Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Håpløst med quote på telefon og har skrudd av dataen, men håper folk ser det lell..

THERESE: det er planen med Rødde ja :) Ikke meldt på, men har tenkt til det :) Skal dere?

KRILO: å, sånne stunder er best! Vi er der på trening nå vi og, det er fantastisk! Har litt å gå på når vi konkurrerer da, men sånn er det :P Er det rallykurs?

ENITS: det kommer :) Jeg og Krilo har jo lapper på alder med Mezzi begge to, og jeg har fulgt Leo siden han var 8 uker via sonen og Facebook, og jeg kan skrive under på at både Krilo og jeg har jobbet hardt med ikke spesielt lettmotivete fjortisfaener i 2 år, før vi har kommet dit. På min har jeg måtte bygd opp både lekelyst og matlyst jeg og :) Vi har hatt mange frustrerende stunder, og kommer til å ha flere, men det går seg til :) Har trua på dere og Mezzi jeg :)

INGVILD :hug:

godt å lese at andre har slitt med sine lappiser også, og å se at det alltid er håp :D

  • Like 1
  • Svar 6.2k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå må jeg bare SKRYTE litt altså! Døde nesten i går av stress og frustrasjon over eksamen i salgsfaget i dag. Men det gikk helt sinnsykt bra. Jeg var ufattelig nervøs og usikker. Jeg vet jo jeg kan j

Vi har blitt mor og far:D

Ååååhh På sykehjemmet i dag ble jeg vitne til et fantastisk øyeblikk! En av våre faste pasienten sliter voldsomt med smerter, men vil alltid hilse på Thorvald, samme hvor syk han er, så karrer han se

Posted Images

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Håpløst med quote på telefon og har skrudd av dataen, men håper folk ser det lell..

THERESE: det er planen med Rødde ja :) Ikke meldt på, men har tenkt til det :) Skal dere?

KRILO: å, sånne stunder er best! Vi er der på trening nå vi og, det er fantastisk! Har litt å gå på når vi konkurrerer da, men sånn er det :P Er det rallykurs?

ENITS: det kommer :) Jeg og Krilo har jo lapper på alder med Mezzi begge to, og jeg har fulgt Leo siden han var 8 uker via sonen og Facebook, og jeg kan skrive under på at både Krilo og jeg har jobbet hardt med ikke spesielt lettmotivete fjortisfaener i 2 år, før vi har kommet dit. På min har jeg måtte bygd opp både lekelyst og matlyst jeg og :) Vi har hatt mange frustrerende stunder, og kommer til å ha flere, men det går seg til :) Har trua på dere og Mezzi jeg :)

INGVILD :hug:

Har ikke meldt på enda, men tror jeg har kommet fram til at jeg skal. Hehe jeg skal bare tvile litt til frem til den dagen fristen går ut :P

Skrevet

KRILO: å, sånne stunder er best! Vi er der på trening nå vi og, det er fantastisk! Har litt å gå på når vi konkurrerer da, men sånn er det :P Er det rallykurs?

ENITS: det kommer :) Jeg og Krilo har jo lapper på alder med Mezzi begge to, og jeg har fulgt Leo siden han var 8 uker via sonen og Facebook, og jeg kan skrive under på at både Krilo og jeg har jobbet hardt med ikke spesielt lettmotivete fjortisfaener i 2 år, før vi har kommet dit. På min har jeg måtte bygd opp både lekelyst og matlyst jeg og :) Vi har hatt mange frustrerende stunder, og kommer til å ha flere, men det går seg til :) Har trua på dere og Mezzi jeg :)

De er så herlige, og jeg blir så gira og ivrig, tror samboer ble litt sliten når jeg kom jeg, plapret i ett sett om kveldens trening :P jepp, videregående rally kurs :)

Så bra dere har gode treninger og fokus om dagen dere også, kanskje de begynner å bli litt voksne disse kara våre :P og konkuranser er jo en litt annen setting og trenger jo ofte å trenes inn det å, så dere kommer nok over den kneika snart også, dere er jo så flinke! :D

