Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøpt en rase du aldri har møtt?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hadde aldri hørt om basenji engang før jeg dro hjem til oppdretter og så på valp. Dro tilbake dit og henta Tufani etter noen dager. (Fant annonse fra oppdretter i avisa. Ville bare ha en hund.) Flaks

Nesten. Møtte far til min første Aussie 10 minutter på en parkeringsplass i 1997, før jeg bestemte meg. 4 mnd sener kom Kipo hjem til oss, og vi har nå 8 stk hjemme (3 valper). Bl.a oldebarn til d

Ja, kjøpte en omplasseringsbikkje fra rubrikkannonse i Aftenposten. Hadde aldri møtt en bull terrier før... He had me at hello!

Ja.

Hampus min første Dansk / Svenske gårdshund.

Hadde bare sett bilder av diverse gårdiser, samt foreldrene til Hampus.

Fikk god kontakt med oppdretter og har ikke angret på at vi kjøpte Hampus!

Jeg hadde vel i grunnen ikke møtt all verden av Boston terriere heller før jeg kjøpte Gåttfred.

Kun på utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde aldri hørt om basenji engang før jeg dro hjem til oppdretter og så på valp. Dro tilbake dit og henta Tufani etter noen dager. (Fant annonse fra oppdretter i avisa. Ville bare ha en hund.) Flaks at det viste seg å være den perfekte rase for meg :P Nå har jeg to.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg BESTEMTE meg for kortis før jeg traff noen fordi jeg hadde "sondert terrenget" ang rasen og likte det jeg fant, snakka med folk som hadde rasen, lest en del osv. Men jeg sørget for å bli kjent med på kortis-gjengen hos oppdretter en helg før endelig kjøp, men den gjengen gav meg bare enda mer lyst på kortis…. så dermed var så og si kjøpet i boks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde strengt tatt kun hatt med en haug andre raser enn Labrador, aller mest Schäferhund, da jeg kjøpte bikkja. Men var rimelig trygg på at selv om jeg ikke hadde møtt rasen før så var det rasen for meg. Right I was :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nesten.

Møtte far til min første Aussie 10 minutter på en parkeringsplass i 1997, før jeg bestemte meg. 4 mnd sener kom Kipo hjem til oss, og vi har nå 8 stk hjemme (3 valper). Bl.a oldebarn til den første jeg møtte :)

Nesten det samme her. Møtte bestemoren til Odin på Historiske dager i 2003 og likte det jeg så. Tror faktisk ikke jeg møtte noen av rasen igjen før jeg var på valpebesøk etter å ha reservert Odin (tilfeldig at de var i slekt faktisk).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde aldri møtt en JS før jeg kjøpte en.

Men nå var ikke hundekjøpet så voldsomt godt planlagt heller, da jeg som 15åring ville ha en valp NÅ! Fra jeg fant ut at jeg skulle ha JS til jeg hadde Ozzy i hus gikk det vel 3 uker, og i 2 av de viste jeg at Ozzy var min. :P

Men neste gang skal jeg ihvertfall ha hilst på en!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp - da var jeg 14 år og hadde sett bilde av hovawarten i hundebøker og synes den så fin og spesiell ut... Fikk overbevist foreldrene mine om at den var "nesten som en golden retrivever og leonberger" (hehe..), og dermed ble det hoffe. Hun var en fantastisk hund på alle vis (kanskje med unntak av helsa når hun ble eldre...) , som jeg hadde enormt mye glede av de årene vi fikk sammen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med møtt - hva mener man da? Jeg hadde sett saluki på avstand, men aldri blitt kjent med et individ. Riesen hadde jeg truffet en og annen, men aldri blitt kjent med rasen, griffons dro jeg for å hilse på rasen og endte opp med å kjøpe av det kullet, basenji hadde jeg passet på forhånd, cavalier kjente jeg et individ veldig godt, og schnauzer dro vi for å hilse på hundene til en oppdretter før vi henta.

Oh - glemte collie! Passet en collie, så kjente et eksemplar veldig godt noen år før jeg fikk min egen.

Så jeg vet ikke? så ja, har vel kjøpt rase jeg ikke har møtt - bare sett :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Belger. Jeg var tolv, hadde vokst opp rundt schäfere (min tante og onkels), men fikk ikke lov til å få det. Fant en kanskje ikke veldig god tegning av en groenendael i en hundebok, syns den både var slående vakker og minnet litt om schäfer.. Så jeg leste litt, fikk lov å ringe oppdretter, og ikke altfor lenge etter kom en liten svart frøken i hus. Om logikken nei til schäfer, ja til belger kanskje ikke er helt åpenbar for meg i dag, så er jeg likevel veldig glad det ble som det ble nå snart 20 år etter med både terv og groen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Såvidt jeg vet hadde jeg aldri møtt en beagle før vi skaffet oss en. Hadde jeg møtt en og vist om driftene som følger med hadde jeg nok ikke gått med på å kjøpe en beagle dengang da. :P Dog har det gått overraskende bra til å være en prøvekladd av en hund da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men det var ganske tett på. Hadde lest mye om Broholmer og alle rådgivere som vi spurte til råds anbefalte Broholmer til oss den gangen. Men heldigvis (tror jeg) gikk vi på en utstiilling og ville møte et par raser før den endelige beslutningen og det ble helt feil. Traff hverken meg eller min eks i hjertet i det hele tatt og dermed måtte vi gå tilbake et skritt og valgte noe som jeg i utgangspunktet ikke hadde regnet med.

De fleste hunderaser som jeg har lest og studert mye har passet ganske bra, men akkurat det med Broholmeren passte altså ikke i realiteten, men hvem vet, jeg har jo ikke prøvd å ha en så hvem vet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bestemte meg for drentsche patrijshond utifra beskrivelser på nett og samtaler med eiere/oppdrettere av rasen. Møtte forsåvidt to individer på en utstilling før Nora ble hentet i Nederland, som forsterket inntrykket om at dette var rett rase for meg å velge, men det var likevel allerede bestemt før jeg møtte disse hundene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Hadde kun møtt på en eneste Havanais da jeg og min mor for 10 år tilbake bestemte oss for rasen (da var jeg 11 år og bodde selvsagt hjemme). Ikke ofte man møtte på Havanais den gang...

Vi hadde egentlig landet på Bichon Frisé før vi møtte den Havanaisen og leste mer om den, men det var jo ikke akkurat en stor forskjell fra rasen vi i utgangspunktet hadde bestemt oss for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg fikk ja på valpeforespørsel via mail, så da vi dro opp for å treffe Aiko, var det første gang jeg traff noen shibaer. Det var ganske fint at oppdretter hadde både mor, bestemor og bestefar hjemme hos seg, i tillegg til ei annen tispe som var der for å parres med bestefar. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...