Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ganzie: At hun er stein gal, og hører stemmer i hodet. Kjempegøy når hun helt ut av det blå begynner å ulebjeffe fordi stemmene i hodet hennes sa hun måtte gjøre det. Ekstra gøy er det når hun gjør det midt på natten :ike: Eller når hun finner ut at noe er skummelt (f.eks naboen som er så frekk at hun luker i hagen sin, eller en søppelpose som blafrer litt :ermm: ) og derfor må ulebjeffe på det også.

Utaggering på andre hunder, men der virker det som jeg har funnet en metode som virker. *bank i bordet*

Og at hun i det siste har begynt å få veeeeeeeldig treg innkalling. (ikke i lydighetssammenheng, men i det daglige) Jeg roper, hun ser på meg, og så går hun andre veien for skal snuse her, og litt der, og når jeg blir skikkelig forbannet så kommer hun ruslende til meg :gaah: All tid i hele verden, og snuse litt her og der underveis :gaah:

"jada, jada, jeg kommer, jeg kommer. Skal bare litt først" :sleep:

Inya: At hun er av typen "what's in it for me?" og derfor ikke gidder å gjøre som jeg sier med mindre hun ser at hun kan få belønning for det :pinch: Og at hun kan være sinnsykt overlegen og overse meg totalt om hun ikke gidder å høre mer på meg. Kjempegøy :pinch:

Haha, er det et Sheltietrekk? Tessa (sheltie) er også sånn. Hun gidder ikke å trene hvis det ikke er noe å tjene på det. HUn kan også snuse i all evighet og være opptatt med noe helt til jeg må ta fram strengstemmen.

Med Tessa så er det mest irriterende uten tvil lyden. Hun har et stort problem - og det er bjeffing i bilen. Hun kan bare ikke slutte (og nå er hun snart 7, så sannsynlighetn er vel ikke så stor). Tvert vi åpner en bildør, eller hun bare aner at vi skal åpne en bildør - da er ******* løs! En helt sinnsyk bjeffing. Veldig gøy når folk snur seg og ser på, og lurer på hva i all verden som kommer der :icon_redface: Et stort under at ikke Vita har tatt etter dette, og takk og lov for det.

Vita gjør i grunnen ikke så mye som irriterer meg, hun er generelt en veldig behagelig hund. Det må kanskje være at hun innimellom får for seg at hun skal "boffe" og lage knurrelignende lyder f.eks hvis noen fremmede har gått alt for fort over "vår" eiendom. Alle plasser hun kjenner er nemlig hennes eiendom i hennes hode ;) HUn er ikke sint, hun er jo glad og sosial hvis hun får hilse på, men folk skal altså ikke gjøre noe ureglementert. HUn er en paragrafrytter uten like ;)

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kommer faktisk ikke på noe jeg

At det ikke går an å bare sette seg ned og gjøre det man må!!

Kommer helt an på hvilken dag du treffer meg på. Akkurat nå er det ikkeno som er irriterende. Andre dager kan det meste være irriterende - men det har garantert mer med meg å gjøre enn bikkjene

Skrevet

At det ikke går an å bare sette seg ned og gjøre det man må!

I second this one! Akitaen sjiter med en gang vi er utenfor døra, da gjenstår det bare ca. en times tur slik at Kumerten kan finne det perfekte stedet. I dag fant han det nesten, men ombestemte seg fordi det landet en flue på foten hans. Irriterende, spesielt når man har andre planer for dagen.

  • Like 1
Skrevet

Aiko: At hun MÅ slikke på bar hud (og innimellom stoff også, om det er et ekstra deilig stoff. Det kan betyr et hvilket som helst stoff). At hun er veldig lett distrahert når hun prøver å gå på do, type "åh, åh, her var det digg, her går det an! Åh, der lukta det godt, åh, det var en pen blomst! Mamsen, ser du den pene blomsten, eller? Shit ass, der fløy det en veps vekk fra den, kult! Nei, guri, noe stakk meg i rompa! Åh, bare en pinne! Fiiin pinne!" *Legge seg ned og gnage på pinne* :gaah: Og selvsagt det at hun ligger øverst i trappa og bare glor på meg når jeg ber henne komme ned.

Imouto: At hun blir helt flat idet hun får på seg sele, og må ligge dramatisk ved døra eller tasle trist rundt inntil hun får komme ut. At hun til tider oppfører seg som om jeg forsøker å forgifte henne når hun får mat. At hun er uhyre territorial. At hun ikke kommer inn fra stua om natta før jeg går ut til sofaen og viser med hånda hvilken retning jeg tenkte at hun skulle bevege seg. At hun dulter skikkelig hardt med nesa når hun skal ha kos, og også kan luske hodet under armen/hånda i evigheter for å hinte om at det ikke blir nok.