Si ifra om du har noen magiske triks for å få leke til å bli kult da :P tror vi har jobbet altfor bra med å få han til å ta noen godbiter, virker dønn umulig å få han gira på leker, enda hvor mye vi trener på det og får tips.... Vi lånte en pipe leke forrige gangen, og den var suuuuperkul helt til han fikk leke litt med den, da var den like teit som de andre vi har prøvd.. Gøy første gang også uber tregt.. Særingen :gaah:

Skrevet

godt å lese at andre har slitt med sine lappiser også, og å se at det alltid er håp :D

Tror de fleste med fjortishunder har de på billigsalg til tider, bare les svarene som Ingvild har fått nå nettopp :) Stort sett alle har endt opp på rettsida altså :) Ikke heelt overbevist på min, men :lol:

Tenk heller på hvor langt dere allerede har kommet med Mezzi på den korte stunda dere har hatt ham :)

  • Like 2
Skrevet

EDIT: Ingvild! :hug: Hva skjedde? Virket ikke Geo?

:hug: Den følelsen er skikkelig kjip...

Nei, det har jo gått så bra med dere i det siste! *klem*

Men du... du aner ikke hvor mange ganger jeg har hatt lyst til å betale folk for å overta Amira. Hun var verdens kjipeste hund noen ganger hun også. Nå har jeg Kiter som jeg mange ganger ikke vil ha lenger. Men det varer ikke så lenge og alt blir bare bedre og bedre med mye trening og tid! Alle hunder har noen "issues" og egenskaper vi ikke alltid liker. Det som er bra er at disse er helt glemt når man har en god dag, og gode dager blir det bare mer og mer av!

Uff. :hug:

Forresten, jeg og shibaen min kjenner oss igjen altså. :aww: Har vært i den situasjonen selv, kan du si. Så du har all medfølelse herfra.

:hug: Det er kjipt, de fleste av oss har vell vært der noen ganger, men det går heldigvis over, og om en stund så storkoser dere dere og du skjønner ikke hva som var problemet :)

Ingvild: :hug: Går bedre når man får avreagert og pustet ut litt. Hater hundene mine litt minst en gang annenhver dag, uffer og huffer og tørker noen tårer, men så kommer noe bra som veier opp for det igjen :ahappy: Tequila har jeg vært så sint og frustrert over at jeg har ønsket hele kreket langt utenfor landegrensene, men det går alltid over etter en liten stund, alt ettersom hvor stor frustrasjonen er.

Hva har skjedd? Vi har vel alle opplevd teite unge hannhunder som oppfører seg som idioter på trening i perioder :) Med riktig trening går det over :) Det blir gradvis flere gode treninger enn idiottreninger, og til slutt tror du hunden din alltid har vært flink :lol:

Kort sagt føler jeg meg som jeg gjorde da jeg var 13-14 år og begynte å trene i retrieverklubben med Tinka. Som en liten drittunge man kan være belærende ovenfor så mye man bare vil. Det er ikke den følelsen man skal sitte igjen med når man trener sammen med erfarne hundefolk, selv om jeg er den absolutt yngste og har den mest "gærne" hunden (som følge av en kombinasjon av meg/oppdragelsen jeg har gitt, rase, linjer, kjønn og alder). Det hjelper ikke at den eneste gangen jeg har følelsene utenpå kroppen er når jeg trener hund. Det er den eneste gangen jeg tar ting veldig personlig og har tendens til å reagere irrasjonelt, og jeg klarer ikke å forsvare eller forklare meg selv fordi jeg er redd for å begynne å grine og bare framstå som en enda større drittunge. Når det da kommenteres på det som jeg vet er mine svakeste sider, stikker det bare enda dypere. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg overreagerer sånn i kveld, men det fører i alle fall til at jeg blir skikkelig urettferdig mot Geo, er enda mer inkonsekvent enn vanlig og tenker at akkurat nå hadde det vært deilig å bare ha den treige teite labradoren min igjen. Og da får jeg skikkelig dårlig samvittighet, for Geo er verdens beste hund og det er ikke hans feil at jeg er uerfaren og ikke klarer å styre ham godt nok og sette riktige grenser.

