Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Veit dere hva? Jeg beklager på vegne av alle foreldre her i verden at vi har vært så egoistiske at vi har satt barn til verden og ødelagt ferier og høytider for dere andre.

Du trenger ikke beklage på vegne av meg. Jeg føler ikke at jeg har ødelagt ferier og høytider for noen :aww:
  • Like 1
  • Svar 6.2k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå må jeg bare SKRYTE litt altså! Døde nesten i går av stress og frustrasjon over eksamen i salgsfaget i dag. Men det gikk helt sinnsykt bra. Jeg var ufattelig nervøs og usikker. Jeg vet jo jeg kan j

Vi har blitt mor og far:D

Ååååhh På sykehjemmet i dag ble jeg vitne til et fantastisk øyeblikk! En av våre faste pasienten sliter voldsomt med smerter, men vil alltid hilse på Thorvald, samme hvor syk han er, så karrer han se

Posted Images

Skrevet

Takk! Jeg vet jeg kommer til å føle meg veldig ensom når ungene har lagt seg (de er jo så små at begge to sover jo klokken 18.30 liksom... ) Jeg er jo egentlig så glad i julen, julekvelden og å sitte der med den gode følelsen etter gavene er åpnet, spise småkaker skravle og bare nyte. Ungene er jo også så små at det er ganske begrenset hva slags samtaler vi kan ha, og med frk.humørsyk så vet jeg hvordan kvelden kommer til å bli "Nei mamma han tok på leken min *katastrofeh er igang* " så selv om jeg prøver å lage fine tradisjoner så er jo ungene så små at tradisjonene blir bare veldig mye styr for meg selv.... Ikke har jeg noe familie som kan komme eller og feire med oss. Men heldigvis har jeg chatten så det kommer vel noen flere innom der iløpet av kvelden :ahappy:

Jeg får lyst til å si at jeg kan feire jul med deg, men da sitter mamma alene, og det er nok ikke så populært. Håper du får en fin jul uansett, og det er alltid noe på chatten :hug:

Jeg har også vokst opp med far som har jobbet offshore. Klart det var trist noen ganger, men det var også veldig hyggelig. Man blir jo ekstra glad når man ser de igjen :ahappy: Hver gang han kom hjem stormet jo meg og min bror ut i gangen for å klemme han, også fikk vi sjokolade fra flyplassen :) De julaftene han var borte var vi som oftest med mamma sin familie og feiret jul der. I år skal pappa jobbe igjen, min bror har fått sitt første barn da, så mamma tror han kommer til å være med kjæresten sin familie, men vi får se. I såfall blir det bare meg og min mor. Det kan jo bli koselig det også, men tror også det kan bli litt slitsomt :P Mamma har en tendens til å gå meg på nervene i lengden, og med lengden mener jeg noen timer :P

  • Like 1
Skrevet

Veit dere hva? Jeg beklager på vegne av alle foreldre her i verden at vi har vært så egoistiske at vi har satt barn til verden og ødelagt ferier og høytider for dere andre.

Ingen grunn til å beklage. Dine barn (og mine barn) er de som skal ta seg av og forsørge vår generasjon en gang. Også de som ikke får barn. Så de barnløse har uansett gevinst av at andre får barn. (og det betyr ikke at det er galt å ikke få barn, bare så det er sagt!)

Skrevet

Nei, jeg mente ikke at han skulle komme hjem, sette seg i sofaen med øl og potetgull, se på fotball på TV og klø seg på ballene :lol:

Og det blir helt sikkert kjempedeilig for deg å kunne gjøre ting for deg selv, om det er egenpleie, hundetrening eller bare det å gå og shoppe alene. Jeg syns du gjør en fantastisk jobb med unger, hunder og hjem :)

DA er vi enige :lol: Man har jo de som oppriktig har fortalt meg at når han kommer hjem må jeg passe på at han får slappe av nok, passe på ungene ikke maset for mye og ta meg litt av han for han er sikkert sliten etter jobbperiode :aww: DA ble jeg stum da :lol: Ja, gleder meg til hundetrening igjen! OGså skal jeg ha en frisørtime, det blir godt :ahappy: Forventer jo ikke han skal hjem og bygge hus til meg akkurat, bare at vi blir to om ting igjen :)

  • Like 2
Skrevet

Home, sweet home :D

Og sol og sommer i Trøndelag :D

Og ingen hunder :(

Men, men, får trøste meg med toblerone, cava og gatekjøkkenmat. Tanken på å begynne med middag er helt utenkelig :lol:

  • Like 2
Skrevet

Home, sweet home :D

Og sol og sommer i Trøndelag :D

Og ingen hunder :(

Men, men, får trøste meg med toblerone, cava og gatekjøkkenmat. Tanken på å begynne med middag er helt utenkelig :lol:

Ja her er varmt!

