Gå til innhold
Hundesonen.no

Cesar Millan


Annik
 Share

Recommended Posts

Nå har du to hunder, har du ikke? Bruker du kremting på den ene og "ehhh" på den andre da?

Har ikke 2 hunder nei. Hadde en dalmis tidligere. Men får hund 2 i morgen.

Men det er egentlig noe jeg bør tenke på - om det er ideelt. (eller, det bunner vel ut i om jeg gidder)

Hvis den ene gjør noe jeg bør korrigere, den andre gjør noe den får lov til - begge med hode vendt fra meg. Hvis de kan korrigerings -kommando, så bør jo begge da avslutte. Gjør sikkert ikke så mye, men det blir jo litt urettferdig for dem at jeg som menneske, som lærer de lydighet, ikke klarer å si hvem av de jeg snakker til, iom at vi mennesker er så flinke til å lære de all slags kommandoer de skal følge - men det klarer vi altså ikke. (eller det gidder vi ikke)

Eller er det kanskje noe positivt i å korrigere begge, slik at de må sjekke hvem det gjelder? (i situasjoner de ikke ser på meg når korrigering skjer)

Kan man bruke navnene deres i ett slik toneleie kanskje? Eller blir det en dårlig løsning?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 239
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Aldri vært fan. Kommer aldri til å bli en fan. Og kommer aldri til å la hverken han eller noen fan av han ha noe som helst å gjøre med trening av mine hunder. Hva man ønsker å utsette sine egne hunder

Du får kongens fortjeneste medalje i både sølv og gull

Hvorfor er det å ta i hunden fysisk automatisk forbundet med vold og aggresjon? Det et da helt feil. Jeg hverken slår eller sparker hunden min, det kunne aldri falle meg inn. Men å ta den fysisk, ja

Tja, jeg vet ikke jeg.... Spør enhver som trener hunden sin om hunden kan kommandoen SITT når du står med ryggen til? Ikke det nei... Det er nok mye mer som skal til for at en hund tar til seg et NEI, enn bare ordet.

Ja, av mine 16 hunder så er det 3 stk som er skikkelig lydighetsdressert. Ja, de klasker rævva i bakken med ryggen til. Også om de er langt, langt unna. Også når de utsettes for sterke provokasjoner.

Jo, det er et problem med en del hunder at de tar til seg et "nei" selv om det ikke gjelder de.

Man kan selvsagt henvende seg til den hunden det gjelder ved å bruke navnet til hunden, men likevel opplever jeg at hundene reagerer på at far / mor er litt streng.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke 2 hunder nei. Hadde en dalmis tidligere. Men får hund 2 i morgen.

Men det er egentlig noe jeg bør tenke på - om det er ideelt. (eller, det bunner vel ut i om jeg gidder)

Hvis den ene gjør noe jeg bør korrigere, den andre gjør noe den får lov til - begge med hode vendt fra meg. Hvis de kan korrigerings -kommando, så bør jo begge da avslutte. Gjør sikkert ikke så mye, men det blir jo litt urettferdig for dem at jeg som menneske, som lærer de lydighet, ikke klarer å si hvem av de jeg snakker til, iom at vi mennesker er så flinke til å lære de all slags kommandoer de skal følge - men det klarer vi altså ikke. (eller det gidder vi ikke)

Eller er det kanskje noe positivt i å korrigere begge, slik at de må sjekke hvem det gjelder? (i situasjoner de ikke ser på meg når korrigering skjer)

Kan man bruke navnene deres i ett slik toneleie kanskje? Eller blir det en dårlig løsning?

Av mine fire så forstår de veldig godt hvem jeg snakker til.

Eksempelvis kan Kua (som er den mest lydige ligge oppå meg og spise på bein mens Raptus (ikke veldig lydig) gjør noe galt. Jeg kan brøle til han og Kua bryr seg overhode ikke.

Hadde Kua derimot liggi på fanget mitt, spist bein og plutselig gnagd meg på fingern (det sjer) så brøler jeg da også og hun fyker avgårde.

