Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hadde aldri hørt om basenji engang før jeg dro hjem til oppdretter og så på valp. Dro tilbake dit og henta Tufani etter noen dager. (Fant annonse fra oppdretter i avisa. Ville bare ha en hund.) Flaks

Nesten. Møtte far til min første Aussie 10 minutter på en parkeringsplass i 1997, før jeg bestemte meg. 4 mnd sener kom Kipo hjem til oss, og vi har nå 8 stk hjemme (3 valper). Bl.a oldebarn til d

Ja, kjøpte en omplasseringsbikkje fra rubrikkannonse i Aftenposten. Hadde aldri møtt en bull terrier før... He had me at hello!

Skrevet

Nesten.

Møtte far til min første Aussie 10 minutter på en parkeringsplass i 1997, før jeg bestemte meg. 4 mnd sener kom Kipo hjem til oss, og vi har nå 8 stk hjemme (3 valper). Bl.a oldebarn til den første jeg møtte :)

  • Like 2
Skrevet

Ja.

Hampus min første Dansk / Svenske gårdshund.

Hadde bare sett bilder av diverse gårdiser, samt foreldrene til Hampus.

Fikk god kontakt med oppdretter og har ikke angret på at vi kjøpte Hampus!

Jeg hadde vel i grunnen ikke møtt all verden av Boston terriere heller før jeg kjøpte Gåttfred.

Kun på utstilling.

Skrevet

Nej, men Pajko er også min første hund. Mødte hans far i Sverige, men mødte først hans mor, da Pajko var 7 uger...

Skrevet

Hadde aldri hørt om basenji engang før jeg dro hjem til oppdretter og så på valp. Dro tilbake dit og henta Tufani etter noen dager. (Fant annonse fra oppdretter i avisa. Ville bare ha en hund.) Flaks at det viste seg å være den perfekte rase for meg :P Nå har jeg to.

  • Like 3
Skrevet

Jeg BESTEMTE meg for kortis før jeg traff noen fordi jeg hadde "sondert terrenget" ang rasen og likte det jeg fant, snakka med folk som hadde rasen, lest en del osv. Men jeg sørget for å bli kjent med på kortis-gjengen hos oppdretter en helg før endelig kjøp, men den gjengen gav meg bare enda mer lyst på kortis…. så dermed var så og si kjøpet i boks.

Skrevet

Hadde strengt tatt kun hatt med en haug andre raser enn Labrador, aller mest Schäferhund, da jeg kjøpte bikkja. Men var rimelig trygg på at selv om jeg ikke hadde møtt rasen før så var det rasen for meg. Right I was :P

Skrevet

Ja, har du det? Skaffet deg en rase som du aldri har møtt i real life før?

Jupp, Casper. Mitt beste kjøp, noen sinne. Første dalmatineren jeg tok på var moren hans dagen jeg bestemte meg for å kjøpe ham.

  • Like 1
Skrevet

Nesten.

Møtte far til min første Aussie 10 minutter på en parkeringsplass i 1997, før jeg bestemte meg. 4 mnd sener kom Kipo hjem til oss, og vi har nå 8 stk hjemme (3 valper). Bl.a oldebarn til den første jeg møtte :)

Nesten det samme her. Møtte bestemoren til Odin på Historiske dager i 2003 og likte det jeg så. Tror faktisk ikke jeg møtte noen av rasen igjen før jeg var på valpebesøk etter å ha reservert Odin (tilfeldig at de var i slekt faktisk).

  • Like 1
Skrevet

Hadde aldri møtt en JS før jeg kjøpte en.

Men nå var ikke hundekjøpet så voldsomt godt planlagt heller, da jeg som 15åring ville ha en valp NÅ! Fra jeg fant ut at jeg skulle ha JS til jeg hadde Ozzy i hus gikk det vel 3 uker, og i 2 av de viste jeg at Ozzy var min. :P

Men neste gang skal jeg ihvertfall ha hilst på en!

