Gå til innhold
Hundesonen.no

Ulveparet i Rendalen er skutt


monica_n
 Share

Recommended Posts

  • Svar 145
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Bare sånn apropos, jeg vil mye heller spise sau som har fått gå og beite i utmark (og vedlikeholdt kulturlandskapet som sikrer turistnæringen, som igjen er en viktig inntektskilde for Norge. Er ikke s

Hvorfor snakker folk alltid om ulven? Hvorfor dette hatet? Her er erstatningstallene for sau som ble dokumentert tatt av rovdyr i 2008: Bjørn: 688 dokumentert og erstattet Jerv: 461 dokumentert

Men er rovdyr virkelig så stort problem? Om flere sau dør av flått enn av alle rovdyr tilsammen? Det hører man aldri noe om,og siden flåtten er en enda større trussel enn rovdyr (som tross alt truer h

Neida, la landet gro igjen og nordmennene importere kjøttet sitt fra argentina, for det er sikkert mye bedre både for folk og miljøet. At det er en århundregammel tradisjon i dette landet å drive småbruk det er bare tull og tøys. Kan du ikke drive storproduksjon med mellom 800-1000 vinterfora sau og ha rovdyrsikra innmarksbeite til alle sammen i tillegg til vinterforproduksjon, så skal du bare legge ned, for alt handler til syvende og sist om kroner og øre.. og ulv, ikke minst.

Jauda, å være i mot ulvejakt er synonymt med å være "for" alt det du lister her. Not.

Hva er vitsen?

Kan love deg at det første jeg hadde prioritert som statsråd - i tillegg til helse og sykehjem - hadde vært å jevne omtrent alt av buskas i dette landet ut. Lenge leve kulturlandskapet. Synd sau ikke gjør særlig innhugg (og ikke ku heller, vi har begge deler i dalen vår og ingen av de hjelper igjengroingen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ikke helt hvorfor rovdyrpolitikken skal være så svart/hvitt? Jeg er bygdajente. Gårdsjente. Ser hele tiden på nært hold hva rovdyr gjør. Nå er vi ikke den mest utsatte bygda i Norge, men det hender bjørnen forsyner seg. Jeg kjenner på hvordan en gjennomsnittlig bondes økonomi er. Det er ikke barebare på hverken den ene eller den andre siden.

Klipp og lim fra en fb-status jeg hadde for en stund tilbake og kommentarer om akkurat samme tema. Vi blir jo aldri ferdige med dette temaet uansett.. :rolleyes:

Rovdyrelskerne vil bli kvitt husdyrene i utmarka (men ærlig talt, hvor mange bønder har råd til å gjerde inn skogen sin med rovdyrgjerde eller ansette gjetere??), og bønder/rovdyrhatere vil bli totalt kvitt rovdyr, men de glemmer at økologisk mangfold er viktig for bærekraften i økosystemet (ironisk at det er nettopp de som har sovet i naturfagtimene). Ingen kan bli 100% fornøyd uansett, men det er godt mulig å finne løsning, som f.eks reservater, som kan gjøre livet enklere for både husdyrene og rovdyrene.

Og det er jo ikke uten grunn at rovdyrene kommer nærmere og nærmere bygda og byer hvis vi tenker på bebyggelsesekspanderingen. Men vi trenger landbruket, landbruket trenger å bruke utmark for å ha nok mat til dyrene vi nyttiggjør oss. Stemmer for/drømmer om et statlig reservat (da kan rovdyrelskerne betale for å beholde rovdyr, og bøndene betale for å holde rovdyrene unna) ved en mindre utsatt plass. Men det trengs nøytrale forvaltere for dette.

Quote fra noen som kommenterte statusen min:
"Har ikke noe imot rovdyr, men når prisen blir at husdyrhold og reindrifta forsvinner - ja da har Norge noe nytt å forholde seg til, pluss at det blir en veldig høy pris. Og vi beveger oss faktisk i den retningen. Det er bare å bo en kort stund på landsbygda og holde øynene åpne. Husdyrene forsvinner, små steder forgubbes, ungdommen flytter til byene, om få år bor alle i Oslo og resten består av skog. Punktum. Smørkrisen er bare en liten begynnelse. Og hva annet gror i Norge enn husdyr? En dag blir vi nødt til å spise penger og olje. Men så lenge det er mat i butikkene bryr ikke folk seg. Og at maten kommer fra utlandet spiller heller ingen rolle sålenge det er fred og ingen kriser. Enn så lenge."
Og hvor ***** bra er import da? For miljøet og økonomien? Vi er jo så forbanna opptatt av kortreist mat. Og billig mat. Forsvinner landbruksnæringen blir jo dette konsekvenser: dyrere mat, mer miljøskade.