Det var et skikkelig dårlig eksempel, hahah, men du forstår kanskje hvor jeg vil? Mine vet hvem jeg snakker til uten at jeg trenger å bruke navn eller engang se på dem. De bare vet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er toneleiet mine hunder reagerer på, ikke ordet. Jeg kan si nei, tur og mat helt uten at mine hunder reagerer på det, helt til jeg sier det på den måten.

Men jeg har jo forstått det sånn at mine hunder er spesielt intelligente :aww:

Mulig det er min hund som er helt rørt i hodet, men hun reagerer på ord som mat og tur, uansett hvilket toneleie. Jeg pleier og stave ordet hvis hun ikke skal få det med seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig det er min hund som er helt rørt i hodet, men hun reagerer på ord som mat og tur, uansett hvilket toneleie. Jeg pleier og stave ordet hvis hun ikke skal få det med seg.

Som jeg skreiv, mine hunder er åpenbart spesielt intelligente, jeg kan fint spørre mine tobeinte samboere om de er sultne og vil ha mat, helt uten at hundene reagerer på det. Jeg kan også si at jeg skal ut en tur, uten at de reagerer på det. Kanskje fordi jeg aldri har brydd meg noe om å stave sånt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang mat og tur så trenger jeg ikke si sånt. De merker på kropsspråket mitt om det er mat eller tur på gang. Og er det ikke mat eller tur på gang så merker de også det og følgelig reagerer de heller ikke på ordet. Jeg tror nok det er kropsspråket mitt mine leser, og ikke ordet som de forstår ;)
men jeg bruker også de orda veldig lite direkte til hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg skreiv, mine hunder er åpenbart spesielt intelligente, jeg kan fint spørre mine tobeinte samboere om de er sultne og vil ha mat, helt uten at hundene reagerer på det. Jeg kan også si at jeg skal ut en tur, uten at de reagerer på det. Kanskje fordi jeg aldri har brydd meg noe om å stave sånt?

Hehe, jeg kan si tur uten at han reagerer på det. Hverken når jeg sier det til andre, eller når jeg sier det til han. Samme med mat.

Men skal jeg og dama på noe der vi skal ha han med litt utpå dagen(eller ikke ha med han), så kan dama stå opp og så legger han seg i gangen - uten at vi har funnet fram utstyr, hun har ikke pratet med han eller noe - jeg i senga ennå. Vi har ennå ikke funnet ut hva han tar det på, selv om vi har gransket alle ledd i hva vi gjør - legger han seg i gangen, så er han enten trengende, det er løpetid, eller mor og far skal ut sammen (samme om han skal være med eller ei) - Først når vi skal dra sier vi 'tur' til han(hvis han skal være med). Merksnodige greier - de har en skarp sans.

Svar til tidligere i tråd om hunden setter seg på "sitt" med ryggen til. Prøvde det 3 ganger og han satte seg alle gangene - uten forstyrrelser vel og merke iom det var inne.

Møtte en nabo med 2 hunder i sted. Vi kom i snakk om dette temaet. Så h*n testa "ehhhhh" (med trykk, som denne bruker til vanlig) når begge stod med ryggen til h*n - begge snudde seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror personlig at Cecar Millan er påvirket av hundehold i USA. Jeg bodde der en stund og jeg så veldig mye hundehold som jeg synes var veldig veldig vondt. Og den dominanse teorien står veldig sterkt der borte tror jeg, selv før Milan kom i bildet. Det er heller ikke vanlig å gå tur eller trene med hundene, men heller slippe de ut i hagen sånn at de kan lufte seg selv. Så fra min erfaring er at han faktisk er bedre enn det generelle hundeholdet jeg der, og kanskje vil være noe som får de litt mer inn på riktig vei.

Det jeg har tatt med av han er vel mest bare det å være rolig rundt dyr og at de lett plukker opp av kroppspråk hvis man er stressa eller sint. Jeg tror ikke helt på alt i den dominanse teorien selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok det ligger mye i at han er påvirket av miljøet han vanker i, det gjelder oss alle. Og at de har et helt annet syn på hundehold i USA enn det vi har her er det ingen tvil om. De bruker faktisk også bleier på hundene sine, så de ikke skal gjøre fra seg inne. Det sier litt om kontrastene mellom hundeholdet vårt her i Norge og USA.

