Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor skal valpen sove?


Aninochi
 Share

Recommended Posts

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I senga. Funka for 5 valper her, og funker for meg.

Skulle nesten tro det var en helt normal valp, jo.

Jeg har hatt valpene mine i senga mi helt fra begynnelsen, la en gammel dyne på gulvet så de ikke skulle skade seg hvis de falt ut. Wheatenterrieren ligger fortsatt i senga mi eller på gulvet hvis det

Foretrekker å ha hunden i egen hundeseng på gulvet ved siden av senga. Han trives best der også men døren er åpen så han kan gå på stua hvis han vil det. Samme når han var valp bare at da lukket jeg soveromsdøren tilfelle han måtte tisse

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Omtrent like lett å svare på som "hvilken treningsmetode skal vi bruke?", "hva skal babyen min bli når den blir voksen?", "hvordan skal jeg forholde meg til sjefen min i en jobb jeg antakeligvis kommer til å få om 5 år".

Man må jo nesten møte individene man inviterer inn i sitt liv før man avgjør framgangsmåte og metodikk i samspillet med dem, synes du ikke :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Omtrent like lett å svare på som "hvilken treningsmetode skal vi bruke?", "hva skal babyen min bli når den blir voksen?", "hvordan skal jeg forholde meg til sjefen min i en jobb jeg antakeligvis kommer til å få om 5 år".

Man må jo nesten møte individene man inviterer inn i sitt liv før man avgjør framgangsmåte og metodikk i samspillet med dem, synes du ikke :P

Det handler vel mer om personlig preferanse og erfaringer. De fleste hunder er vel såpass lett å trene at man kan vel oppbevare dem hvor man måtte ønske. Hunden til søstera mi lå i samme seng som henne hver natt, men da pappa passa henne i en måned måtte hun finne seg i å ligge på stua og det gjorde hun. Enkelte foretrekker å lage en hule til hunden i et bur på stua, mens andre lett kan dele seng med de, jeg er bare nysgjerrig på hva folk her inne synes og hvordan det har gått med hver enkelt med valg av soveplass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi startet med å ham i hundeseng i gangen, men han fikk flytte raskt inn på soverommet. Nå sover han litt i senga, og litt på gulvet (polarhund, så han blir raskt varm i senga). Syns det er koselig :) Han hopper ned fra senga og blir der om han skulle få beskjed om det, så for oss er det ikke noe problem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De første valpene våre hadde vi sovende i bur på gulvet ved siden av senga vår. Han vi har nå, hadde vi sammen med oss i senga og det synes jeg fungerte veldig bra, så jeg vil egentlig anbefale det. Fint for tilknytningen og tryggheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det handler vel mer om personlig preferanse og erfaringer. De fleste hunder er vel såpass lett å trene at man kan vel oppbevare dem hvor man måtte ønske. Hunden til søstera mi lå i samme seng som henne hver natt, men da pappa passa henne i en måned måtte hun finne seg i å ligge på stua og det gjorde hun. Enkelte foretrekker å lage en hule til hunden i et bur på stua, mens andre lett kan dele seng med de, jeg er bare nysgjerrig på hva folk her inne synes og hvordan det har gått med hver enkelt med valg av soveplass.

Jeg hadde hørt om alle de flotte historiene om hunder som sov i senga fra dag 1. Vel, jeg fikk en valp som bare hoppet ned av senga, var 100% uinteressert i å ligge der. Jaja, da lager jeg en liten "innhegning" hvor den kan være, la avispapir på gulvet fordi det er et tregulv hvor tiss ikke kan trekke inn på soverommet. Der ravet valpen rundt og SPISTE (fysisk svelget det ned) avispapiret, så det gikk ikke an. Natt 2 var jeg passelig i 100% ørska etter å ha mer eller mindre døgnet, så jeg ringte oppdretter til bikkja mi. Putt bikkja i buret, herregud, sa han. Så jeg gjorde det. Da la hunden seg godt til rette på teppet med mammalukt (som den predatert denne tid hadde vært 100% uinteressert i) og lå i ro fram til den begynte å pipe når den måtte tisse. Gikk ut med hunden, inn i buret igjen, ro og søvn i et par timer til.

