Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Så ikke noe emne om det her, så jeg spør:

Hvor skal valpen sove? Stua? Kjøkkenet? I bur? På soverommet? Hva er deres erfaringer med det og hva foretrekker dere? Kom med fordeler og ulemper :)

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I senga. Funka for 5 valper her, og funker for meg.

Skulle nesten tro det var en helt normal valp, jo.

Jeg har hatt valpene mine i senga mi helt fra begynnelsen, la en gammel dyne på gulvet så de ikke skulle skade seg hvis de falt ut. Wheatenterrieren ligger fortsatt i senga mi eller på gulvet hvis det

Skrevet

Foretrekker å ha hunden i egen hundeseng på gulvet ved siden av senga. Han trives best der også men døren er åpen så han kan gå på stua hvis han vil det. Samme når han var valp bare at da lukket jeg soveromsdøren tilfelle han måtte tisse

  • Like 1
Skrevet

Omtrent like lett å svare på som "hvilken treningsmetode skal vi bruke?", "hva skal babyen min bli når den blir voksen?", "hvordan skal jeg forholde meg til sjefen min i en jobb jeg antakeligvis kommer til å få om 5 år".

Man må jo nesten møte individene man inviterer inn i sitt liv før man avgjør framgangsmåte og metodikk i samspillet med dem, synes du ikke :P

Skrevet

Omtrent like lett å svare på som "hvilken treningsmetode skal vi bruke?", "hva skal babyen min bli når den blir voksen?", "hvordan skal jeg forholde meg til sjefen min i en jobb jeg antakeligvis kommer til å få om 5 år".

Man må jo nesten møte individene man inviterer inn i sitt liv før man avgjør framgangsmåte og metodikk i samspillet med dem, synes du ikke :P

Det handler vel mer om personlig preferanse og erfaringer. De fleste hunder er vel såpass lett å trene at man kan vel oppbevare dem hvor man måtte ønske. Hunden til søstera mi lå i samme seng som henne hver natt, men da pappa passa henne i en måned måtte hun finne seg i å ligge på stua og det gjorde hun. Enkelte foretrekker å lage en hule til hunden i et bur på stua, mens andre lett kan dele seng med de, jeg er bare nysgjerrig på hva folk her inne synes og hvordan det har gått med hver enkelt med valg av soveplass.

Skrevet

Vår sover i bur på rommet vårt. Han skal etterhvert flyttes ut i stua med de andre og med åpen burdør på sikt.

(Vi har tre voksne hunder fra før og valpen er fire mnd)

Skrevet

Vi startet med å ham i hundeseng i gangen, men han fikk flytte raskt inn på soverommet. Nå sover han litt i senga, og litt på gulvet (polarhund, så han blir raskt varm i senga). Syns det er koselig :) Han hopper ned fra senga og blir der om han skulle få beskjed om det, så for oss er det ikke noe problem :)

Skrevet

De første valpene våre hadde vi sovende i bur på gulvet ved siden av senga vår. Han vi har nå, hadde vi sammen med oss i senga og det synes jeg fungerte veldig bra, så jeg vil egentlig anbefale det. Fint for tilknytningen og tryggheten.

Skrevet (endret)

Det handler vel mer om personlig preferanse og erfaringer. De fleste hunder er vel såpass lett å trene at man kan vel oppbevare dem hvor man måtte ønske. Hunden til søstera mi lå i samme seng som henne hver natt, men da pappa passa henne i en måned måtte hun finne seg i å ligge på stua og det gjorde hun. Enkelte foretrekker å lage en hule til hunden i et bur på stua, mens andre lett kan dele seng med de, jeg er bare nysgjerrig på hva folk her inne synes og hvordan det har gått med hver enkelt med valg av soveplass.

Jeg hadde hørt om alle de flotte historiene om hunder som sov i senga fra dag 1. Vel, jeg fikk en valp som bare hoppet ned av senga, var 100% uinteressert i å ligge der. Jaja, da lager jeg en liten "innhegning" hvor den kan være, la avispapir på gulvet fordi det er et tregulv hvor tiss ikke kan trekke inn på soverommet. Der ravet valpen rundt og SPISTE (fysisk svelget det ned) avispapiret, så det gikk ikke an. Natt 2 var jeg passelig i 100% ørska etter å ha mer eller mindre døgnet, så jeg ringte oppdretter til bikkja mi. Putt bikkja i buret, herregud, sa han. Så jeg gjorde det. Da la hunden seg godt til rette på teppet med mammalukt (som den predatert denne tid hadde vært 100% uinteressert i) og lå i ro fram til den begynte å pipe når den måtte tisse. Gikk ut med hunden, inn i buret igjen, ro og søvn i et par timer til.

