Gå til innhold
Hundesonen.no

Boston-bebiser på vei!


SusanneL
 Share

Recommended Posts

En drøm er i ferd med å gå i oppfyllelse!

«I alle år» har jeg hevdet at det MÅ jo være bare kos å ha minatyrvalper i motsetning til en haug halvstore gjeterhunder mht lydnivået, bærsjelukt, krav om lekeplass, osv.

Det er MÅ jo også være enestående å ha valper etter en korthåret mor, mtp faren for at valpene kan sette seg fast i pelsen hennes, blod, søl og evt. diarrè etter fødselen, bebisbærsj i bartene, knotingen med å prøve å børste en ammende hund når pelsen slipper, at hun kommer inn til valpene våt/skitten (ved dårlig vær), osv..

Som sagt så gjort – og den 20. (og 22.) mars ble min lille Moxy (boston terrier) parret med en ung herreman fra samme kennel som seg selv.

Valget på hannhund var faktisk veldig enkelt – jeg spurte bare oppdretteren hennes som har avlet flotte boston'er i noen-og-førti år...

Ingen vits å «finne opp kruttet» på nytt, følte jeg, og lot henne derfor nærmest velge. Hun vet jo hva jeg liker mht type, kjenner linjene, til og med hundene, på stamtavlen i mange generasjoner og for å være helt ærlig kjenner jeg at jeg er på heeelt utrygg mark når deg gjelder denne «merkelige» rasen..

Det er så utrolig mange forskjellige typer og størrelser – og jeg kjenner ikke linjer tilstrekkelig for å «sikre» at jeg får valper som blir av den fasongen jeg liker.

Drektigheten

Første tre uker: ventet som en gal på sikre tegn. Ingenting skjedde – hun var helt som normalt, og det er jo forsåvidt positivt, på en måte..

Uke 4-5: bukomfanget økte bittelitt (et par cm), hun så litt rundere ut og buklinjen sank noe. (Dvs hun mistet «myndepreget» som hun alltid har hatt litt for mye av).

Men matlyst fremdeles helt på topp, leking og herjing med de andre var normalt. MEN jeg syntes å se at hun sover tyngre (snorker mer), og pattene begynte å henge litt mer enn normalt. Melkekjertlene begynte å kjennes bittelitt og hun var fremdeles hoven «der bak». Jeg fant 1 sted noen hadde kastet opp – men jeg vet jo ikke om det var henne eller noen annen..

Uke 5 hadde hun begynt å få en ordentlig «kulemage» når man ser henne stå på to ben. Håpet er jo at det i alle fall er EN (eller helst to/tre, da).

Uke 6: magen har klart økt siden sist måling (ca 5 cm), den er hardere (fullere) og selv om hun ikke er så mye bredere over lenden sett ovenfra, er den klart dypere.

Uke 7: Nå er vi midt i denne uken...

Jeg begynner nå å øyne håp for at det ikke bare er èn! Jeg mener at valper har godt av å ha i alle fall ett eller to søsken «å bryne seg på», leke med og få varme, trøst og selskap av.

Og ja – de vanlige spørsmålene...

Det er endel keisersnitt på rasen. Man antar ca 50%, men oppdr. min sier at hennes hunder må snittes klart sjeldnere enn det. Søsteren til Moxy fødte helt naturlig for få mnd siden, men moren ble snittet (er veldig liten selv).

Tipset jeg nå får (fra flere oppdrettere) er å røntge når fødselen er veldig nært forestående for å se hvordan valpene ligger. Hvis de ligger riktig vei pleier det å gå bra å føde dem, det samme hvis de er fler enn èn/to stk.

Kullstørrelse – 2-3-4 er helt normalt, men det skjer av og til at det er både 5 og 6... Nå kan det jo såklart være endel dødelighet i forbindelse med fødselen, så registreringstallet ikke helt speiler det faktiske antallet valper som fødes. Men det som kommer – kommer, ikke stort å gjøre med det annet å enn å prøve å holde så mange som mulig i livet!

Siste oppdatering – i går (10. mai) kjente jeg bevegelse for første gang!! «Nåmmin» - tenk at det ligger en/flere sånne små flatneser der inne...

