Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Synes hunden din du er den kuleste i verden eller finnes det andre mennesker den foretrekker istedet for deg?

Hunden min elsker mamma. Han har alltid elsket mamma og han vil 100 ganger heller være sammen med henne når hun er hjemme enn med meg. Hvis hun er hjemme står han gjerne opp på natta og maser seg ut av rommet vårt og inn på rommet hennes for å få sove sammen med henne - jeg er ikke god nok :icon_confused: Noen andre som har hunder som foretrekker andre? Hadde han fått bodd sammen med henne hele tiden hadde han sikkert vært verdens lykkeligste hund.

(Kan vel nevnes at mamma sikkert oppfattes snillere enn meg av han, han klarer alltids å smiske til seg noen godbiter der. De lager alltid middag til ham når vi spiser osv - sånt gjør ikke jeg :fear: )

Skrevet

:lol: Mamma er populær hos Laffen òg, så det er nok ikkje uvanleg. Som du seier sjølv, er nok lettare å få viljen sin hos "bestemor" enn hos oss ;) .

Skrevet

Ja, Ozzy foretrekker meg. Han syntes samboeren er dødskul fordi han betyr godis og lek, men likevel oppsøker han alltid meg for kos eller trygghet. Jeg er nr.1 liksom. :lol:

Skrevet

Kuro foretrekker en av venninnene mine. :P Men det er tydelig at han er MIN hund likevel, altså. Særlig når han er trøøøøtt, og litt stressa eller usikker, da er det hos meg han vil være.

Skrevet

Nja, mine elsker alle, men når alt kommer til alt så foretrekker de meg. Men de sitter ikke "oppå meg" om vi har besøk og sånt :)

Skrevet
Jeg har bare hatt bullehunder. De er horer, they go where the loving is.
Haha :) ja, Lita foretrekker andre fremfor meg. Lorrie er mer avhengig av meg og jeg er den beste i verden.
Skrevet

Valpis foretrekker meg, ingen tvil. Oabba drar med enhver bil som har åpen dør :P Og hun har faktisk en forkjærlighet for husverten min, og nøler lenge og vurderer om hun skal bli med meg eller bli klådd på av han når hun må velge. Om han hadde åpna bildøra og invitert henne med tror jeg at jeg ikke hadde hatt sjans til å stoppe henne/kalle henne tilbake :lol:

  • Like 1
Skrevet
Jeg har bare hatt bullehunder. De er horer, they go where the loving is.

Samme her, null problem å omplassere kreka :lol:

  • Like 4
Skrevet

Laika var veldig opptatt av meg. Hun likte de andre i familien også, spesielt ene broren min og pappa, men jeg var den hun fotfulgte. Når jeg gikk på skole i Bergen og hun måtte bo med mine foreldre ble hun rett og slett sur når hun så jeg begynte å pakke. Jeg ville kose med henne og "si hade" før jeg reiste, men hun unngikk meg så godt som mulig. Jeg kunne dytte vafler opp i trynet på henne, hun snudde seg bort. Vafler var livretten hennes.
Når jeg kom hjem derimot, da var hun i hundre. Da var det ikke snakk om å gå tur med noen andre de første par dagene, da kom de bare bort gata før hun ville hjem igjen.
Fremmede likte hun jo absolutt ikke, og blant andre holdt hun seg alltid nærme meg. Hilste hun på noen andre kom hun rett bort igjen og oppsøkte kontakt med meg. Gud som jeg savner henne, hun hadde så stor personlighet!

Gira er jo helt annerledes. Ikke annet enn forventet, hun er boxer og hun er valp :P Hun elsker alle hun, spesielt barn. Jo yngre jo bedre! Hun kan ligge og sove i sofaen, og den eneste hun gidder reise seg og hilse på da er lillebroren min. Hun elsker han!

