Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor skal valpen sove?


Aninochi
 Share

Recommended Posts

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I senga. Funka for 5 valper her, og funker for meg.

Skulle nesten tro det var en helt normal valp, jo.

Jeg har hatt valpene mine i senga mi helt fra begynnelsen, la en gammel dyne på gulvet så de ikke skulle skade seg hvis de falt ut. Wheatenterrieren ligger fortsatt i senga mi eller på gulvet hvis det

Foretrekker å ha hunden i egen hundeseng på gulvet ved siden av senga. Han trives best der også men døren er åpen så han kan gå på stua hvis han vil det. Samme når han var valp bare at da lukket jeg soveromsdøren tilfelle han måtte tisse

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Omtrent like lett å svare på som "hvilken treningsmetode skal vi bruke?", "hva skal babyen min bli når den blir voksen?", "hvordan skal jeg forholde meg til sjefen min i en jobb jeg antakeligvis kommer til å få om 5 år".

Man må jo nesten møte individene man inviterer inn i sitt liv før man avgjør framgangsmåte og metodikk i samspillet med dem, synes du ikke :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Omtrent like lett å svare på som "hvilken treningsmetode skal vi bruke?", "hva skal babyen min bli når den blir voksen?", "hvordan skal jeg forholde meg til sjefen min i en jobb jeg antakeligvis kommer til å få om 5 år".

Man må jo nesten møte individene man inviterer inn i sitt liv før man avgjør framgangsmåte og metodikk i samspillet med dem, synes du ikke :P

Det handler vel mer om personlig preferanse og erfaringer. De fleste hunder er vel såpass lett å trene at man kan vel oppbevare dem hvor man måtte ønske. Hunden til søstera mi lå i samme seng som henne hver natt, men da pappa passa henne i en måned måtte hun finne seg i å ligge på stua og det gjorde hun. Enkelte foretrekker å lage en hule til hunden i et bur på stua, mens andre lett kan dele seng med de, jeg er bare nysgjerrig på hva folk her inne synes og hvordan det har gått med hver enkelt med valg av soveplass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi startet med å ham i hundeseng i gangen, men han fikk flytte raskt inn på soverommet. Nå sover han litt i senga, og litt på gulvet (polarhund, så han blir raskt varm i senga). Syns det er koselig :) Han hopper ned fra senga og blir der om han skulle få beskjed om det, så for oss er det ikke noe problem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De første valpene våre hadde vi sovende i bur på gulvet ved siden av senga vår. Han vi har nå, hadde vi sammen med oss i senga og det synes jeg fungerte veldig bra, så jeg vil egentlig anbefale det. Fint for tilknytningen og tryggheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det handler vel mer om personlig preferanse og erfaringer. De fleste hunder er vel såpass lett å trene at man kan vel oppbevare dem hvor man måtte ønske. Hunden til søstera mi lå i samme seng som henne hver natt, men da pappa passa henne i en måned måtte hun finne seg i å ligge på stua og det gjorde hun. Enkelte foretrekker å lage en hule til hunden i et bur på stua, mens andre lett kan dele seng med de, jeg er bare nysgjerrig på hva folk her inne synes og hvordan det har gått med hver enkelt med valg av soveplass.

Jeg hadde hørt om alle de flotte historiene om hunder som sov i senga fra dag 1. Vel, jeg fikk en valp som bare hoppet ned av senga, var 100% uinteressert i å ligge der. Jaja, da lager jeg en liten "innhegning" hvor den kan være, la avispapir på gulvet fordi det er et tregulv hvor tiss ikke kan trekke inn på soverommet. Der ravet valpen rundt og SPISTE (fysisk svelget det ned) avispapiret, så det gikk ikke an. Natt 2 var jeg passelig i 100% ørska etter å ha mer eller mindre døgnet, så jeg ringte oppdretter til bikkja mi. Putt bikkja i buret, herregud, sa han. Så jeg gjorde det. Da la hunden seg godt til rette på teppet med mammalukt (som den predatert denne tid hadde vært 100% uinteressert i) og lå i ro fram til den begynte å pipe når den måtte tisse. Gikk ut med hunden, inn i buret igjen, ro og søvn i et par timer til.