Hvorfor har du ingen hunder?

Skrevet

Jeg har bedre halvdel i turnusarbeid, i det siste har det vært helt texas på jobben hans, typ jobbing i 16 timer i strekk og sånn. Men det er virkelig påfallende mange som ikke kan jobbe når det bikker 20 varmegrader gitt... Han hadde bursdag i går, og vi fikk sett hverandre i halvannen time liksom :/ Menmen, sånn er det. Jeg vet vi alltid kommer til å ha et liv med han i turnus, og det er jo bare om å gjøre å få mest mulig ut av tida vi er i lag, men det er hardt når det er mye jobbing på oss begge og forholdet vårt reduseres til en liten halvtime på kvelden når jeg truer meg til å være våken etter at han kommer hjem.

Så Lill, føler innmari med deg :hug: Det er sikkert fordeler med jobbinga til mannen din, men det er så innmari vondt med savnet fordet. Særlig når man prøver å være familie sammen :hug:

Skrevet

*fnis* Per - altså han jeg jobber for - kom så kjekt inn i fjøset i dag og skulle vise meg litt med fylltømmern (sånn fin dings som støvsuger opp silo fra silokummen og fyller det i en forvogn) - den har BARE tulla med meg denne uka, har ikke fått fyllt helt opp en eneste gang. Vel han viser han, og ting tuller - han trykker og banner og sverter og prøver igjen, og ting tuller - og tuller og tuller og tuller... 45 min drev han med den før han gav opp og sa han fikk ta resten i morgen tidlig. :lol: Slemt å le, men er litt godt at det ikke bare er med meg den tuller, for den tuller åpenbart mindre om morgenen enn den gjør om kvelden. Han har ringt elektriker da, som skal komme og se på den, og forhåpentligvis fikse før mandag.

  • Like 1
Skrevet

Skal ærlig innrømme at for meg er alternativet å enten få ferie 3 uker i juli, eller sykemelde meg. Ungen kommer først og barnehagen har stengt.

Jeg har ikke et fnugg av dårlig samvittighet, jeg har ikke hatt ferie i juli et eneste år før jeg fikk barn og jeg har aldri mugget over det. Juli er en drittmåned å ha ferie i uansett, alt er dyrt, det regner og det er kø overalt. August derimot. .. <3

Skrevet

Fkkk... nå forsvant alle quotene, men det var kanskje like greit.

Har vært ute og klipt plen og gresset på gårdsplassen. Det er himla deilig å se ut på ei vakker, nyklipt plen altså :). Fikk satt ned et par tagetes i det ene bedet mitt som manglet et par planter og har vannet en del av uteplantene som ikke får vann fra oven - så nå kan vel egentlig bare helgen komme og jeg reise bort :). Nå skal jeg bare plante om en liten kjøttetende plante som en kollega av meg skal få i gave, så skal jeg gå løs på Willypelsen sånn at han er presentabel på helgens utstillinger.

Skrevet

Jeg har bare verdens herligste kunder :lol: :lol: Okay, det er de som er skyld at jeg sitter fortsatt på jobb, men må jo bare flire litt av dem til tider :lol:

  • Like 1
Skrevet

Skal ærlig innrømme at for meg er alternativet å enten få ferie 3 uker i juli, eller sykemelde meg. Ungen kommer først og barnehagen har stengt.

Jeg har ikke et fnugg av dårlig samvittighet, jeg har ikke hatt ferie i juli et eneste år før jeg fikk barn og jeg har aldri mugget over det. Juli er en drittmåned å ha ferie i uansett, alt er dyrt, det regner og det er kø overalt. August derimot. .. <3

Helt totalt på siden av diskusjonen og jeg burde helt sikkert holdt kjeft, men, sykemelde deg? Sykemeldinger er det legen som skriver ut når en person er for syk til å kunne utføre jobben sin. Jeg svartner litt når folk snakker om å "sykemelde seg".