Sånn.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske tydelig at du ikke har så mye greie på hverken sau, beitenæring eller rovdyrpolitikk.. Og derfor er det veldig provoserende at man uttaler seg slik som du gjør i første innlegget ditt.

Ingen sauebønder som syns det er greit å la ulven drepe sauen, uansett hva den koster i innkjøp. Forøvrig har jeg aldri hørt om besvimende sauer i dette landet.

At jeg ikke har noe peiling på sau, det sa jeg selv også ;)

Men jeg er likevel ganske så sikker på at det finnes måter sauen kan beskyttes bedre på, istedet for at vi tar livet av alle rovdyr som truer den.

Den typen sau jeg snakker om ble nevnt i en diskusjon for en stund siden, jeg husker hverken hvilken sau de diskuterte eller hvem som diskuterte det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er vanskelig. Ja, jeg er for flere rovdyr, men jeg har også respekt for saueliv. Å ta de før det blir gjort skade når sannsynlighet for skade er såpass stor er det eneste humane mtp på dyrevern.

Men er det ikke mulig å gjøre det på en annen måte? Har vi virkelig ikke ressurser til å flytte på de? Ville det hjulpet? Ulver streifer jo desverre endel, mer enn andre store rovdyr etter hva jeg har hørt, så de er muligens verre å flytte på? Jeg vet ikke. .

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er rovdyr virkelig så stort problem? Om flere sau dør av flått enn av alle rovdyr tilsammen? Det hører man aldri noe om,og siden flåtten er en enda større trussel enn rovdyr (som tross alt truer hele sauenæringa) så er det rart at ingen skriver noe om det eller leter etter vaksine mot.... eller liknende? Når det forsvinner 100000 - 140000 sau hvert år UTEN at det er rovdyr med i bildet så sier det seg vel selv at bøndene kan selv ta grep for å forhindre det største tapet sau.? Hvorfor ikke fokusere på DE tallene,når det er der det største tapet ligger???

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

He he er nok ikke like mye futt i en ev. flåttdebatt gitt..

"Nei til flått" fenger ikke like bra.

Flåtten er heller ikke med i folkeeventyrene så frykten er ikke så indoktrinert som ulven.

kanskje på tide med en ny EU debatt så bøndene får noe annet å engasjere seg i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår ikke argumenteringen jeg. Så fordi flåtten tar flere liv er det greit at ulven også tar for seg? Er det noen som tenker på sauen oppi dette? Klarer man kanskje å bruke hodet såpass at man skjønner at grunnen til at man ikke ser Nei til Flått plakater er at man ikke ser noen Ja til Flått? Sauene blir vaksinert mot flåttsykdommen og det jobbes for å finne bedre og mer langvarige vaksiner. Det er ikke like enkelt å vaksinere mot ulv...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
Jeg forstår ikke argumenteringen jeg. Så fordi flåtten tar flere liv er det greit at ulven også tar for seg? Er det noen som tenker på sauen oppi dette? Klarer man kanskje å bruke hodet såpass at man skjønner at grunnen til at man ikke ser Nei til Flått plakater er at man ikke ser noen Ja til Flått? Sauene blir vaksinert mot flåttsykdommen og det jobbes for å finne bedre og mer langvarige vaksiner. Det er ikke like enkelt å vaksinere mot ulv...

Men nå er det jo ikke ulven som er problemet, av de store rovdyrene er det ulven som gjør minst skade på sau.

2008 var bare det første jeg søkte opp for i vise dette:

Antallet sau og lam totalt som tas av rovdyr eller som erstattes

I løpet av beitesessongen ble det utbetalt full erstatning for 31 515 sau og lam som tatt av fredet rovvilt. Av disse sauene var det 2 049 som var dokumentert tatt av rovvilt noe som tilsvarer 6,5 prosent.