Flyttet buret ut av soverommet når valpen sov natten gjennom uten å pipe for å gå på do, og 1 mnd senere faset jeg buret ut på natten (tok vekk døra). Valpen lå inne i buret og sov natten gjennom selv om burdøra forsvant.

Hvilket er min bakgrunn for å si at det er ganske håpløst å være forhåndsbestemt på hva som skal være og ikke være. Det er ingen garanti for at neste hund jeg får inn døra hverken er sånn som den forrige, eller helt annerledes. Hvem vet, fram til jeg møter den?

Jeg hadde forøvrig også store ambisjoner om å ha en valp som diltet etter meg løs ute, noe hunden min aldri har vært interessert i. Hun var - fra dag 1 - en selvstendig sjel. Valpen stakk av gang på gang, til jeg bare måtte begynne å bruke bånd, ellers kom den til å bli påkjørt eller forsvinne.

On the bright side: har aldri trengt å trene en eneste time eller ett minutt med alene-hjemme-trening, for den bikkja kunne nok levd det lyckliga liv helt alene uten å ha brydd seg ett spøtt :lol:

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt valpene mine i senga mi helt fra begynnelsen, la en gammel dyne på gulvet så de ikke skulle skade seg hvis de falt ut. Wheatenterrieren ligger fortsatt i senga mi eller på gulvet hvis det er varmt, bearded collien kan finne på å gå ned på stua og legge seg i sofaen i løpet av natten. Hunder liker gjerne å variere liggeunderlag litt, derfor synes jeg ikke bur er noe alternativ.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder liker gjerne å variere liggeunderlag litt, derfor synes jeg ikke bur er noe alternativ.

Min er 100% uenig i din uttalelse :P Ikke bare foretrakk hun buret sitt *hele natten gjennom* selv om burdøra forsvant - men hun fysisk søkte etter sin gamle madrass når jeg fjernet den pga blodsøl på den etter operasjonene. Hun hærtes ikke å ligge hverken på ganggulvet, på et liggeunderlag og IALLEFALL ikke på en gammel dyne jeg la der. Hun gikk utenom alt og stod og peip ved ytterdøra fordi hun visste at den gamle madrassen stod utenfor døra :P Prinsesse-asperger syndrom hvor alt skal være som man er vant til... :)

Prøvde forresten også en sånn stolpute som man har på sånne plastikkstoler ute på verandaer, det var også dritkjipt og upopulært som sovested :P Det SKULLE være den gode gamle richomadrassen som hadde vært i bunn av buret :P Jeg er sikker på at om buret enda hadde stått inne i gangen (orket ikke ha det pga størrelsen) så hadde hun løpt inn og lagt seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder er ihvertfall forskjellige :) Mulig det er polarhundpelsen som gjør det, men det skal mye til for at min holder en liggeplass over lang tid. Han elsker å ligge inntil oss i seng eller sofa, eller på senga si som er et saueskinn, men flytter jevnlig på seg når han sover :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder er ihvertfall forskjellige :) Mulig det er polarhundpelsen som gjør det, men det skal mye til for at min holder en liggeplass over lang tid. Han elsker å ligge inntil oss i seng eller sofa, eller på senga si som er et saueskinn, men flytter jevnlig på seg når han sover :)