... ligger jeg ute i hengekøya mi, hører på fuglekvitter, en gressklipper i det fjerne, sola varmer godt ennå og jeg har goood tid til å bare ligge her. :heart:

  • Like 6
Skrevet

Helt totalt på siden av diskusjonen og jeg burde helt sikkert holdt kjeft, men, sykemelde deg? Sykemeldinger er det legen som skriver ut når en person er for syk til å kunne utføre jobben sin. Jeg svartner litt når folk snakker om å "sykemelde seg".

... ligger jeg ute i hengekøya mi, hører på fuglekvitter, en gressklipper i det fjerne, sola varmer godt ennå og jeg har goood tid til å bare ligge her. :heart:

Hva skulle alternativet vært mener du? La ungen være alene hjemme? Min terskel for å sykemelde meg er absurd høy, jeg var feks ikke sykemeldt en dag når jeg brakk to ribbein til tross for at jeg jobber relativt tungt fysisk. ( desverre grodde de skevt)

Men ungen opphører faktisk ikke å eksistere fordi om barnehagen er stengt og å begynne med sommerbarnehage sammen med voksne og barn han ikke kjenner er ikke et alternativ.

Heldigvis er arbeidsplassen forståelsesfull, hvis ikke hadde jeg sagt opp.

Forøvrig er vel jeg en av de som stiller opp mest ekstra , til tross for at jeg har barn... De som alltid er "opptatt" hver gang det er noe spesielt er faktisk barnløse..

Skrevet

Skal ærlig innrømme at for meg er alternativet å enten få ferie 3 uker i juli, eller sykemelde meg. Ungen kommer først og barnehagen har stengt.

Jeg har ikke et fnugg av dårlig samvittighet, jeg har ikke hatt ferie i juli et eneste år før jeg fikk barn og jeg har aldri mugget over det. Juli er en drittmåned å ha ferie i uansett, alt er dyrt, det regner og det er kø overalt. August derimot. .. <3

Og når du sykemelder deg er det en annen som kanskje får ødelagt sin planlagte ferie?

Redigert: satt inn et spørsmålstegn

Skrevet

Nå avslutter jeg eksamenslesinga for i dag - snaaart pitapizza. Nam!

Åh, My sister's keeper er på tv i kveld.. Bare å fjerne sminka, og stålsette seg :icon_cry:

Skrevet

Og når du sykemelder deg er det en annen som kanskje får ødelagt sin planlagte ferie...

Ehm. Jeg sykemelder meg altså ikke, jeg har en arbeidsplass som forstår at jeg er alenemor. Og hadde jeg måttet gjort det for å ta meg av ungen min så hadde jeg fortsatt ikke fått så dårlig samvittighet kjenner jeg. Mulig jeg har et særdeles lite "hellig" forhold til ferie, men barnet mitt kommer først for meg. Jeg ville som sagt foretrukket ferie i august, men det er i juli barnehagen har stengt. Jeg bestemmer ikke når jeg skal ta ut ferie på lik linje med mange andre.

Skrevet

Hva skulle alternativet vært mener du? La ungen være alene hjemme? Min terskel for å sykemelde meg er absurd høy, jeg var feks ikke sykemeldt en dag når jeg brakk to ribbein til tross for at jeg jobber relativt tungt fysisk. ( desverre grodde de skevt)

Men ungen opphører faktisk ikke å eksistere fordi om barnehagen er stengt og å begynne med sommerbarnehage sammen med voksne og barn han ikke kjenner er ikke et alternativ.

Heldigvis er arbeidsplassen forståelsesfull, hvis ikke hadde jeg sagt opp.

Forøvrig er vel jeg en av de som stiller opp mest ekstra , til tross for at jeg har barn... De som alltid er "opptatt" hver gang det er noe spesielt er faktisk barnløse..

Ja, det overraska meg faktisk litt at den kom fra deg, jeg har ikke inntrykk av at du mangler arbeidsmoral akkurat. Kanskje du burde vært sykemeldt da du brakk ribbena, høres ut som legen din feilvurderte den litt, med tanke på at det grodde feil?