I løpet av de neste par ukene vet jeg også hvor mange...

Bilde og stamtavle av foreldrene, vil bli oppdatert når det "skjer noe" mer - HER.

Susanne

  • Like 20
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

En drøm er i ferd med å gå i oppfyllelse! «I alle år» har jeg hevdet at det MÅ jo være bare kos å ha minatyrvalper i motsetning til en haug halvstore gjeterhunder mht lydnivået, bærsjelukt, krav om l

Takk som spør! 1 uke gammel i dag - og det er så rart, jeg føler som om jeg har hatt han i mange, mange uker.. Bilder nederst på DENNE siden. Hva har så skjedd siden siste oppdatering? Joda, et

Advarsel - hvis du er litt sart på å høre om død og sånn, bør du hoppe over dette innlegget. Men det er ikke noe så veldig ekkelt jeg skal si, da. Bare litt av realitetene man må vite om hvis man vil

Posted Images

Lykke til! Dette blir spennende. Det er jo ikke tvil om at du har hund fra en av de store nestorene innenfor boston terrier, så at du lar henne "velge" forstår jeg veldig godt. Den damen kan boston!

Oppdater med bilder er du snill :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for så hyggelige tilbakemeldinger!

Ja, det er alltid spennende med valpekull. Jeg har hatt 10 bearded colliekull, men likevel føler jeg en sånn "wæææ, hva har jeg gjort!?!?" denne gangen, lol.

Kanske fordi det er 4,5 år siden forrige kull, kanskje fordi det er en ny rase (alt er jo så smått og rart!), kanksje fordi man vet at det er større fare for komplikasjoner, kanskje, kanskje, kanskje...

Men gjort er gjort, og nå har man jo ikke andre valg enn å la det skje!

Innehaverne av Sinsen Dyreklinikk er jo beardiseiere som jeg jo kjenner litt fra før, så jeg får alliere meg med dem for å først røntge henne og via dem ha tilgang til all den veterinærhjelpen jeg (forhåpentligvis ikke) trenger.

Ved "planlagt keisersnitt" kjenner jeg også en priv.praktiserende veterinær som er kjempedyktig (og sikkert endel rimeligere + at man får være med på det!).

Moxy selv er jo tøffere enn toget, og har jo aldri vært syk en dag i sitt liv, er i rimelig god kondisjon, er trygg og god, så HUN er i alle fall så forberedt hun kan få blitt til nå..

Var ute og shoppet litt "valpeting" i går/forigårs -

ormekur (Banminth - nok til både mor og barn),

valpekasse (må jo "fikse" en litt mindre enn den jeg har til beardisene) - kjøpte en plast "sengeskuff" på Biltema

og til "ramme" til kassen kjøpte jeg sånne runde plastrør som heter "K-rør" (også på Biltema),

termometer (den gamle jeg har er død siden årevis tilbake),

"tissepads" som alle skryter sånn av (60x60 cm "tisselaken") - istedenfor aviser som øverste lag,

revaxør (sånn øreballong - kjekk til å suge ut evt slim fra nese/munn til valpene ved fødsel),

valpefôr (15 kg ProPlan puppy - bør jo holde en stund :-)) - Moxy går nå over på 1/3-del valpefôr, øker andelen og bittelitt på mengden etterhvert men har nå gått over til fôring to ganger om dagen.

medisinsk grønnsåpe (til bading av mor og barn - når det trengs)

Skal skaffe vom og hundemat (energirik og meeeget smakfull mat til den lille damen hvis matlysten synker)

finne fram peang, saks, hyssingstumper og håndklær når det nærmer seg...

Har noen bæreposer med gamle aviser i kjelleren (ferdig uten stifter og ligget til "tørk" mht trykksverten i et par/tre år),

Jeg jobber fram t.o.m. 16. mai (dag 55. for første parring) - etter det er jeg helt "fri" fram til 10.juni, og satser på at det er god klarering på begge sider. Har også tilgang til hjemme-PC, det er da også sommertid på jobben, så kan ta rimelig korte arbeidsdager en stund framover.