Skrevet

Mayah er veldig mammadalt, men elsker å være med andre når jeg er i nærheten. Hun elsker også mamma og moren til kjæresten min. Det henger nok sammen med at de betyr mat og kos. Samboeren min er hun også veldig glad i. De er tullebuddies, men jeg er fremdeles nr. 1 i hennes øyne.

For Elwira var det kun to mennesker som betydde noe. Meg og mamma. Andre kunne ha henne litt, men da ville hun ikke være med på turer, og hun kunne rett og slett sette seg midt på gulvet og bjeffe av full hals i protest fordi menneskene hennes var borte.. Ikke alle var like glade i å passe Elwira nei :P

Skrevet

Begge jentene mine er skikkelig pappadalter. Noomi mer ekstrem enn Vida. Vida er litt mer sosialt anlagt, og har flere personer hun er glad i. Idag har Noomi fått sin person nummer fem på listen som betyr noe for henne. Som består av meg, min mor, to soniser og en sonis' samboer. :P

Skrevet

Pippin har alltid elsket Sara over alt på jord, han hyler av lykke når hun kommer på besøk! Jeg tviler ikke et sekund på at han hadde foretrukket henne hvis han måtte velge. Hvis valget sto mellom meg og eksgubben ville nok han vunnet. Jeg kommer vel på en slags tredjeplass. Symra er mammadalt, bra noen er glad i meg også!

  • Like 2
Skrevet

"Mine" fire kunne vel egentlig ha blitt med hvem som helst når som helst. Jeg liker veldig å tro at jeg er den eneste i Oliver sitt liv men sanheten er vel nærmere den at om han hadde fått like mye oppmerksomhet, kjærlighet osv hos en annen person så jah... Hos Lyra eksisterer det bare en person og det er også kunn den personen hun ser, og det er Lars. Alle andre er bare skygger som spiller en bitteliten birolle i hennes univers.

Alle vet de tilhører oss, og de lyder og foretrekker oss av vane sak om vi sier noe til dem... Men omplasseringen hadde nok ikke vært noe problem for noen utenom Lyra.

Skrevet

Leela er ei skikkelig mammadalt. Hun kan gjerne være på besøk hos andre, og elsker de hun blir kjent med, kanskje aller helst pappa - der det finnes masse mat og sofakos, men til syvende og sist vil hun aller helst være med meg.

Når jeg i påsken skulle dra til London en tur, nektet Leela at jeg skulle dra. Jeg fikk ikke lov til å gå ut av døra med den kofferten uten at hun skulle være med. I løpet av de tre dagene jeg var borte, nektet hun å sove på soverommet, og spiste mye mindre enn hun pleide. Samboer var rett og slett ikke bra nok uansett hva han prøvde på.

Skrevet

Pia elskar pappa, men det kan nok ha noko med at han fristar med "hundeskinke" som han så fint kallar vanleg kokt skinke. Men ho kjem som ei kule om eg går min veg då, er jo tross alt litt mammadalt :P

Skrevet

Ja, begge mine er skikkelige mammadalter! Hvis vi er hjemme hos mamma og jeg tar med meg bare en av de ut på tur så står den andre å stirrer ut vinduet og sutrer stort sett helt til vi kommer tilbake, uansett hvor mange andre personer som er igjen hjemme.

Edit; Med mindre mamma har med seg Bella inn til kaninene, da kunne hun ikke brydd seg mindre om hvor jeg er :aww:

Skrevet

Frøken har folk hun er "mere glad i" enn meg, som fks. bestemor og enkelte andre :) Bestemor er den personen som står aller høyest hos henne og de to har et helt spesielt forhold! I Grumpys verden er jeg The one and only. Han klegger gjerne på andre, men det er ingen tvil om at han velger meg, uansett, folk må gjerne rope på han uten at det nytter :P

Skrevet

Chess er jo familiens hund, og hun elsker mamma over alt på denne jord. Så lenge mamma tilstede er alle andre uinteressante, og Chess kunne dødd for henne. Når mamma ikke er der er det bare jeg som gjelder. Ellers rangerer hun de øvrige i familien veldig tydelig. Fremmede er helt uinteressant sånn egentlig. :) Hun hater å bli med andre.

