Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ja, jeg lurer på. Er det noen spesielle ting du som hundeeier eller hundetrener er god på, eller er det noe du ikke er så god på? Tenker mest på type personlige egenskaper som overføres til nettopp hundeholdet, gjerne noe litt humoristisk.

Eksempelvis så er jeg utrolig god på å overse piping. Lejas sutring har blitt "gjennomsiktig" for meg etterhvert. Guri, så godt det er! Hehe.

Jeg er derimot utrolig dårlig på å motstå tigging on kos, oppmerksomhet og retten til å få ligge i sofa og seng. Blaut som få! Hallo - de er jo så stakkarslige og søte der de sitter og tigger!

Disse to "egenskapene" er jo litt selvmotsigende. Men tigging MED lyd er skikkelig hat. Uten lyd blir altfor søtt :P

Jeg er forresten også god på å gi av meg selv til hundene. De får masse oppmerksomhet og lek, kos, aktivisering og nærhet. Jeg er veldig "på" med hundene og glemmer dem aldri i et rom.

Også er jeg dårlig på å beherske stemmebruken. Jeg har en tendens til å høres ut som en forbanna drage når jeg roper på dyra. Er ikke ment sånn, men folk lurer sikkert på om jeg er gæærn!

Så!

Hvordan er du som hundeeier? :)

  • Like 1
Skrevet (endret)

Jeg er veldig flink til å være lydig når jentene vil leke, og vil stort sett alltid være med.
Jeg er veldig god på å finne beskrivende kallenavn til dem.
Jeg er god på å motivere, og ikke redd for å drite meg ut (det var feks helt naturlig for meg å skrike "å, herregud, ikke ta meg!" idet jeg løp fra Aiko under hundesprinten på Sølen første året vi var der, til 50 bruksfolks underholdning og glede).
Jeg er ganske dårlig på å kose med Imouto når hun insisterende dytter hodet under hånda mi, for jeg blir gal av at det aldri blir nok.
Jeg er ganske dårlig på å være streng, fordi de er så himla morsomme når de holder på med ugagn.

Edit:

Jeg takler ikke lyd. Mine hunder skal være tyste!

Jeg er også ganske dårlig på å gjøre annet enn å trene dem fysisk.

Endret av SandyEyeCandy
  • Like 3
Skrevet

Jeg er i alle fall utrolig flink til å gjøre det rettferdig med maten hans. Han får et visst antall gram morgen og kveld. Og om det ikke helt gikk opp med hva vi hadde ferdigtint på morgenen, ja, så får han de 8 grammene igjen på kvelden. Rett skal være rett :lol:

  • Like 5
Guest Michellus
Skrevet

Jeg er dårlig på å være konsekvent innimellom. Angus klarer jo ikke å pent i bånd enda.. Det er selvfølgelig 100% hans feil :aww: *kremt*

Jeg er til tider dårlig på dette med tålmodighet. Dette har bedret seg utrolig mye og jeg blir ikke utålmodig eller urettferdig lenger når vi trener. Det hadde jeg en fin tendens til å bli før *dask på lanken* Nå, når jeg begynner å kjenne at jeg mister tålmodigheten, slenger jeg han heller i bilen så både han og jeg får en pause.

Jeg er god til å få Angus til å bli ordentlig mammadalt :heart:

Jeg er god til å finne på rare, men beskrivende kallenavn til dyret.

Jeg er god til å være konsekvent på andre ting enn båndtrening :whistle:

Skrevet

Jeg er en jævel på å være konsekvent og streng.

Bekymrer meg for mye om alt fra halting til spiste objekter.

Skrevet

Jeg klarer ikke la ting være i fred og har pelle-mani. Så jeg klarer ikke kose med bikkja uten at jeg drar ut løse hår, fjerner øyegugg, peller på et sår, sjekker etter flått osv. Er ikke mulig for meg å bare ligge å kose i sofaen, jeg MÅ pelle på han.

Eier ikke tålmodighet og kan fint stå å trippe mens han bæsjer fordi det er kjedelig. Skjer det ikke fremgang i treningen, nei da gidder jeg ikke mer og gir opp.

Jeg er ekstremt lite konsekvent. For som sagt, har ikke tålmodighet.

Ellers så er jeg en god hundeeier. Jeg er kanskje ikke flink og konsekvent som mange andre, men jeg har bøtter og spann med kjærlighet til fjompen og jeg prioriterer alltid han først. Jeg er flink til å skjemme han bort og bruke opp dagene våres på tull og fjas som han liker.

  • Like 1
Skrevet

Blitt veldig flink til å se stort på ting etter å ha hatt borzoi-tenåringer i hus i flere omganger.. (jordisk gods og sånn :) Elendig på å gjøre noe annet enn å fly på skauen med dem.