Men det er jo som AnetteH sier, de tingene som irriterer meg er jo også en del av det jeg elsker ved dem. :heart:

Skrevet

At de alltid, uansett hvor jeg tråkker ligger i veien. Men, det er jeg oppvokst med så når jeg hadde mynder husker jeg at jeg savnet det :lol: At jeg har alltid en laaang hale hver gang jeg går noe sted. (Just saying. 5 firbente og en tobent opp og ned trappen etter meg hver gang jeg skal på do, fikse klesvask osv..) At Oliver aldri får nok kos. Mer-mer-mer-mer-mer.

Lyra. Haha, er så mye med den bikkja som irriterer meg! At hver gang jeg skal inn en lukket dør kan hun være i den andre enden av huset, så kommer hun løpende og står klar for å løpe inn først igjennom døren, og gjerne spoler over føttene mine i prosessen, og er så dritfornøyd og glad i ettertid. At hun kan virkelig gi meg fingeren og late som om at jeg ikke eksisterer i hennes verden hvis hun feks ikke vil komme inn. At hun med meg gir meg "jai ikke fårstå?" blikket når jeg sier en kommando til henne, mens når Lars sier det så gjør hun det på et nanosekund. At når Lars er hjemme kommer hun ALDRI til meg for å få kos. At hun konstant er på matraid. At hun klarer å lukke opp skuffer, kjøleskapet og skapdører.

Simi er egentlig bare veldig søt og veldig snill. Hun er myk av seg, og kan fort ta litt verdens sorger på sine skuldre. Også lukker hun opp dører, det er irriterende :P Jo! Også at om natten så kryper hun helt opp til meg og vil egentlig helst ligge under huden.

Arya som bare går oppe på meg uten å ta hensyn i det hele tatt når jeg ligger på sofaen :P
Ivy som mener hun er above the rules.... Gjelder ikke nemlig.

Skrevet

Salo: Det mest irriterende er at han er for smart (eller jeg for dum), han finner løsninger på alt! Det kan tidvis være litt irriterende at han fortsatt (blir tolv i september) er full av ****. Brøyter seg igjennom ting, stjeler som en ravn,klatrer i bokhyller og går over stuebordet samtidig som han viser finger til meg :P Men jeg elsker det <3

Stina: Det mest irriterende er den forbanna utaggeringa. Hu synes det er så fantastisk gøy å provosere, får a en annen hund til å bjeffe kan hun legge seg med god samvittighet. Dette gjør hun også på utstilling/kurs etc. om vi har hatt pause for lenge, blir ikke mer moro enndet du gjør det til sjøl, sier Stina.

Hun nekter også å spise fra matskål, når hun får mat løper hun avgårde med skatten sin i senga mi...Spesielt gøy når hun er inne i en anorektisk periode som nå, hvor hun bare spiser ørret (<3 biabed i senga mi <3).

At hun ikke går på do når andre passer henne er også ganske irriterende, er visst bare familien som får bivåne prinsessas tissing, gitt.

Ja, også bjeffer hun om noe ikke er som det skal, som når hun går på soverommet og kommer på at det ikke var noe gøy å ligge der alene. Er det noe hun vil (kos, tur, mat, se disneyfilmer eller whatever, har ikke skjønt helt hva det er hun vil hele tiden), så danser hun oppmerksomhetsdansen til den store gullmedaljen. Hun later som hun klør bak øret, tramper ene bakbeinet i bakken og kaster hodet fra side til side og brøler. Sånn kan hun stå en stund...

<3 <3 <3

Skrevet

Ingenting.

Det eneste må være når han, som Supra, maser om kos - men det er jo kun irriterende hvis JEG er i dårlig humør - og det har jo egentlig ikke noe med bikkja å gjøre. Da er det bare jeg som er en kjærring.

Skrevet

Nå ble jeg litt ekstra glad for den enkle, ukompliserte hunden min, kjenner jeg. *sett inn passende smiley som ikke finnes på mobil*

Skrevet

Jo! En ting som faktisk irriterer uansett humør - det er labbingen til lupin. Han kan ikke sitte/ligge vedsidenav oss i sofaen uten at han MÅÅÅ labbe på oss/pc for å bli tatt på.

Resten av greiene til hundene er stort sett søte og sjarmerende 99% av tiden. Som Kasko sitt nesten maniske "kan ikke drite på egen eiendom"greie :lol: Er jo bare å ta han i bånd og gå 100 meter nedover veien så er problemet løst, eller gå med han til et jorde og slippe han.

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg har bare perfekte hunder jeg, så de irriterer meg ikke. Alternativt er de så førermyke at de dør på seg om jeg blir irritert :P Men gamlepelsen hadde en forferdelig irriterende uvane, hun begynte å hyle i bilen, hver gang jeg satte på blinklyset, uansett om det var på grusvei i 20 km/t eller på motorveien i 100, hun var overbevist om at blinklys betydde at hun skulle ha det rasende festlig, hver gang, i 10 år..