Leja er definitivt mest glad i meg og sambo, men vet ikke hvem hun foretrekker av oss. Hun også eeeelsker mamma og kunne like greit bodd med henne. Rart det der :P Leja liker visse andre, men ingen sånn som de hun kjenner godt.

Begge mine er veldig familiekjære :)

Skrevet

Hun blir helt mongo nå min far er til stede,for han har aldri sagt nei til henne,og gir henne maaasse mat Men når hun er usikker eller noe,så søker hun til meg :)

Skrevet

Mamma mener hannhunden hos henne foretrekker meg fremfor dem når jeg er der. "jeg får aldri kos, jeg når du er her!". Men det kan ha noe med at det er fest når jeg er på besøk. Da er det pålegg godbiter og sove i senga samt at jeg sjeldent går samme tur runden som de andre i huset, altså mer spennende.

Rico her hjemme har mange yndlings personer. En til hvert bruk. :lol:
Han fot følger meg over alt, og kommer til meg for kos og lek. Pappa er ikke interresant i det hele tatt... før det skjer noe skummelt. Da flyr han rett forbi meg for å titte ut bak beina til pappa. Min stemor har en venninne og Rico blir helt hylen hvis han ikke får sitte ved siden av henne eller ligge på føttene hennes når hun er på besøk. Hvem vet hvorfor. Når hun går blir han helt rar "hvorfor får ikke jeg være med!?" liksom. :P

Skrevet

Casper foretrekker meg over alle andre, det er det jeg sier som betyr noe... han er skikkelig glad i enkelte da, en venninne av meg som digger han, samt foreldrene mine. Eller, han er jo egentlig glad i alle som gir ham oppmerksomhet da. Men får han valget om å bli med noen så blir han med meg (har testet flere ganger for moro skyld :P ). Og selv om han er skikkelig glad i mamma og pappa så sitter han og venter på meg hvis de passer ham, da har han plutselig ikke tid til å kose så mye med dem lenger.Ingen tvil om at han er en skikkelig mammadalt. Hvis jeg går tur med noen andre, og de vil holde Casper, så er han skikkelig søt, for han må liksom sjekke hele tiden at jeg og er med :wub: Jeg synes faktisk enda det er litt uvant å ha en slik type hund, er liksom vandt til hunder som gir f i om jeg er tilstede med dem på tur.

Skrevet

Her er det meg for alle penga. Når jeg drar før samboer på jobb så går hun og legger seg i gangen, ikke snakk om å krype opp i senga igjen nei.

Og om jeg våger å holde på med noe annet på hundetrening, ta bilder eller hjelpe noen, nei da prøver hun gjerne å velte buret for å komme til meg.

Veldig koselig med en sånn hund nå, trengte en slik venn som mener jeg er det beste på denne jord. Noen ganger er hun dog litt mye, slik som når hun helst vil ligge inni meg. Men jeg syntes det er skikkelig koselig hvor glad hun er når hun får ligge inntil å få kos.

  • Like 1
Skrevet

Nitro er veldig glad i " bestemor", min mor. Han blir overlykkelig av å se henne og dilter etter henne hele tiden når vi er hos henne. Og så står han ved døra og venter på henne når vi skal går tur og drar jeg dit og går tur uten ho, snur han seg og stopper hele tiden og ser etter henne.

Skrevet

Ja mine foretrekker meg, begge to. De er gjerne med de andre i familien på tur, men signaliserer hele tiden at de helst går med meg. Og inne i huset er der ingen mulighet til å misforstå - begge vil helst ligge inntil/oppå/rett ved meg hele tiden. Selv om resten av familien er tilstede. Nr 2 er lillesøster her. Gutta i heimen (totalt 4 stk) kommer lenger bak i rekkene….

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...