Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøpt en rase du aldri har møtt?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Ja, jeg fikk ja på valpeforespørsel via mail, så da vi dro opp for å treffe Aiko, var det første gang jeg traff noen shibaer. Det var ganske fint at oppdretter hadde både mor, bestemor og bestefar hjemme hos seg, i tillegg til ei annen tispe som var der for å parres med bestefar. :)

Parres med bestefar, det hørtes fælt ut :lol:

Vi hadde møtt shiba tre ganger da vi bestemte oss for at vi skulle ha Kuro. To av gangene var oppdretter sine hunder. Jeg hadde imidlertid lest mye på forhånd.

Første gang jeg så en wheaten terrier noen sinne var da vi var på valpebesøk for å møte kullet vi skulle ha valp fra :) Men da hadde mamma og pappa alt vært og hilst på hundene og bestemt rase og sånn, da.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hadde aldri hørt om basenji engang før jeg dro hjem til oppdretter og så på valp. Dro tilbake dit og henta Tufani etter noen dager. (Fant annonse fra oppdretter i avisa. Ville bare ha en hund.) Flaks

Nesten. Møtte far til min første Aussie 10 minutter på en parkeringsplass i 1997, før jeg bestemte meg. 4 mnd sener kom Kipo hjem til oss, og vi har nå 8 stk hjemme (3 valper). Bl.a oldebarn til d

Ja, kjøpte en omplasseringsbikkje fra rubrikkannonse i Aftenposten. Hadde aldri møtt en bull terrier før... He had me at hello!

Jeg hadde hilst på en dalmis før jeg bestemte meg for rasen :-) Og to kelpier før jeg bestemte meg for kelpie! Møtte en til før henting.

Tenker det egentlig ikke er sååå viktig å møte rasen face to face så lenge man sonderer terrenget bra :-) Og man får ofte møtt flere individer av rasen hos oppdretteren. Jeg møtte 5-6 kelpier hos oppdretter f.eks. men hadde snakket med en del av eierne av rasen og fått mye innspill derifra.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Oi, jeg er litt overraska over hvor mange som kjøper hund uten å ha møtt rasen før jeg. Alle her på sonen er jo så opptatt av å gjøre skikkelig undersøkelser før man kjøper hund, men hvordan undersøker man om man aldri har møtt en hund av rasen? Dette er ikke kritikk altså, jeg bare forstår det ikke hvordan man kan være opptatt av å undersøke om raser og linjer uten å ha møtt en hund av rasen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, jeg er litt overraska over hvor mange som kjøper hund uten å ha møtt rasen før jeg. Alle her på sonen er jo så opptatt av å gjøre skikkelig undersøkelser før man kjøper hund, men hvordan undersøker man om man aldri har møtt en hund av rasen? Dette er ikke kritikk altså, jeg bare forstår det ikke hvordan man kan være opptatt av å undersøke om raser og linjer uten å ha møtt en hund av rasen?

Jeg er ikke så opptatt av linjer osv. Baserte meg på uttalelser fra andre som kjenner miljøet bedre enn meg samt rasebeskrivelsen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg er ikke så opptatt av linjer osv. Baserte meg på uttalelser fra andre som kjenner miljøet bedre enn meg samt rasebeskrivelsen. :)

Omplasseringshund blir noe helt annet da. Da er det en voksen hund og individet som betyr noe. Men det er mange som skriver her at de aldri hadde møtt noen av rasen som er veldig opptatt av undersøkelser før man kjøper valp. Hvordan vet man da at man snakker om det samme når det kommer til f.eks. gemytt og bruksegenskaper? Aktiv, rolig, krevende, godt egna til lydighetstrening, god familiehund osv legger folk veldig mye forskjellig i.

Edit: Igjen. Jeg mener ikke at det er noe galt i det. Jeg skjønner bare ikke hvordan man kan være så opptatt av å undersøke og så ikke ha møtt rasen i live

Endret av Snusmumrikk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, jeg er litt overraska over hvor mange som kjøper hund uten å ha møtt rasen før jeg. Alle her på sonen er jo så opptatt av å gjøre skikkelig undersøkelser før man kjøper hund, men hvordan undersøker man om man aldri har møtt en hund av rasen? Dette er ikke kritikk altså, jeg bare forstår det ikke hvordan man kan være opptatt av å undersøke om raser og linjer uten å ha møtt en hund av rasen?

