang tid på å belønne). Bulldogene kan ha enormt med personlighet, men de er dessverre ihjelavlet og det er en skam at de fortsatt får holde på som de gjør. Dessuten har de fint lite annet å duge til enn å være sofagris... Kanskje når jeg blir gammel? Sennenhunder; solide brukshunder med godt gemytt, mistenker at grosser schweiser sennenhund ligger nærmere mitt hjerte da berner sennen blir litt for dorskt for min del.

Gr 3; Terriere. ALT UTGÅR. Makan til gneldrebikkjer med adferdsvansker, samkjønnsaggresjon mm skal du lete lenge etter. (På forhånd, unnskyld til alle terriereiere).

Gr 5; Spisshunder. Utseendemessig er de svært tiltalende og jeg hadde nok skaffet meg som vakthund om jeg bodde på et stort småbruk langt ute på landet med ulv og bjørn i nærheten og ingen naboer som ble plaget av konstante ul. Nedtrekk for mye pelsstell.

Gr 6/4; Dachser; helt utelukket - de er hissige som små rotter, verken gemytt eller utseende tiltaler meg. La oss lage en hund med en lengre og lengre kropp og så korte ben som mulig. Ikke glem at vi ble avlet opp for å kverke dyr i hi - vennligst ikke slipp meg løs med andre hunder. Drivende sporhunder; Nei, også utelukket. De fleste er for små og for gneldrete for min smak. Den eneste jeg kunne tenkt meg her er rhodesian ridgeback, som også har et bredt bruksområde.

Gr 7; Stående fuglehunder; vizsla er ikke for meg. Har hatt 3 uheldige bekjentskap med denne rasen og vrir meg bare av tanken på å få en sånn i hus. Ellers er det mange flotte fuglehunder å velge blant, det er dessverre mye dårlig avl her og mange sliter med alvorlig allergi osv, men det fordrer at man gjør en skikkelig grundig jobb før man evt kjøper valp.

Gr 8; Toller og flat; ustabile, nevrotiske, nervøse og gneldrete krek, gud bedre. Golden; greit som en hund nummer 5 når resten av flokken ikke gidder å ligge oppå mor i sofaen. Labradorer er full rulle og bare glede. Spaniel; Helt utelukket, de er så k-j-e-d-e-l-i-g-e

Gr 9; hele gruppen. Hva kan man si som ikke har blitt sagt? Jeg liker å ha en hund for andre grunner enn å bare ha en hund. Bjeffingen til et krek på 2 kg kan være nok til å gjøre folk til kroniske pillemisbrukere.

Gr 10; hele gruppen. De er litt for skranglete for min smak, og jeg har sans for hunder som er litt mer med, både på den sosiale arena og rent mentalt.

Og da lurer jeg på hvilke raser du egentlig LIKER? :P Hehe!

Jeg tar meg ikke nær av at du ikke liker terriere altså, men ikke ALLE terriere er gneldrebikkjer, har samkjønnsaggresivitet og har adferdsvansker.... :) Du skulle møtt min Airedale terrier når hun levde, hun var godheten selv :heart: Ja, hun var terrier, men hun var sosial med både to og firbeinte :)

  • Like 1
Guest Bølla
Skrevet

Og da lurer jeg på hvilke raser du egentlig LIKER? :P Hehe!

Jeg tar meg ikke nær av at du ikke liker terriere altså, men ikke ALLE terriere er gneldrebikkjer, har samkjønnsaggresivitet og har adferdsvansker.... :) Du skulle møtt min Airedale terrier når hun levde, hun var godheten selv :heart: Ja, hun var terrier, men hun var sosial med både to og firbeinte :)

Hehe, misforstå meg rett, jeg er veldig glad i hunder, men så fremt jeg kan velge så utgår endel..

Vel, jeg har personlig sansen for brukshunder av en viss størrelse. For det første så liker jeg det faktum at jeg som eier kan tilby hunden det den faktisk har blitt avlet frem for, eller så nært det lar seg gjøre og for det andre så får man vel en viss preferanseramme ettersom årene går og man kommer i kontakt med flere og flere hunder.

De fleste utgår av helsemessige årsaker, en god nummer 2 er gemytt. Alle hunder er forskjellige, og man vil alltid finne en litt mer redd og nervøs hund i et kull sammenlignet med brutus bøllefrø nummer 1, men nervøse og vare hunder har aldri vært noe jeg foretrekker personlig. Det er faktisk endel raser som sliter med nervøsitet og stor seperasjonsangst.

Hva angår terriere så finner jeg noen utgaver underholdende ja, men mine erfaringer er at de er kamplystne og noe ustabile i møte med andre hunder, i de fleste tilfeller utgaver av det samme kjønn. For det første er de nå små, og for det andre kan de være nokså verbale.. Det er vel bare smak og behag :-)

Jeg liker mange hunder, men de må altså ha litt vekt og et bredt nedslagsfelt. Litt utfordring skader selvfølgelig heller ikke, og prikken over i`en blir jo slike beist som tvinger på seg kos - da er jeg solgt.

Skrevet

Og da lurer jeg på hvilke raser du egentlig LIKER? :P Hehe!