Sånn er mine også. Retrieveren min kunne derimot ligge på samme sted hele natta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Våre valper har frem til nå ligget i senga vår de første 2 mnd så har de flyttet ut på hunderommet. Denne valpen hadde ikke redsel for høyder og hoppet ned av senga midt på natta. Det var ikke særlig praktisk, og han var veldig varm i senga, så han ligger nå i hundeseng på gulvet ved siden av senga, til han skal flytte ut på hunderommet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, er nok raseavhengig hvor mye de flytter på seg. Begge de jeg har nå ligger timesvis og sover på samme sted. Nå har whippeten ligget i sengen sin siden klokken 4. Vært oppe en gang å spist litt. :P DPen har ligget i hulen sin i flere timer i dag, helt til jeg ropte henne opp i sofaen. Ligget på fanget mitt i 2 timer nå :P

Jeg liker å ha valpen på soverommet, enten i sengen, eller ved sengen i bur/binge. :) Nærhet er grunnen her, den har blitt tatt fra mor og søsken, og ofte trenger de den ekstra tryggheten i begynnelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De hundene jeg har hatt, har alle sovet alene i spisestuen fra første dag i huset. Den første brukte bur, de to neste har bare hatt korga si med teppe i. Spisestuen er også der de er / har vert når de er alene hjemme. Det har alltid gått greit her i alle fall. Fordelen med bur, var at den første hunden ble tidligere husren, da han ikke gikk på do inne om natten pga buret. Men, jeg tar heller noen runder ekstra med golvvask, enn å investere i et bur til nå, da lillefrøkna vår får helt klaustrofobi i bur (la henne i bur hos ei venninne av meg, som har valp også, og det var fæla skriking og graving). Hun sover godt i korga si, så stresser ikke mer med det :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De hundene jeg har hatt, har alle sovet alene i spisestuen fra første dag i huset. Den første brukte bur, de to neste har bare hatt korga si med teppe i. Spisestuen er også der de er / har vert når de er alene hjemme. Det har alltid gått greit her i alle fall. Fordelen med bur, var at den første hunden ble tidligere husren, da han ikke gikk på do inne om natten pga buret. Men, jeg tar heller noen runder ekstra med golvvask, enn å investere i et bur til nå, da lillefrøkna vår får helt klaustrofobi i bur (la henne i bur hos ei venninne av meg, som har valp også, og det var fæla skriking og graving). Hun sover godt i korga si, så stresser ikke mer med det :-)

Mine har ikke vært i bur, men sover i senga med meg og de har ikke vært ute om natta. Ikke har de gjort fra seg inne på natta da de har blitt luftet seint på kvelden og tidlig på morgenen. Ikke hadde det vært krise med en tissedam på gulvet heller :)

Jeg har ingen tro på at buret har noe å si for hvor tidlig de blir renslige, på do må de jo uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min var heller aldri i bur og sov hele natta igjennom fra han var 8 uker, kun gjort fra seg inne når han var syk om natta.. Kullbroren sov i bur og måtte luftes hver natt til han var mange måneder gammel.

I bunn og grunn tror jeg det er for det meste individuelt, tror ikke buret er nøkkelen til regnslighet akkurat.. Trikset er jo å ta ut valpen ofte nok til at den lærer at tissing og bæsjing er uteaktiviteter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en rase 5-6kg så det var uaktuelt å ha di i sengen som som små. Selv om di er samme rase og to kommer fra samme opdretter og er nært beslektet har di egen personlighet. Så man må se an hvor valpen slår seg til ro og høre med oppdretter hvor hun har had valpene om natta. Min elste sov i bur hele sitt første år, i dag vil han ligge trangt med følelse av bur. Nr to ville abselutt ikke ligge i bur uansett hva jeg gjode, men han var mye plaget med div som liten og hvar heller ikke hustør før han var et år i dag rører han seg heletiden for å skifte sovestillig, heldig vis han ligger i sengen min når jeg vokner. Nr 3 hade jeg laget valpegår til, (ca 2km) med div kluter og huler rett ve sengen min der jeg håpet hun ville sove. Fra jeg hentet henne sov hun hvor sto og gikk så aldri problemer med sove der hun ble plasser. I dag sover hun i sengen min og er veldi rolig. når hun har løpertid blir hun puttet i et stort bur og sover der å uten et pip.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...