Hva alternativet skulle være er vanskelig for meg å si, i mitt sted hadde det vært at pappaen tok ferie (eventuelt kunne vi møtes på halvveien sånn at vi jenka litt på begge arbeidsplassene), om ikke det gikk kunne kanskje bestefar som er pensjonist komme og passe, eventuelt delt med farmor, hun har alltid lyst å avspasere for å være med barnebarnet sitt. Eventuelt å ta det opp med arbeidsplassen, som du sier er de forståelsesfulle og legger til rette for at ting skal funke. For meg hadde det bare aldri vært et alternativ å gå til legen og si "jeg må ha sykemelding". Med mindre jeg (bank i bordet) blir så syk at jeg ikke fungerer godt nok til å arbeide. Det er det som er poenget mitt her, ikke dette med logikk rundt ferieavvikling.

  • Like 1
Skrevet

En uke og en dag igjen til jeg drar til fine store lille Roma! :heart:

il_fullxfull.338097007.jpg

Restauranten på bildet spiste vi på før vi dro for å se Roma-Inter-kamp for tre år siden (ikke mitt bilde altså). Der hadde de vilt god pizza! Der og mange andre steder. Denne gangen reiser jeg med mamma, pappa og søskenbarnet til mamma. Jeg gleder meg til å drikke vin på den superkoselige vinbaren som ligger rett ved hotellet vårt, og til å kjøpe gatepizza ved Campo, spise kjempegod gelato, besøke katakombene (for der har jeg ikke vært), oppdage ting jeg ikke har lagt merke til før og i det hele tatt kose meg i en av mine favorittbyer. :ahappy:

  • Like 6
Skrevet

Ja, det overraska meg faktisk litt at den kom fra deg, jeg har ikke inntrykk av at du mangler arbeidsmoral akkurat. Kanskje du burde vært sykemeldt da du brakk ribbena, høres ut som legen din feilvurderte den litt, med tanke på at det grodde feil?

Hva alternativet skulle være er vanskelig for meg å si, i mitt sted hadde det vært at pappaen tok ferie (eventuelt kunne vi møtes på halvveien sånn at vi jenka litt på begge arbeidsplassene), om ikke det gikk kunne kanskje bestefar som er pensjonist komme og passe, eventuelt delt med farmor, hun har alltid lyst å avspasere for å være med barnebarnet sitt. Eventuelt å ta det opp med arbeidsplassen, som du sier er de forståelsesfulle og legger til rette for at ting skal funke. For meg hadde det bare aldri vært et alternativ å gå til legen og si "jeg må ha sykemelding". Med mindre jeg (bank i bordet) blir så syk at jeg ikke fungerer godt nok til å arbeide. Det er det som er poenget mitt her, ikke dette med logikk rundt ferieavvikling.

Mitt eneste alternativ hadde faktisk vært sykemelding . Jeg har ingen andre alternativer. Jeg endte med å jobbe en uke med ungen på slep i fjor , siden pappaen sviktet i siste liten. Barnehagen har stengt i hele juli, jeg har bare ferie i 3 uker i juli, så bare den siste uka er dødsproblematisk. Nå VET jeg at jeg blir forskjellsbehandlet på jobb og jeg vet det er surt for enkelte, men til gjengjeld kommer jeg feks til å jobbe fra 05 i morgen tidlig helt frivillig, jeg jobber ekstra hver eneste gang jeg kan( som tydeligvis er oftere enn både de uten barn og ev med 2 foreldre) , jeg har aldri vært hjemme pga planleggingsdag ( gjør det jeg kan med han på slep), jeg er alltid tilgjengelig per telefon og jeg har en stilling som ingen andre uansett stepper inn i. Jeg har ingen ferievikar.

Derfor får jeg ferie når jeg vil og jeg jobber når jeg vil. U give some, u loose some.

  • Like 2
Skrevet

Det er et hus like nedi veien her som jeg syns ser så koselig ut. Jeg har lurt litt på hvordan det ser ut inni da, men hagen og utsiden ser i alle fall veldig idyllisk ut. Nå er dette huset lagt ut for salg, så jeg har fått svar på hvordan det ser ut på innsiden. Det må for eksempel være en relativt psykidellisk opplevelse å gå på do:

03_884537370.jpg

Bærer litt preg av å ikke ha blitt gjort noe med på noen år. :ahappy:

  • Like 4
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...