Når det kommer til hvilke ord vi bruker i omgang med hundene våre, så slår det meg når dere skriver at de hører forskjell på tonefall og toneleie, at det er da også bevist at hunder kan lære seg betydningen av ord. Ganske så mange faktisk. Så at den kan lære seg betydningen av et "nei" utifra selve ordet og ikke bare tonefallet er jeg ikke i tvil om.

Så synes jeg da, at hver og en får da benytte de ordene og de lydene de selv ønsker. Om noen bruker "nei" eller andre bruker "tsssj" spiller vel ingen kasserolle. (Det burde ikke gjøre det i alle fall).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja hundeholdet er utrolig forskjellig fra Norge, og det virker veldig useriøst . Jeg så jo litt på AmerikanskAkita oppdrettere der borte mest bare for å se, og det virket som avlsplanen til nesten alle sammen bare var å få hundene til å se ut som store bamser.

Ellers så blir det vel til at hunden lærer hva slags ord som betyr forskjellige ting gjennom trening fra de er valp. Det virker jo som nesten alt virker like bra så lenge det har blitt lært inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg skreiv, mine hunder er åpenbart spesielt intelligente, jeg kan fint spørre mine tobeinte samboere om de er sultne og vil ha mat, helt uten at hundene reagerer på det. Jeg kan også si at jeg skal ut en tur, uten at de reagerer på det. Kanskje fordi jeg aldri har brydd meg noe om å stave sånt?

Jeg BEGYNTE ikke med å stave noe. Men da er det nok bare min som er dum som tar ordene uten at jeg gjør til stemmen :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok det ligger mye i at han er påvirket av miljøet han vanker i, det gjelder oss alle. Og at de har et helt annet syn på hundehold i USA enn det vi har her er det ingen tvil om. De bruker faktisk også bleier på hundene sine, så de ikke skal gjøre fra seg inne. Det sier litt om kontrastene mellom hundeholdet vårt her i Norge og USA.

Når det kommer til hvilke ord vi bruker i omgang med hundene våre, så slår det meg når dere skriver at de hører forskjell på tonefall og toneleie, at det er da også bevist at hunder kan lære seg betydningen av ord. Ganske så mange faktisk. Så at den kan lære seg betydningen av et "nei" utifra selve ordet og ikke bare tonefallet er jeg ikke i tvil om.

Så synes jeg da, at hver og en får da benytte de ordene og de lydene de selv ønsker. Om noen bruker "nei" eller andre bruker "tsssj" spiller vel ingen kasserolle. (Det burde ikke gjøre det i alle fall).

Det er desverre ikke uvanlig i miniatyrmiljøer her i landet heller :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har man f.eks barn, så er jo "NEI" noe man kanskje bruker i samme toneleie på andre enn hunden? Når hunden da er der og den blir korrigert uten at det er korrigering iom det er myntet på ungen, så er det vel ikke ideelt? Joda, man bruker jo blikk og kropp også, men når hunden står vendt bort, eller er ute av syne, så vet den jo ikke og må ev søke opp deg for å vite - da blir jo kommandoen brukt, uten at den er det - forvirrer ikke dette litt?

Jeg tenker hunden vil synes det er ubehagelig uansett hvilket ord man bruker om man hever stemmen i et skarpt toneleie.
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg BEGYNTE ikke med å stave noe. Men da er det nok bare min som er dum som tar ordene uten at jeg gjør til stemmen :)

Nei, men på et eller annet tidspunkt begynte du å stave det, ikke sant? Ergo har du jo lært de at ordene mat, tur eller nei alltid betyr at du kommer til å gi de mat, gå tur eller er sur. Mine veit ikke det de, fordi jeg ikke alltid gir de mat, tur eller er sur når jeg sier mat, tur eller nei. Jeg sier mat, tur og nei ganske mye i løpet av et hundeliv jeg, og bare en liten brøkdel av gangene er det til hundene.

Men sånn seriøst. Hvis du f.eks snakker i telefonen, så kan du ikke si at du skal ta deg en tur ut og finne noe mat, for da tror bikkjene dine at du skal gå tur med de eller gi de mat? Og du kan ikke si f.eks "nei, det programmet har jeg ikke sett", fordi at bikkjene dine alltid tror at nei er en korreks til dem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...