Kan jo svare for min del. Det var første gang jeg skulle kjøpe hund, og var fersk innenfor det meste, og hadde ikke vært lenge på sonen heller. Så hvordan man undersøkte linjer (ante ikke hva det var engang) hadde jeg ikke peiling på, og jeg visste ikke om noen jeg kunne spørre. Men jeg leste mye om rasen da, og snakket litt på mail med noen eiere (men da var det bare om rasen, ikke oppdrettere osv.), så hadde jo en viss idè om at den ville passe meg. Så fant jeg en oppdretter, litt tilfeldig det og, i nærheten københavn siden jeg ikke hadde bil og sånn, og hadde lyst til å dra å hilse på. Fikk et godt inntrykk av oppdretter og hundene, og fikk spurt og gravd, og vips hadde jeg hund :lol: har absolutt ikke angret på hverken rasevalg, Casper eller oppdretter, og ville gjort akkurat det samme igjen. Eller, dvs. etter 5 år på sonen og som hundenerd så kommer det til å bli myyyye vanskeligere neste gang jeg skal kjøpe hund, noen ganger er det enklest å være uvitende :P Men når det er sagt, så ble jo ikke oppdretter valgt totalt random da, jeg hadde jo kriterier som skulle oppfylles der og. Og siden "min" er rasedommer og veterinær ga det meg iallefall en trygghet på at det ikke kunne være helt på jordet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, jeg er litt overraska over hvor mange som kjøper hund uten å ha møtt rasen før jeg. Alle her på sonen er jo så opptatt av å gjøre skikkelig undersøkelser før man kjøper hund, men hvordan undersøker man om man aldri har møtt en hund av rasen? Dette er ikke kritikk altså, jeg bare forstår det ikke hvordan man kan være opptatt av å undersøke om raser og linjer uten å ha møtt en hund av rasen?

Etter å ha valgt feil rase for meg første gang, kommer jeg garantert til å undersøke neste gang. Når vi kjøpte beagelen var rasen impulsvalgt dog var selve "kjøpe hund" planen nøye gjennomtenkt mtp ferier, pass, praktiske ting hjemme, trening osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del var jeg jo helt uerfaren. Jeg tenkte ikke på raseegenskaper i det hele tatt. Jeg ville bare ha en hund, som gjerne ikke var altfor stor. Det er jo i ettertid jeg har lært mer om hund :) Og selv om jeg er superglad for Tufani, så vil jeg undersøke mer før neste valpekjøp. Kan vel ikke ha like mye flaks to ganger ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, jeg er litt overraska over hvor mange som kjøper hund uten å ha møtt rasen før jeg. Alle her på sonen er jo så opptatt av å gjøre skikkelig undersøkelser før man kjøper hund, men hvordan undersøker man om man aldri har møtt en hund av rasen? Dette er ikke kritikk altså, jeg bare forstår det ikke hvordan man kan være opptatt av å undersøke om raser og linjer uten å ha møtt en hund av rasen?

For min del er jo svaret så enkelt som at jeg var et barn, ting er ikke nødvendigvis så gjennomtenkt da ;) Så går det enten bra eller ikke, jeg er jo glad det ble som det ble.

Om man likevel går inn i det med en noe mer gjennomtenkt plan så er det jo ikke lett å faktisk sjekke linjer før man er inne i et miljø. Det er mye man gjerne skulle vite utover ting man (nå, ikke på tidlig 90-tall) kan sjekke på internett. Helt i bunn er det nok (for enkelte av oss ihvertfall) såpass enkelt å forklare som at vi alle begynner et sted, og etterhvert som man lærer mer vokser også bevisstheten om hva man vil ha.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde hilset på flere dvergpinschere, men hadde aldri blitt såpass godt kjent med en at jeg vil si "jeg kjente en av rasen". Men søskenbarnet mitt har oppdrett og jeg fulgte en del med på hjemmesiden hennes, leste også mye om rasen andre steder.