Flyttet buret ut av soverommet når valpen sov natten gjennom uten å pipe for å gå på do, og 1 mnd senere faset jeg buret ut på natten (tok vekk døra). Valpen lå inne i buret og sov natten gjennom selv om burdøra forsvant.

Hvilket er min bakgrunn for å si at det er ganske håpløst å være forhåndsbestemt på hva som skal være og ikke være. Det er ingen garanti for at neste hund jeg får inn døra hverken er sånn som den forrige, eller helt annerledes. Hvem vet, fram til jeg møter den?

Jeg hadde forøvrig også store ambisjoner om å ha en valp som diltet etter meg løs ute, noe hunden min aldri har vært interessert i. Hun var - fra dag 1 - en selvstendig sjel. Valpen stakk av gang på gang, til jeg bare måtte begynne å bruke bånd, ellers kom den til å bli påkjørt eller forsvinne.

On the bright side: har aldri trengt å trene en eneste time eller ett minutt med alene-hjemme-trening, for den bikkja kunne nok levd det lyckliga liv helt alene uten å ha brydd seg ett spøtt :lol:

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt valpene mine i senga mi helt fra begynnelsen, la en gammel dyne på gulvet så de ikke skulle skade seg hvis de falt ut. Wheatenterrieren ligger fortsatt i senga mi eller på gulvet hvis det er varmt, bearded collien kan finne på å gå ned på stua og legge seg i sofaen i løpet av natten. Hunder liker gjerne å variere liggeunderlag litt, derfor synes jeg ikke bur er noe alternativ.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder liker gjerne å variere liggeunderlag litt, derfor synes jeg ikke bur er noe alternativ.

Min er 100% uenig i din uttalelse :P Ikke bare foretrakk hun buret sitt *hele natten gjennom* selv om burdøra forsvant - men hun fysisk søkte etter sin gamle madrass når jeg fjernet den pga blodsøl på den etter operasjonene. Hun hærtes ikke å ligge hverken på ganggulvet, på et liggeunderlag og IALLEFALL ikke på en gammel dyne jeg la der. Hun gikk utenom alt og stod og peip ved ytterdøra fordi hun visste at den gamle madrassen stod utenfor døra :P Prinsesse-asperger syndrom hvor alt skal være som man er vant til... :)

Prøvde forresten også en sånn stolpute som man har på sånne plastikkstoler ute på verandaer, det var også dritkjipt og upopulært som sovested :P Det SKULLE være den gode gamle richomadrassen som hadde vært i bunn av buret :P Jeg er sikker på at om buret enda hadde stått inne i gangen (orket ikke ha det pga størrelsen) så hadde hun løpt inn og lagt seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder er ihvertfall forskjellige :) Mulig det er polarhundpelsen som gjør det, men det skal mye til for at min holder en liggeplass over lang tid. Han elsker å ligge inntil oss i seng eller sofa, eller på senga si som er et saueskinn, men flytter jevnlig på seg når han sover :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder er ihvertfall forskjellige :) Mulig det er polarhundpelsen som gjør det, men det skal mye til for at min holder en liggeplass over lang tid. Han elsker å ligge inntil oss i seng eller sofa, eller på senga si som er et saueskinn, men flytter jevnlig på seg når han sover :)

