Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå har du to hunder, har du ikke? Bruker du kremting på den ene og "ehhh" på den andre da?

Har ikke 2 hunder nei. Hadde en dalmis tidligere. Men får hund 2 i morgen.

Men det er egentlig noe jeg bør tenke på - om det er ideelt. (eller, det bunner vel ut i om jeg gidder)

Hvis den ene gjør noe jeg bør korrigere, den andre gjør noe den får lov til - begge med hode vendt fra meg. Hvis de kan korrigerings -kommando, så bør jo begge da avslutte. Gjør sikkert ikke så mye, men det blir jo litt urettferdig for dem at jeg som menneske, som lærer de lydighet, ikke klarer å si hvem av de jeg snakker til, iom at vi mennesker er så flinke til å lære de all slags kommandoer de skal følge - men det klarer vi altså ikke. (eller det gidder vi ikke)

Eller er det kanskje noe positivt i å korrigere begge, slik at de må sjekke hvem det gjelder? (i situasjoner de ikke ser på meg når korrigering skjer)

Kan man bruke navnene deres i ett slik toneleie kanskje? Eller blir det en dårlig løsning?

  • Svar 239
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Aldri vært fan. Kommer aldri til å bli en fan. Og kommer aldri til å la hverken han eller noen fan av han ha noe som helst å gjøre med trening av mine hunder. Hva man ønsker å utsette sine egne hunder

Du får kongens fortjeneste medalje i både sølv og gull

Hvorfor er det å ta i hunden fysisk automatisk forbundet med vold og aggresjon? Det et da helt feil. Jeg hverken slår eller sparker hunden min, det kunne aldri falle meg inn. Men å ta den fysisk, ja

Skrevet

Tja, jeg vet ikke jeg.... Spør enhver som trener hunden sin om hunden kan kommandoen SITT når du står med ryggen til? Ikke det nei... Det er nok mye mer som skal til for at en hund tar til seg et NEI, enn bare ordet.

Ja, av mine 16 hunder så er det 3 stk som er skikkelig lydighetsdressert. Ja, de klasker rævva i bakken med ryggen til. Også om de er langt, langt unna. Også når de utsettes for sterke provokasjoner.

Jo, det er et problem med en del hunder at de tar til seg et "nei" selv om det ikke gjelder de.

Man kan selvsagt henvende seg til den hunden det gjelder ved å bruke navnet til hunden, men likevel opplever jeg at hundene reagerer på at far / mor er litt streng.

Skrevet

Har ikke 2 hunder nei. Hadde en dalmis tidligere. Men får hund 2 i morgen.

Men det er egentlig noe jeg bør tenke på - om det er ideelt. (eller, det bunner vel ut i om jeg gidder)

Hvis den ene gjør noe jeg bør korrigere, den andre gjør noe den får lov til - begge med hode vendt fra meg. Hvis de kan korrigerings -kommando, så bør jo begge da avslutte. Gjør sikkert ikke så mye, men det blir jo litt urettferdig for dem at jeg som menneske, som lærer de lydighet, ikke klarer å si hvem av de jeg snakker til, iom at vi mennesker er så flinke til å lære de all slags kommandoer de skal følge - men det klarer vi altså ikke. (eller det gidder vi ikke)

Eller er det kanskje noe positivt i å korrigere begge, slik at de må sjekke hvem det gjelder? (i situasjoner de ikke ser på meg når korrigering skjer)

Kan man bruke navnene deres i ett slik toneleie kanskje? Eller blir det en dårlig løsning?

Av mine fire så forstår de veldig godt hvem jeg snakker til.

Eksempelvis kan Kua (som er den mest lydige ligge oppå meg og spise på bein mens Raptus (ikke veldig lydig) gjør noe galt. Jeg kan brøle til han og Kua bryr seg overhode ikke.

Hadde Kua derimot liggi på fanget mitt, spist bein og plutselig gnagd meg på fingern (det sjer) så brøler jeg da også og hun fyker avgårde.

Det var et skikkelig dårlig eksempel, hahah, men du forstår kanskje hvor jeg vil? Mine vet hvem jeg snakker til uten at jeg trenger å bruke navn eller engang se på dem. De bare vet.

Skrevet

Det er toneleiet mine hunder reagerer på, ikke ordet. Jeg kan si nei, tur og mat helt uten at mine hunder reagerer på det, helt til jeg sier det på den måten.