Skrevet

Jepp - da var jeg 14 år og hadde sett bilde av hovawarten i hundebøker og synes den så fin og spesiell ut... Fikk overbevist foreldrene mine om at den var "nesten som en golden retrivever og leonberger" (hehe..), og dermed ble det hoffe. Hun var en fantastisk hund på alle vis (kanskje med unntak av helsa når hun ble eldre...) , som jeg hadde enormt mye glede av de årene vi fikk sammen.

  • Like 1
Skrevet

Med møtt - hva mener man da? Jeg hadde sett saluki på avstand, men aldri blitt kjent med et individ. Riesen hadde jeg truffet en og annen, men aldri blitt kjent med rasen, griffons dro jeg for å hilse på rasen og endte opp med å kjøpe av det kullet, basenji hadde jeg passet på forhånd, cavalier kjente jeg et individ veldig godt, og schnauzer dro vi for å hilse på hundene til en oppdretter før vi henta.

Oh - glemte collie! Passet en collie, så kjente et eksemplar veldig godt noen år før jeg fikk min egen.

Så jeg vet ikke? så ja, har vel kjøpt rase jeg ikke har møtt - bare sett :lol:

Skrevet

Belger. Jeg var tolv, hadde vokst opp rundt schäfere (min tante og onkels), men fikk ikke lov til å få det. Fant en kanskje ikke veldig god tegning av en groenendael i en hundebok, syns den både var slående vakker og minnet litt om schäfer.. Så jeg leste litt, fikk lov å ringe oppdretter, og ikke altfor lenge etter kom en liten svart frøken i hus. Om logikken nei til schäfer, ja til belger kanskje ikke er helt åpenbar for meg i dag, så er jeg likevel veldig glad det ble som det ble nå snart 20 år etter med både terv og groen :)

Skrevet

Såvidt jeg vet hadde jeg aldri møtt en beagle før vi skaffet oss en. Hadde jeg møtt en og vist om driftene som følger med hadde jeg nok ikke gått med på å kjøpe en beagle dengang da. :P Dog har det gått overraskende bra til å være en prøvekladd av en hund da :P

Skrevet

Nei, men det var ganske tett på. Hadde lest mye om Broholmer og alle rådgivere som vi spurte til råds anbefalte Broholmer til oss den gangen. Men heldigvis (tror jeg) gikk vi på en utstiilling og ville møte et par raser før den endelige beslutningen og det ble helt feil. Traff hverken meg eller min eks i hjertet i det hele tatt og dermed måtte vi gå tilbake et skritt og valgte noe som jeg i utgangspunktet ikke hadde regnet med.

De fleste hunderaser som jeg har lest og studert mye har passet ganske bra, men akkurat det med Broholmeren passte altså ikke i realiteten, men hvem vet, jeg har jo ikke prøvd å ha en så hvem vet...

Skrevet

Nesten. Hadde ikke møtt særlig mange røde og hvite irsksettere da det kom en i hus, men steget fra gordon setter og irsk setter til irsk rød og hvit setter var liksom ikke så fryktelig stort uansett. :lol:

Skrevet

Jeg bestemte meg for drentsche patrijshond utifra beskrivelser på nett og samtaler med eiere/oppdrettere av rasen. Møtte forsåvidt to individer på en utstilling før Nora ble hentet i Nederland, som forsterket inntrykket om at dette var rett rase for meg å velge, men det var likevel allerede bestemt før jeg møtte disse hundene :)

Guest Yellow
Skrevet

Hadde kun møtt på en eneste Havanais da jeg og min mor for 10 år tilbake bestemte oss for rasen (da var jeg 11 år og bodde selvsagt hjemme). Ikke ofte man møtte på Havanais den gang...

Vi hadde egentlig landet på Bichon Frisé før vi møtte den Havanaisen og leste mer om den, men det var jo ikke akkurat en stor forskjell fra rasen vi i utgangspunktet hadde bestemt oss for.

Skrevet

Ja, jeg fikk ja på valpeforespørsel via mail, så da vi dro opp for å treffe Aiko, var det første gang jeg traff noen shibaer. Det var ganske fint at oppdretter hadde både mor, bestemor og bestefar hjemme hos seg, i tillegg til ei annen tispe som var der for å parres med bestefar. :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...