Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvor vanlig er det å sterilisere eller kastrere tisper? Vi får valp om et par uker og vi har vurdert å sterilisere henne.

Ikke skal vi avle på henne og fordelene med sterilisering virker på oss bare positive.

Er vi helt på jordet nå?

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Skrevet

Jeg steriliserte den tispa jeg hadde før, fordi hun ble superhormonell flere uker før løpetiden. Vi sleit med utagering mot andre hunder, og det ble alltid ti ganger verre når løpetiden nærmet seg. Men hun fikk en allergisk reaksjon på den indre tråden som var brukt, så hun ble ganske dårlig, og det ble dyrt. Det er jo også en ganske stor operasjon.

Skrevet

Jeg har kastrert den eldste tispa mi pga hormonforstyrrelser som gjorde at hun blei en drage og helt utslitt av seg sjøl. Aiko var riktignok ca 2 år, og jeg trur det skal mye til å få lov til å kastrere ei tispe i Norge mens hun er valp. (Men nå kan det hende jeg er litt for naiv og full av tillit til at veterinærstanden faktisk holder seg til loven). Jeg skjønner tanken din, men har samtidig en del betenkeligheter med det å velge kastraksjon når det ikke er nødvendig.

Aiko døde nemlig under operasjonen, men de fikk henne i gang igjen og måtte hjelpe henne med å puste under resten av inngrepet. Jeg kommer aldri til å kastrere en hund igjen med mindre det virkelig er livet om å gjøre, for tanken på å miste mitt livs lys i en operasjon jeg bare følte for å utsette henne for er ikke særlig ålreit. Nå var det heldigvis helt avgjørende for videre samliv og dynamikk i flokken av Aiko blei kastrert, men det hadde ikke vært verdt det om hun døde...

Skrevet

Som SandyEyeCandy skriver så er det en meget risikabel operasjon og man må ikke glemme tiden etter operasjonen. Noen hunder takler dårlig tiden etter operasjonen fordi de ikke skjønner hvorfor de har vondt.

Storpuddelen vår fikk fjernet rubbet i forbindelse med livmorbetennelse, og det blir hennes siste operasjon (operert en gang før fordi hun slukte trespyd) fordi tiden etterpå (etter begge operasjonene for den saks skyld) var ****** for hennes del og vår del. Det var selvfølgelig verdt det å redde livet hennes, men jeg mener nå at en unødvendig operasjon er en påkjenning og bare det.

Tanken er jo god, man kan jo unngå blant annet jurkreft og livmorbetennelse, men det er en dyr og unødvendig operasjon. Det er bedre å operere den dagen man faktisk MÅ operere dersom den dagen noen gang kommer. :)

Skrevet

Ren sterilisering er vel enkelt og ukomplisert, men da er vel eneste gevinsten at hun ikke kan ta seg? Vet ikke om det utføres i norge.

Tviler veldig på at du vil få problemer med å finne en vet som kastrerer tisper, selv i ung alder. Men det er en stor operadjon, og selv om de fleste kommer seg fint etterpå så har man ingen garantier for at tispa ikke blir inkontinent for eksempel.

Har selv tipse i hus som skal kastreres, det er ikke livsnødvendig, men gjør livet mye enklere for henne som slipper problemer med inbildt og hormonissues. Samt at vi ikke orker intakt tispe med tre hanner i hus...men jeg personlig ville nok aldri gjennomført en slik operasjon på ei tispe uten hormonelle utfordringer og intakte hanner, men det går på selve operasjonen i seg selv, ikke kastreringen i seg selv.

Skrevet

Takk for svar. Mange argumenter mot her som får meg til å tenke:) Vi vil uansett se an, jeg mente ikke at vi skulle kaste oss på en slik operasjon etter første løpetid, men at vi hadde sett for oss at det kunne avlaste både henne og oss når hun var blitt litt eldre. Altså, unghund og ikke liten valp.

Vår forrige tispe slet så fryktelig etter hver løpetid med innbilt svangerskap og depresjoner. Nå er ingen hund lik, så det er jo ikke dermed sagt at Abby vil slite med det samme...