Men jeg har jo forstått det sånn at mine hunder er spesielt intelligente :aww:

Mulig det er min hund som er helt rørt i hodet, men hun reagerer på ord som mat og tur, uansett hvilket toneleie. Jeg pleier og stave ordet hvis hun ikke skal få det med seg.

Skrevet

Mulig det er min hund som er helt rørt i hodet, men hun reagerer på ord som mat og tur, uansett hvilket toneleie. Jeg pleier og stave ordet hvis hun ikke skal få det med seg.

Som jeg skreiv, mine hunder er åpenbart spesielt intelligente, jeg kan fint spørre mine tobeinte samboere om de er sultne og vil ha mat, helt uten at hundene reagerer på det. Jeg kan også si at jeg skal ut en tur, uten at de reagerer på det. Kanskje fordi jeg aldri har brydd meg noe om å stave sånt?

Skrevet

Ang mat og tur så trenger jeg ikke si sånt. De merker på kropsspråket mitt om det er mat eller tur på gang. Og er det ikke mat eller tur på gang så merker de også det og følgelig reagerer de heller ikke på ordet. Jeg tror nok det er kropsspråket mitt mine leser, og ikke ordet som de forstår ;)
men jeg bruker også de orda veldig lite direkte til hundene.

Skrevet

Som jeg skreiv, mine hunder er åpenbart spesielt intelligente, jeg kan fint spørre mine tobeinte samboere om de er sultne og vil ha mat, helt uten at hundene reagerer på det. Jeg kan også si at jeg skal ut en tur, uten at de reagerer på det. Kanskje fordi jeg aldri har brydd meg noe om å stave sånt?

Hehe, jeg kan si tur uten at han reagerer på det. Hverken når jeg sier det til andre, eller når jeg sier det til han. Samme med mat.

Men skal jeg og dama på noe der vi skal ha han med litt utpå dagen(eller ikke ha med han), så kan dama stå opp og så legger han seg i gangen - uten at vi har funnet fram utstyr, hun har ikke pratet med han eller noe - jeg i senga ennå. Vi har ennå ikke funnet ut hva han tar det på, selv om vi har gransket alle ledd i hva vi gjør - legger han seg i gangen, så er han enten trengende, det er løpetid, eller mor og far skal ut sammen (samme om han skal være med eller ei) - Først når vi skal dra sier vi 'tur' til han(hvis han skal være med). Merksnodige greier - de har en skarp sans.

Svar til tidligere i tråd om hunden setter seg på "sitt" med ryggen til. Prøvde det 3 ganger og han satte seg alle gangene - uten forstyrrelser vel og merke iom det var inne.

Møtte en nabo med 2 hunder i sted. Vi kom i snakk om dette temaet. Så h*n testa "ehhhhh" (med trykk, som denne bruker til vanlig) når begge stod med ryggen til h*n - begge snudde seg.

Skrevet

Jeg tror personlig at Cecar Millan er påvirket av hundehold i USA. Jeg bodde der en stund og jeg så veldig mye hundehold som jeg synes var veldig veldig vondt. Og den dominanse teorien står veldig sterkt der borte tror jeg, selv før Milan kom i bildet. Det er heller ikke vanlig å gå tur eller trene med hundene, men heller slippe de ut i hagen sånn at de kan lufte seg selv. Så fra min erfaring er at han faktisk er bedre enn det generelle hundeholdet jeg der, og kanskje vil være noe som får de litt mer inn på riktig vei.

Det jeg har tatt med av han er vel mest bare det å være rolig rundt dyr og at de lett plukker opp av kroppspråk hvis man er stressa eller sint. Jeg tror ikke helt på alt i den dominanse teorien selv.

Skrevet

Jeg tror nok det ligger mye i at han er påvirket av miljøet han vanker i, det gjelder oss alle. Og at de har et helt annet syn på hundehold i USA enn det vi har her er det ingen tvil om. De bruker faktisk også bleier på hundene sine, så de ikke skal gjøre fra seg inne. Det sier litt om kontrastene mellom hundeholdet vårt her i Norge og USA.