Skrevet

Det er hva jeg vil kalle blinklysavvenning :P

Jeg har bare perfekte hunder jeg, så de irriterer meg ikke. Alternativt er de så førermyke at de dør på seg om jeg blir irritert :P Men gamlepelsen hadde en forferdelig irriterende uvane, hun begynte å hyle i bilen, hver gang jeg satte på blinklyset, uansett om det var på grusvei i 20 km/t eller på motorveien i 100, hun var overbevist om at blinklys betydde at hun skulle ha det rasende festlig, hver gang, i 10 år..

Skrevet

Fenris: Alt for mye stresset til tider så det blir mye syt å mas, spesielt i bil. Hørt en husky/terv skrike og ule for å komme seg ut av bilen?

Ellers når han bestemmer seg for at noe lukter veldig godt på tur og har lyst til ha lukten på seg selv. Rull rundt i bæsj eller kompost som han mener lukter godt.

Ellers en nydelig gutt som forstår det meste og er altid super glad.

Zelda: Bare 15uker gammel whippet så vi får se, hittil en del syting for å få gå ut. Ellers en glad laks her også, så blir nok to hunder nå som vil hilse på vært menneske og hund på tur.

Skrevet

Zima: hun bråker under lek og når noen kommer. Hun har vært sånn siden valpekassen.

Pea: Hun har sine særheter, men de er jeg også glad i. Visse dager irriterer det meg at hun er kosete aka klengete.

Skrevet

At han absolutt MÅ hilse på alt og alle, og hvis han ikke får lov, ja da er det krise! Hyl og skrik og bæring lenger etterpå :P Heldigvis demper dette seg hele tiden ettersom han blir eldre, merker vi... Fjo :rolleyes:

Skrevet

Stilken: Forvandler seg til en trippende tobeining hver gang hun ser en annen hund - hvordan det går an å stå så stødig på tynne whippetbakbein aner jeg ikke.. Også løper hun alltid i beina mine om jeg er stresset. Det er jo SÅ mye lettere å finne nøklene dersom jeg har et pinnedyr som sklir rundt på parketten sammen med meg mens jeg leter! :|

Flo: Bare et halvt år, så her er det bare å velge og vrake.. Jeg nevner i fleng: Spiser gress, kongler, barkebiter, løvetann og alt annet hun kommer over - og kommandoen "slipp" betyr ikke at det ikke plukkes opp igjen umiddelbart etter at hun har spyttet det ut... Også kan hun ligge som død og sove hele kvelden, men når vi slukker lyset og skal sove - DA skal tyggebeinet frem og slafses og knaskes på i det uendelige...

  • Like 1
Skrevet

Det som er mest irriterende med Leja er sytinga hennes. Det har blitt mye, mye bedre, men hvis hun vil noe og ikke får respons med en gang så knirker hun. Lager sånne laange knirkelyder for å påkalle oppmerksomhet. Overser det stort sett, men det er litt irriterende, ja.

Ennå mer irriterende er det intense behovet for å varsle hele omverdenen når det skjer ting. Hun gnelder en del! Skulle aldri ha gneldrehund, men be my guest den som klarer å kurere den her :P

Bortsett fra lyd er Leja en ekstremt ukomplisert og enkel hund. Så det er lite som irriterer med henne.

Eller jo! Tungen hennes er hyperaktiv. Hun kan ikke ha den inne i munnen omtrent. Slikker på alt. Hele tiden. :P

Chess er egentlig ikke irriterende. Litt slitsomt å bli dasket i trynet når hun vil ha kos, som hun helst vil ha uendelige mengder av. Men og veldig søtt. :) Alt annet hun gjør har sjarm! Hehe

Skrevet

Det som er mest irriterende med Leja er sytinga hennes. Det har blitt mye, mye bedre, men hvis hun vil noe og ikke får respons med en gang så knirker hun. Lager sånne laange knirkelyder for å påkalle oppmerksomhet. Overser det stort sett, men det er litt irriterende, ja.

Ennå mer irriterende er det intense behovet for å varsle hele omverdenen når det skjer ting. Hun gnelder en del! Skulle aldri ha gneldrehund, men be my guest den som klarer å kurere den her :P

Bortsett fra lyd er Leja en ekstremt ukomplisert og enkel hund. Så det er lite som irriterer med henne.

Eller jo! Tungen hennes er hyperaktiv. Hun kan ikke ha den inne i munnen omtrent. Slikker på alt. Hele tiden. :P

Sier det igjen: Khela og Leja er klin like jo! :shocked:

Skrevet

Sier det igjen: Khela og Leja er klin like jo! :shocked:

Haha. Det hadde vært supergøy å møttes med dem en gang :D De hadde sikkert vært perlevenner!
  • Like 1
Skrevet

Mayah: Tigge- og stjelemonster.. Mammadalt som piper skikkelig når hun står ute i gården om hun kjeder seg.

Nuka: crazy etter mat. Hopper etter alt en har i hånda fordi det KAN være mat.. (blir bedre og bedre, så det får jeg nok bort).

Ellers er de ganske så gode :wub:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...