Det er først nå de siste årene det har kommet fler og fler dvergpinschere til Kristiansund, og først nå jeg faktisk har hatt mulighet til å bli ordentlig kjent med fler individer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

For min del er jo svaret så enkelt som at jeg var et barn, ting er ikke nødvendigvis så gjennomtenkt da ;) Så går det enten bra eller ikke, jeg er jo glad det ble som det ble.

Om man likevel går inn i det med en noe mer gjennomtenkt plan så er det jo ikke lett å faktisk sjekke linjer før man er inne i et miljø. Det er mye man gjerne skulle vite utover ting man (nå, ikke på tidlig 90-tall) kan sjekke på internett. Helt i bunn er det nok (for enkelte av oss ihvertfall) såpass enkelt å forklare som at vi alle begynner et sted, og etterhvert som man lærer mer vokser også bevisstheten om hva man vil ha.

Jeg kjente ikke veldig mange bernere før jeg kjøpte berner jeg heller. Jeg var også et barn (13 år) og gjorde forsåvidt så mye undersøkelser jeg klarte da, og jeg hadde hilst på flere. Men jeg ser helt klart den. Når man er fersk og ung. Men det var de som jeg regner som erfarene her, som er opptatt av linjer, helse eksteriør osv kanskje også bruksegenskaper? Og som har kjøpt nye raser uten å ha møtt en som jeg lurte litt på.

Andre rasen min starta jeg også på nettet og spurte på forum og leste på nettsider. Men for å vite hva folk snakka om når de sa at det var kjappe hunder, at de var krevende, at de har det og det av bruksegenskaper, at de er nervøse, at de er stressa osv så måtte jeg møte noen belgere (utover å se dem og hilse på kjapt som jeg hadde gjort før). Både for å gjøre meg opp en egen mening og for å vite hva folk snakka om. Mener vi det samme når vi snakker om god lek? Mener vi det samme når vi sier rasen er egna til å trene lydighet og bruks? Er jeg enig beskrivelsen at alle er nervevrak som er redd folk og lyder? Linjer er helt klart vanskeligere å komme inn i når man er ny på rasen ja. Men å ha møtt noen individer av rasen har alltid vært som en selvfølge for meg. Nå var jeg heldig før jeg kjøpte belger, at jeg fikk passe en i 2 mnd også. Det er selvfølgelig mer enn jeg forventer man har mulighet til når man vurderer ny rase, men det var en veldig god bekreftelse på at jeg hadde valgt rett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, jeg er litt overraska over hvor mange som kjøper hund uten å ha møtt rasen før jeg. Alle her på sonen er jo så opptatt av å gjøre skikkelig undersøkelser før man kjøper hund, men hvordan undersøker man om man aldri har møtt en hund av rasen? Dette er ikke kritikk altså, jeg bare forstår det ikke hvordan man kan være opptatt av å undersøke om raser og linjer uten å ha møtt en hund av rasen?

Jeg brukte hvertfall et år på å undersøke rase og oppdrettere før henting :-) På dalmisen var jeg færsk, men lånte dogweb av ei venninne og kjente to personer som til sammen har hatt 3-4 hunder fra oppdretteren jeg falt på.

På kelpie så brukte jeg også et år på å bestemme meg for rase, undersøke ting og tang. Kjenner oppdretter av rasen som hjalp meg en del med tanke på linjer, helse o.l.

Jeg føler absolutt at jeg gjorde en grundig undersøkelse og prøvde så godt dom mulig å finne ting og det er ikke lett å finne ut når man skal inn i et fremmed rasemiljø... synes jeg hvertfall :-) Og jeg hadde nok møtt enda flere av rasen om jeg var usikker på valget mitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjente ikke veldig mange bernere før jeg kjøpte berner jeg heller. Jeg var også et barn (13 år) og gjorde forsåvidt så mye undersøkelser jeg klarte da, og jeg hadde hilst på flere. Men jeg ser helt klart den. Når man er fersk og ung. Men det var de som jeg regner som erfarene her, som er opptatt av linjer, helse eksteriør osv kanskje også bruksegenskaper? Og som har kjøpt nye raser uten å ha møtt en som jeg lurte litt på.