Når det kommer til hvilke ord vi bruker i omgang med hundene våre, så slår det meg når dere skriver at de hører forskjell på tonefall og toneleie, at det er da også bevist at hunder kan lære seg betydningen av ord. Ganske så mange faktisk. Så at den kan lære seg betydningen av et "nei" utifra selve ordet og ikke bare tonefallet er jeg ikke i tvil om.

Så synes jeg da, at hver og en får da benytte de ordene og de lydene de selv ønsker. Om noen bruker "nei" eller andre bruker "tsssj" spiller vel ingen kasserolle. (Det burde ikke gjøre det i alle fall).

Skrevet

Ja hundeholdet er utrolig forskjellig fra Norge, og det virker veldig useriøst . Jeg så jo litt på AmerikanskAkita oppdrettere der borte mest bare for å se, og det virket som avlsplanen til nesten alle sammen bare var å få hundene til å se ut som store bamser.

Ellers så blir det vel til at hunden lærer hva slags ord som betyr forskjellige ting gjennom trening fra de er valp. Det virker jo som nesten alt virker like bra så lenge det har blitt lært inn.

Skrevet

Som jeg skreiv, mine hunder er åpenbart spesielt intelligente, jeg kan fint spørre mine tobeinte samboere om de er sultne og vil ha mat, helt uten at hundene reagerer på det. Jeg kan også si at jeg skal ut en tur, uten at de reagerer på det. Kanskje fordi jeg aldri har brydd meg noe om å stave sånt?

Jeg BEGYNTE ikke med å stave noe. Men da er det nok bare min som er dum som tar ordene uten at jeg gjør til stemmen :)
Skrevet

Jeg tror nok det ligger mye i at han er påvirket av miljøet han vanker i, det gjelder oss alle. Og at de har et helt annet syn på hundehold i USA enn det vi har her er det ingen tvil om. De bruker faktisk også bleier på hundene sine, så de ikke skal gjøre fra seg inne. Det sier litt om kontrastene mellom hundeholdet vårt her i Norge og USA.

Når det kommer til hvilke ord vi bruker i omgang med hundene våre, så slår det meg når dere skriver at de hører forskjell på tonefall og toneleie, at det er da også bevist at hunder kan lære seg betydningen av ord. Ganske så mange faktisk. Så at den kan lære seg betydningen av et "nei" utifra selve ordet og ikke bare tonefallet er jeg ikke i tvil om.

Så synes jeg da, at hver og en får da benytte de ordene og de lydene de selv ønsker. Om noen bruker "nei" eller andre bruker "tsssj" spiller vel ingen kasserolle. (Det burde ikke gjøre det i alle fall).

Det er desverre ikke uvanlig i miniatyrmiljøer her i landet heller :(

Skrevet

Har man f.eks barn, så er jo "NEI" noe man kanskje bruker i samme toneleie på andre enn hunden? Når hunden da er der og den blir korrigert uten at det er korrigering iom det er myntet på ungen, så er det vel ikke ideelt? Joda, man bruker jo blikk og kropp også, men når hunden står vendt bort, eller er ute av syne, så vet den jo ikke og må ev søke opp deg for å vite - da blir jo kommandoen brukt, uten at den er det - forvirrer ikke dette litt?

Jeg tenker hunden vil synes det er ubehagelig uansett hvilket ord man bruker om man hever stemmen i et skarpt toneleie.
  • Like 2
Skrevet

Jeg BEGYNTE ikke med å stave noe. Men da er det nok bare min som er dum som tar ordene uten at jeg gjør til stemmen :)

Nei, men på et eller annet tidspunkt begynte du å stave det, ikke sant? Ergo har du jo lært de at ordene mat, tur eller nei alltid betyr at du kommer til å gi de mat, gå tur eller er sur. Mine veit ikke det de, fordi jeg ikke alltid gir de mat, tur eller er sur når jeg sier mat, tur eller nei. Jeg sier mat, tur og nei ganske mye i løpet av et hundeliv jeg, og bare en liten brøkdel av gangene er det til hundene.

Men sånn seriøst. Hvis du f.eks snakker i telefonen, så kan du ikke si at du skal ta deg en tur ut og finne noe mat, for da tror bikkjene dine at du skal gå tur med de eller gi de mat? Og du kan ikke si f.eks "nei, det programmet har jeg ikke sett", fordi at bikkjene dine alltid tror at nei er en korreks til dem?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...