Skrevet

Jeg er utrolig god på å sove meg gjennom piping om natta :P

Jeg har ikke så veldig god tålmodighet og har lett for å bli streng selv om jeg vil helst være positiv.

(når han skal lære å gå pent i bånd for eks.)

Skrevet

Jeg er flink til å not sweat the small stuff. Det er faktisk ikke så farlig å ikke være konsekvent feks. Veldig behagelig for både meg og hunden.

Jeg takler ikke lyd. Masepiping og bjeffing driver meg til vanvidd. Blir streng, urettferdig og sur. På andres hunder hører jeg det derimot ikke.

Skrevet

Jeg er egentlig knallbra på å ikke ha så mange regler å forholde seg til... :aww:. Her i huset er det veldig få regler egentlig, men bjeffing og unødvendig lyd er det lav toleranse på, så mine hunder er veldig stille, de (eller DEN, nå for tida)... Hverdagslydighet og oppdragelse sliter vi litt med, siden jeg bare blir fryktelig lattermild når dyret er så frekt at det bare labber opp på stuebordet og legger seg f eks... eller når dyret bare tar seg til rette og forsyner seg fra stuebordet uten blygsel. Men JEG blir jo bra oppdratt, siden jeg jo lærer at nei, man setter ikke fra seg mat på stuebordet og snur ryggen til... Jeg merker jo at jeg nok er litt soft, og guttungen slipper unna med mye rart bare fordi han er søt. Jeg tenker dog at så lenge denne manglende oppdragelsen ikke går ut over andre, eller fører til ødeleggelse og død, så får det bare være. Man får velge sine kamper med omhu :D.

Egentlig er jeg ganske bra på å trene inn øvelser og sånt, men jeg har blitt så usigelig lat at jeg ikke gidder å drive med sånn trening lenger. Jeg er rå på å gi dyret fysisk fostring da, eller - ikke rå kanskje, men jeg er ganske flink til å sykle, jogge, gå, snørekjøre etc.

  • Like 1
Skrevet

Jeg er knasende god på å lære hundene å høre på vanlig tale type "Stilkeeeen, kan'ke du gå ut i stua nå'a?", men tilsvarende dårlig å overbevise henne om å rulle rundt og liknende på kommando.

:ahappy:

  • Like 1
Skrevet

Jeg er veldig flink på å godta hundene mine som de er, med de feil og mangler de har.

Og fryktelig dårlig på å pushe dem utover komfortsonene dems i forhold til trening.

Hvilket til sammen utgjør at jeg koser meg med rare sære hunder som ikke er veldig gode på noe som helst. :lol::wub:

  • Like 5
Skrevet

Jeg er ganske dårlig på å være konsekvent i dagliglivet (selv om jeg later som at jeg er det) og gir litt for fort etter for Khelas skummelt søte øyne. Og til tider er jeg for lat til å gi henne mye fysisk trening.

Men jeg er egentlig en jævel på å være konsekvent i trening, selv om det ikke alltid gir resultater (gneldringa f.eks., superkonsekvent men ingen endring). Også er jeg flink til å finne ut hva som må til for at Khela skal lære og jeg er tydelig, så hun lærer ganske fort. Derimot er jeg heller litt dårligere på å finne på nye ting og gidde å jobbe med typ konkurranselydighet.

Jeg er flink på å finne på ting som hundene kan aktivisere seg og bryne hodet sitt med.

Jeg er flink til å se individet, noe som speiler seg i kontakten mellom meg og hundene kontra broren min og hundene (han er flink han også altså, men jeg får en annerledes type kontakt).

Og jeg er kjempeflink til å gi masse kos og kjærlighet :D

Ikke minst er jeg altfor flink til å være bekymra hønemor :sleep:

Edit: Morsom tråd, forresten! :D Elsker at vi ikke må være flinke i alt og kan innrømme våre mangler og allikevel beholde humøret og humoren :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg er god på å være kritisk til egne hunder. Jeg er ikke like kritisk til andres :P

Jeg er dårlig på å være motivert til å trene hund, både fysisk og psykisk. Så dårlig at jeg lurer på om jeg egentlig burde ha katt.. :P

Skrevet

Jeg er veldig flink på å være hysterisk i forhold til helse. Dette har da resultert i at jeg er på fornavn med de fleste på de ulike klinikkene i Oslo (drar på forskjellige utifra hvilken kompetanse de har)..

Er veldig flink på å la bikkjene få all plass i senga og er et stort talent innen halsbånd og dekkenshopping.

  • Like 1
Skrevet

MINUS

Dårlig side er vel at jeg tidvis tåler for mye hunde"kaos" inne.. Litt herjing og lek inne, ligge i sofa og seng, at hundene følger etter med på kjøkkene og på do. Og så trenger jeg masse "pelsterapi"/kosing. Gir vel for lett etter for tigging. Kanskje fordi jeg er for lat til å være 100% konsekvent???