Sånn er mine også. Retrieveren min kunne derimot ligge på samme sted hele natta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Våre valper har frem til nå ligget i senga vår de første 2 mnd så har de flyttet ut på hunderommet. Denne valpen hadde ikke redsel for høyder og hoppet ned av senga midt på natta. Det var ikke særlig praktisk, og han var veldig varm i senga, så han ligger nå i hundeseng på gulvet ved siden av senga, til han skal flytte ut på hunderommet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, er nok raseavhengig hvor mye de flytter på seg. Begge de jeg har nå ligger timesvis og sover på samme sted. Nå har whippeten ligget i sengen sin siden klokken 4. Vært oppe en gang å spist litt. :P DPen har ligget i hulen sin i flere timer i dag, helt til jeg ropte henne opp i sofaen. Ligget på fanget mitt i 2 timer nå :P

Jeg liker å ha valpen på soverommet, enten i sengen, eller ved sengen i bur/binge. :) Nærhet er grunnen her, den har blitt tatt fra mor og søsken, og ofte trenger de den ekstra tryggheten i begynnelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De hundene jeg har hatt, har alle sovet alene i spisestuen fra første dag i huset. Den første brukte bur, de to neste har bare hatt korga si med teppe i. Spisestuen er også der de er / har vert når de er alene hjemme. Det har alltid gått greit her i alle fall. Fordelen med bur, var at den første hunden ble tidligere husren, da han ikke gikk på do inne om natten pga buret. Men, jeg tar heller noen runder ekstra med golvvask, enn å investere i et bur til nå, da lillefrøkna vår får helt klaustrofobi i bur (la henne i bur hos ei venninne av meg, som har valp også, og det var fæla skriking og graving). Hun sover godt i korga si, så stresser ikke mer med det :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De hundene jeg har hatt, har alle sovet alene i spisestuen fra første dag i huset. Den første brukte bur, de to neste har bare hatt korga si med teppe i. Spisestuen er også der de er / har vert når de er alene hjemme. Det har alltid gått greit her i alle fall. Fordelen med bur, var at den første hunden ble tidligere husren, da han ikke gikk på do inne om natten pga buret. Men, jeg tar heller noen runder ekstra med golvvask, enn å investere i et bur til nå, da lillefrøkna vår får helt klaustrofobi i bur (la henne i bur hos ei venninne av meg, som har valp også, og det var fæla skriking og graving). Hun sover godt i korga si, så stresser ikke mer med det :-)

Mine har ikke vært i bur, men sover i senga med meg og de har ikke vært ute om natta. Ikke har de gjort fra seg inne på natta da de har blitt luftet seint på kvelden og tidlig på morgenen. Ikke hadde det vært krise med en tissedam på gulvet heller :)

Jeg har ingen tro på at buret har noe å si for hvor tidlig de blir renslige, på do må de jo uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min var heller aldri i bur og sov hele natta igjennom fra han var 8 uker, kun gjort fra seg inne når han var syk om natta.. Kullbroren sov i bur og måtte luftes hver natt til han var mange måneder gammel.

I bunn og grunn tror jeg det er for det meste individuelt, tror ikke buret er nøkkelen til regnslighet akkurat.. Trikset er jo å ta ut valpen ofte nok til at den lærer at tissing og bæsjing er uteaktiviteter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en rase 5-6kg så det var uaktuelt å ha di i sengen som som små. Selv om di er samme rase og to kommer fra samme opdretter og er nært beslektet har di egen personlighet. Så man må se an hvor valpen slår seg til ro og høre med oppdretter hvor hun har had valpene om natta. Min elste sov i bur hele sitt første år, i dag vil han ligge trangt med følelse av bur. Nr to ville abselutt ikke ligge i bur uansett hva jeg gjode, men han var mye plaget med div som liten og hvar heller ikke hustør før han var et år i dag rører han seg heletiden for å skifte sovestillig, heldig vis han ligger i sengen min når jeg vokner. Nr 3 hade jeg laget valpegår til, (ca 2km) med div kluter og huler rett ve sengen min der jeg håpet hun ville sove. Fra jeg hentet henne sov hun hvor sto og gikk så aldri problemer med sove der hun ble plasser. I dag sover hun i sengen min og er veldi rolig. når hun har løpertid blir hun puttet i et stort bur og sover der å uten et pip.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...