Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Siden begge hundene mine kom til meg brukt, så ville det nok blitt en av de rasene jeg hadde planer om før den tid. Kelpie, belger, hollender, boxer eller rottis ca. Eller en ungarsk mynde (eller, ikke noe eller, en mynde må det være i hus uansett, kjenner jeg).

  • Svar 165
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ja men hvis dere ikke visste at portis og shiba eksisterte, ville dere da heller ikke hatt noen hund isteden? Så dere de respektive rasene og tenkte en slik MÅ jeg ha? Kom rasen før tanken om å skaffe

Ja det stusset jeg også på. Det er mange raser jeg aldri kunne tenkt meg å ha, men hvis ikke noen av de rasene jeg har lyst på hadde eksistert så tror jeg jammen meg at jeg mye heller ville hatt en ra

Jeg aner faktisk ikke hva jeg hadde landet på om jeg ikke skulle hatt briard igjen. Jeg TROR det hadde blitt en siberian husky faktisk, evt en riesen. Husky kunne jeg hatt fordi jeg synes tur til fots

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg tror egentlig vi overdriver litt betydningen av rase jeg. Jeg har terv, og kan ikke tenke meg å bytte med det første. Men strengt tatt, så kunne jeg helt sikkert trives med både bruksschäfer, kelpie og hollandsk gjeterhund korthår (å nevne de andre belgervariantene er vel juks :P ). Sikkert flere også. Grunnen til at schäfer utgår er fordi de er litt treige og mye sykdom. Grunnen til at kelpie utgår er størrelse.De er dårlig egna som kløv og snørekjøringshunder. Strengt tatt kunne jeg helt sikkert fint trivdes med en blandingshund også jeg. Så lenge den hadde de egenskapene jeg ønsker meg i en hund. Men sannsynligheten for å finne det jeg vil ha er større med renrasa terv :) Men jeg hadde heller vært uten hund enn å hatt en hund som ikke passer mitt liv.

Skrevet
Jeg tror egentlig vi overdriver litt betydningen av rase jeg. Jeg har terv, og kan ikke tenke meg å bytte med det første. Men strengt tatt, så kunne jeg helt sikkert trives med både bruksschäfer, kelpie og hollandsk gjeterhund korthår (å nevne de andre belgervariantene er vel juks :P ). Sikkert flere også. Grunnen til at schäfer utgår er fordi de er litt treige og mye sykdom. Grunnen til at kelpie utgår er størrelse.De er dårlig egna som kløv og snørekjøringshunder. Strengt tatt kunne jeg helt sikkert fint trivdes med en blandingshund også jeg. Så lenge den hadde de egenskapene jeg ønsker meg i en hund. Men sannsynligheten for å finne det jeg vil ha er større med renrasa terv :) Men jeg hadde heller vært uten hund enn å hatt en hund som ikke passer mitt liv.

Det er jeg enig med deg i jeg altså. :) Viktigste er å finne hunder en har kjemi med, og slike individer kan en finne i mange raser.

Men som jeg sa tidligere (og flere har nevnt) - det er litt komplekst nettopp dette med rase. For min del lærer jeg stadig mer om "min" rase, deres historie, miljøet rundt dem i Norge og i verden i dag, pelsstell, avl, helse, motivasjon osv osv. Hele "pakken" rundt rasen engasjerer meg og har blitt en del av årsaken til at jeg trives så godt med å ha spesielt portis. Man blir en del av et miljø som snakker og engasjerer seg spesifikt om rasen. Men om jeg hadde endt opp med den rasen jeg vurderte for mange år siden, nemlig Hovawart, da kan det jo hende det var den rasen jeg hadde vært så fanatisk i forhold til. Så akkurat at det ble den rasen det ble er nok litt tilfeldig.

Skrevet

Bullterrier eller am bulldog :)

Har mange fler jeg ønsker så må bare bli rik, slutte å jobbe og kjøpe meg en stor gård

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

Skrevet
Irsk Ulvehund, Skotsk Hjortehund eller Tibetansk Mastiff, men da må nok kajakkene legges vekk :P

Irsk Ulvehund, Skotsk Hjortehund eller Tibetansk Mastiff, men da må nok kajakkene legges vekk :P

Du altså hvor blei av aussien og sheltien liksom :icon_redface:

Skrevet
Umulig å velge :|

Hvis jeg kunne velge i dag, whippet. I går, storpuddel. I morgen, hvem vet?

:lol:

Vi har visst noe til felles. I går var det irsk setter, i dag er det irsk ulvehund, forrige uke var det schäferhund. Nesten identiske raser... *host* Hva blir det neste? :P

Kommer sikkert til å bli et tilfeldig valg avhengig av hvilke kull som finnes når tiden kommer. :aww:

Skrevet

Parson russell eller border terrier. Parson er Belgerpia sin "dobørste" sin skyld. Border har jeg vokst opp med. De er begge morsomme og aktive raser :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Hmm litt arti å se hvor mange som hadde valgt en rase som er totalt forskjellig fra den de har nå. Hvorfor velge en så annerledes rase? Ser du for deg at hundeholdet ditt hadde vært veldig annerledes hvis du ikke skulle hatt den rasen du har i dag?