Jeg føler i alle fall for å ta litt pause fra lydigheten og bare kose oss i skogen noen dager nå. Jeg trenger litt selvtillitsboost som hundeeier igjen, for akkurat nå føler jeg meg bare ubrukelig.

Skrevet

godt å lese at andre har slitt med sine lappiser også, og å se at det alltid er håp :D

Ååå, du skulle bare sett hvordan vi hadde det for et år siden du... Da var det en stykk Leo på billigsalg en rekke ganger :P men med tiden til hjelp, og fokus på tillit, trygghet og samspill løsnet ting sakte men sikkert :)

  • Like 1
Skrevet

Ååh, akkurat nå er jeg klar for å gi opp hele hunderiet litt. Evt bare satse på skogsturer hver dag sånn to år fram i tid. Sitter på bussen på vei hjem fra kurs, griner litt, hater hunden min litt og hater meg selv enda mer.

Nei, det har jo gått så bra med dere i det siste! *klem*

Men du... du aner ikke hvor mange ganger jeg har hatt lyst til å betale folk for å overta Amira. Hun var verdens kjipeste hund noen ganger hun også. Nå har jeg Kiter som jeg mange ganger ikke vil ha lenger. Men det varer ikke så lenge og alt blir bare bedre og bedre med mye trening og tid! Alle hunder har noen "issues" og egenskaper vi ikke alltid liker. Det som er bra er at disse er helt glemt når man har en god dag, og gode dager blir det bare mer og mer av!

Jeg føler meg alltid så veldig mye bedre etter å ha snakket med deg når jeg synes alt går dritt. Du forstår, du ser løsninger, potensiale og du gir oss ikke opp. Du er flink til å motivere førerne, og det gir masse pågangsmot!

Ingvild; what she said! ;)

Dere var kjempeflinke sist vi trente sammen, ta fram de gode gangene og husk dem. Og fokuser heller på å løse det som går drit uten å være for streng mot deg selv. Men ikke bli lei deg, selv om jeg vet utrolig godt hvordan det er. Spesielt med Marvin. Jeg kan bli helt sprø noen ganger. I stad hadde jeg lyst til å tuppe hele bikkja på huet og r**va ut pga den idiotiske apporteringen :P

Jeg suger big time på å jobbe med aporten med Marvin.

Jeg synes du er flink jeg Ingvild! Og til helgen skal vi gå spor og hjelpe hverandre litt med trening mellom slagene. Ihvertfall på lørdag. Jeg er sikker på at det blir bra altså ;)

Du kan så si, du kan så si... :aww:

Jeg synes like fullt det er feil å stille hunder - uansett alder - for sin egen oppdretter. Det er NO NO :).

Nei, komme seg i seng igjen da og håpe på litt mer søvn i natt.

Jeg er enig med deg!
Skrevet

Kort sagt føler jeg meg som jeg gjorde da jeg var 13-14 år og begynte å trene i retrieverklubben med Tinka. Som en liten drittunge man kan være belærende ovenfor så mye man bare vil. Det er ikke den følelsen man skal sitte igjen med når man trener sammen med erfarne hundefolk, selv om jeg er den absolutt yngste og har den mest "gærne" hunden (som følge av en kombinasjon av meg/oppdragelsen jeg har gitt, rase, linjer, kjønn og alder). Det hjelper ikke at den eneste gangen jeg har følelsene utenpå kroppen er når jeg trener hund. Det er den eneste gangen jeg tar ting veldig personlig og har tendens til å reagere irrasjonelt, og jeg klarer ikke å forsvare eller forklare meg selv fordi jeg er redd for å begynne å grine og bare framstå som en enda større drittunge. Når det da kommenteres på det som jeg vet er mine svakeste sider, stikker det bare enda dypere. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg overreagerer sånn i kveld, men det fører i alle fall til at jeg blir skikkelig urettferdig mot Geo, er enda mer inkonsekvent enn vanlig og tenker at akkurat nå hadde det vært deilig å bare ha den treige teite labradoren min igjen. Og da får jeg skikkelig dårlig samvittighet, for Geo er verdens beste hund og det er ikke hans feil at jeg er uerfaren og ikke klarer å styre ham godt nok og sette riktige grenser.