Og når jeg er sliten (sovet for lite, jobber som nattevakt og har en rygg som holder meg våken) kan jeg ha noen

dager med kort lunte når vi er på tur og det blir kaos.Les; hissig med høy stemmebruk

Mangler store ambisjoner

PLUS

Siden jeg nå har 5 hunder i alderen 20 mnd til 10 år, pluss 9 uker gammel valp,føler jeg meg ganske flink på å se på individuelle behovene til hundene.

Alle hundene får ulike utfordringer innen Agility, LP, Rally Lydighet og utstilling.. og sykkelturer for samojed hannen.

Har for eksempel flere bronsemerke i Agility, Lp og Rally Lydighet pluss 1 kl 2 hund i RLH i flokken min.

God på sosialiseringsbiten

Har stadig til vurdering om å registrere kennel navet "Kennel Kos og Kaos" fordi jeg synes tidvis det er dekkene,

Skrevet

Jer er utålmodig og kan bli i overkant streng om hundene oppfører seg dritt..

Generelt er jeg rolig og avbalansert noe som virker til å påvirke hundene. Jeg vil også si jeg er flink til å ta med hundene rundt og inkludere dem i livet mitt, i tillegg til at jeg gir dem mye fysisk aktivitet :)

Skrevet

Jeg er fryktelig dårlig på annen form for trening/mosjon enn det som går på det mentale!

Jeg kan bli i overkant streng!

Men samtidig føler jeg meg flink nok med de,fordi vi er ute i frisk luft ca 8-10t daglig (Litt mindre på dårlig-vær dager) De får kos,mental trening,søke,og virker tilfreds med det :)

De er begge lite vant til lange turer,og heller ikke tur,daglig,men annen fysisk mosjon selvsagt! dette grunnet min lange sykdomsperiode :)

Jeg er også ekstremt dårlig på å behandle de likt :/ Vesla slipper unna med mer,enn eldstemann.. men velger å tro at d har med minsta sin fortid å gjøre :)

Utenom d har jeg to fine hunder,som er trygge i de fleste situasjoner,snille med både stort og smått,og ja..

Fine hundene mine <3

Skrevet

Dette var faktisk vanskelig å svare på.

Jeg er god til å gi hundene mine en vennlig og trygg atmosfære, beskytter dem mot stress og usikkerhet. De vet at de er elsket og respektert, for å si det litt klissete.

Jeg er periodevis akkurat litt latere enn jeg burde når det gjelder pelsstell (tar det i morgen!). Prøver å gå hyppige turer og aktivisere dem på ulike måter for å kompensere for at jeg ikke har bein til timelange turer, men skulle nok gitt dem enda mer fysiske utfordringer.

  • 2 years later...
Skrevet

Jeg har dårlig tålmodighet. Det er min dårligste egenskap som hundeeier. Jeg blir fort irritert og sint og det går tidvis utover hundene i form av kjeft når de tuller. Det er jo en del av meg jeg jobber med, for det er jo ikke hundenes feil at jeg blir sur, sånn egentlig. Jeg er elendig på båndtrening...fordi jeg synes det er så kjeeeedelig. Jeg skulle nok også være litt flinkere til fysisk og mental aktivisering. Ikke det at hundene ikke får noe, men periodevis blir jeg litt lat før det tar seg opp igjen. Som regel ender det med at jeg tar meg selv i nakken og sier "NÅ skal vi ut".

Positive sider er at jeg er flink til å motivere hunden ift. trening. Jeg har lært meg å bruke riktig mengde energi i kroppspråk og stemme ut i fra hvilken hund jeg trener. Jeg er heller ikke redd for å drite meg litt ut. Jeg er også ganske flink til å lese hunder, spesielt mine egne. Helt fra jeg var liten har jeg også hatt en greie med at hunder som ikke liker folk, er sære på hvem de liker eller som bruker tid på å godta nye mennesker stort sett har fått kjemi med meg med en gang eller i løpet av kort tid, som regel til eiers forbauselse. Det er litt morsomt.

  • Like 1
Guest Michellus
Skrevet

Dårlig på tålmodighet til tider også sliter jeg med å være konsekvent hele tiden. Ting jeg jobber mye med når det kommer til meg selv da :)

Positive sider, tja, jeg vet ikke jeg. Føler meg mest som en forbanna n00b som ikke får til noe, så jeg vet ikke :P Flink til å spørre om og ta imot tips, kanskje?

Sent fra min D6603 via Tapatalk

Skrevet

Jeg er flink til å leke og kose med Pepper!
Og ta han med i nye situasjoner og rose han når han er flink.

Er ikke flink på å trene kontakt eller gå fint. Positiv forsterkning og stoppe hver gang han drar for å så å rose når han går fint.. Uten å bli streng.. Krangler endel med meg selv der ja..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...