Skrevet

Bare for å veie opp litt for dommedagsscenarioet i tidligere post:

Etter kastraksjonen skulle Aiko holdes i ro i 10 dager, med kun korte turer i bånd. Hun hadde en grusom første natt, med hallusinasjoner pga morfinen og generell ubehag rundt situasjonen, men kl 11 dagen etter var hun klar for fest igjen! :D Det var et slit å ikke gi henne mer enn korte turer de neste dagene, og ikke minst leit å la henne bli hjemme mens Imouto og jeg gikk på tur.

Så sjøl om operasjonen kunne endt skikkelig, skikkelig galt, så var ikke akkurat rekonvalesensen spesielt plagsom, utover at hun ikke forsto hvorfor jeg var så kjedelig og kjip. :P

Skrevet

Amiga fikk akutt livmorbetennelse etter en mnd med forstyrrelser. Hun ble haste operert og alt gikk bra.

Men såvidt meg bekjent må man ha en grunn for å operere de, f. Ex at de er plaget av løpetiden ol.

Og helt ot jeg får løpetid i huset igjen etter 3 år uten :cry:

Skrevet

Om det ikke er noen fysisk eller psykisk grunn, ser jeg ingen grunn til å la en hund gå gjennom en slik operasjon. Det er noen få av årets 52 uker som dette står på, så hvorfor skal den utsettes for den smerte og mulige komplikasjoner en sånt inngrep kan medføre? I mitt hode er det ren egoisme fra eiers side. Ikke er det lov heller.

  • Like 1
Guest Gråtass
Skrevet

Jeg har kastrert tispe uten "medisinsk årsak", helt uproblematisk å få gjort i norge. Vet om veterinærer som gjør det før første løpetid også. Min hund hadde en helt ukomplisert operasjon, en meget rask rekonvalesens og jeg gjør det glatt igjen om det er nødvendig.

Skrevet

Har til nå hatt 4 intakte tisper i hus, og av 4 tisper har 3 av de til nå hatt helt uproblematiske løpetider, uten noen form for hormon-problemer. Den 4.de tispa ble innbilt, men ikke så innbilt at det var noen grunn til å kastrere.

Lista for å legge hundene mine under kniven er høy. Å kastrere bare fordi det gjør hverdagen enklere, ligger omtrent på samme skala som kupering i tilfelle halen knekker, ørebetennelse eller avrevne klør.

Skrevet

Det er mye som ikke er lov, og lover og regler bryter vi alle mann omtrent hver eneste dag. Så det argumentet inngår ikke i min vurdering om sterilisering eller ikke.

Om det er etisk riktig, egoistisk, eller fullstendig unødvendig og tankeløst, det er argumenter jeg vurderer.

Skrevet

Mi måtte kastreres for 2 år siden Pga lukket livmorbetennelse. Hun var da 5 år. Hun har ikke forandret seg noe men,jeg kommer aldri til kastrere neste hund om ikke får livmorbetennelse da såklart. Jeg så hvor vondt hun hadde det natta etter operasjonen og det er jo et stort inngrep. Dessuten fikk hun lekkasjer kort tid etterpå. Jeg har prøvd nå i 2 år for se hvordan det går men,i det siste har det bare blitt være. Store lekkasjer hver dag. Så på tirsdag har vi startet på medisin for se om det hjelper. Jeg ville ikke det før da kan føre med seg bivirkninger. I april i år altså 2 år etter gikk nesten hele såret opp gjenn! Verket masse og måtte stiftes sammen på nytt... Dyrlegene hadde aldri hørt om det før så ikke helt vanlig det da:)

Skrevet

Mi måtte kastreres for 2 år siden Pga lukket livmorbetennelse. Hun var da 5 år. Hun har ikke forandret seg noe men,jeg kommer aldri til kastrere neste hund om ikke får livmorbetennelse da såklart. Jeg så hvor vondt hun hadde det natta etter operasjonen og det er jo et stort inngrep. Dessuten fikk hun lekkasjer kort tid etterpå. Jeg har prøvd nå i 2 år for se hvordan det går men,i det siste har det bare blitt være. Store lekkasjer hver dag. Så på tirsdag har vi startet på medisin for se om det hjelper. Jeg ville ikke det før da kan føre med seg bivirkninger. I april i år altså 2 år etter gikk nesten hele såret opp gjenn! Verket masse og måtte stiftes sammen på nytt... Dyrlegene hadde aldri hørt om det før så ikke helt vanlig det da:)

Oj, det var litt av et skrekkeksempel som virkelig får en til å tenke over saken. Det var fryktelig trist å lese om hunden din og jeg får vondt i hjertet av å tenke på det. Jeg håper virkelig dere får hjelp for dette og at hunden blir bedre.