Ingen av de hundene viser noen tegn til noen form for sykdom (hosting, utøy, infeksjoner) og fra nå av prøver jeg å holde de så isolert fra andre hunder som mulig. Ingen fellestreff, tilfeldige hundemøter på gangveien, besøk av valpekjøperes hunder, stevner eller annet som noen av dem skal være med på. Alle er vaksinert etter alle kunstens regler og dunderormekurer har de alle fått etter utenlandsbesøk i november i fjor.

Så jeg anser meg for å være rimelig godt forberedt på alt det "normale" i alle fall..

Og ja, MollyC - du kjenner jo "småhunder" bedre enn meg så slett ikke utrolig at jeg spør om "moralsk støtte" for ting jeg lurer på!

SFX - du vet hvor jeg bor og er hjertelig velkommen... ;-)

Susanne

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du, kan jeg spørre hvorfor noen bostoner ikke greier å føde selv? Ikke for å skape debatt eller noe (det aner meg at det kan være et betent tema), jeg bare lurer på hvorfor det er sånn :)

Vet ikke hvor "betent" det er jeg, de jeg har snakket med er i alle fall ganske åpne med det. Jeg lurte også på det... Strengt tatt burde de jo ikke ha det, med tanke på at de jo ikke er SÅ ekstremt brede fram (eller smale bak) som f.eks. engelsk og fransk bulldog. Hodene er jo heller ikke ekstremt store (bare korte neser..) sånn sett.

Men det er tydeligvis et raseproblem (får heller ikke igjen på forsikringen for keisersnitt) på boston - ergo er det nok en sannhet at det er endel problemer der, ja.

Jeg har fått forståelsen av at det er endel tisper (linjer) som er ganske smale i bekkenet. Noen snakket om å røntger for dette, dog har jeg ikke fått noen fornuftig forklaring på hva man eg. ser etter.. Om det er noen misdannelse, spesielt smalt/trangt (i forhold til en "normalhund") eller noe slikt.

Men det jeg tror er vel at valpene er dels ganske store (i forhold til mor), noe bredere i front/bryst enn "normalhunden" og i tillegg et hode som nærmest er trillrundt..

Så på program som viste lamming i dag og der snakket de om at framføttene og hodet kommer først. Da tenkte jeg jo at et dyr som kommer ut fødselskanalen slik er jo ganske "spiss" (framføtter og nesen som baner vei for den tykkere kroppen som kommer..

Men på en bostonvalp vil det jo være to spisse små ben og en golfball som kommer, liksom.. LOL

Men det er nok ikke noen vitenskapelig (eller fornuftig) forklaring, fordi jeg jo også hører at de ofte også kan få problemer med setefødsler (dvs bakbena kommer først). På beardisene er det ingen større forskjell om det kommer bakben og hale eller framben først - ut "plopper" dem nærmest uansett, liksom.

Så kanskje det har noe med størrelse å gjøre - en mor på 7 kilo får valper på rund 200 gram. Det ville tilsvare at mine beardiser på 20 kg skal få ut valper på rundt 600 gram og det er så stort at det ville de også fått problemer med. Normale beardisvalper veier rundt 300 gram. Dog har noen alenevalper absolutt vært borti halvkiloen, men da har mor ofte problemer også...

Men nei, jeg er ikke sikker på hvorfor. Det liksom bare "er sånn" tror jeg. Men håper jo at Moxy selvsagt er en av den gjengen som gjør dette av seg selv og at man slipper sånn dramatikk og operasjon!

Jeg hørte også at siden man er så opptatt av dette så er det nok også endel som litt for kjapt velger keisersnittet - hadde de hatt litt mere is i magen og ventet litt lenger hadde kanske valpene kommet på vanlig måte. (Men VIL man egentlig se tispen sin slite og ha smerter i time etter time etter time - kanskje et døgn, hvis løsningen er å løse det med en operasjon på en halvtime?)

Men hvis man ser på YouTubeklippet http://www.youtube.com/watch?v=Na68-i0sOFA, så ser man jo at det kan gå riktig så normalt for seg også, da!

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje en kombinasjon av anatomi og størrelse?

Dvergpinschere føder jo som regel veldig enkelt og greit, der er tispene rundt 4-5 kg og valpene rundt 130-200 gram. Har vært med på to DP fødsler, og der var det et press på hver valp, altså veldig enkelt og greit. Men dette er jo en rase som er normal anatomisk.