Tapsfordelingen på de forskjellige rovdyrene er for 2008:

  • Bjørn: 688 dokumentert og erstattet / 5312 erstattet
  • Jerv: 461 dokumentert og erstattet / 10 375 erstattet
  • Gaupe: 601 dokumentert og erstattet / 9876 erstattet
  • Ulv: 89 dokumentert og erstattet / 380 erstattet
  • Kongeørn: 128 dokumentert og erstattet / 946 erstattet
  • Fredet rovvilt: 82 dokumentert og erstattet / 4626 erstattet

Men dette finnes det masse mer dokumentasjon på.. En eneste ***** stor myte at ulven er den du sier den er..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå er det jo ikke ulven som er problemet, av de store rovdyrene er det ulven som gjør minst skade på sau.

2008 var bare det første jeg søkte opp for i vise dette:

Antallet sau og lam totalt som tas av rovdyr eller som erstattes

I løpet av beitesessongen ble det utbetalt full erstatning for 31 515 sau og lam som tatt av fredet rovvilt. Av disse sauene var det 2 049 som var dokumentert tatt av rovvilt noe som tilsvarer 6,5 prosent.

Tapsfordelingen på de forskjellige rovdyrene er for 2008:

  • Bjørn: 688 dokumentert og erstattet / 5312 erstattet

  • Jerv: 461 dokumentert og erstattet / 10 375 erstattet

  • Gaupe: 601 dokumentert og erstattet / 9876 erstattet

  • Ulv: 89 dokumentert og erstattet / 380 erstattet

  • Kongeørn: 128 dokumentert og erstattet / 946 erstattet

  • Fredet rovvilt: 82 dokumentert og erstattet / 4626 erstattet
Men dette finnes det masse mer dokumentasjon på.. En eneste ***** stor myte at ulven er den du sier den er..

Jeg har ikke sagt ulven er noen ting jeg. Men spent på hva du mener er myte. At ulv i sauebeite mest sannsynlug vil drepe sau? Er ulvene bedre oppdratt der enn de fleste hunder mener du? Virkelig?

Merkelig at det ikke blir like stort ramaskrik når det blir gitt fellingstillatelse på bjørn og gaupe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
Jeg har ikke sagt ulven er noen ting jeg. Men spent på hva du mener er myte. At ulv i sauebeite mest sannsynlug vil drepe sau? Er ulvene bedre oppdratt der enn de fleste hunder mener du? Virkelig?

Du sa at ulven bare tar for seg.. Mens dokumenterte tall sier noe helt annet og om man sammenligner med de andre rovdyrene vi har er det den som desidert tar minst for seg..

Og hold nå hund utenfor denne diskusjonen da..

Merkelig at det ikke blir like stort ramaskrik når det blir gitt fellingstillatelse på bjørn og gaupe?

Ja og desto mer merkelig at man ikke hører snakk om dem i forbindelse med tap av sau og at det alltid er ulven som får skylda mens det som over er en helt annen virkelighet.

:gaah:

Endret av Kåre Lise
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja og desto mer merkelig at man ikke hører snakk om dem i forbindelse med tap av sau og at det alltid er ulven som får skylda mens det som over er en helt annen virkelighet.

:gaah:

Her i bygda er det motsatt, bjørnen sees titt og ofte og tar en del sau som da selvfølgelig bjørnen får skylda for (det er jo nesten en slags kriminalteknisk undersøkelse for å finne ut hva som har skjedd), men de fleste bøndene ekke noe gladere i ulv av den grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår ikke argumenteringen jeg. Så fordi flåtten tar flere liv er det greit at ulven også tar for seg? Er det noen som tenker på sauen oppi dette? Klarer man kanskje å bruke hodet såpass at man skjønner at grunnen til at man ikke ser Nei til Flått plakater er at man ikke ser noen Ja til Flått? Sauene blir vaksinert mot flåttsykdommen og det jobbes for å finne bedre og mer langvarige vaksiner. Det er ikke like enkelt å vaksinere mot ulv...

Nei,men jeg syns bare det sier noe om størrelsen på tap til ulv... Når de problemene som er større enn... aldri nevnes i det hele tatt. Og mitt poeng var heller det andre tallet. Altså over hundretusen sau som bare "forsvinner" på beite. DET er jo et tall det BURDE være mulig å halvere. Og da har man berget mye flere sau enn ved å bare avlive ulv. Ulven er vel enklest å felle antakelig så det er derfor den får ungjelde. Det hjelper lite å felle ulv når det er jerven som ligger på topp av de store rovdyrene? De tallene jeg har sett er det bare kongeørn som tar FÆRRE sau enn hva ulven gjør?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bjørn og gaupe felles jo de også?