Flyttet buret ut av soverommet når valpen sov natten gjennom uten å pipe for å gå på do, og 1 mnd senere faset jeg buret ut på natten (tok vekk døra). Valpen lå inne i buret og sov natten gjennom selv om burdøra forsvant.

Hvilket er min bakgrunn for å si at det er ganske håpløst å være forhåndsbestemt på hva som skal være og ikke være. Det er ingen garanti for at neste hund jeg får inn døra hverken er sånn som den forrige, eller helt annerledes. Hvem vet, fram til jeg møter den?

Jeg hadde forøvrig også store ambisjoner om å ha en valp som diltet etter meg løs ute, noe hunden min aldri har vært interessert i. Hun var - fra dag 1 - en selvstendig sjel. Valpen stakk av gang på gang, til jeg bare måtte begynne å bruke bånd, ellers kom den til å bli påkjørt eller forsvinne.

On the bright side: har aldri trengt å trene en eneste time eller ett minutt med alene-hjemme-trening, for den bikkja kunne nok levd det lyckliga liv helt alene uten å ha brydd seg ett spøtt :lol:

Endret av Gjest
Skrevet

Jeg har hatt valpene mine i senga mi helt fra begynnelsen, la en gammel dyne på gulvet så de ikke skulle skade seg hvis de falt ut. Wheatenterrieren ligger fortsatt i senga mi eller på gulvet hvis det er varmt, bearded collien kan finne på å gå ned på stua og legge seg i sofaen i løpet av natten. Hunder liker gjerne å variere liggeunderlag litt, derfor synes jeg ikke bur er noe alternativ.

  • Like 5
Skrevet

Hunder liker gjerne å variere liggeunderlag litt, derfor synes jeg ikke bur er noe alternativ.

Min er 100% uenig i din uttalelse :P Ikke bare foretrakk hun buret sitt *hele natten gjennom* selv om burdøra forsvant - men hun fysisk søkte etter sin gamle madrass når jeg fjernet den pga blodsøl på den etter operasjonene. Hun hærtes ikke å ligge hverken på ganggulvet, på et liggeunderlag og IALLEFALL ikke på en gammel dyne jeg la der. Hun gikk utenom alt og stod og peip ved ytterdøra fordi hun visste at den gamle madrassen stod utenfor døra :P Prinsesse-asperger syndrom hvor alt skal være som man er vant til... :)

Prøvde forresten også en sånn stolpute som man har på sånne plastikkstoler ute på verandaer, det var også dritkjipt og upopulært som sovested :P Det SKULLE være den gode gamle richomadrassen som hadde vært i bunn av buret :P Jeg er sikker på at om buret enda hadde stått inne i gangen (orket ikke ha det pga størrelsen) så hadde hun løpt inn og lagt seg.

Skrevet

Hunder er ihvertfall forskjellige :) Mulig det er polarhundpelsen som gjør det, men det skal mye til for at min holder en liggeplass over lang tid. Han elsker å ligge inntil oss i seng eller sofa, eller på senga si som er et saueskinn, men flytter jevnlig på seg når han sover :)

Skrevet

Hunder er ihvertfall forskjellige :) Mulig det er polarhundpelsen som gjør det, men det skal mye til for at min holder en liggeplass over lang tid. Han elsker å ligge inntil oss i seng eller sofa, eller på senga si som er et saueskinn, men flytter jevnlig på seg når han sover :)

Sånn er mine også. Retrieveren min kunne derimot ligge på samme sted hele natta.

Skrevet

Hvis jeg får overtalt henne, så skal frøkna ligge i senga, men jeg mistenker at det blir tyggevennlig seng på gulvet, eller selve gulvet. Blir fort varmt om sommeren.

Guest Gråtass
Skrevet

Våre valper har frem til nå ligget i senga vår de første 2 mnd så har de flyttet ut på hunderommet. Denne valpen hadde ikke redsel for høyder og hoppet ned av senga midt på natta. Det var ikke særlig praktisk, og han var veldig varm i senga, så han ligger nå i hundeseng på gulvet ved siden av senga, til han skal flytte ut på hunderommet.