Jeg føler i alle fall for å ta litt pause fra lydigheten og bare kose oss i skogen noen dager nå. Jeg trenger litt selvtillitsboost som hundeeier igjen, for akkurat nå føler jeg meg bare ubrukelig.

Ta deg en pause du og kos dere i skog og mark, ingen som tar skade av det :)

  • Like 1
Skrevet

*klipp

Det at du har følelsene på utsiden når du trener hund er det som kommer til å gjøre deg til en super hundetrener! Fordi da klarer man også å føle når det er bra OG vise det ovenfor hunden :) Kos deg med Geo, du. Sånne brukstanter kommer aldri noen vei, så de kan du bare heve deg over (ihvertfall etterhvert, når følelsene har lagt seg litt). Det ER vanskelig å være den "lille drittungen" som ikke får til alt det de andre klarer. Jeg begynner nesten alltid å grine på elitesamlinger.... (ikke fordi treningskompisene er slemme, men fordi de ikke aner hvor emosjonell jeg er og hvor lite pushing som skal til for å knekke meg). Men bare vent - om litt skal du banke brukstante ned i støvlene så kan de stå der med kaffekoppen og sneipen sin!

  • Like 9
Skrevet

Det er ganske spesielt når stuen fylles av blålys. Jeg kikket ut for å se, og der står det to politibiler og sperrer veien og i nabogården står det en ambulanse. Sekunder etterpå kommer luftambulansen og lander rett på nedsiden her. Det bor et eldre ektepar der og mannen har hatt hjertetrøbbel tidligere. De er jo så hyggelige. Han har bestendig vært kjempegrei og hjulpet meg med ting, når Roar har vært ute på jobb. Og i høst, da jeg hadde brukket beinet, tok de bestandig opp avisa og posten for meg. Man tanker jo at man får håpe det ikke er noe alvorlig, men når man blir hentet i luftambulanse så... :cry:

Skrevet

Noen folk altså :lol:

Var på vei hjem, og i mørket kommer det en hund mot oss. Vennlig og grei, og Casper og hunden synes hverandre er kule. Så da spør jeg eierne som er 20 meter unna om jeg kan slippe Casper, og får ja. Så da gjør jeg det. De svinser litt rundt sammen, og jeg går ned til eierne. Også sier de plutselig at hun har løpetid :lol: hva med å si det før jeg slipper hannhunden min? Casper var heldigvis ikke interessert i rompa hennes i det hele tatt, og hun var visst helt i begynnelsen av løpetiden, men likevel da... jeg må jo si jeg synes det er noget spesielt.

Uansett, dritfin kveldstur, er best å gå sent synes jeg, blir på magisk vis mye sprekere :lol: Casper fikk løpt fra seg i skogen og i hopp/akebakkene, blir imponert over den eksplosive kraften han har.... den ene bakken er omtrent sånn: / (ok, ikke fullt så bratt, men så bratt at man nærmest må krype oppover), og Casper brukte 10 sekunder på å styrte opp 100m etter noe som sikkert er en av grunnene til båndtvangen. Nedfarten hans var like voldsom, måtte skrike forsiiiiiktig til ham, villmannen.... hvis han er støl i morgen vet jeg iallefall hvorfor.

3343d1ccbc0e11e293c522000a9f4d92_7.jpg

  • Like 1
Skrevet

Jeg føler meg alltid så veldig mye bedre etter å ha snakket med deg når jeg synes alt går dritt. Du forstår, du ser løsninger, potensiale og du gir oss ikke opp. Du er flink til å motivere førerne, og det gir masse pågangsmot!