77 gauper ble felt i 2012

40 jerver ble felt i 2012

14 bjørner ble felt i 2011

Men tap til ulv blir ikke større av det? Er ulven virkelig så stort et problem at vi skal slakte ned hele bestanden?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bjørn og gaupe felles jo de også?

77 gauper ble felt i 2012

40 jerver ble felt i 2012

14 bjørner ble felt i 2011

Ja, og de uttakstallene, SPESIELT for jerv er også helt helt horrible (altfor stort uttak i forhold til populasjonsstørrelsen).

I tillegg er jakta på jerv og bjørn noen ganger svært uetisk (i min bok) Det er jo ikke bare problemdyr de tar ut (det har jeg faktisk ikke noe imot, hvis det hadde kun vært problemdyr som ble tatt ut. Ved å merke så må de da være SIKRE på at de tar det rette dyret).

Jerv tar de i hele kull ut av hiet, og bjørn skyter de når de kommer ut av hiet på våren før de i det hele tatt har våknet skikkelig etter vinterdvalen.

Ulv har de jo brukt helikopter i jakten av flere ganger.

Alle slike jaktmetoder + gift og klappfeller. Er sikkelig fysj i min bok. Uavhengig av hvilken art det jaktes på

(å ta rødrev på giftåte er ikke bedre)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Nei,men jeg syns bare det sier noe om størrelsen på tap til ulv... Når de problemene som er større enn... aldri nevnes i det hele tatt. Og mitt poeng var heller det andre tallet. Altså over hundretusen sau som bare "forsvinner" på beite. DET er jo et tall det BURDE være mulig å halvere. Og da har man berget mye flere sau enn ved å bare avlive ulv. Ulven er vel enklest å felle antakelig så det er derfor den får ungjelde. Det hjelper lite å felle ulv når det er jerven som ligger på topp av de store rovdyrene? De tallene jeg har sett er det bare kongeørn som tar FÆRRE sau enn hva ulven gjør?

Nå er det slik at de som ikke er sauebønder selv, de får medias bilde av saken. Media mener at antagelig så selger krigsoverskrifter om ulv mer enn sauenæringa sine egne artikler om forbygging av skader og sykdom. Tror du ikke? Det er jo ikke dermed sagt at det ikke finnes. At det ikke står noe i dagbladet om at sauebønder over hele landet jobber med de forskjellige utfordringene man har lokalt, er vel ikke fasiten på at det ikke forekommer.

Forøvrig er det veldig enkelt å sitte ett sted i landet og fortelle hvordan andre skal drifte sitt gardsbruk. Her jeg bor er det ikke problemer med flått, finnes faktisk ikke. Her er det ikke hverken fjellskråninger, bratte skrenter eller juv som sauene kan falle ned i. Her er det faktisk ikke ett eneste menneske med vettet i behold, som setter sauen sin på utmarksbeite fordi risikoen ift tap er alt for stor, ikke pga det dere kaller naturlig avgang, men pga rovdyrtap.

Men tap til ulv blir ikke større av det? Er ulven virkelig så stort et problem at vi skal slakte ned hele bestanden?

Disse tallene som presenteres her, er for det første ikke særlig representative, for det andre må man ha i bakhodet at reelle tap er langt høyere enn erstattet tap. Forøvrig så kan jeg ikke se at noen har forsvart at man skal slakte ned en hel bestand?! Så dette er jo stråmann argumenter. Det jeg som sauebonde ønsker er å få fellingstillatelse på skadedyr og lisensjakt på ulver som setter revir i områder som er politisk vedtatt skal være ulvefrie. At jeg ønsker en annen rovdyrpolitikk enn den som eksisterer i dag, det er ikke noen overraskelse, for de færreste syns vel egentlig at det er noen god løsning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
Javel? Da har jeg tydeligvis misforstått grådig! Herregud jeg må le...