Skrevet

I senga - nærhet er en årsak, en annen er at de er roligere (etter min erfaring), og det er lett å merke om de må ut. Hadde eldstepelsen i bur den gangen jeg ikke visste bedre, og det førte til mye mer uro og sutring/piping enn fra de andre.

  • Like 2
Skrevet

Ja, er nok raseavhengig hvor mye de flytter på seg. Begge de jeg har nå ligger timesvis og sover på samme sted. Nå har whippeten ligget i sengen sin siden klokken 4. Vært oppe en gang å spist litt. :P DPen har ligget i hulen sin i flere timer i dag, helt til jeg ropte henne opp i sofaen. Ligget på fanget mitt i 2 timer nå :P

Jeg liker å ha valpen på soverommet, enten i sengen, eller ved sengen i bur/binge. :) Nærhet er grunnen her, den har blitt tatt fra mor og søsken, og ofte trenger de den ekstra tryggheten i begynnelsen.

Skrevet

De hundene jeg har hatt, har alle sovet alene i spisestuen fra første dag i huset. Den første brukte bur, de to neste har bare hatt korga si med teppe i. Spisestuen er også der de er / har vert når de er alene hjemme. Det har alltid gått greit her i alle fall. Fordelen med bur, var at den første hunden ble tidligere husren, da han ikke gikk på do inne om natten pga buret. Men, jeg tar heller noen runder ekstra med golvvask, enn å investere i et bur til nå, da lillefrøkna vår får helt klaustrofobi i bur (la henne i bur hos ei venninne av meg, som har valp også, og det var fæla skriking og graving). Hun sover godt i korga si, så stresser ikke mer med det :-)

Skrevet

De hundene jeg har hatt, har alle sovet alene i spisestuen fra første dag i huset. Den første brukte bur, de to neste har bare hatt korga si med teppe i. Spisestuen er også der de er / har vert når de er alene hjemme. Det har alltid gått greit her i alle fall. Fordelen med bur, var at den første hunden ble tidligere husren, da han ikke gikk på do inne om natten pga buret. Men, jeg tar heller noen runder ekstra med golvvask, enn å investere i et bur til nå, da lillefrøkna vår får helt klaustrofobi i bur (la henne i bur hos ei venninne av meg, som har valp også, og det var fæla skriking og graving). Hun sover godt i korga si, så stresser ikke mer med det :-)

Mine har ikke vært i bur, men sover i senga med meg og de har ikke vært ute om natta. Ikke har de gjort fra seg inne på natta da de har blitt luftet seint på kvelden og tidlig på morgenen. Ikke hadde det vært krise med en tissedam på gulvet heller :)

Jeg har ingen tro på at buret har noe å si for hvor tidlig de blir renslige, på do må de jo uansett.

Skrevet

Min var heller aldri i bur og sov hele natta igjennom fra han var 8 uker, kun gjort fra seg inne når han var syk om natta.. Kullbroren sov i bur og måtte luftes hver natt til han var mange måneder gammel.

I bunn og grunn tror jeg det er for det meste individuelt, tror ikke buret er nøkkelen til regnslighet akkurat.. Trikset er jo å ta ut valpen ofte nok til at den lærer at tissing og bæsjing er uteaktiviteter :)

Skrevet

Jeg har en rase 5-6kg så det var uaktuelt å ha di i sengen som som små. Selv om di er samme rase og to kommer fra samme opdretter og er nært beslektet har di egen personlighet. Så man må se an hvor valpen slår seg til ro og høre med oppdretter hvor hun har had valpene om natta. Min elste sov i bur hele sitt første år, i dag vil han ligge trangt med følelse av bur. Nr to ville abselutt ikke ligge i bur uansett hva jeg gjode, men han var mye plaget med div som liten og hvar heller ikke hustør før han var et år i dag rører han seg heletiden for å skifte sovestillig, heldig vis han ligger i sengen min når jeg vokner. Nr 3 hade jeg laget valpegår til, (ca 2km) med div kluter og huler rett ve sengen min der jeg håpet hun ville sove. Fra jeg hentet henne sov hun hvor sto og gikk så aldri problemer med sove der hun ble plasser. I dag sover hun i sengen min og er veldi rolig. når hun har løpertid blir hun puttet i et stort bur og sover der å uten et pip.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...