Skrevet
Hmm litt arti å se hvor mange som hadde valgt en rase som er totalt forskjellig fra den de har nå. Hvorfor velge en så annerledes rase? Ser du for deg at hundeholdet ditt hadde vært veldig annerledes hvis du ikke skulle hatt den rasen du har i dag?

For min del er grunnen til at jeg vil ha en rase som er veldig forskjellig fra den jeg har nå at jeg egentlig synes Dvergpinscher er alt for liten, men det var den rasen som passet best i forhold til hvilke begrensinger/krav jeg følte at jeg måtte sette da jeg kjøpte han.

- Det måtte være en liten hund, slik at det muligens ble litt enklere for meg å leie leilighet enn hvis jeg hadde en stor hund

- Det var viktig at den tålte litt, og kunne være med meg på ting

- Oppdretter/selger kunne ikke bo alt for langt unna, siden jeg hadde to jobber og skole. Så jeg hadde ikke tid eller mulighet til å reise langt for å hente

Sånn grovt sett, iallefall. Når neste hund skal komme til meg, så skal jeg ha kjøpt eget hus/leilighet :)

Edit; Jeg har også lyst å prøve meg på en del hundesporter. Men Milo passer ikke helt inn, han er for distré og vimsete, og var utrolig stresset av å ha levd et "burliv" før han kom til meg. Han har blitt jobbet mye med, og han har forandret seg veldig mye. Men jeg føler fortsatt ikke at han er helt "der han skal være". Så fokuset ligger på å få han slik jeg vil. Det føler jeg kommer til å ta veldig lang tid, siden vi må ta museskritt. Men en dag... En dag er det der :)

Skrevet

Hvis jeg ikke skulle hatt Rottweiler så hadde det nok bodd en Hollandsk Gjeterhund (korthåret) eller en bruksschäfer :)

Skrevet
Jeg tror egentlig vi overdriver litt betydningen av rase jeg.

Kanskje du gjør det, men folk er da forskjellige og legger forskjellig betydning i ting og det må da være helt greit det og.

For noen er rase avgjørende, for andre er det sekundært. Det finnes ikke noe riktig eller feil her.

Jeg synes faktisk raser er unike jeg, det er sammensetningene som gjør dem unike. Og ja, følelsene hos oss mennesker også, men det gjør dem jo ikke mindre unike selv om det er basert på følelser?

Jeg er vel en av de få her inne som har fått fratatt muligheten til å eie de to rasene jeg holder kjærest, og det har faktisk kjempebetydning. Det er drittkjipt. Alle hundekjøp etter det har vært på grunnlag av de forskjellige kompromiss jeg har inngått med meg selv.

Sånn som på neste hundevalg så har rase vært i stor grad irrelevant, jeg har lett etter riktig individ. For ja, når jeg ikke kan få det jeg mest vil ha, så kan det være litt det samme. Og selv om jeg vet at hundeholdet blir like koselig og jeg blir akkurat like glad i den hunden som jeg hadde blitt i min etterlengtede pit bull, så er det ikke det samme når mye av gleden i anskaffelsen er borte.

Ikke det samme i det hele tatt.

Jeg vil fortsatt ha hund, det er åpenbart for jeg sitter nå her og tvinner tomler mens jeg venter på nestemann. Fordelene veier opp. Men jeg er mye mer meh enn om omstendighetene var annerledes.

  • Like 2
Skrevet

Her hadde det nok blitt chinese crested (powder puff), whippet eller cavalier hvis vi ikke hadde kjøpt puddel den gangen vi kjøpte Zelda. Nå er det vel egentlig ikke aktuelt å kjøpe noe annet enn puddel og eventuelt en chinese crested en eller annen gang i livet :)

Skrevet

Jeg aner faktisk ikke hva jeg hadde landet på om jeg ikke skulle hatt briard igjen. Jeg TROR det hadde blitt en siberian husky faktisk, evt en riesen. Husky kunne jeg hatt fordi jeg synes tur til fots eller på ski - og gjerne med slede kanskje - er ting som tiltaler meg i hundeholdet mitt. Jeg LIKER å gå på tur, det er avslappende og god rekreasjon, det krever ikke stort, og man kan la tankene vandre og få luftet seg litt i en ellers travel hverdag. Jeg kjenner jeg er litt ferdig med dette presset om å prestere, konkurrere og å få lært bikkja ting den strengt tatt ikke trenger å kunne i hverdagen. Det kan ha sammeheng med at jeg er en dårligere hundetrener nå enn jeg var før, jeg er ikke like engasjert, jeg er ikke like problemløsningsfokusert, jeg ligger ikke våken om natta og tenker ut løsninger på problemene vi støteter på - jeg gir vel egentlig litt mer beng i prestasjoner innen hundesport, kjenner jeg :). En ting er å aktivisere bikkja på hobbynivå, en annen er å trene for konkurranser.