Bare le du, fint det da, god latter skal visst forlenge livet, bare synd det ikke hjelper ulven :)

Hvis du ser på:

- Antall dyr og ynglinger vi skal ha

- Antall dyr vi har

- Antall dyr vi skyter og hvordan de velges ut

Så ja, det er noe som ikke stemmer, nedslakting er det eneste riktige å kalle det. Ynglingene rekker knapt bli dokumentert før foreldra blir skutt, valpene har knapt fått opp øya, hva slags forvaltning er det? Ser fint ut på papiret til politikerne da..

I vinter er det påvist 43-45 helnorske ulv her, sier seg selv at man ikke kan slakte ett par stykker i måneden når det er 12 av dem i året.. Det er ett regnestykke som ikke går opp. Det er barneskolematte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Min veide 11.1 ved 16 uker og endte på 19.
    • Hei, har selv samojed, men har vært borti noen lapphunder og har litt erfaring med dem. (Ikke noe erfaring med Islandsk fårehund). Men ut fra hva du skriver så tror jeg finsk lapphund kan være en god kandidat om det er den hunden du har sett litt på nå og ønsker deg😊 Men for å prøve å svare på spørsmålene dine: Kløv og trekk: - Finsk lapphund er en robust og allsidig rase som historisk har vært brukt som gjeterhund for rein. Dette gir jo den et godt grunnlag for å kunne brukes til kløv. Vil si de fleste raser kan brukes til kløvning. Men med riktig trening kan den bære en kløv på opptil 1/3 av sin egen kroppsvekt. Så ser ingenting problemer ved å la en finsk lapphund bære kløv. - Samme gjelder jo samojed, allsidig og robust rase, men kanskje litt mer egnet for kløving, men også trekking. Samojeder er jo trekkhunder, så om trekking er noe du ikke ønsker så mye fokus på er nok finsk lapphund et bedre valg. Kan jo lære en samojed å ikke trekke å, men er nok betydelig vanskeligere enn å trene en lapphund til det.   Reaksjon på sau - Finsk lapphund har mer naturlig gjeterinstinkt, så vil si med trening så er det nok lettere å trene dem til å være rolig rundt sauer enn for eksempel samojeder, som generelt har høyt jaktinstinkt og gjerne vil reagere og «ta» sau. Så klart finnes det individer som er rolige rundt sauer, og ved trening fra de er små fint kan være rundt sauer. Men generelt vil jeg si lapphund er mer pålitelig rundt sau enn samojed.   Varme - Samme som samojed så har finsk lapphund en tykk pels som gir beskyttelse mot kulde, men dette kan også gjøre den utsatt for overoppheting i varme værforhold. Som du nevner, kan dette håndteres fint med pauser, mindre vekt i kløven, og kjøling av potene.    Utholdenhet Finsk lapphund har god utholdenhet, men som med alle hunder, vil individuell kondisjon og trening påvirke hvor godt den takler lange turer med kløv. Hvis du trener hunden jevnlig og gradvis øker belastningen på kløv og lengde på tur, så vil den fint kunne håndtere lange turer over flere uker.   Trekk Selv om du primært ønsker en kløvhund, kan Finsk lapphund også trenes til å trekke, for eksempel pulk om vinteren. Dette kan gi god variasjon i treningen og hjelpe til med å bygge styrke og utholdenhet. Rasen er ikke spesielt avlet for trekk som samojeder, men med riktig trening kan den fint utføre lettere trekkoppgaver.  
    • Hva tenker dere om å bruke hund som er strømmet mot sau som kadaverhund? Har litt lyst å prøve å trene hunden min til å bli kadaverhund, men han er strømmet mot sau. Og hvis vi begynner med kadaversøk på sau, er ikke det veldig dumt? Han har jo på en måte nå lært å holde seg langt unna sauer, mens kadaverhunder vanligvis skal søke opp og finne døde sauer. Ødelegger det ikke da? Vil han ikke få interesse for sauer igjen? Tenker hvis det er en dum ide, så holder vi oss heller unna å bli kadaverhund. Viktigere for meg at han ikke har interesse for å «ta» sau.