Å, så koselig å høre! Og takk det samme :sleep: Det er vel det man har treningskompiser for

Skrevet

Kort sagt føler jeg meg som jeg gjorde da jeg var 13-14 år og begynte å trene i retrieverklubben med Tinka. Som en liten drittunge man kan være belærende ovenfor så mye man bare vil. Det er ikke den følelsen man skal sitte igjen med når man trener sammen med erfarne hundefolk, selv om jeg er den absolutt yngste og har den mest "gærne" hunden (som følge av en kombinasjon av meg/oppdragelsen jeg har gitt, rase, linjer, kjønn og alder). Det hjelper ikke at den eneste gangen jeg har følelsene utenpå kroppen er når jeg trener hund. Det er den eneste gangen jeg tar ting veldig personlig og har tendens til å reagere irrasjonelt, og jeg klarer ikke å forsvare eller forklare meg selv fordi jeg er redd for å begynne å grine og bare framstå som en enda større drittunge. Når det da kommenteres på det som jeg vet er mine svakeste sider, stikker det bare enda dypere. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg overreagerer sånn i kveld, men det fører i alle fall til at jeg blir skikkelig urettferdig mot Geo, er enda mer inkonsekvent enn vanlig og tenker at akkurat nå hadde det vært deilig å bare ha den treige teite labradoren min igjen. Og da får jeg skikkelig dårlig samvittighet, for Geo er verdens beste hund og det er ikke hans feil at jeg er uerfaren og ikke klarer å styre ham godt nok og sette riktige grenser.

Jeg føler i alle fall for å ta litt pause fra lydigheten og bare kose oss i skogen noen dager nå. Jeg trenger litt selvtillitsboost som hundeeier igjen, for akkurat nå føler jeg meg bare ubrukelig.

Jeg rakk ikke å lese dette før jeg postet jeg.

Kanskje du går på kurs med feil folk? Sånn skal man ikke føle det.

Jeg tror vi har litt å rive tak i i helgen. Vi legger spor og koser oss ;) Og så synes jeg du skal høre på Borderen akkurat nå ;)

*prøve å være oppmuntrende*

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Kort sagt føler jeg meg som jeg gjorde da jeg var 13-14 år og begynte å trene i retrieverklubben med Tinka. Som en liten drittunge man kan være belærende ovenfor så mye man bare vil. Det er ikke den følelsen man skal sitte igjen med når man trener sammen med erfarne hundefolk, selv om jeg er den absolutt yngste og har den mest "gærne" hunden (som følge av en kombinasjon av meg/oppdragelsen jeg har gitt, rase, linjer, kjønn og alder). Det hjelper ikke at den eneste gangen jeg har følelsene utenpå kroppen er når jeg trener hund. Det er den eneste gangen jeg tar ting veldig personlig og har tendens til å reagere irrasjonelt, og jeg klarer ikke å forsvare eller forklare meg selv fordi jeg er redd for å begynne å grine og bare framstå som en enda større drittunge. Når det da kommenteres på det som jeg vet er mine svakeste sider, stikker det bare enda dypere. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg overreagerer sånn i kveld, men det fører i alle fall til at jeg blir skikkelig urettferdig mot Geo, er enda mer inkonsekvent enn vanlig og tenker at akkurat nå hadde det vært deilig å bare ha den treige teite labradoren min igjen. Og da får jeg skikkelig dårlig samvittighet, for Geo er verdens beste hund og det er ikke hans feil at jeg er uerfaren og ikke klarer å styre ham godt nok og sette riktige grenser.

Jeg føler i alle fall for å ta litt pause fra lydigheten og bare kose oss i skogen noen dager nå. Jeg trenger litt selvtillitsboost som hundeeier igjen, for akkurat nå føler jeg meg bare ubrukelig.