Jeg har også lest og hørt om det du selv nevner, på flere av de typiske "keisersnittrasene", at veldig mange fler enn forventet faktisk klarer normal fødsel dersom de får sjansen.

Håper dere får en normal fødsel, og slipper keisersnitt. Boston terriere er drit kule, og valpene er utrolig nydelige. Gleder meg til å se bilder :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for så hyggelige tilbakemeldinger!

Ja, det er alltid spennende med valpekull. Jeg har hatt 10 bearded colliekull, men likevel føler jeg en sånn "wæææ, hva har jeg gjort!?!?" denne gangen, lol.

Kanske fordi det er 4,5 år siden forrige kull, kanskje fordi det er en ny rase (alt er jo så smått og rart!), kanksje fordi man vet at det er større fare for komplikasjoner, kanskje, kanskje, kanskje...

Men gjort er gjort, og nå har man jo ikke andre valg enn å la det skje!

Innehaverne av Sinsen Dyreklinikk er jo beardiseiere som jeg jo kjenner litt fra før, så jeg får alliere meg med dem for å først røntge henne og via dem ha tilgang til all den veterinærhjelpen jeg (forhåpentligvis ikke) trenger.

Ved "planlagt keisersnitt" kjenner jeg også en priv.praktiserende veterinær som er kjempedyktig (og sikkert endel rimeligere + at man får være med på det!).

Moxy selv er jo tøffere enn toget, og har jo aldri vært syk en dag i sitt liv, er i rimelig god kondisjon, er trygg og god, så HUN er i alle fall så forberedt hun kan få blitt til nå..

Var ute og shoppet litt "valpeting" i går/forigårs -

ormekur (Banminth - nok til både mor og barn),

valpekasse (må jo "fikse" en litt mindre enn den jeg har til beardisene) - kjøpte en plast "sengeskuff" på Biltema

og til "ramme" til kassen kjøpte jeg sånne runde plastrør som heter "K-rør" (også på Biltema),

termometer (den gamle jeg har er død siden årevis tilbake),

"tissepads" som alle skryter sånn av (60x60 cm "tisselaken") - istedenfor aviser som øverste lag,

revaxør (sånn øreballong - kjekk til å suge ut evt slim fra nese/munn til valpene ved fødsel),

valpefôr (15 kg ProPlan puppy - bør jo holde en stund :-)) - Moxy går nå over på 1/3-del valpefôr, øker andelen og bittelitt på mengden etterhvert men har nå gått over til fôring to ganger om dagen.

medisinsk grønnsåpe (til bading av mor og barn - når det trengs)

Skal skaffe vom og hundemat (energirik og meeeget smakfull mat til den lille damen hvis matlysten synker)

finne fram peang, saks, hyssingstumper og håndklær når det nærmer seg...

Har noen bæreposer med gamle aviser i kjelleren (ferdig uten stifter og ligget til "tørk" mht trykksverten i et par/tre år),

Jeg jobber fram t.o.m. 16. mai (dag 55. for første parring) - etter det er jeg helt "fri" fram til 10.juni, og satser på at det er god klarering på begge sider. Har også tilgang til hjemme-PC, det er da også sommertid på jobben, så kan ta rimelig korte arbeidsdager en stund framover.

Ingen av de hundene viser noen tegn til noen form for sykdom (hosting, utøy, infeksjoner) og fra nå av prøver jeg å holde de så isolert fra andre hunder som mulig. Ingen fellestreff, tilfeldige hundemøter på gangveien, besøk av valpekjøperes hunder, stevner eller annet som noen av dem skal være med på. Alle er vaksinert etter alle kunstens regler og dunderormekurer har de alle fått etter utenlandsbesøk i november i fjor.

Så jeg anser meg for å være rimelig godt forberedt på alt det "normale" i alle fall..

Og ja, MollyC - du kjenner jo "småhunder" bedre enn meg så slett ikke utrolig at jeg spør om "moralsk støtte" for ting jeg lurer på!

SFX - du vet hvor jeg bor og er hjertelig velkommen... ;-)

Susanne

Bare å spørre det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...