Jeg tar meg ikke nær av at du ikke liker terriere altså, men ikke ALLE terriere er gneldrebikkjer, har samkjønnsaggresivitet og har adferdsvansker.... :) Du skulle møtt min Airedale terrier når hun levde, hun var godheten selv :heart: Ja, hun var terrier, men hun var sosial med både to og firbeinte :)

Det tenkte jeg og :lol: @Bølla Hvilke raser har du? Har gjetta at du har labbis, men du har flere raser har du ikke? :)

Også er det til og med brukanes bikkjer i gruppe 9 :o:P

Men det er godt vi har forskjellige meninger :)

Guest Bølla
Skrevet

Det tenkte jeg og :lol: @Bølla Hvilke raser har du? Har gjetta at du har labbis, men du har flere raser har du ikke? :)

Også er det til og med brukanes bikkjer i gruppe 9 :o:P

Men det er godt vi har forskjellige meninger :)

Jeg har hatt mange hunder, nå har jeg to sværinger. Labradorer har jeg alltid vært glad i, og jeg har en per i dag, samt en annen sværing.

Som sagt så bruker jeg hundene i jakt, spor og brukstrening, sikkert også vakt i fremtiden. Hvilke raser fra gr 9 foreslår du jeg skal ta i hus da? ;-)

Jeg liker store, robuste hunder med et kjapt hode og store arbeidsmuligheter. Jo mer allsidige de er, jo bedre. Men helse og dårlig gemytt utelukker som sagt mange.

Skrevet

Jeg har hatt mange hunder, nå har jeg to sværinger. Labradorer har jeg alltid vært glad i, og jeg har en per i dag, samt en annen sværing.

Som sagt så bruker jeg hundene i jakt, spor og brukstrening, sikkert også vakt i fremtiden. Hvilke raser fra gr 9 foreslår du jeg skal ta i hus da? ;-)

Jeg liker store, robuste hunder med et kjapt hode og store arbeidsmuligheter. Jo mer allsidige de er, jo bedre. Men helse og dårlig gemytt utelukker som sagt mange.

Har du lagd tråd for dem? Vi liker bildespam her på sonen :D :D

Haha, jeg mente ikke at det nødvendigvis var noen i gr9 som passet deg ;) Bare som en påfølgende tull på det Mardina skrev om at det du beskrev ikke gjaldt alle rasene innen en gruppe. Men når du nevner det, så er jo spor noe som de aller fleste raser kan hevde seg i. Pudlene kan brukes i brukt og i vannapport, osv. Sveriges første lydighets champ var en papillon :)

Men jeg skal ikke pushe gr9 på deg, det er smak og behag ikke sant :) Jeg kommer nok ikke til å ha fler gr9 hunder før jeg blir gammel heller forøvrig.

Skrevet

Jeg ville ikke hatt noen med:
* Utpreget bjeffing
* Flate neser eller andre "defekter"

* Over 45 cm

* Under 35 cm

* Lang pels / mye pelsstell
* Napping
* Sikling
* Hundelukt
* Overivrig arbeidsjern
* Røyting som tilsier at en må støvsuge oftere grunnet bikkja

… og der utelukket jeg de fleste?

Guest Bølla
Skrevet

@Khela; Jeg er en gammeldags sjel og jobber med hunden til daglig. Jeg vet ikke hva jeg kommer til å gjøre i fremtiden, men per dags dato finner jeg det lite lurt å blotte seg på et forum. Jeg ser jo at mange andre gjør det, men det er veldig fjernt for meg. Men det kan hende jeg kan poste et av dem med tidens tann ja, de er rett flotte karer.

Skrevet

Jeg har dessverre et fryktelig dårlig inntrykk av collie. Så,kunne aldri hatt. Pene om de har litt størrelse men på meg virker rasen helt ødelagt. Jeg kan selvsagt ta feil,men det er det inntrykk jeg sitter med :)

Må nok holde meg innen gr10 tror jeg. Ingenting som fenger utenom

Skrevet

Tror eneste rasene jeg absolutt ikke kunne hatt er dachs og flatneseraser :)

Dachs har jeg møtt så mange individer av som rett og slett ikke tiltalte meg mentalt (pent smurt), samtidig er jeg ikke noe fan av bygningen. Andre lave og langryggede hunder som feks corgi ville også utgått, men jeg kunne levd med dem.

Flatnesehunder er bare fæle i mine øyne :lol:

Absolutt ikke noe for meg. Tønnehunder og mynder generelt stiller jeg meg litt skeptisk til, men overkommelig.

Pomeranian, chihuahua og flere andre små selskapahunder utgår med høye kneløft. Generelt spaniele vil jeg ikke ha pga div aggresjoner og dårlige erfaringer med flere av variantene.

Skrevet

@Khela; Jeg er en gammeldags sjel og jobber med hunden til daglig. Jeg vet ikke hva jeg kommer til å gjøre i fremtiden, men per dags dato finner jeg det lite lurt å blotte seg på et forum. Jeg ser jo at mange andre gjør det, men det er veldig fjernt for meg. Men det kan hende jeg kan poste et av dem med tidens tann ja, de er rett flotte karer.

Skjønner :)

Skrevet

Jeg vil nok aldri ha en gjeter som bc, kelpie, belger ol. Appelerer sjelden til meg selv om jeg veit om mange herlige individer.

Små spisshunder og andre som er kjent for å ha stemme er uaktuelt. Chi, papillon, dvergpincher og pomeranien er enda mer utelukket

Flatnesa hunder er også helt uaktuelt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...