Andre rasen min starta jeg også på nettet og spurte på forum og leste på nettsider. Men for å vite hva folk snakka om når de sa at det var kjappe hunder, at de var krevende, at de har det og det av bruksegenskaper, at de er nervøse, at de er stressa osv så måtte jeg møte noen belgere (utover å se dem og hilse på kjapt som jeg hadde gjort før). Både for å gjøre meg opp en egen mening og for å vite hva folk snakka om. Mener vi det samme når vi snakker om god lek? Mener vi det samme når vi sier rasen er egna til å trene lydighet og bruks? Er jeg enig beskrivelsen at alle er nervevrak som er redd folk og lyder? Linjer er helt klart vanskeligere å komme inn i når man er ny på rasen ja. Men å ha møtt noen individer av rasen har alltid vært som en selvfølge for meg. Nå var jeg heldig før jeg kjøpte belger, at jeg fikk passe en i 2 mnd også. Det er selvfølgelig mer enn jeg forventer man har mulighet til når man vurderer ny rase, men det var en veldig god bekreftelse på at jeg hadde valgt rett.

Men er endel raser det ikke er så lett å få møtt og sett "nok" av. Ser ikke helt den store verdien i å møte en og annen "random" hund av rasen på gata, liksom. Sånnsett har det mer verdi å møte mor foreskemsepl når valpene er besøksklare - forutsatt at man da har har is nok i magen til å takke nei om man ser ting man ikke liker som dukker opp. Gjorde ikke det engang da jeg fikk salukien :lol: Sjekket ingenting om linjer eller noe utover det jeg snakket med oppdrettern om. Vanvittig behagelig måte å kjøpe valp på, men ikke noe jeg anbefaler til hvemsomhelst, og hvertfall ikke om man har sett seg ut noe mer krevende enn saluki. :lol: Men jeg har fått nøyaktig det jeg så for meg, av en eller annen grunn. :wub:

Men så er det jo også forskjell på brukshund/konkurranse/avls/utstilling og ren familiehund på sånt tenker jeg, for meg som skal ha familiehund så er det ikke verdens undergang om den ikke har bra nok drifter, så sant det ikke tipper over i det ekstreme på noe. Men den dagen jeg skal ha gjeterhund så må jeg sette meg inn i linjer for å finne linjer og kombinasjoner som kan gi meg mest mulig av det jeg ønsker meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tolleren kjøpte jeg uten å ha møtt rasen. Men så hadde jeg jo ca null krav til valp annet enn at det skulle være en valp og det måtte passe med sommerferien.

Golden, tja. Møtt mange golden i mitt liv, men ingen jaktgolden. Så der stolte jeg ganske mye på endel mennesker jeg visste jeg kunne stole på som sa at dette var hund for meg/oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boris hadde jeg jo ikke helt oversikt over. Men han var jo boxer-blanding, og boxere kjente jeg jo til.

Det er noen raser jeg kunne kjøpt uten å hilse på de først. For eksempel basenjien. Den føler jeg at jeg kjenner og hadde visst hva jeg fikk. Kanskje også noen av myndene og bullehundene.

Jeg hadde aldri tørt å kjøpe noe fra gruppe 1 uten å møte rasen først. Det er fordi det blir veldig annerledes fra tidligere raser jeg har hatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, jeg er litt overraska over hvor mange som kjøper hund uten å ha møtt rasen før jeg. Alle her på sonen er jo så opptatt av å gjøre skikkelig undersøkelser før man kjøper hund, men hvordan undersøker man om man aldri har møtt en hund av rasen? Dette er ikke kritikk altså, jeg bare forstår det ikke hvordan man kan være opptatt av å undersøke om raser og linjer uten å ha møtt en hund av rasen?

Egentlig ganske enkel.

I 97 fantes det ikke så mange aussier i landet, jeg hadde lest det jeg kom over i bøker, internett var det vel knapt så jeg hadde. Jeg hadde kontaktet NKK, men de visste ikke noe- men jeg hadde sett bilde av en Aussie i hundesport fra NV i 96, derfor tenkte jeg at kanskje jeg traff noen der- men jeg kom for sent til å se de i ringen, og hadde flaks som møtte pappan til kommende valp utenfor vikingskipet.