Masse lykke til!

Skrevet

Det kommer mest sannsynlig ikke tisper i hus igjen her. Hun som er her nå ble kastrert i februar, og første bit gikk greit. Når de da vekket henne opp og fikk henne på bena begynte hun å styrtblø, og måtte hasteopereres på nytt. Holdt på å miste hunden, og det gikk ca 1 mnd før hun var tilbake til normalt. Så nei, ville ikke kastrert igjen med mindre det er livsnødvendig for hunden.

Skrevet

Jeg ser jo at tanken på å sterilisere/kastrere tydeligvis ikke er særlig smart om det ikke er høyst nødvendig. Og det er jo det som er så fint med sonen, et sted man kan lufte tanker og ideèr og få svar tilbake i form av erfaringer.

Tusen takk alle sammen:-)

  • Like 2
Skrevet

Heldigvis går det stort sett bra. Min forige var redusert første kvelden og natta, men mente selv at hun var helt fin igjen dagen etter, og det var et helt lite ******* å holde gæern riesen i ro i 10 dager til. :lol:

Hun ble desverre fryktelig redd veterinærer, og veldig redd for magen sin i ettertid, og annet enn en kjip opplevelse med sjekking av stingene så vet jeg ikke noe grunn til det. Det jeg fikk beskjed om i ettertid, av en annen vet. var at om jeg får kastrert tispe igjen, så sjekk om de bruker metall til å lukke egglederne (?) eller om de syr dem igjen, på Kahlo hadde de brukt metallklips og vi lurer på om det kunne ha skapt irritasjon og arrvev inni der. Uten at dette er noe vi vet med sikkerhet.

Skrevet

Ja, det glemte jeg å nevne i siste post; husk at "lekkasjer" i ung alder (eller.. yngre alder enn vanlig..) kan være en slags bivirkning av steriliseringa.

  • Like 1
Skrevet

Det går jo som oftes bra altså:) vet av flere som er kastrere med ingen problem i ettertid. Er bare det at som sagt siden det er så stort inngrep til tisper vil jeg ikke utsette en hund for det før det er helt nødvendig. Fikk jo tilbud om det forrige hunden min da slet litt med innbilt svangerskap. Siden hun kun hadde løpetid en gang i året valgte jeg å ikke operere. Det med at såret gikk opp er som sagt utrolig uvanlig. Dyrlegen jeg bruker har aldri hørt om det før på 25 år. Typisk mine hunder da:) lekkasjer derimot er ikke helt uvanlig dessverre. Heldigvis finnes det to typer mot det en som kan føre til mulig kreft i pattene og den jeg prøver som heldigvis ikke var nå særlig bivirkninger på. Krysser fingrene for at virker siste lekkasjen var på mandag. Før var det en lekkasje kanskje hver 2 mnd er kun de siste mnd det har blitt så ofte. Stakkars frøkena blir jo så rar også like det jo ikke såklart. Det positive da er jo at det er jo riktig så greit slippe løpetid slipper tenke på hvordan skal gå for unngå hannhunder osv:)

Skrevet

Jeg må bare spørre jeg: Var det Emira som slet med inbildt?

Nei, det var moren hennes Luna. Det var innbildt svangerskap etter hver eneste løpetid, med depresjon og melk i pattene.

Nå hadde hun fryktelig puppeheng, så vi opererte vekk de to bakerste pattene på begge sider. Dette hjalp også på disse plagene, i tillegg til at hun selvsagt slapp det tunge henget som skapte problemer for henne i mange situasjoner. Det var så ille at forsikringen dekket inngrepet.

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Skrevet

Jeg kastrerte ei tispe for 1,5 år siden, og bortsett fra at litt av stingene som skulle være innvendig kom ut gjennom såret, tørket og lagde irritasjon, og at hun hadde veldig vondt første døgnet så har det gått veldig bra. Hun har fått økt og merkelig "hårvekst" men hun er mer stabil i humøret.