    • Er helt enig i at det er vanskelig å velge riktig hundefôr, og mange faktorer å ta hensyn til. Synes det selv er vanskelig å finne og velge det «beste» hundefôret. Her er i alle fall en slags liste med punkter jeg prøver å tenke på når jeg velger hundefôr: 1. Alder/Livsstadie: Valper, voksne og seniorhunder har forskjellige ernæringsbehov. For din valp, som er en stor raseblanding, bør du velge et fôr formulert spesielt for valper av store raser. Dette sikrer at hun får riktig mengde kalsium og fosfor for sunn beinvekst og utvikling. 2. Rase og størrelse: Siden din valp er en blanding av langhåret Schæfer og jakt Golden Retriever, vil hun sannsynligvis vokse opp til å bli en stor hund. Fôr spesifikt laget for store raser inneholder ofte ingredienser som glukosamin og kondroitin for leddhelse. 3. Ingredienser: Se etter fôr med høy kvalitet på ingrediensene. Dette betyr at kjøtt eller fisk bør være de første ingrediensene, og at fôret inneholder alle essensielle næringsstoffer som proteiner, fett, vitaminer og mineraler. Unngå fôr med unødvendige fyllstoffer som mais, hvete eller soya. Nylig har jeg hørt kaldpresset fôr kan være et godt alternativ fordi det beholder flere næringsstoffer på grunn av den skånsomme produksjonsprosessen. 4. Spesielle behov: Hvis valpen din har sensitiv mage eller allergier, se etter hypoallergent fôr eller fôr laget for hunder med sensitive mager. Råfôr som Vom er et godt supplement hvis det fungerer bra for hunden din. Mulig fremgangsmåte hvis bytte av fôr:     1.    Start med nåværende fôr: Begynn med å fortsette med det fôret oppdretteren bruker, Hills Vet Essentials for valper av store raser, og Vom. Dette sikrer en stabil start for valpens fordøyelse.     2.    Gradvis overgang: Hvis du bestemmer deg for å bytte fôr, gjør det gradvis over 7-10 (eller mer) dager for å unngå fordøyelsesproblemer.     3.    Observasjon: Følg nøye med på valpens helse, energinivå, pels, hud og avføring. Disse indikatorene vil gi deg innsikt i hvordan fôret fungerer for henne. Men også gi det tid, ved rask overgang kan valpen få mageproblemer som diare. Fôr begge hundene på samme fôr? Hvis det er praktisk, kan du vurdere å finne et fôr som passer for både valpen og din 3 år gamle Border Collie. Eukanuba for working dogs kan være et godt alternativ når valpen blir eldre, men i valpeperioden er det viktig å gi et fôr som er spesifikt formulert for valper.   Så denne videoen hvor noen anbefalte hundefôr (https://vm.tiktok.com/ZGegMAyVJ/), hvor pålitelig den er vet jeg ikke.    Selv har hunden min prøv litt av hvert. Vi begynte å fôre Royal Canin siden det var det han var vant med fra oppdretter. Når han ble eldre ville jeg prøve gå over på vom, men så flyttet jeg, og på grunn av økonomi og mangel på tilgang til stor nok fryser gikk jeg over til tørrfôr. Har prøvd labb, men det fôret likte ikke hunden min av en eller annen grunn. Hunden til faren min spiser labb, og han elsker det og har ingen problemer med fôret. Spiser godt, fin i pels og hud, holder vekten stabil og fin avføring. Har prøvd wolf of wilderness, Alpha spirit, Essential dog food, Markus muhle, Rocco våtfôr. Har egentlig ikke merket noe spesiell stor forskjell på han når han har spist de ulike fôrene. Vil ikke si at det ene fôret ga han mye bedre pels enn det andre for eksempel. Eneste er at noen fôr smakte bedre enn andre. For eksempel likte han smaken av Alpha spirit mye bedre enn Wolf of wilderness. Skal nå prøve de fôrene som ble anbefalt i videoen for å se om det er noen hunden min liker bedre, eller om jeg ser andre forskjeller når han går på det. Har bestilt Kobers og Barfit, så får vi teste å se. Men trolig blir ikke Barfit noe vi kommer til å gå på i lengden da det er svært dyrt kontra andre fôr.
    • Har hørt det er flere fordeler ved å gi lakseolje til hund. Blant annet bedre pels og hud, bra for leddene og hjertet på grunn av omega 3, og styrker immunforsvaret. Gir selv lakseolje til hunden min. Vet ikke om merket fauna er noe bedre eller dårligere enn andre lakseoljer, men vil tro de fleste lakseoljene på markede er av ca. samme kvalitet. Selv så har jeg prøvd litt forskjellige merker (norsk dyrehelse, brilliant, dr baddasky, Lofoten lakseolje) og merker egentlig ikke noe forskjell på dem😊
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...