De gæærne blir best når de blir kontrollert, og du og Geo går den veien sammen og du lærer deg etterhvert å kontrollere og styre galskapen. Da blir det knallbra :) Men er du sikker på at det var ment så ille som du oppfatta det? Jeg har forøvrig kommet mye lenger konkurransemessig enn alle som dømte hunden min nord og ned da han var valp/unghund :P

Skrevet

Å, så koselig å høre! Og takk det samme :sleep: Det er vel det man har treningskompiser for

Det setter jeg utrolig stor pris på :)

Skrevet

Noen folk altså :lol:

Var på vei hjem, og i mørket kommer det en hund mot oss. Vennlig og grei, og Casper og hunden synes hverandre er kule. Så da spør jeg eierne som er 20 meter unna om jeg kan slippe Casper, og får ja. Så da gjør jeg det. De svinser litt rundt sammen, og jeg går ned til eierne. Også sier de plutselig at hun har løpetid :lol: hva med å si det før jeg slipper hannhunden min? Casper var heldigvis ikke interessert i rompa hennes i det hele tatt, og hun var visst helt i begynnelsen av løpetiden, men likevel da... jeg må jo si jeg synes det er noget spesielt.

Uansett, dritfin kveldstur, er best å gå sent synes jeg, blir på magisk vis mye sprekere :lol: Casper fikk løpt fra seg i skogen og i hopp/akebakkene, blir imponert over den eksplosive kraften han har.... den ene bakken er omtrent sånn: / (ok, ikke fullt så bratt, men så bratt at man nærmest må krype oppover), og Casper brukte 10 sekunder på å styrte opp 100m etter noe som sikkert er en av grunnene til båndtvangen. Nedfarten hans var like voldsom, måtte skrike forsiiiiiktig til ham, villmannen.... hvis han er støl i morgen vet jeg iallefall hvorfor.

3343d1ccbc0e11e293c522000a9f4d92_7.jpg

Hahahah, atte..whaaat? De tenkte sikkert "oi, kanskje han hopper på henne så vi får rare prikkedyr! :D:D:D :D" :lol:

Jeg har blitt sååå forelska i Casper, og det bildet der: iiih! :wub: Skikkelig koselig stemning og en skikkelig flott prikkedott med et "døh, bli ferdig, a"-uttrykk :D

Skrevet

Jeg har vært på outlet idag og kjøpt med to nye turbukser (en vanntett og en tynnere softshell-aktig) og jeg er bare SÅ fornøyd! Har byttet på buksene flere ganger ikveld :lol:

  • Like 9
Skrevet

Hahahah, atte..whaaat? De tenkte sikkert "oi, kanskje han hopper på henne så vi får rare prikkedyr! :D:D:D :D" :lol:

Jeg har blitt sååå forelska i Casper, og det bildet der: iiih! :wub: Skikkelig koselig stemning og en skikkelig flott prikkedott med et "døh, bli ferdig, a"-uttrykk :D

:lol: nei, de ble faktisk litt bekymret virket det som, siden tispa bare var 6 mnd (men det virket som de trodde at da ville han sikkert ikke parre henne fordi hun var for ung og han var 5 år. Akkurat som om Casper hadde brydd seg!).

Så koselig at du liker han :D Sånn blir jeg alltid glad for å høre ^^ (og ja, det var akkurat det uttrykket han hadde :P)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har vært på outlet idag og kjøpt med to nye turbukser (en vanntett og en tynnere softshell-aktig) og jeg er bare SÅ fornøyd! Har byttet på buksene flere ganger ikveld :lol 

Den på Nordby? Vet du om de har elefant størrelser der? Jeg får seriøst ikke tak i tur bukser av noe slag :-P returnerte nettopp 3 til stormberg idag for at ingen satt riktig.
Skrevet

Den på Nordby? Vet du om de har elefant størrelser der? Jeg får seriøst ikke tak i tur bukser av noe slag :-P returnerte nettopp 3 til stormberg idag for at ingen satt riktig.