Valpen jeg fikk var fra det første kullet født i Norge :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke møtt så veldig mange andre cavalierer før jeg fikk min egen, men så hadde jeg jo kjent han i tre år før han ble min, så da visste jeg jo hvordan akkurat den hunden var.

Jeg møtte ganske mange flatter før jeg fikk min egen, men det var jo bestemt for flere år siden at det var "min" rase, så det hadde nok blitt en om jeg hadde møtt en før eller ikke. Men nå er ikke akkurat flatten en så veldig sjelden rase heller da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kjøpte familiens første sheltie uten å ha møtt rasen før. Vi ville ha collie, men to voksne, tre barn og en collie i en sedan ble litt trangt fant vi ut, så da fant vi ut at vi kunne gå for den kokvaskede versjonen :lol: (skikkelig god grunn for rasevalg, jeg vet :lol: ) Men collie hadde de egenskapene vi ønsket i en familiehund, og etter hva vi leste så fant vi ut at det hadde sheltien også.

(det skal sies at vi hadde aldri møtt collie i virkeligheten heller, men vi så veldig mye på Lassie på tv :sleep: )

Så da ringte vi på den første annonsen vi så i lokalavisa, og noen uker senere var vi på vei hjemover med Tara :wub:

Vi var utrolig heldige med individet, Tara var nok den beste prøvekluten vi kunne fått, med knallgod psyke og herlig gemytt. Jeg grøsser litt innvendig med tanke på hva som hadde skjedd om vi hadde fått Ganzie som førstegangshund :fear:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Artig å lese hvor mange som har kjøpt hund Usett :)

Når jeg tenker meg om, så hilste jeg vel bare 1 gang på en dobermann i real life ( rett utenfor en butikk i 1 minutt), før jeg fikk min egen. Hadde jeg vært mye sammen med rasen, så kanskje jeg ville ha tenkt meg om litt ekstra.

Jeg ønsker meg Ibiza hund, og det finns jo så få av disse her til lands og bare 1 oppdretter. Regner meg jeg ikke blir å få møtt så mange av dem, men skal ihvertfall få prøve å ta meg et besøk til oppdretter for å se på dem.

Jeg fikk meg to oppdretterbesøk da jeg letet etter greyhound, så så mye research har jeg vel ikke gjort før kjøp av hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg møtte stabijen for første gang da jeg dro hjem til oppdretteren for å se på valpene som da var 6 uker gamle. Da hadde jeg kun sett rasen på bilder.

Jeg har ikke angret ett sekund for å si det slik; Amigo har oppfylt alle mine forhåpninger og planer og vel så det. Han skulle jo "bare" bli ettersøkshund...nå er han norsk, svensk, finsk og nordisk viltsporchampion samt norsk og dansk utstillingschampion :) Ja og i tillegg har han jobbet i mer enn sju år som ettersøkshund. Ville ikke hatt noen annen rase enn stabijhoun!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, jeg er litt overraska over hvor mange som kjøper hund uten å ha møtt rasen før jeg. Alle her på sonen er jo så opptatt av å gjøre skikkelig undersøkelser før man kjøper hund, men hvordan undersøker man om man aldri har møtt en hund av rasen? Dette er ikke kritikk altså, jeg bare forstår det ikke hvordan man kan være opptatt av å undersøke om raser og linjer uten å ha møtt en hund av rasen?

Man lærer så lenge man lever? ;)

Jeg var såvidt konfirmert når jeg fikk Ozzy, men fant jo fort ut at jeg burde undersøkt mer.

Er noe jeg har gjort èn gang, og blir med den ène gangen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, med mindre man regner blandingen vi hadde når jeg var liten :) Møtte ikke veldig mange finske lapphunder, men møtte kanskje 5-6 og fikk se mange (var med på rasetreff), og hilste ordentlig på mødrene til kullene vi vurderte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
    • Beklager så det nå  Var dårlig bilde på mobilen. Kos deg videre
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...