Jeg ville aldri kastrert ei tispe som ikke hadde problemer med det. Har 5 tisper, og 4 av de er helt uproblematiske :D

Skrevet

Har kastrert alle de tre tispene jeg har hatt.
Buffy, schæfern, fikk livmorbetennelse da hun var rundt 2,5 år. Operasjonen gikk bra, tiden rett etter op gikk bra, men da hun ble 5 år ble hun inkontinent. Dette KAN også skyldes bruk av kortison også, så kan ikke skylde det helt på kastreringen.

Bridie forsøkte jeg å få kastrert pga hyppige løpetider og hormonell ubalanse først. (altså, forsøkte å få det dekket av forsikring. Veterinæren tok jobben). Men det utviklet seg til livmorbetennelse der og, så da var det ikke mye tvil. Op. gikk bra, etterpå har det gått bra og det går fortsatt bra. Ikke merket noe negativt med gemytt. Hun ble jo kvitt det hormonelle og ble mer stabil. Hun ble kastrert ved 3 års alder og er nå 9 år. Ingen tegn til inkontinens eller annet tull.

Gry ble kastrert i august i fjor. Snaut 4 år gammel. Der var det KUN psykisk som var grunnen. Hun ble et nervevrak uten like i forbindelse med løpetid, og dette varte gjerne i 4 mnd totalt for hver løpetid. Redd alt som var, elkete på Bridie og rett og slett ikke noe morsom hund å ha i hus.

Op gikk uten problemer. Jeg var selv med på denne. Etter op gikk det også bra. Første natten lå hun i senga hos meg og ble dullet og dillet med og hun hadde nok en del smerter. Men da morran kom var hun fit for fight hun! Sånn type "åååå, skal vi stå opp??" *Hoppe ned av senga* "Auuuuuu, det var vondt!!! mutter, jeg må ha trøst!!" *hoppe opp i senga igjen og under dyna*
"Hæ? Skal vi stå opp????!!" *hoppe ned fra senga* "æææææævvvv, det var vondt!!! Mutter! Jeg må ha trøst! I SENGA!!!" *hoppe opp igjen*
"STÅ opp sa du???" *hoppe ned og hyle* og da måtte mor sette grenser.... :P

Nå, snart et år senere har jeg en laaaaaangt tryggere hund, men også litt mer bitchy. Men ikke noe vi ikke fint håndterer.

Jeg har vel ikke angret på inngrepene på noen av dem, for å si det sånn. Og 10 dager med lufting i bånd og ro og "syk hund" var for meg verdt det, for å slippe usikkerhet, hormoner osv osv for resten av livet dems.

Men nei, jeg hadde IKKE kastrert en helt frisk hund "bare fordi".... Frisk som i frisk psykisk og fysisk. Men terskelen er nok forholdsvis lav om jeg ser hunden har problemer rundt løpetid osv.

Skrevet

Jeg har kastrert tispe i ung alder. Og det eneste vi merket på det var: mer hannhund oppførsel, markerte mye, og hun ble lekk. Jeg angrer ikke,og kan kjapt vurdere å steriilisere igjen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så dette skjer sammen med andre hunder i huset? Det høres jo ut som hun kan trenger litt tydeligere rammer og trening på ro rundt de andre hundene generelt. Alt dette er jo ting som bør jobbes med, og ikke bare avbrytes og unngåes der og da. Hvis dette allerede har vært sånn i snart to år så vil jeg anbefale å få hjelp av en hundetrener som komme hjem til dere og se på rutinene og hjelpe med et treningsopplegg som kan gjøre henne både tryggere og roligere.
    • Hundene er løse inne så de er ikke i bånd. Har merka at hunden er stresset og ikke helt hva hun skal gjøre med all stresset inne i seg så hopper hun på ryggen. Også eskalerer det. Det samme er i bilen og hundene er i bur. Hunden kan ikke se de andre sitter i bur fordi da bjeffer hun og stresser. Hunden har da eget bur med teppe rundt og det fungerte bedre. Hun må dog hentes ut av bilen sist fordi hun kan ikke se at de andre hundene hopper ut av bilen etter hun er på bakken. Da hopper hun opp på ryggen igjen. Hun er alltid sist ut men noen ganger går heller ikke det og hun blir frustrert. Jeg merka at det var noe med valpen da hunden kom hit og har hatt utfordringer med det senere. Men vi fortsetter å jobbe med dette. Prøver å la hun verken bli overstimulert eller understimulert men med akkurat passe aktivitet. Også det mentale og mentaltrening.
    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...