Jeg hadde ikke nødvendigvis hatt et stort behov for ny hund heller - kanskje kunne det vært greit å kjenne på hvordan tilværelsen hadde vært uten hund? Kanskje hadde jeg fått andre interesser jeg kunne dyrke? Kanskje er det ikke hund men en annen ART som kunne vært interessant i stedet? Papegøyer f eks? Eller pinnedyr?

Jeg tror jeg skjønner hva SEC tenker også - det er MINE hunder som betyr noe for meg, ikke så mye rase kanskje. Jeg vet også at jeg er fleksibel og kunne gitt de fleste raser et bra liv - kanskje bortsett fra en del jakthunder, siden jeg overhodet ikke er interessert i jakt selv (men er himla glad folk jakter slik at jeg kan få kjøpe kjøtt av dem :aww:).

Også er jeg så shallow at jeg ikke kunne hatt en rase jeg ikke likte utseendet på - og jeg må vel ærlig innrømme at jeg heller ikke hadde ønsket en hvilken som helst hund fra en rase jeg liker utseendet på - det må være en GOD representant som faller godt i øynene mine... ja, jeg vet... som sagt: jeg er shallow.

Babbel slutt.

  • Like 5
Skrevet

hadde nok hatt alaska husky. MEN det er siberian som er rasen "min" altså!

Skulle jeg sluttet med hundekjøring og hatt en gruppe 1- hund- står feks kelpie høyt på lista.

Ellers liker jeg mynder, og podencoer. og...

Skrevet

Jeg skjønner så godt den det prestasjonsgreia, Siri! Det er så deilig å ha hund for selskapet og gleden og ikke noe mer. Jeg likte ideen av å prestere, resten var jo dritkjedelig! :lol:

  • Like 1
Skrevet
Jeg tror egentlig vi overdriver litt betydningen av rase jeg. Jeg har terv, og kan ikke tenke meg å bytte med det første. Men strengt tatt, så kunne jeg helt sikkert trives med både bruksschäfer, kelpie og hollandsk gjeterhund korthår (å nevne de andre belgervariantene er vel juks :P ). Sikkert flere også. Grunnen til at schäfer utgår er fordi de er litt treige og mye sykdom. Grunnen til at kelpie utgår er størrelse.De er dårlig egna som kløv og snørekjøringshunder. Strengt tatt kunne jeg helt sikkert fint trivdes med en blandingshund også jeg. Så lenge den hadde de egenskapene jeg ønsker meg i en hund. Men sannsynligheten for å finne det jeg vil ha er større med renrasa terv :) Men jeg hadde heller vært uten hund enn å hatt en hund som ikke passer mitt liv.

Jeg syns rase er viktig. Fordi man da - som du lister opp selv - i stor grad kan forutsi hvilken "pakke" du får. Og med 300 − 400 hunderaser i verden (dog er noen forbudt dessverre her i Norge), så bør der være en egnet rase for de fleste. Det krever at man tar seg tid til å sette seg inn i noen raser, noe som ofte slurves med av mange hundekjøpere.

Klart at man kan like individer av de fleste raser - men det betyr ikke at man kan LEVE med den rasen, uten å kjenne på at det blir feil. Selv har jeg en venninne som driver oppdrett av en rase jeg overhodet ikke KAN ha. Fordi den kræsjer med hele min livsstil, interesser osv. Likevel har jeg god kjemi med de fleste av hennes hunder, og et par av dem liker jeg veldig godt (og låner med hjem av og til for en langhelg).

Selv har jeg gjort meg den erfaringen at der er noen raser av de jeg har hatt, jeg overhodet ikke vil ha flere ganger. Mens andre jeg har hatt, og de to jeg har nå, passer meg som hånd i hanske. Og der er også noen få andre raser jeg vet LITT om, som jeg akter å finne ut mer om etterhvert. Om noen år.

Og når jeg blir veldig gammel dame, skal jeg ha meg puddel. :jump: Og lære meg pelsstell :afro:

Skrevet
Jeg skjønner så godt den det prestasjonsgreia, Siri! Det er så deilig å ha hund for selskapet og gleden og ikke noe mer. Jeg likte ideen av å prestere, resten var jo dritkjedelig! :lol:

Ja, det er nettopp det - selskap og glede er liksom det viktigste, og ja - jeg skulle gjerne prestert masse, men jeg gidder ikke å gjøre de forberedelsene som skal til *ler*. Jeg har blitt lat på mine eldre dager :D. Iallefall lat i hodet *ler*.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...