Jeg var i Vestby - Norwegian Outlet (som er en handlegate med mange merke-butikker og noen blandetbutikker). Vet ikke om de hadde elefantstørrelser akkurat (haha!), men de har vel både stort og smått. Det er alltid dårligst utvalg i middels-størrelsene. Norrønna har noen store turbukser med god stretch, men kikket ikke så nøye på utvalgt i størrelser :)

Skrevet

Jeg har vært på outlet idag og kjøpt med to nye turbukser (en vanntett og en tynnere softshell-aktig) og jeg er bare SÅ fornøyd! Har byttet på buksene flere ganger ikveld :lol:

Det trenger jeg også, kanskje jeg skal ta meg en tur når jeg har fått lønn! :D

Skrevet

Det at du har følelsene på utsiden når du trener hund er det som kommer til å gjøre deg til en super hundetrener! Fordi da klarer man også å føle når det er bra OG vise det ovenfor hunden :) Kos deg med Geo, du. Sånne brukstanter kommer aldri noen vei, så de kan du bare heve deg over (ihvertfall etterhvert, når følelsene har lagt seg litt). Det ER vanskelig å være den "lille drittungen" som ikke får til alt det de andre klarer. Jeg begynner nesten alltid å grine på elitesamlinger.... (ikke fordi treningskompisene er slemme, men fordi de ikke aner hvor emosjonell jeg er og hvor lite pushing som skal til for å knekke meg). Men bare vent - om litt skal du banke brukstante ned i støvlene så kan de stå der med kaffekoppen og sneipen sin!

Du er veldig flink til å si akkurat det riktige! Håper jeg klarer å løfte blikket litt og se det sånn om ikke så alt for lenge. :)

Jeg rakk ikke å lese dette før jeg postet jeg.

Kanskje du går på kurs med feil folk? Sånn skal man ikke føle det.

Jeg tror vi har litt å rive tak i i helgen. Vi legger spor og koser oss ;) Og så synes jeg du skal høre på Borderen akkurat nå ;)

*prøve å være oppmuntrende*

Nei, tror ikke det er helt riktig kursmiljø for meg egentlig. Har foreløpig ikke fått så veldig mye ut av det. Men nå har jeg betalt og det er fem kurskvelder igjen (eller fire, det er en hvor jeg er bortreist), så da får jeg pokker meg bare holde ut. :teehe: Det er bare så skrekkelig kjipt å føle at jeg ikke får til noe som helst (for å overdrive litt, noe får vi jo til, fikk for eksempel beskjed om at vi hadde tenkt riktig med budføringa og at det bare var å fortsette slik som vi gjorde sist) og så føle at det bare bekrefter de fordommene de andre har mot meg. Det er ikke noe kult, altså.

De gæærne blir best når de blir kontrollert, og du og Geo går den veien sammen og du lærer deg etterhvert å kontrollere og styre galskapen. Da blir det knallbra :) Men er du sikker på at det var ment så ille som du oppfatta det? Jeg har forøvrig kommet mye lenger konkurransemessig enn alle som dømte hunden min nord og ned da han var valp/unghund :P

Jeg håper det. Jeg savner et myndighetsgen i meg selv. Jeg får ikke til å oppføre meg som alle andre med bruksraser gjør, jeg har det ikke i meg. Det føles i alle fall ikke sånn nå. Og jeg merker at det hadde vært lettere for både Geo og meg om jeg hadde klart det. Være saklig streng, liksom.

Ingenting av det som ble sagt til meg i kveld var slemt ment, herlighet. Men det betyr ikke at jeg ikke klarer å ta det fryktelig personlig likevel. Det er jo ikke deres feil. Men når man har å gjøre med en ung jente som eier sin første gjeterhund er det lov å prøve å huske på hvordan det var å være i den situasjonen selv, og kanskje komme med noen gode, konkrete råd i stedet for belærende kommentarer.

Nei, nå skal jeg vaske ansikt, pusse tenner og legge meg med den fine lille kelpiegutten min i armkroken. :wub: Har alt for mye jeg må lese i morgen. Eksamen i overimorgen, herlighet, det går aldri bra. :lol:

Skrevet

Nei komme seg i seng da for skal opp 05.30 morgen for og dra på glatt kjøring.Eneste jeg gruer meg til sånn egentlig er at jeg må ha med en sånn jypling i bilen..

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...